Verdensmestere i streaming

Hentet fra TONO-Nytt, nr. 1 – 2013

Ingen har omfavnet streaming i større grad enn nordmenn. Det gir rekordvekst i TONOs onlineinntekter.

Siden 2008 har TONOs streaminginntekter doblet seg fra år til år, og fra 2011 til 2012 var veksten på hele 130 prosent.  Fremføringsandelen av onlinemusikkinntektene endte på 50 millioner kroner. Legger vi til den mekaniske andelen av streaming (håndtert av NCB) utgjorde onlineinntektene i TONO/NCB-systemet i fjor samlet sett ca. 70 millioner kroner.

– Streaminginntektene er store og øker enormt. Det slår likevel veldig ulikt ut for de ulike opphavspersonene. Det er enklere å få utgitt musikk digitalt og dermed kommer onlineinntektene fra flere opphavspersoner enn for eksempel for 15 år siden, da nåløyet for utgivelse var trangere, forklarer Inger Elise Mey, direktør for Online Media i TONO. – Streaminginntektene kommer dessuten hyppigere nå og holder seg stabile over en lengre tidsperiode, sammenlignet med for eksempel CD-salg eller nedlastingskjøp. Vi forventer snart å kunne dokumentere at lisensierte streamingtjenester over tid vil gi større inntekter til mange av våre medlemmer sammenlignet med kjente nedlastingstjenester i markedet i dag.

En teknologi i sin spede barndom
TONO lisensierte sin første web-streamingtjeneste i Norge allerede i 1996, men det var først rundt 2009 teknologien begynte å få fotfeste blant folk flest.

– Streamingteknologien er fortsatt i sin barndom, men vi ser allerede at tilbyderne utvider tjenestespekteret. WiMP lanserte i mai en tjeneste for næringslivet, hvor hver abonnent betaler en drøy tusenlapp per måned. Tilbyderne jobber hardt for å finne nye måter å øke lønnsomheten på, nye tjenester vil komme og dette vil igjen bety at streaminginntektene til TONOs rettighetshavere vil øke, forklarer Mey.

Verdensmestre i streaming
Streaming er noe nær en våt drøm for forbrukeren, som får tilgang til nærmest hele verdens musikkbibliotek for en skarve hundrelapp i måneden.  Nordmenn er verdensmestre i streaming. Over en million bruker Spotify, og stadig flere abonnerer på WiMP. I de første par årene lå inntektene til opphavspersoner på ca 1 øre pr stream, men i juni 2013 kan vi forvente at en enkelt stream i snitt har økt til nesten 3 øre i inntekter til TONO-rettighetshavere. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om man tenker litt langsiktig vil dette kunne utgjøre veldig viktige inntekter for TONO-rettighetshavere, da de vil få avregning for hver eneste gang deres musikk blir lyttet til.

– TONO skal sørge for best mulige kår for de rettighetshavere vi jobber for, og vi har faktisk klart å forhandle frem de beste avtalene i verden. Ingen andre forvaltningsorganisasjoner i verden bringer inn mer penger per stream til rettighetshavere enn TONO, fastslår Mey.

– Og hvordan har så TONO klart å bli verdensmester i streamingtariffer?

– Vi er veldig fornøyd med alle aktører som ønsker å tilby TONO-repertoaret til publikum gjennom en avtale med oss. Vi er også glade for det gode samarbeidet vi har med distributørene, og for at de forstår at TONO har verdens fineste produkt. Vi har brukt mye tid på å forhandle frem en riktig pris for musikken sammen med våre kunder, og gleder oss over at aktørene i markedet er innstilt på å betale det vi mener musikken er verdt, sier Mey.

IngerElise Mey
Foto: Wegar Berg Gundersen

Betalingsvillighet
Ett av de gledelige trekkene ved at streaming brer om seg, er at folk er villige til å betale for musikk.

– CD-salget begynte å falle i 2002. Streaming kom for alvor i 2009. Dermed er det ikke streaming som ødela for CD-salget, det var heller alle de ulovlige tjenestene. Det vi ser nå er at de lovlige tjenestene langt på vei utkonkurrerer de ulovlige. En undersøkelse utført av danske IFPI tidligere i år viser at 81 prosent av de som tidligere lastet ned ulovlig har gått over til betalte streamingtjenester. Vi tror situasjonen er ganske lik i Norge. Det er en spennende og gledelig utvikling, sier Mey.

Ikke siste ledd  i utviklingen
Det siste året har også streaming av film begynt å få et gjennombrudd. TONO har et stort markedsområde her og lisensierer stadig nye filmtjenester på nett. Flere andre typer teknologier for musikkavspilling er også underveis.

– Vi ønsker å tilrettelegge for nye tjenester, men går ikke på kompromiss med våre medlemmers rettigheter og retten til å få et anstendig vederlag for bruken av deres musikk.  TONO skal være best i verden på lisensiering og samtidig gi rettighetshavere best mulig betalt for sin musikk. Vi skal jobbe for å hanke inn alle distribusjonsteknologier og – tjenester, og vår «track record» viser at vi så langt har lykkes godt. Det skal vi fortsette med, avslutter Mey.
(Artikkelen er hentet fra TONO-Nytt nr.2 – 2013) 

Rekordmange nye TONO-medlemmer i 2013

85 år etter etableringen har TONO aldri inngått flere nye forvaltningskontrakter med komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag enn i 2013. I løpet av året skrev TONO forvaltningskontrakt med 1547 enkeltpersoner og 5 musikkforlag. Det er det høyeste antallet nye rettighetshavere i løpet av et kalenderår noen sinne. Til sammenlikning kom det til 1495 nye rettighetshavere i 2012, og 892 i 2004.

– Brorparten av de nye rettighetshaverne er, kanskje naturlig nok, unge mennesker. Likevel: Det er verdt å merke seg at unge musikkskaperne er bevisste på at musikken deres er verdifull, og at de fortjener å få rettmessig betalt for alt arbeidet de legger ned i å skrive musikk. Heder, ære og applaus gjør kanskje godt, men man kan ikke bruke det til å kjøpe brød og melk eller nye gitarkabler, poengterer Willy Martinsen. – Samtidig opplever vi dette som en tillitserklæring til TONO, og det synes vi selvsagt er svært gledelig. Vi har også gjennom noen år arbeidet mye med bevisstgjøringskampanjer mot unge opphavspersoner gjennom informasjonsturneer, samarbeid med by:Larm og flere utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet. En siste forklaring er at opphavsretten åpenbart står sterkt blant yngre musikkskapere, noe som vitner igjen om verdighet og selvbevissthet like mye som økonomi. TONOs konsertinntekter har økt jevnt de senere årene, og vitner blant annet om høy etterspørsel etter konsertopplevelser. Holder man dette sammen med digitale distribusjonskanaler, ser man også andre forklaringer til veksten i antallet som ønsker å høre til i TONO. – Man måtte gjennom et nåløye for å få utgitt sin musikk for noen få år siden. I streamingens tidsalder er «verdensdistribusjon» noen formaliteter og tastetrykk unna. Musikken har alltid levd i dialog med teknologi, enten det gjelder utvikling og foredling av instrumenter, innspillingsteknikker eller i distribusjon til publikum. Vi tror streaming har vært til inspirasjon for kanskje særlig yngre mennesker. Flere utgir musikk, og det er godt kjent at det komponist- og arrangørinntekter å hente via TONO ved utgivelse av musikk også i WiMP, Spotify, Beat og så videre, sier Martinsen.   80,2 prosent av de rettighetshavere som er tilknyttet TONO, totalt mer enn 24 000, er menn. 30 prosent er i 30-årene, 22 prosent i 40-årene og 20 prosent er mellom 21 og 30. De er i hovedsak bosatt i de største byene og områdene rundt: 30 prosent i Oslo, 10 prosent i Akershus, 9 prosent i Hordaland og 7 prosent i Sør-Trøndelag, mens resten er fordelt nokså jevnt på de andre ulike fylkene. I 2013 registrerte TONOs rettighetshavere 23 841 nye musikkverk hos TONO. Det var en liten nedgang fra året før, hvor det ble registrert 24 043 verk. Svingninger vil forekomme, og kan øke ett år dersom det kommer mange nye rettighetshavere som registrerer mange verk ved innmelding. Men trenden er jevnt stigende: I 2004 ble det registrert 16 698 nye verk.  45 prosent av de spurte i TONOs medlemsundersøkelse oppga at de registrerte mellom 1 og 10 nye verk hos TONO i 2012. 10 prosent oppga at de registrerte flere enn 30 verk. Denne gruppen vil normalt sett dreie seg om nye i TONO som tar med hele sin katalog av verk når de knytter seg til organisasjonen.

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, e-post: , mob. 909 65 254

 

– En stor ære

TONO består nå av rundt regnet 25 000 komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Spellemanns Komponist- og Tekstforfatterpriser retter oppmerksomheten mot det arbeidet disse gjør gjennom å løfte frem noen ledestjerner. Og kanskje kan dette være til inspirasjon for resten av oss.  De nominerte til Tekstforfatterprisen på Spellemann var Erlend Ropstad for «Hva om det ikke er sånn som du tror at det er «, Lars Vaular for «1001 Hjem», Ole Paus for «Avslutningen», Stein Torleif Bjella for «Heim for å døy» og ikke minst Frida Ånnevik: 

29-åringen fra Hamar har vunnet priser før også. I 2009 fikk hun Grappas debutantpris, og Tekstforfatterfondets debutantpris året etter. Hun var Spellemannsprisnominert i 2010 for albumet «Synlige hjerteslag» i kategoriene Vise og Nykommer. I år var hun nominert i Vise- og Tekstforfatterkategoriene.  

  39-åringen Lars Petter Hagen er en markant skikkelse i norsk musikkliv. Han er komponist, medlem av Norsk Komponistforening og har skrevet verk som har blitt fremført på prestisjetunge festivaler som  Donaueschinger Musiktage, Maerzmusik, Eclat og Gaudeamus Music Week, av ensembles som Ensemble Modern, SWR Sinfonieorchester Baden- Baden, Neue Vocalsolisten Stuttgart og ikke minst Oslo Filharmoniske Orkester.  Han har skrevet bade vokal- og instrumentalmusikk, men også laget lydinstallasjoner og musikk for scene og film.  Han fikk Arne Nordheims Komponistpris i 2003, utdelt av Kulturdepartementet, og i 2004 vant han TONOs Edvardpris i kategorien Samtidsmusikk. Han sitter i dag i juryen for dette, og er også direktør for Ultimafestivalen.

I 2013 utga han to album: Et samarbeid med den elektroniske musikk-produsenten  Pantha du Prince og i august kom innspillingen han skulle få en spellemannspris for sist helg. Der var Hagens verk fremført av Oslo Filharmoniske Orkester, Rolf Gupta og Gjermund Larsen.

De øvrige nominerte i komponistkategorien på Spellemann var Jenny Hval for «Innocence in Kinky», Kringkastningsorkesteret/Magnus Loddgard/Thomas Kjekstad/Sverre Riise/Marius Hesby/Thomas Rimul for «Fierce Kentucky Mothers of Doom, Moddi for «Kæm va du?» og Moddi for «Set The House On Fire».

 

Styrevalg 2014

Dersom du har status som medlem (tidl. «andelshaver») i tillegg til å være rettighetshaver i TONO, kan du velges inn i TONOs styre.  

 Følgende valg skal foretas i år, jf. TONOs vedtekter § 30, jf. §§ 28 og 31:

Hvilke konkrete styreplasser som er på valg, . 

  Unni Løvlid (leder/uavhengig), Jon-Willy Rydningen (NOPA),
Nils Henrik Asheim (NKF) og Steinar Fjeld (NMFF). 

Dersom du har forslag som du ønsker å spille inn, vennligst ta kontakt med et av komiteens medlemmer eller med Helene Rognøy, tlf. 22057200, 

Det er også anledning til å stille til valg ved benkeforslag på årsmøtet.

 

 

 

– Et fantastisk år for norsk musikk

TONO er en av Spellemanns viktigste støttespillere, og en av bidragsyterne som gjør det mulig å gjennomføre denne årlige feiringen av norske artister, musikere og komponister/tekstforfattere. TV-sendingen hadde i følge magasinet Kampanje nær en million seere og nesten 60 prosent markedsandel på lørdag kveld.

– TONO mener det er viktig å vise frem den kulturelle og samfunnsmessige verdien opphavspersoner, artister og musikere bidrar med. Jo mer kulturlivet blomstrer, jo rikere er vi som nasjon og samfunn. Vi opplever at det står meget godt til med produksjonen av nye verk og ny musikk i dag, noe Spellemann var et tydelig uttrykk for. Alle nominerte er i vinnere i våre øyne, men vi vil likevel sende en spesiell gratulasjon til vinnerne av TONO-kategoriene Tekstforfatter og Komponist, nemlig våre medlemmer Frida Ånnevik og Lars Petter Hagen, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm. Leder av Spellemann, Marte Thorsby, mener det ble en fin markering av musikkåret 2013: – 2013 var et fantastisk år for norsk musikk. Det var svært mange utgivelser som var meldt inn til Spellemann, og jeg vet at juryene har hatt en vanskelig jobb. Det kåres vinnere i alle kategorier, men hensikten er jo først og fremst å løfte frem den innsatsen som gjøres i hele bransjen for å skape stadig ny musikk. Jeg vil igjen gratulere alle nominerte og alle vinnere for det de gjorde for norsk musikk i 2013, sier styreleder for Spellemann, Marte Thorsby. 

 Tullskattesnutene – «Vi vil ut på byen»  Gina Aspenes – «Inertia»  Bendik Brænne – «How To Fake It In America»  Hanne Mette – «Minner»  Ralph Myerz – «Super Sonic Pulse»  Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga – «Heimafrå»  Young Dreams – «Between Places»  Karin Krog & John Surman – «Songs About This And That»  Oslo Strykekvartett – «The Schubert Connection»  Oslo Filharmoniske Orkester, Rolf Gupta, Gjermund Larsen – «Lars Petter Hagen»  Kvelertak – «Meir»  Real Ones – «Tonight Only Tonight / The Morning After»  Monica Heldal – «Boy From The North»  King Midas – «Rosso»  Christian Wallumrød Ensemble – «Outstairs»  Frida Ånnevik – «Ville Ord»  Don Martin – «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt»  Moddi – «Kæm va du?»  Susanna and Ensemble neoN – «The Forester»  Ylvis – «The Fox»  Monica Heldal – «Boy From The North»  Anne Grete Preus  Ole Paus

 

Spellemann 2014 i kveld

Det hele vil foregå i Stavanger Konserthus, og det skal deles ut priser i 21 kategorier. På scenen står blant andre Morten Harket, Envy, Highasakite, Aske Embla og Kvelertak. Anne Lindmo skal lede showet, som kan ses på NRK 1 fra kl. 20.55.

TONO står bak prisene Komponist og Tekstforfatter. Mer om Spellemann og en oversikt over de nominerte finner du på

 

Rapporteringsfrist nærmer seg

Det er kun få uker igjen til fristen for å rapportere inn konserter for 2. halvår 2013. Dette gjør du enkelt og greit selv på .

Fruktbart prosjekt for komponistspirer

– Ja, vi vet at flere komponiststudenter er der på grunn av dette prosjektet, som vi nå gjennomfører for sjette året på rad, sier Bjørn Bolstad Skjelbred, nestleder i Norsk Komponistforening og prosjektleder i ”ung.kom”. 

Han får støtte fra Arnt Håkon Ånesen, komposisjonslærer ved Manglerud videregående skole: – Jada, mange av de som har vært gjennom prosjektet har søkt komposisjon. Det var flere i fjor, og flere av årets elever sier at også de skal søke på grunn av prosjektet.

  

Ung.kom er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Komponistforening og Oslo Filharmoniske Orkester med økonomisk støtte fra Kulturrådet. Gjennom dette får musikklinjeelever ved 6 videregåeende skoler i Oslo og omegn muligheten til å skrive et verk under profesjonell veiledning. Det hele ender opp i en helaftens konsert i Oslo Konserthus 25. april hvor Filharmonien skal fremføre de seks  musikkverkene. Det er elever ved Foss, Manglerud, Oslo By Steinerskole, Askim, Ski og Lillestrøm videregående skoler som har gleden av å være med i år.

 

Interessen for prosjektet er enorm blant elevene, forteller lærer Ånesen på telefon fra lærerværelset på Manglerud: – Prosjektet er en av «gulrøttene» for å få elever til å ta programfaget komposisjon i 3. klasse. De får fremført musikken av et stort orkester, som er noe helt annet enn å bare skrive noe i et musikkprogram. Vi merker at de er stolte over å være med og at de blir inspirerte. Elevene står fritt til å skape det verket de vil, men utfordres av noen begrensninger. – Verket skal ikke være lenger enn 5 minutter. Det er ikke bare enkelt når 30 personer er med å skrive det, og når mange samtidig har store symfoniske ideer.  Det krever organisering, noe de også lærer av.  Alle skal føle av de er del av verket når man hører det i Konserthuset, understreker Ånesen. 

Norsk Komponistforening bidrar i prosjektet med veiledende krefter og økonomisk støtte. – Det er viktig for Komponistforeningen at det skal spire og gro i norsk musikkliv. Dette prosjektet er viktig fordi det bringer komposisjonsfaget nærmere både elever og lærere ved musikklinjene. Vi opplever at terskelen til både komposisjonsfaget,  kunstmusikken og den «klassiske» musikken senkes. Mange av elevene har aldri vært i en konsertsal før, avslutter Skjelbred.