Slik ble låta til: «Shouldn’t Have To Be Like That»

– Det er kanskje ikke den beste låta vi har gjort, men klart den mest populære, sier Rune Kristoffersen til TONO-Magasinet med en sympatisk og kunstnerisk fundert distanse til «Shouldn’t Have To Be Like That.»

Tekst: Kai Lofthus

Kontrakt hos Virgin
Før Rune Kristoffersen begynte å jobbe for Grappa og Rune Grammofon skrev han låter og spilte bass og keyboards i Fra Lippo Lippi. Han jobbet også en periode for Uniton, selskapet til Tormod Opedal som ga ut bandets to første album; «In Silence» (1981) og «Small Mercies» (1983). Gjennom Uniton hadde bandet oppnådd distribusjon gjennom blant andre Rough Trade og andre uavhengige selskaper i utlandet. «Shouldn’t Have To Be Like That» gjorde at dørene til den internasjonale og kommersielle delen av bransjen ble åpnet; med kontrakt hos Virgin Records i London. Den første utgaven av «Songs» ble utgitt på labelen Easter Prod. i 1985, og deretter delvis spilt inn og mikset på nytt og utgitt av Virgin i 1986.

For Rune representerte dette et stort steg fra de første new wave/postpunk-innspillingene, inspirert av band som Joy Division. Han er kreditert som tekstforfatter til låta og skrev melodien sammen med pianisten Øyvind Kvalnes (Manus), basert på en instrumentallåt som sistnevnte kom frem med. Kvalnes var 20 år, noen år yngre enn Rune og Per Øystein Sørensen, og ville bevise at han også kunne tilføre noe på låtskriversiden.

Naboer på Nesodden
Det kreative arbeidet startet hjemme på Nesodden utenfor Oslo.

– Dette var en låt jeg skrev med et helt nytt medlem i bandet (Kvalnes). Opp til da hadde medlemmene i bandet ofte skrevet hver for oss. Dette var i en periode hvor vi ble et mer utpreget popband. Øyvind og jeg bodde ved hverandre på Nesodden, og han kom vel med halve låta til meg, for å vise at han kunne skrive. Øyvind kom også med refrenget, som var veldig catchy og litt uvant for oss. Så kom vi med melodien sammen. Det var endel usikkerhet om vi hadde gått for langt, men det var aldri snakk om å justere den til å bli mindre kommersiell.

Rune skrev teksten, hjemmedemoer ble laget og sendt til Sverige. Han sier også at fra låta ble bragt til hans oppmerksomhet var det «relativt raskt å gjøre den ferdig.»

I radioprogrammet «Den nye norske sangboka» på NRK (26.4.2014) (http://radio.nrk.no/serie/den-norske-sangboka/DNPR62000714/26-04-2014) kommer det frem at låta opprinnelig var en instrumentallåt, innspilt hos Rainbow i Oslo. Det tok ett år fra de opprinnelige klimpringene til den ferdige innspillingen, ifølge Kvalnes.

Filippinene og Sverige
Mange forbinder nok bandet med kultstatus på Filippinene og fremganger i større land enn Norge. Rundt produksjonen dreide alt seg mest om Sverige.

– Vi så veldig opp til Sverige, forteller Rune. – Vi hadde gjort de første låtene i en kjeller på Nesodden og synes alt fra Sverige hørtes mye bedre ut, blant annet bandene på Stranded Rekords, som Ratata og Lustans Lakejer.

Produsenten Kaj Erixon hadde produsert nettopp de to sistnevnte bandene, og Rune kontaktet ham, kom frem til en avtale og plutselig befant Fra Lippo Lippi seg i Polar Studios i Stockholm. I Stockholm på den tiden var det fire musikalske ildsjeler som drev rockeklubben og plateselskapet Wire og fattet interesse for bandet. Den velrenommerte journalisten og bransjeveteranen Lars Nylin var en av dem. Wire hadde startet opp i 1984 som en rockeklubb i Stockholm og arrangerte konserter med utenlandske artister i Norden. Etter å ha lisensiert et album med the Smithereens ga de ut «Songs» i Sverige, og hadde også en forgrening inn i England med et London-kontor bemannet av Harry Magee, som senere ble en av de ledende direktørene i den engelske musikkbransjen og nå jobber i managementet til One Direction. Magee bidro til at det ble noe buzz i England, med en moderat listeplassering og interesse fra Virgin Records.

– Fra Lippo Lippi var et svært viktig band for Wire, ifølge Nylin. -Såvel «Shouldn’t…» som «Songs» som helhet er sublime tidsdokumenter. De har samme tidløshet som for eksempel Blue Nile, en åpenbar assosiering. Arbeidet vårt med dem hjalp oss dessuten til å få ut svenske band som All That Jazz, Thirteen Moons og Leather Nun i England. Dessuten er omslaget til «Songs» (designet av Kent Nyberg) et av de vakreste som noensinne er gjort i Skandinavia.

http://wimpmusic.com/track/446075

https://play.spotify.com/track/56GQh9TVSThuxxY9olPTpF

Bildetekst:
L.A., USA 1987. Det norske pop-bandet Fra Lippo Lippi er i ferd med å slå igjennom i USA . Per Øystein Sørensen og Rune Kristoffersen i Studio E i Warner Brothers Recording Studio i Cumpton Street i North Hollywood, Los Angeles sammen med Walter Becker og Roger Nichols. FOTO: Rolf M. Aagaard / Aftenposten  / NTB scanpix

 

 

Nytt æresmedlem i Norsk Komponistforening

– Jeg er stolt av å kunne overrekke prisen til Knut Nystedt, sier Åse Hedstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening.

Norsk Komponistforening, som er en av TONOs tre gruppeforeninger, har utnevnt Knut Nystedt til æresmedlem. Æresmedlemskap tildeles personer som gjør en ekstraordinær innsats for å fremme norske komponister og norsk musikk. Nystedt har utmerket seg i det norske musikklivet med et mangeårig virke som kirkemusiker, komponist, kor- og orkesterdirigent.

– Jeg er stolt av å kunne overrekke prisen til Knut Nystedt. Han har hatt en rik tilstedeværelse i norsk kulturliv og har stått i frontlinjen for å forsvare den moderne eksperimentelle musikken. Spesielt har han vært sentral i utvikling og fornying av kirkemusikken, og har påvirket sterkt både den liturgiske musikken ved gudstjenester og den mer eksperimenterende konsertmusikken, sier styreleder i Norsk Komponistforening, Åse Hedstrøm.

(Saken fortsetter under bildet)

Knut Nystedt er nytt æresmedlem i Norsk Komponistforening.
Knut Nystedt er nytt æresmedlem i Norsk Komponistforening.

Mangeårig kulturell drivkraft
Nystedt har vært en drivkraft i Norges kulturliv i en årrekke. Han har hatt flere verv som tillitsmann i organisasjonslivet, blant annet som styremedlem i Norsk Komponistforening 1963-75, og Komponistforeningens musikkfaglige utvalg i over 20 år. Han har også innehatt styreverv i Rikskonsertene, Statens kunstnerråd og Statens musikkråd.

– I 1950 ble han valgt som den første dirigenten for Det Norske Solistkor. Knut Nystedt har hatt en enorm betydning for kormiljøet i Norge. Hans usvikelige kamp for kvalitet koblet med engasjement og overskudd er noe av det jeg forbinder med ham, uttaler Grete Pedersen, kunstnerisk leder for Det Norske Solistkor.

Knut Nystedts familie forteller at 99-åringen verdsetter prisen:
– Det er en stor glede at Norsk Komponistforening har utnevnt vår far til æresmedlem. Det er stort å bli sett slik i en alder av 99 år. For ham selv betyr det mye at hans egen forening husker på ham. Den har vært viktig for ham gjennom livet som komponist og for arbeidet for norsk musikk.

– – – – – – – –

Om Norsk Komponistforening
Norsk Komponistforening er en fagorganisasjon for yrkesaktive komponister, stiftet i 1917. Foreningen jobber for alle som skaper, utforsker og formidler kunstmusikk, og har som mål å være en døråpner til kunstmusikken. For å bidra til et rikt kulturliv initierer Komponistforeningen samarbeid og opplæringsprosjekter, og jobber aktivt inn mot det politiske systemet i Europa. Med dette legger foreningen til rette for at det finnes arenaer for inspirasjon og faglig utvikling til glede for fellesskapet. Norsk Komponistforening grunnla TONO i 1928, og er fortsatt en av TONOs tre gruppeforeninger.

TONO Sessions: Don Martin

TONO Sessions_LatskrivingOvergangen var brutal for Don Martin da han bestemte seg for å kutte ut engelsken, og begynne å rappe på norsk.

Fra Gatas Parlament til Spellemannsprisvinnende karriere i eget navn, har Don Martin gjennom 15 år gjort seg umulig å komme utenom hvis temaet er norsk rap. Han fikk NOPAs tekstpris i 2013 for låta «Nilsen», som for lengst har inntatt sin naturlige plass blant andre store Oslo-sanger, skrevet av folk som Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik eller Lars Lillo-Stenberg. Men Oslo øst-rapperen har ikke alltid skrevet på bymål:

– Overgangen fra engelsk var brutal. Jeg følte at jeg begynte helt på scratch, forteller han: – Du kan si andre ting på engelsk enn på norsk, men selv om vi nordmenn synes vi er dritbra i engelsk, så er vi ikke alltid det.

Det fjerde «TONO Sessions»-intervjuet
Intervjuet med Don Martin er det fjerde som slippes i videointervjuserien «TONO Sessions», der Askil Holm intervjuer noen av landets mest anerkjente låtskrivere og komponister. Bjørn Eidsvåg, Gabrielle og Amund Maarud er allerede sluppet, og i ukene fremover følger intervjuer med Hilde Marie Kjersem, Julian Skar, Martin Horntvedt, Hanne Sørvaag, Frøy Aagre og Magnus Grønneberg.

Videoserien er produsert av forvaltningsorganisasjonen TONO i samarbeid med låtskriver og artist Askil Holm. Holm kombinerer egen låtskrivervirksomhet og artistkarriere med undervisningsopplegget «Låtmakerne», hvor elever fra ungdoms- og videregående skole til studenter ved musikkfag på universitet og voksne lærer å skrive musikk. Det er Holm som intervjuer de 10 låtskriverne og komponistene i intervjuserien.

Både ris og ros
– Vi er veldig stolte over at Don Martin ville være med på TONO Sessions. Han er en glimrende rapper og tekstforfatter. Han har laget musikkverk som vil bli stående i mange tiår fremover, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

Opptakene er gjort på Riksscenen i Oslo, og produksjonsselskap har vært Sheriff Film Company.

TONOs Youtube-kanal: https://www.youtube.com/user/tononorge