Debatten om TONO og musikkfilmer

Av Berit Kolstad, Underdirektør i TONO og sjef for NCB-avdelingen

Vi har allerede erklært oss enige i at NCBs AV-tariffer ikke er godt tilpasset dokumentarfilmer om og med komponister og deres musikk, og vi har også allerede sagt at vi tar den problematikken på alvor. Derav følger naturligvis at vi vil gjøre noe med det. Det skal presiseres at det NCB innkrever ikke er en form for Vi innkrever for faktisk bruk av musikk som innpilles. Vederlaget som innkasseres er øremerket det enkelte musikkverk og blir selvfølgelig avregnet til  rettighetshaver i det samme verket. Det er vanskelig for oss å forstå at på tross av at øvrige ”harde” produksjonsomkostninger i forbindelse med en filmproduksjon er blitt lavere, så ser dette ikke ut til å ha noen positiv effekt på  produsentens vilje og evne til å betale for selve innholdet i produksjonen, her musikken. På alle rettighetshaveres vegne synes vi det er trist å oppleve at disse alltid blir salderingsposten. Vi tror ikke at filmprodusenter lager ”musikkfilmer” kun av pur begeistring for og kjærlighet til  en komponist og hans/hennes verker, mer enn vi tror at komponister flest ønsker å gi bort bruk av sine verker i ditto begeistring for og kjærlighet til produsenten. Fra det ståstedet skal vi nok finne et riktig nivå på en tariff for dokumentarfilmer om og med komponister og deres verker. Vi tar ikke denne diskusjonen videre i media, det er ikke der vi forhandler eller fastsetter tariffer.

Verken TONO eller NCB motarbeider musikkfilmer

Det er med undring vi har lest Audun Aagres spørsmål om TONO/NCB ikke ønsker at det lages dokumentarfilmer om musikken til sine egne medlemmer. La det med en gang slås fast: TONOs og NCBs oppgave er å forvalte rettighetshaveres økonomiske rettigheter ved h.h.v. offentlig fremføring og innspilling av musikkverk i Norge. Det gjør vi ved å innkassere vederlag for tredjemanns bruk av musikken og avregne dette videre til rettighetshaverne. Vi gjør dette for å sikre rettighetshavere et rimelig utkomme av deres arbeid som opphavsmenn, ikke for å straffe filmfolk, Aagre. Vår undring skriver seg til det faktum at vi siden august 2006 har svevet i den tro at vi i fellesskap, filmprodusenten Audun Aagre, komponisten Jon Balke og NCB (Nordisk Copyright Bureau), kom fram til et vederlagsnivå som var akseptabelt for alle parter. I forhold til NCB ble det ikke framsatt noe forslag om full fraskrivelse av vederlag for bruk av Balkes musikk i dokumentarfilmen «Magnetisk Musiker». Det var imidlertid åpenbart både for Aagre, Balke og for oss at våre ordinære tariffer ikke tok høyde for den type produksjon det her var snakk om. Derfor fant partene fram til en mellomløsning som ble akseptert. Vi forstår filmprodusenten Aagre slik at han mener NCBs tariffer er til hinder for at det lages dokumentarfilmer om ny norsk musikk. Vi har ingen problemer med å erklære oss enige i at eksisterende tariffer ikke passer som hånd i hanske for en dokumentarfilm om og med komponister og deres musikk. NCBs tariffer på det audiovisuelle området omfatter de ulike bildeproduksjonstyper som regelmessig etterspør musikk. Filmer som «Magnetisk Musiker» utgjør imidlertid en så marginal del av samlet filmproduksjon i Norge at NCB i løpet av undertegnedes 22 år i tjenesten ikke tidligere har mottatt og håndtert en eneste forespørsel om tillatelse til slik bruk av det repertoar vi forvalter. Av forannevnte følger selvfølgelig at vi av den grunn aldri har sett et behov for å utarbeide en fast tariff til det formål.Videre følger at vi derfor ikke helt kjenner oss igjen i at vi og våre tariffer skal være grunnen til at dokumentarfilmer med og om våre medlemmer og deres musikk ikke blir laget.   Er det nå et potensielt behov for en tariff  for et slikt produksjonsområde, så tar vi selvfølgelig dette på alvor. Vi ønsker jo at medlemmenes musikk kommer ut og blir brukt. Det er ikke et mål for oss å være prohibitive på vegne av våre medlemmer og deres rettigheter.