TONO opplever stadig at de samme spørsmålene går igjen. Her har vi samlet en rekke av ofte stilte spørsmål og svart på disse.
Juniavregning 2010
Spørsmål og svar om juniavregning 2010 og ny avregningsmodell
Medlemskap
Hva innebærer et medlemskap i TONO?
Hva er forskjellen på store og små rettigheter?
Verk
Hvordan fordeles vederlaget mellom opphavsmennene i et verk?
Kan jeg søke TONO om tillatelse til å arrangere eller oversette et verk?
Hvordan beskytter jeg mine verk mot ulovlig plagiering?
Forlag
Hva er og gjør et musikkforlag?
Må jeg ha mitt eget musikkforlag?
Hvordan starter man sitt eget musikkforlag?
Hvor stor er forlagsandelen?
Hvor lenge varer en forlagskontrakt?
Gir TONO juridisk bistand til å forstå kontrakten?
Jeg har fått utbetalt forskudd fra mitt musikkforlag. Hvordan registreres dette?
Lydfesting
Jeg skal selv produsere og utgi en CD med egne komposisjoner. Hva gjør jeg ovenfor NCB?
Må jeg søke om tillatelse til å fremføre/innspille coverversjoner av andres verk?
Musikkrapportering og Avregning
Hvordan fastsettes vederlaget for en fremføring av et verk?
Må jeg gi TONO beskjed om mine fremføringer i utlandet?
Hva innebærer et medlemskap i TONO?
Et medlemskap i TONO betyr at du som opphavsmann overlater til TONO å forvalte dine fremføringsrettigheter og lydfestingsrettigheter
i stedet for at du gjør det selv. Er du medlem overlater du til TONO å gi tillatelse til offentlig fremføring av din musikk.
TONO sørger for at du får betalt når musikken brukes i offentlig sammenheng (konserter, radio/TV, dansetilstelninger etc.).
Lydfestingsrettighetene håndteres av NCB (Nordisk Copyright Bureau) på vegne av TONO, men du som medlem trenger kun å forholde
deg til TONO. Klikk her for å gå til NCBs egne internettsider.
Hva er forskjellen på store og små rettigheter?
Uttrykket "store rettigheter" brukes i forbindelse med dramatisk fremføring av et verk. (F.eks. opera, operette, teater, musikal,
skuespill, pantomime, ballett o.l.) TONO forvalter i utgangspunktet ikke store rettigheter. Det er imidlertid mulig å inngå
en tilleggskontrakt med TONO pr verk for forvaltning av store rettigheter.
Dersom enkeltstående ikke-musikkdramatiske verk (små rettigheter) brukes i en dramatisk sammenheng (til sceniske fremførelser
som f.eks. balletter, teater o.l.) oppstår en dramatisk fremføring (store rettigheter).
Dersom et musikkdramatisk verk tas ut av sin sammenheng og presenteres i utdrag og/eller som en konsertfremføring, er dette
å betrakte som små rettigheter.
TONO har på dette området inngått en særlig avtale med Teaterforbundet, som gjør at medlemmene likevel ikke trenger å forhandle
direkte for fremføringer som settes opp i regi av disse.
Ta kontakt med medlemsservice om du ønsker å inngå tilleggskontrakt for noen av dine dramatiske verk.
Hvordan fordeles vederlaget mellom opphavsmennene i et verk?
Opphavsmennene kan fritt avtale en fordeling som anmeldes til TONO. Angir man en avtalt fordeling på anmeldelsesskjemaet,
vil den fordelingen gjelde uavhengig av rolle og vektgruppe (se neste avsnitt).
Hvis det ikke er avtalt en spesiell fordeling, blir fordelingsplanens § 15 tabell I lagt til grunn. Avgjørende for fordelingen
blir da hver opphavsmanns rolle i verket.
(CAE-kodene: C = Komponist, A = Tekstforfatter, CA = Komponist og tekstforfatter, AR = Arrangør, SA = Oversetter).
For verk med tekst vil i tillegg verkets vektgruppe kunne spille inn på fordelingen. Tabell I a gjelder verk med vektgruppe
I, tabell I b gjelder verk med verkgruppe II og III. Hele fordelingsplanen samt beskrivelse av verktyper og vektgrupper finner
du i kolonnen til høyre. Merk at fra avregningsåret 2009 vil en ny fordelingsplan gjelde, og ordningen med vektgrupper forsvinner.
Se fordelingsplanens § 15 vedtatt 11. juni 2008.
Nei. Du må få tillatelse fra den opprinnelige opphavsmannen til å skape din egen versjon av en annens verk. En slik tillatelse innebærer
imidlertid ikke automatisk at du som arrangør eller oversetter får en andel av vederlaget som TONO/NCB avregner. Det skal
klart fremgå av tillatelsen at du er innrømmet slik andel. TONO kan være behjelpelig med å oppspore adresser til opphavsmenn.
Hvordan beskytter jeg mine verk mot ulovlig fremføring og plagiering?
Åndsverkloven beskytter opphavsmannens ideelle og økonomiske rettigheter i sine verk. Hvis du er redd for at musikken din
skal bli plagiert, bør du sørge for å kunne dokumentere at du laget musikken først. En måte å gjøre dette på er å sende noter/opptak
rekommandert til deg selv. Postverkets datostempel er en bekreftelse av dato, så lenge forseglingen ikke er brutt. TONO arkiverer
ikke noter/opptak.
Vi henviser til artikkel om dette i TONO-nytt nr 1 2000. Klikk
her for å lese artikkelen.
Det kan være ulike hensyn som ligger til grunn for å opprette et musikkforlag. Det er imidlertid ikke nødvendig å opprette
et musikkforlag for få inn de vederlag man har krav på, uansett om det er snakk om fremføring eller lydfesting i Norge eller
i utlandet. TONOs gjensidighetsavtaler med utenlanske søsterselskaper dekker de fleste og viktigste land i verden og sørger
for avregning uavhengig av om verket ditt er forlagt eller ikke.
Vi henviser her til NMFF (Norsk Musikkforleggerforening). Deres informasjonskontor har telefonnummer: 23 27 01 86. E-post:
info@nmff.no
Forlagsandelen er maksimalt 33,33% av fremføringsvederlaget og maksimalt 50% av lydfestingsvederlaget. Det vanligste er imidlertid
33,33% av begge typer vederlag. Dette gjelder i originalforlagte territorier, dvs i territorier hvor en eventuell subforlagsavtale
ikke gjør seg gjeldende.
I subforlagte territorier er den totale forlagsandelen (andel til originalforlag + subforlag) maksimalt og vanligvis 50% av
både fremførings- og lydfestingsvederlaget.
For delvis frie verk gjelder bestemte regler, se fordelingsplanens § 15 tabell II og III.
Hvis forlaget har utbetalt forskudd til opphavsmannen, kan forlaget gjennom fullmakt fra opphavsmannen innkassere 100% av
både fremførings- og lydfestingsvederlaget for å motregne forskuddet. Denne andel må ikke forveksles med forlagsandel. Ofte
utbetaler forlaget et forskudd til opphavsmannen kun i forhold til fremtidig salg av CD'er og ikke i forhold til fremtidige
inntekter for fremføringer. I slike tilfeller er det da bare lydfestingsvederlag som blir motregnet forskuddet og som forlaget
har rett til å innkassere 100% for.
Som regel vil forlagsavtalen gjelde gjennom verkets beskyttelsestid; opphavsmannens levetid pluss 70 år. For øvrig er betingelsene
i en forlagsavtale en forhandlingssak mellom opphavsmannen og forlaget.
Først og fremst skal TONO vite om forskuddet gjelder fremtidige inntekter fra lydfestingsområdet (for eksempel salg av CD'er),
eller om forskuddet også gjelder fremtidige fremføringsvederlag. Du skal merke deg at selve forlagsandelen i verk ikke blir
motregnet forskuddet. Forskuddet gjelder kun den andel som du sitter igjen med etter at forlagsandelen er trukket. TONO har
ikke oversikt over hvor mye av forskuddet som er nedbetalt. Det er forlagets ansvar. Opphavsmannen må gi forlaget en skriftlig
fullmakt (transporterklæring) til å innkassere sin avregning fra TONO/NCB. Dette innebærer at opphavsmannens avregning i sin
helhet blir omadressert til forlaget.
Jeg skal selv produsere og utgi en CD med egne komposisjoner. Hva gjør jeg ovenfor Ncb?
Hvis det er 100% identitet mellom utgiver og opphavsmann, er første opplag maks. 1.000 eksemplarer vederlagsfritt. Opphavsmannen
kan ikke ha inngått en forlagskontrakt med et musikkforlag, ei heller "låne" en label hos et annet plateselskap. Er dette
tilfellet vil TONO/NCB innkassere for produksjonen fra eksemplar nr. 1.
Under alle omstendigheter skal produksjonen anmeldes til TONO/NCB og dette skal være ordnet før produksjonen kan fremstilles.
For mer informasjon, kontakt TONO/NCB.
Hvordan fastsettes vederlaget for en fremføring av et verk?
Minuttverdien varierer for de ulike fremføringsområder. Minuttverdien blir først beregnet når samtlige fremføringer er registrert
for gjeldende avregningsperiode. Vi kan derfor ikke si eksakt hva minuttverdien vil bli for en avregning som ennå ikke er
kjørt, men henviser til siste minuttstatistikk. Denne gir et godt bilde på forholdet mellom minuttverdiene i de enkelte fremføringsområder.
Vi henviser også til TONO-nytt for informasjon angående eventuelle endringer i beregningsgrunnlaget som kan gi utslag i kommende
minuttstatistikker. Minuttverdier for forrige avregning innenfor hvert avregningsområde kan lastes ned fra vår nedlastningsside.
Må jeg gi TONO beskjed om mine fremføringer i utlandet?
I prinsippet ikke, men i praksis kan det være en fordel om du sendte oss musikkprogram på dine konserter i utlandet. Da vil
vi sende informasjon om konserten(e) til angjeldende søsterselskap. I tilfelle konsertarrangøren har glemt å melde fra til
det lokale TONO-selskapet, klarer vi på denne måten likevel å fange opp konserten og avregne uten å måtte reklamere etterskuddsvis.
Konsertskjema kan lastes ned på vår nedlastningsside.
Andre spørsmål?
Spør medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller på e-post:
medlem@tono.no
Tilbake | Til toppen