Arbeidsplassmusikken

Nyttig å vite om arbeidsplassmusikken

Generelt:

Hver enkelt opphavsmann er gjennom åndsverkloven § 2 gitt en enerett til å råde over sine åndsverk. Eneretten innebærer blant annet at musikkverk ikke kan fremføres offentlig uten tillatelse fra opphavsmannen. TONO forvalter eneretten på opphavsmennenes vegne, med grunnlag i individuelle forvaltningskontrakter, samt gjensidighetsavtaler med TONO-selskapene i andre land. Klarering fra TONO er således nødvendig før musikk kan fremføres offentlig.

TONO begynte å kreve vederlag for musikkfremføring ved bedrifter i 1940-årene. Høyesterett stadfestet i den såkalte "Bedriftsmusikkdommen" (Rt 1953 s 633) at også fremføringer i bedrifter er offentlige, når bedriften har et visst antall ansatte. På bakgrunn av denne dommen inngikk TONO og daværende Norges Industriforbund (senere en del av NHO) en avtale vedrørende musikk på arbeidsplasser med minst 50 ansatte, hvorav minst 30 har tilgang til musikk. Dagens tariff er i alt vesentlig den samme som ble framforhandlet den gang, justert i hht konsumprisindeksen.

Fremføres musikkverk på arbeidsplassen, skal det betales til TONO. Når man kjøper en CD, har man rett til å spille den i private sammenhenger, men spiller man på arbeidsplassen, skal det betales til TONO. Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at de aktiviteter som foregår på arbeidsplassen er innenfor lovens rammer - herunder betaling til TONO for den musikken som brukes - også dersom anlegget er satt opp av medarbeiderne.

Hvem skal det betales for?

• Tariffen beregnes på grunnlag av antall ansatte som har tilgang til musikkilder
• Hvert selskap behandles for seg, men konserner kan slå sammen juridiske enheter i én avtale
•  Vikarer og konsulenter regnes ikke med blant antall ansatte

Blir vi etterfakturert?

• TONO krever ikke vederlag med tilbakevirkende kraft i kampanjer mot nye markedsområder
•  TONO kan foreta en skjønnsmessig fakturering i tilfeller hvor det ved inspeksjon påviselig har forekommet offentlig fremføring uten tillatelse. Dette forbeholdet er standard for alle tariffområder, men er inntil videre ikke et aktuelt virkemiddel når det gjelder arbeidsplassmusikk.

Gjelder dette alle bedrifter?

• Når det gjelder musikk på arbeidsplassen må antall ansatte i foretaket være minst 50. Videre må antall ansatte som har tilgang til musikkilder være minst 30 for at TONO skal kreve vederlag

Vår virksomhet er spredt over flere avdelinger. Det er aldri så mange som kan høre musikk samtidig!

• Det er ikke avgjørende hvorvidt lyttingen skjer - eller kan skje - på samme sted og tid. 
• TONO-tillatelsen gjelder juridiske enheter, uavhengig av avdelinger eller filialer. ASer med flere avdelinger regnes som en enhet. Bedriften gis kun fritak for ansatte som ikke har tilgang til noen form for musikk

Hvorfor skal vi betale for ventemusikk over telefon?

• Offentlig framføring av beskyttet musikk krever tillatelse fra opphavsmannen. Bedrifters bruk av ventemusikk over telefon er offentlig fremføring av musikkverk, idet bedriften henvender seg til "hvem som helst" innenfor sitt produkt-/tjenesteområde.
• Dersom opphavsmannen har vært død i mer enn 70 år skal det ikke betales vederlag til TONO
• Dersom opphavsmannen ikke er medlem av TONO eller lignende organisasjoner og har inngått avtale med leverandøren om frikjøp skal det ikke betales vederlag til TONO. Dette er imidlertid ikke vanlig, da de langt fleste opphavsmenn er medlemmer av slike organisasjoner.

Hva må vi betale for ventemusikk over telefon?

• Bruk av musikk som ventesignal på telefonnumre beregnet på allmennheten krever tillatelse og innbetaling av vederlag ifølge punkt B i tariffen, uavhengig av teknisk løsning. Vederlag beregnes ut fra det totale antall linjer, dvs hvor mange innringere som potensielt kan lytte til ventemusikk samtidig. Antall sentralbord eller telefonnumre er uvesentlig

Musikken fulgte med da vi kjøpte telefonsystemet!

• Leverandøren av utstyret er i denne sammenheng ikke ansvarlig overfor TONO.

Må vi betale fordi vi har en TV/videospiller?

• Dersom TV/video er plassert i kantine, oppholdsrom eller lignende til fri benyttelse for mer enn 30 ansatte på en arbeidsplass med minst 50 ansatte, krever dette tillatelse og innbetaling av vederlag ifølge punkt A i tariffen

Må vi betale; vi betaler jo allerede NRK-lisens?

• Betalt NRK-lisens medfører ikke tillatelse fra TONO

Vårt utstyr benyttes kun til videokonferanse. Må vi betale for det?

• Bedrifter som har TV/videoutstyr som kun brukes til videokonferanse behøver ikke TONO-tillatelse ifølge punkt A i tariffen

Vi bruker TVen kun under OL/VM. Må vi betale for det?

• Unntaksvis bruk av TV/videoutstyr til å vise overføringer fra idrettsarrangementer (OL-/VM-stafetten) krever ikke tillatelse ifølge punkt A i tariffen.

Vi bruker TVen kun i jobbsammenheng; må vi betale for det?

• TV/videoutstyr som kun brukes til å følge med på jobbrelatert kringkasting og som ikke er alminnelig tilgjengelig krever ikke tillatelse ifølge punkt A i tariffen

Vi har musikk på trimvideoer/opplæringsfilmer. Krever dette tillatelse?

• Opplæringsfilmer, trimvideoer og lignende med musikk krever tillatelse og innbetaling av vederlag ifølge punkt A i tariffen, forutsatt at det er minst 30 lyttere pr. år og arbeidsplassen har minst 50 ansatte

Vi har musikk på reklamefilmer/presentasjoner. Krever dette tillatelse?

• Bruk av musikk i forbindelse med presentasjonsfilmer osv. overfor kunder og leverandører krever tillatelse og innbetaling av vederlag ifølge punkt C i tariffen (showroom). Tariffen er uavhengig av hvor mange presentasjoner som blir holdt eller hvor mange som er til stede ved presentasjonene
• TV/videoutstyr som kun brukes til presentasjoner og reklame og som ikke er alminnelig tilgjengelig krever ikke tillatelse ifølge punkt A i tariffen
• Visning av reklame-/presentasjonsvideoer med musikk ved messer eller lignende dekkes av tariff for messer/utstillinger og betales av ansvarlig arrangør

Må vi betale for å høre på radio?

• Hvis radioutstyr er skaffet til veie og tilgjengeliggjort av bedriften krever det tillatelse og innbetaling av vederlag ifølge punkt A i tariffen. Internett-radio følger samme bestemmelser (se punkt under PC)
• Private radioer på den enkelte medarbeiders lukkede kontor/plass utløser ikke krav om tillatelse. Samme bestemmelser gjelder private kassett-/ CD-spillere etc

Mange ansatte benytter hørselsvern med innebygd radio. Medfører dette at vi må betale vederlag?

• Dersom utstyret er skaffet til veie og eid av bedriften, er dette bruk som krever tillatelse og som det må betales vederlag for. Forutsetningen er at bedriften har minst 50 ansatte hvorav minst 30 har tilgang til musikk i en eller annen form.

Våre sjåfører har et pauserom hvor det står en TV. Må vi betale vederlag for det?

• Dersom utstyret er skaffet til veie og eid av bedriften, er dette bruk som krever tillatelse og som det må betales vederlag for. Forutsetningen er at bedriften har minst 50 ansatte hvorav minst 30 har tilgang til musikk i en eller annen form.

Hva med bilene de kjører; medfører det vederlag å lytte til radioen i disse?

• Det er inntil videre ikke aktuelt å kreve vederlag for musikk i firmabiler. TONO avventer den danske høyesteretts behandling av dette spørsmålet i en sak mellom TONOs søsterorganisasjon KODA og et renovasjonsfirma. Når dom er falt i saken, vil vi ta opp spørsmålet til ny vurdering. TONO vil uansett ikke fakturere med tilbakevirkende kraft dersom det senere skulle bli aktuelt å kreve vederlag

Flere av våre ansatte har egen PC og Internett-tilgang. Må vi betale?

• Dersom de ansatte har tilgang til musikk gjennom sine PCer, som musikk- og radiotjenester over Internett eller avspilling av CD-plater, må man ha tillatelse til det fra TONO. Forutsetningene er at PCene er eid av bedriften, at bedriften har minst 50 ansatte hvorav minst 30 har tilgang til musikk i en eller annen form, og at arbeidsgiver tillater at utstyret blir benyttet til dette. TONO legger altså retningslinjene arbeidsplassen har til grunn

Hvor mye forventer TONO å tjene på dette?

• Det har blitt antydet i pressen at den potensielle inntjeningen for TONO i dette markedet skal ligge på flere titalls millioner kroner. Dette er ikke tall TONO har oppgitt. TONOs totale omsetning siste regnskapsår var snaue 260 millioner kroner. Arbeidsplassmusikk utgjør bare ett av flere tariffområder for TONO, og tariffen er blant de laveste vi opererer med.
• I alt er det foretatt i underkant av 90.000 henvendelser. Kun en liten brøkdel av disse er bedrifter med flere enn 50 ansatte som er grensen for å kreve tillatelse og vederlag for musikklytting på arbeidsplassen. De resterende vil kun bli berørt av tariffen for ventemusikk over telefon (kr 867 for inntil 25 utgående telefonlinjer) eller bruk av musikk i forbindelse med presentasjonsfilmer osv. overfor kunder og leverandører (kr 867) for de som benytter seg av dette. Det gjelder nok langt fra alle.