Lukk vindu
Skriv ut
Arne Nordheim
plagede instrument. Dette var første gang jeg hørte en voksen mann med slips si med interesse og autoritet at man kunne komme INN i lyd, ja, faktisk oppleve den helt fra innsiden!! En skjellsettende opplevelse for et ungt menneske.
"Det nordiske sinds univers" var et uttrykk din venn, den danske komponisten
og kulturpersonligheten Per Nørgård myntet i en artikkel i 1956. Han
forsøkte med dette å forklare nødvendigheten av å holde fast ved verdier i
den nordiske kulturen som kan være med på å gjøre vår musikk egenartet; Ikke
bare ved å forstå og kjenne vår kulturarv, men også ved å ta med i selve
uttrykket vårt intime forhold til klima og omgivelser som er fylt av slående
kontraster og dramatikk.
Det eruptive, kontrastfylte og nærheten til storslåtte landskap, som i følge
Nørgård altså er forutsetninger for vårt nordiske ³temperament², er for meg
blant de viktigste bestanddeler i din musikk, Arne. Du beskrev også ofte din
musikk som inneholdende ³katastrofen i idyllen og idyllen i katastrofen²,
kanskje nettopp som et sinnbilde på vår omkringliggende og uberegnlige
natur. (Dette er mesterlig illustrert i litteraturen av Knut Hamsun i scenen
der en mann på vei til skafottet sitter humpende på en oksekjerre. Han
kjenner at han sitter på en kvist i den harde benken på oksekjerra. Han
flytter seg og tenker: «Nu kjennes alt så meget bedre.») Sagt på en annen
måte: det lille i det store, det store i det lille.
Hvordan kan man så beskrive alt dette i musikk? Velkjent er din flittige
brukte signatur bestående av et innledende voldsomt anslag i orkesteret, et
tilsynelatende kaos, med en hale av lange utholdte tråder i det svakeste
pianissimo over mange oktaver, høyt og lavt, som for oss tilhørere beskriver
et imaginært nordisk landskap; strykerklangene som brer seg dramatisk og
symmetrisk ut i orkesteret som om vi er vitne til en slags lydlig magma,
naturens formasjoner i lydlig drakt; celloen med sin inderlige og asketiske
solo spilt nesten bare på to toner som i "Doria"; bassklarinettens mælende
og sonore klanglige dyp, som i par med piccolofløytens tørre, ru tone,
liksom risser opp yttergrensene for den menneskelige stemme; korte, urbane
utbrudd fra el-gitaren som i "Epitaffio", korklangene som ligger som en
overveldende etterklang, et ³Nachruf², et lydlig avtrykk som etter all vår
menneskelig aktivitet og streben; eller akkordeonet som kjemper og pruster
som et dyr i "Spur". At dette er lydbilder som ikke bare er bestanddeler i
det nordheimske klanglige univers men lybilder som også har rukket å bli en
del av vårt eget indre musikalske og menneskelige landskap. Lydbilder som vi
bærer med oss som verdifulle klanglige ikoner.
Du har altså i din musikk på mange måter klart å målbære alt dette i ³det
nordiske sinds univers², gjennom hele din produksjon, fra
gjennombruddsverket ³Aftonland² i -57, gjennom de store orkesterverkene på
1960- og 70-tallet; mesterverkene ³Epitaffio², ³Floating² og ³Greening², til
de mer avklarede og lyriske verkene fra og med 1975, før du i moden alder
tok tak i en annen side av vår natur og oss selv, gjennom verker som nesten
kan virke monolittiske i sin rå uttrykkskraft.
-------
Noen år senere: Jeg husker et grønt platecover og jeg må få lov til å
sladre: ekspeditøren i platebutikken kunne ikke helt skjønne hva jeg skulle
med DEN platen! På forsiden dukket denne voksne mannen med flagrende hår og
store tv-briller opp igjen. Dette var deg, Arne. En norsk komponist utgitt
på et ordentlig plateselskap. Hva mer trenger et ungt menneske? Kunne denne
mannen fra Larvik og Norge så kunne kanskje også vi andre.
-------
På vegne av alle dine venner og kolleger i Norsk Komponistforening takker
jeg deg for alt hva du har gitt oss av musikk, men også fordi du har sørget
for at det fortsatt går an være komponist i Norge og ha såkalte, sett på
bakgrunn av den omkringliggende massekultur, avvikende meninger, som i beste
fall gjennom nye generasjoner av komponister kan målbære en av dine
sterkeste visjoner: nye uhørte klanger!
Asbjørn Schaathun
styreleder Norsk Komponistforening
styremedlem TONO