TONOs virksomhet

TONO er formelt et andelsselskap, men virker i praksis som et forvaltningsorgan for norske rettighetshavere til musikkverk, med basis i de rettigheter og det vern som disse er gitt gjennom Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) av 12. mai 1961 med endringer.

Norske komponister og andre rettighetshavere til musikkverk kan inngå forvaltningskontrakt med TONO og dermed bli rettighetshavere i TONO. Rettighetshavere som oppfyller visse kriterier kan etter søknad bli andelshavere i TONO. Andelshaverne har stemmerett ved valg til TONOs representantskap som sammen med styret er TONOs høyeste organ.

Norge er tilsluttet Bernkonvensjonen til beskyttelse av litterære og kunstneriske verk. Konvensjonens bestemmelser er i praksis gjennomført i åndsverkloven.

Loven gir opphavsmannen enerett til "å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten", og dermed også enerett til å gi samtykke til slik anvendelse. Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten "når verket fremføres offentlig" (lovens paragraf 2). Eneretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.

Et av Bernkonvensjonens prinsipper er at utenlandske opphavsmenn, hvis land er tilsluttet konvensjonen, skal ha den samme beskyttelsen som de nasjonale opphavsmenn.

Gjennom forvaltningsavtaler med  norske rettighetshavere og gjensidighetsavtaler med  forvaltningsselskaper ("TONO-selskaper") i de øvrige Bernunionsland og avtaler med norske opphavsmenn, representerer TONO praktisk talt alle opphavsmenn verden over hva angår musikkverk med og uten tekst, samt alle rettsetterfølgere til disse opphavsmenn.

TONO gir således den nødvendige tillatelse til anvendelse av musikkverk utenfor det private område; det vil blant annet si ved fremføring i restaurant, kafé, hotell, butikk, radio og TV, på konserter, skip, idrettsstevner, fester, dans, show, revyer, gudstjenester osv.

For tillatelsen må det betales et vederlag, som er fastsatt i forskjellige tariffer og avtaler innenfor de enkelte fremføringsområder.