Slik ble låta til : «Seen»

Det evigunge spørsmålet for mange i musikkbransjen er: «Hvordan får jeg inn denne låta på NRK P3?» Beatmusikk-kollektivet Rytmeklubben i Trondheim har knekt koden. 

Tekst: Kai Lofthus

Søker du på Rytmeklubben på Wimp eller Spotify kommer det ikke opp mange treff. I skrivende stund er det 58 mennesker som følger dem på Spotify og 1.120 på Facebook. De har to versjoner av «Seen» ute (en versjon på 3:33 og en radio edit på 3:05, utgitt i slutten av juni i år på Raw Juice Records), remikser for Kaja Gunnufsen, Sea Change og supermale, samt en lydbok om dem på ett minutt som Pstereofestivalen produserte i 2013. Likevel har de allerede fanget interessen til NRK P3 med sin friske, progressive musikk i en sjanger de kaller #keygencore. Og bak seg har de den London-baserte manageren Tom Rose, som også jobber for Propeller Recordings.

Fremtiden ligger helt klart foran Rytmeklubben. 14. november opptrer de på Ja Ja Ja-festivalen i London. De er satt opp på the Lexington, en intim og stilig loungebar i Islington (hvor Rough Trade Records har musikkquiz hver mandag kveld). Samme kveld spiller også Blaue Blume (Danmark), Fufanu (Island), Nils Bech (Norge) og Noah Kin (Finland). En av sangene de fremfører vil garantert være «Seen», som er på spillelistene til NRK P3. Musikksjef Mats Borch Bugge forklarer hvorfor:

– Vi valgte å spilleliste «Seen» fordi vi syntes låten er kul. Også minner jo hele konstellasjonen om franske Birdy Nam Nam. Men hva gjør låten kul? Jo, den representerer ny, norsk klubbmusikk på veldig fint vis, gjennom å kombinere en god sjangerblanding innen elektronisk musikk og et tydelig hook. Videre har det vært gøy å se at Rytmeklubben også evner å ta med seg soundet over i liveformatet, og med dét tilføre det ytterligere liv. Låten er progressivt produsert, den gjør det smale bredt på en god måte. Oppholdene fremstår som synkoper og gjør «Seen» slitesterk.

Fra remikser til egne produksjoner
Flere artister har falt for dem. Kaja Gunnufsens «F— ta» er blant låtene som har fått rytmeklubb-behandling. Det har også supermales «Revolver Dance» og Sea Changes «Let’s Dance». På spørsmål om samarbeidsformen deres sier Rytmeklubbens Ole Torjus Hofvind at det var en veldig ny opplevelse for fire produsenter å skulle lage en egen låt fra bunn av.

– Tidligere har vi for det meste jobbet med remikser av andres låter. Da har man et utgangspunkt å gå ut fra, mens med eget materiale må dette utgangspunktet genereres selv. Utover dette er det mye den samme arbeidsprosessen. Fire individer som jobber på en datamaskin. Siden dette var den første låten vi skulle gi ut som en offisiell Rytmeklubben-single var vi opptatt av at den skulle være en god representasjon av Rytmeklubben. Hele prosessen har tatt svært lang tid, men vi har lært mye om oss selv og det å gjøre ting sammen, sier han.

Inspirert av melodier, bass, klubb- og popmusikk
Ifølge Hofvind er det ingen direkte inspirasjonskilder utover diverse klubb- og popmusikk. I et intervju med kakaomusikk.no (http://kakaomusikk.no/bli-bedre-kjent-med-rytmeklubben/) sier han at Rytmeklubben kan beskrives med følgende tre ord fra Charlotte Thorstvedt: «Jeg elsker bass». Det viktigste verktøyet deres er Ableton Live, mens de på «Seen» kompletterte med en Roland D-50, Korg MS2000, Juno 60 og et midi-keyboard da de var i studio. Da de skulle skrive «Seen» var det melodien som kom først. Han sier det tok lang tid for låten å bli til.

– I begynnelsen hadde vi ikke så mange tanker rundt hva teksten skulle handle om, mens melodien mer eller mindre lå i synthelementene fra før. Vokalen i låten er bare et utdrag fra hva vi har tatt opp. Vi sang inn masse forskjellig råmateriale med forskjellige vinklinger. Til slutt klippet vi ut det vi syntes hørtes kult ut. All vokal er spilt i en annen toneart og deretter pitsjet til orginaltoneart. Hensikten med dette var at vi ikke ville ha en menneskevokallyd, heller mer dataaktig. Det var mye prøving og feiling med tekst og melodi for å prøve å få en balanse mellom en «pop-topline» men også noe som er mindre prangende og mer sydd inn i låta som en helhet, noe som er mer naturlig for oss som er produsenter, og ikke en artist som synger, sier han.

Ting tar tid, også for Rytmeklubben
Hvordan kom gnisten til de første ordene/tonene? Hva slags omgivelser var dere i?, spør vi. Hofvind svarer:

– Vi satt i et hvitt rom med skråtak og kontormøbler. Lyset fra de solrike omgivelsene utenfor brøt gjennom de smussete vinduene på skråtaket og fylte rommet med gulhvitt lys fra oven. Utover dette hadde vi rigget opp et lite studio for anledningen, bestående blant annet av vår elskede Roland D-50, en datamaskin, noen flere synther og et par høyttalere. De første akkordene kom mer eller mindre av seg selv mens vi prøvde ut noen progresjoner på keyboardet, tett etterfulgt av en melodi som ble carvet ut av en lengre jam på en stygg hardstyle-lyd. Slik det foregår er gjerne at en person sitter og spiller og prøver ut forskjellige ting, mens resten sitter litt strødd rundt i rommet og kanskje gjør andre ting, som å spille pokémon eller skrive fakturaer, og sier «mmhm, ja!» en gang i blant og «hmm, nææ» andre ganger. Akkordene og melodien ble de bærende elementene for introen som senere viste seg å legge fundamentet for resten av låten. Vi kom tilbake til dette studioet nesten hver dag i en måned og gjentok prosessen, og endte til slutt opp med en ferdig sang!

Krediteringer:
Komponister/tekstforfattere: Ole Torjus Hofvind, Tom Henrik Melting Basmo, Martin Basmo Aspen, Henrik Haraldsen Sveen (Manus)

Wimp: https://www.wimp.no/wweb/album/31259335
Spotify: https://play.spotify.com/track/4Qi3N25uth0SEeoMIdAElw
Facebook: https://www.facebook.com/rytmeklubben

 

TONOs formidlerpris til Tommy Tee

Tommy Tee er tildelt TONOs Formidlerpris 2014.
Tommy Tee er tildelt TONOs Formidlerpris 2014.

Tommy Tee er tildelt TONOs Formidlerpris 2014 for sin lange innsats for å formidle hip hop til det norske musikkelskende publikummet. Han fikk utdelt prisen i går kveld av Don Martin på vegne av juryen.


TONOs Formidlerpris ble etablert i 2011 for å hylle mennesker som arbeider for å skape økt kunnskap, forståelse og begeistring for musikk og skapingen av den. Prisen består av kr. 50 000,- og et diplom utformet av designer Rune Mortensen.  Tidligere vinnere av Formidlerprisen er Øyafestivalen i 2011, den tyske plateprodusenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM i 2012 og musikkforlegger Leif Dramstad i 2013.

Juryens begrunnelse:
«TONO-prisen går til en eksepsjonell formidler innen musikklivet. Tommy Tee startet Norges første hip hop-magasin, Fat Cap i 1989. Kort tid etterpå tok han initiativ til National Rap Show, som har gått på NRK P3 kontinuerlig siden 1993 og som dermed er Norges lengstlevende radioprogram. Og når ingen andre tenkte på å hente Ice Cube, Run DMC, The Fugees eller 50 Cent til Oslo, så gjorde Tommy Tee det. Og da skjønner man jo at hvis ingen andre gjør det, så gjør Tommy Tee det. Som fødselshjelp for andre norske rappere er han unik. Tee Productions har gitt oss Diaz, Warlocks, Gatas Parlament og mange flere. Han har produsert Joddski, Lars Vaular, Don Martin, Son of Light, Helen Eriksen. Uansett om det er ungdomstidens graffiti eller DJ-ing, radio, magasiner, produksjoner for andre – eller egne utgivelser i eget navn, så er det formidling det dreier seg om.

Tommy Tee har løftet hip hopen ut fra T-baneperronger og fritidsklubber, ut over byene og ut til distriktene. Inn i vår felles norske kulturelle bevissthet. Han har smuglet det inn i oss. Sakte, men sikkert. De fete beatsa. De tunge basstrommene. Stakkato bassganger. Rytmeseksjoner som lukter nylagt asfalt, kombinert med ren og pur harmonikk fra englenes sfærer. Rappere som har fått skinne og som har tagget rimene sine ned på Tommy Tee-signerte lydspor. Han har oversatt det amerikanske musikkspråket til norsk på en måte som får Oslo til å føles litt som Bronx. Like spennende. Like urbant. Vi kjenner igjen en tung beat nå. Vi kjenner igjen rimene. Lars Vaular snakker vårt språk. Vi skjønner Don Martin. «Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen». Og når Tommy Tee selv gir ut albumet «Musikk ække viktig» i 2013, da har rappen offisielt blitt norsk. Det skulle bare mangle: Tommy Tee er Årets Formidler.»

EDVARD-juryen 2014 bestod av:
Ingrid Kindem (NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere) – Juryleder
Kari Bremnes (NOPA)
Arvid Wam Solvang (NOPA)
Nils Henrik Asheim (NKF – Norsk Komponistforening)
Lars Petter Hagen (NKF)
Jan Stefan Bengtsson (NMFF – Norsk Musikkforleggerforening)

 

Feirer 10 med livealbum

FriEnsemblet feirer sine første 10 år med jubileumskonsert og albumslipp. Vi har snakket med ensemblets grunnlegger, komponist og drivkraft Mathilde Grooss Viddal.

Da FriEnsemblet slapp sitt første album «Holding balance» i 2004 skrev Dagsavisen at det var «… heilt rått bra» og at det «… er ikkje til å kome forbi». Siden den gang har bandet markert seg tydelig innen norsk jazz, og i midten av november kommer album nummer fire, en liveinnspilling fra Vossajazz i fjor høst.

Vossakunstner Brita Dagestads Marokko-inspirerte bilde pryder coveret på Friensemblets nye utgivelse. Designet er gjort av Chris Mentzen.
Vossakunstner Brita Dagestads Marokko-inspirerte bilde pryder coveret på Friensemblets nye utgivelse. Designet er gjort av Chris Mentzen.

Inspirert av ørkenreise
Tittelsporet på albumet, «El Aaiun – Across the border», var del av Mathilde Grooss Viddal sin leveranse da Vossajazz ga henne i oppdrag å skrive et verk til festivalens 40-årsjubileum i 2013. Det ble til under spesielle omstendigheter, nemlig Mathildes vikaroppdrag på en turné i den arabiske ørken:

– Ja, komposisjonene er direkte inspirert av reisen jeg foretok i Marokko og Vest-Sahara sammen med bandet Ellayali, med medlemmer fra Irak, Kurdistan, Cuba, Chile, Island og Norge.  Jeg fikk jobb i bandet som vikar da saksofonisten fra Israel ikke fikk innreisevisum, forteller Mathilde. – Dette var i 2011, rett etter den arabiske våren. Jeg flyttet meg praktisk talt fra sofaen hjemme i stua og rett ut i ørkenen. Den reisen gjorde inntrykk.

Viktig utgivelse
Og verket som kom ut av det har også reist langt: Høsten 2013 endte det på en 2. plass (eller såkalt  «honorable mentions») i konkurransen «Seattle Women’s Jazz Orchestras first Annual Jazz Ensemble Composision Contest for Women Composers». Verket ble også fremført på «The World premier of the Winning Compositions» under Seattle Earshot Jazzfestival. Der var Mathilde ble invitert til å være solist sammen med den canadiske trompetisten Ingrid Jensen og SWOJO.

– Det var en fantastisk opplevelse, og jeg opplevde også at musikken min ble spilt på Jim Wilkes radioshow «Jazz after hour», som når i hele USA og store deler av Canada, forteller hun.

Stolt
Opptakene er gjort av Yngve Høyland. Albumet er mikset på Metronopolis av Dag Stiberg, unntatt Night Song som er mikset i Rainbow studio av Jan Erik Kongshaug. Albumet er mastret i Rainbow studio av Jan Erik Kongshaug. Produsenter er Mathilde Grooss Viddal, Dag Stiberg og Tellef Kvifte. Albumet gis ut på Giraffa Records.

– FriEnsemblet er mitt hjertebarn, et frirom og et pustehull. Det består av en gruppe musikere med helt særegen spillestil og personlig sjarm. Jeg tror ikke det fins noe band som låter som FriEnsemblet, og jeg er utrolig glad i og stolt av dette bandet, avslutter Grooss Viddal.

Ønsker du å få med deg FriEnsemblets  jubileumskonsert, så foregår det hele på Chateau Neuf 8. november kl . 13. Albumet kan du kjøpe fra 15. november. Du finner mer informasjon om konserter fremover ved å besøke Mathilde Grooss Viddals nettsider.

 

Friensemblet i dagens besetning:

Ellen Andrea Wang:         Kontrabass
Siv Øyunn Kjenstad:         Trommesett
Knut Kvifte Nesheim:      Vibrafon, perkusjon
Safaa al Saadi:                  Darbouka, nai, vokal
Britt Pernille Frøholm:    Hardingfele, fele
Tellef Kvifte:                     Elektronikk, laptop, keyboard
Dag Stiberg:                      Altsaxofon
Gunnar Halle:                    Trompet
Per Willy Aaserud:           Trompet, elektronikk
Øyvind Brække:                Trombone
Mathilde Grooss Viddal:  Leder, bassklarinet, saxofoner

 

Foto øverst: Andreas Ulvo

 

Edvardpris til Christian Blom

Foto: Ellen Ugelvik
Christian Blom tildeles Edvardprisen i kategorien Åpen Klasse. Han får prisen under en konsert på Norges Musikkhøyskole 30. okt 2014. (Foto: Ellen Ugelvik)

Komponist Christian Blom er vinner av Edvardprisen 2014 i kategorien Åpen Klasse for verket «Trio for Dancing Thread, Lightbulb and Bell With Damper«.  

Prisen består av Bruno Oldanis unike trofè, et diplom og kr. 50.000,-. Prisen blir overrakt Blom på et arrangement på Norges Musikkhøyskole av fjorårets vinner Helge Sunde torsdag 30. oktober kl. 10:00.

-Tusen takk til TONO og juryen for denne prisen. Jeg er overrasket og beæret, og åpen klasse gjør det spesielt morsomt. Et slikt hakk i skjeftet er selvfølgelig også inspirerende for videre arbeid. Nå skal jeg hjem og rydde veggplass til tavlen som kommer, sier Christian Blom.

Juryens begrunnelse:
«Årets prisvinner  både omfavner og utvider begrepet komponist. Christian Blom tildeles Edvardprisen 2014 I kategorien i Åpen klasse for verket Trio for Dancing Thread, Lightbulb and Bell With Damper

I prisvinnerens fascinerende univers er det ikke noe skille mellom musikalsk og fysisk håndverk. Sveisesertifikat og kontrapunkttrening har vært like viktige premisser for å utvikle et dypt personlig og originalt kunstnerisk språk av håndlagede skjøre strukturer som kombinerer lyd, lys, skyggespill, bevegelse og subtil bruk av teknologi.

Prisvinnerverket gir en følelse av å nærme seg musikken på nytt, gjennom andre dimensjoner. Å betrakte verket er som å være med på en nærlesning av noe man bare nesten vet hva er.  Noe som når som helst kan kollapse – eller bare rett og slett stoppe opp. Man holder pusten mens man ser og hører en musikalsk komposisjon, men også skulptur og ballett i mikroformat. Bittesmå hendelser organisert i tid og rom som smelter sammen. Materiale, teknikk, media blir umulig å skille fra hverandre og utgjør et poetisk verk som er minimalt og beskjedent i uttrykk, men som etterlater et desto sterkere inntrykk.»

Edvardprisen
Edvardprisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

EDVARD-juryen 2014 bestod av:

Ingrid Kindem (NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere) – Juryleder
Kari Bremnes (NOPA)
Arvid Wam Solvang (NOPA)
Nils Henrik Asheim (NKF – Norsk Komponistforening)
Lars Petter Hagen (NKF)
Jan Stefan Bengtsson (NMFF – Musikkforleggerne)

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Musikkforum med utdeling av TONOs Formidlerpris

Hip hop er temaet for NOPA og NKF sitt arrangement «Musikkforum» på Kulturhuset ved Youngstorget kl. 19 på onsdag. Dit skal også TONO for å dele ut TONOs Formidlerpris til en person som har hatt stor betydning for skandinavisk hip hop.

Med sine spede røtter og perioder med varierende kommersiell gjennomslagskraft, kan dagens norske hiphop-scene skilte med et vitalt og relativt variert artist- og produsentgalleri. Hva skjedde på veien, og hvor står Norge som rapnasjon i forhold til andre land? Musikkjournalist Andreas Øverland vil lede en paneldiskusjon om temaet med deltakerne Tommy Tee, Christine Dancke, Kaveh, og Martin Bjørnersen.

Etter panelsamtalen vil artist Don Martin dele ut TONOs Formidlerpris til en sentral person innen skandinavisk hiphop.

Les mer om arrangementet her

 

Edvardprisen til Stein Torleif Bjella

Stein Torleif Bjella er vinner av Edvardprisens kategori "Årets tekstforfatter" for albumet "Heim for å døy". I tråd med albumets tema ble prisen overrakt "heime" på Ål 22. oktober, av sambygding Arne Moslåtten, som skriver tekster for Hellbillies. Han vant også samme pris i 2008.
Stein Torleif Bjella er vinner av Edvardprisens kategori «Årets tekstforfatter» for albumet «Heim for å døy». I tråd med albumets tema ble prisen overrakt «heime» på Ål 22. oktober  av sambygding Arne Moslåtten, som skriver tekster for Hellbillies og som vant Edvardprisen i samme kategori i 2008.

Stein Torleif Bjella er vinner av Edvardprisen 2014 i kategorien Årets tekstforfatter for albumet «Heim for å døy».  


Overrekkelsen av trofeet ble, i tråd med albumets tematikk, overrakt Bjella «heime» på Ål 22. oktober. Sambygding Arne Moslåtten, tekstforfatter for Hellbillies, overrakte prisen på vegne av juryen. Moslåtten vant selv prisen i samme kategori i 2008.

– Det er ein fantastisk annerkjennelse for meg og få Edvardprisen for 2014. Prisen gjer meg stolt og glad og er ein stor inspirasjon til å laga nye sangar. At det er ein tekstpris kjennest ekstra godt ut. For meg er orda ein viktig del av musikkopplevinga, og det er noko eg har brukt mykje tid på. Takk Tono, sier Stein Torleif Bjella.

 

Juryens begrunnelse:
«Stein Torleif Bjella har med utgivelsen «Heim for å døy» befestet sin stilling som en markant låtskriver. Han har, med sitt klare uttrykk og bittersøte tekstunivers, langt på vei skapt sin egen sjanger. Bjellas enkle og mollstemte melodier bærer tekstene på halling fram. Lydbildet av sjøsyke, glidende strengeinstrumenter understreker det han selv kaller ”å seile på kjærleikens sjø”. Det handler om monotoni, å træle på med sitt, om gruslagte planer og ubrukte liv. Bjella beskriver med dette albumet et helt bygdesamfunn, og det gjør han på en nær og troverdig måte. Vi kjenner igjen karakterene; en nabo, en ungkar eller skrotnisse. Vi kan likevel, med litt godvilje, spore en uhyre forsiktig optimisme i sangene, særlig når det dukker opp ”ei og anna fjørlett jente.” Bjella er mer enn en tekstforfatter og låtskriver. Han er dikter. Hvis kunstens mål er å si noe vektig om det å være menneske i dag, er Stein Torleif Bjella en som klarer å gjøre nettopp det. For denne innsatsen får han Edvardprisen 2014.»

Edvardprisen
Edvardprisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

EDVARD-juryen 2014 bestod av komponistene Ingrid Kindem (juryleder), Kari Bremnes, Arvid Wam Solvang, Nils Henrik Asheim og Lars Petter Hagen, samt musikkforlegger Jan Stefan Bengtsson.

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Edvard_Bjella_Moslåtten2
– Det er ein fantastisk annerkjennelse for meg og få Edvardprisen for 2014, sier Stein Torleif Bjella.

Rusty lemonade fra Annie

Annie slapp singel tidligere i år, men hva hører hun selv på? Sjekk ut Annies spilleliste «Rusty lemonade» her.

Anne Lilia Berge Strand, bedre kjent som Annie, er artist, låtskriver og DJ fra Bergen, med base i Berlin. Hennes gjennombrudd kom med singelen «The Greatest Hit» i 1999, og debutalbumet «Anniemail» fra 2004 fulgte opp suksessen med hits som «Heartbeat» og «Chewing Gum». Hun vant Spellemannprisen for beste nykommer i 2004, og beste nykommer og Beste popalbum på Alarmprisen 2005.

Musikkbladet Pitchfork kronet singelen «Heartbeat» til årets låt i 2004, samt en av tiårets (2000-tallet) 20 beste låter, i selskap med blant annet Daft Punk og Beyoncé. Hun har samarbeidet med flere kjente produsenter, deriblant Richard X, Röyksopp, Xenomania, Paul Epworth og Timo Kaukolampi. Siste samarbeid var med kunstneren Bjarne Melgaard på singelen «Russian Kiss» i 2014. Hun har vært TONO-medlem siden 2005.

 

«Rusty Lemonade»

 

1. Sophie – Lemonade
Sophie er en engelsk produsent som jeg er sikker på man kommer til å høre mye av fremover. Har blitt hauset opp av bl.a. Diplo, nettsider som Pitchfork og diverse. «Lemonade» er en tøff og dansbar låt som kom ut forrige måned.  Deler av vokalen kan minne litt om Yolandi Visser fra Die Antwoord. Anbefales!

2. LFO – FREAK
Britisk duo som tidligere gav ut på Warp records. Denne er en klassiker, som jeg spilte mye ute en periode. Tøff, brutal & energisk!

3. Paul Giovanni – Willow’s Song
En uendelig vakker ballade fra 1973. Den er en del av soundtracket i skrekkfilmen ´Wicker man´, hvor Britt Ekland har en sentral rolle, og fremfører låten mens hun forfører en lettere nevrotisk politimann som er kommet for å oppklare et mord ved Hebridene. En legendarisk kultfilm fra Skottland.

4. Mykki Blanco – Wavvy
Dette var den første låten jeg hørte av Mykki B, og ble umiddelbart fan. Han rapper, men samarbeider med en hel del forskjellige produsenter, og uttrykket hans varierer så lytteren blir konstant utfordret. Mykki beskriver seg selv som poet og performance artist. Dette er en artist man bør sjekke ut live – er kjent for sine fantastiske liveshow. (Red.anm. Denne finnes ikke i streamingtjenester og ligger derfor ikke i spillerne nedenfor)

5. Rusty – Everything’s Gonna Change (Prins Thomas Diskomiks)
Prins Thomas er definitivt en av mine topp 5 favoritt dj’er. Men også en kløktig produsent. Denne versjonen av Rusty er super. Nydelig dansbar mix, som alltid får meg i godt humør!

Foto: Maxime Ballisteros

Edvardpris til Magnar Åm

Magnar ÅmKomponist Magnar Åm er vinner av Edvardprisen 2014 i kategorien Samtid, for verket «inngang, nærver, utgang (konsert for bratsj og strykarar)» . 

Prisen består av Bruno Oldanis unike trofè, et flott diplom og kr. 50.000,-. Prisen blir overrakt Åm av fjorårets vinner, Jan Erik Mikalsen og overrekkelsen vil foregå i sammenheng med konserten som innvier Fosnavåg kulturhus 24. oktober.

– Eg er takksam for at musikken som har kome gjennom meg blir sett pris på! Musikken har allereie gitt meg sin viktigaste verdi ved å hjelpe meg til å forstå eksistensen litt betre. At andre også verdset det den gir er ein kjempebonus og ein klapp på skuldra for vidare arbeid, sier han.

Juryens begrunnelse:
«Magnar Åm har vært tydelig tilstede i norsk musikkliv siden tidlig 1970-tall med sin lavmælte stemme. Han dyrker transparens og enkelhet, og ønsker å skrelle musikken ned til kjernen. I et intervju sier han: «Jeg kan ikke legge skjul på mitt eget utgangspunkt, det skjøre, barnlige. Det er inngangen til livet.»

 Der hvor et slikt prosjekt lett kan ende i enkel naivisme, klarer Åm med sin integritet og originalitet å formidle dybde.  «inngang, nærver, utgang» er et flott eksempel på dette. Verket ble uroppført under Hardanger Musikkfest i juni 2013, og er formet som en bratsjkonsert med strykekvartett. Det har tre satser, langsom-hurtig-langsom, som representerer en utvikling i erkjennelse.

Verket griper fra første stund, og taler sterkt med enkle virkemidler.  Å lytte til denne musikken gir inntrykket av å følge et menneske gjennom en tankeprosess. Uttrykksfulle temaer oppstår utfra ingenting, musikken trekker seg tilbake, og resten blir opp til lytteren. Gjennom et upretensiøst medium klarer komponisten å skape en fortelling som berører».

Edvardprisen

Edvardprisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.
EDVARD-juryen 2014 bestod av:
Ingrid Kindem (NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere) – Juryleder
Kari Bremnes (NOPA)
Arvid Wam Solvang (NOPA)
Nils Henrik Asheim (NKF – Norsk Komponistforening)
Lars Petter Hagen (NKF)
Jan Stefan Bengtsson (NMFF – Norsk Musikkforleggerforening)

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag ca. 25 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.

 

8 millioner streamer musikk i Norden

– Nordmenn utmerker seg i første felles nordiske undersøkelse av streamingvaner

Den første store, felles nordiske kartleggingen av befolkningens streamingvaner bekrefter at Norden ligger helt i tet i digitaliseringen av musikkmarkedet. Undersøkelsen viser også at ingen i Norden er mer villige til å betale for å streame musikk enn nordmenn.

I alt bruker 8 millioner mennesker i Norden musikkstreamingtjenester som Spotify, WiMP og liknende.  Det gjør de nordiske landene til et ytterst attraktivt marked for digital musikk.
Spotify alene har hele 7 millioner brukere i de fire landene. Tatt i betraktning av at Spotify på verdensbasis har 40 millioner brukere (Spotify, mai 2014) vitner det om en markant digital forbrukskultur i de nordiske landene.

polaris_info_101014Størst betalingsvilje i Norge
Den nordiske undersøkelsen viser at totalt 8 av 10 nordiske internettbrukere  (13,8 millioner mennesker)  benytter tjenester som YouTube, Spotify, WiMP eller iTunes til å høre på musikk. I de markeder som normalt betraktes som ledende på musikk, gjelder kun 61 prosent (Kilde: Ipsos MediaCT 2013).

Mer enn 3.5 millioner nordiske musikkforbrukere, eller 20 prosent av de spurte, oppgir at de har betalt for digital musikk i form av nedlasting eller streaming de siste 12 måneder.  Og nettopp dette er et område hvor Norge utmerker seg.

– Norske musikkbrukere har klart størst betalingsvilje for å streame musikk i Norden. Her oppgir 36 prosent at de betaler for en streamingtjeneste. Til sammenlikning betaler kun 13 prosent av finnene for streaming. På tvers av hele Norden er tallet 20 prosent. Dette viser en svært tydelig tendens: Nordmenn er positive til å betale for bruk av musikk, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO.

Musikk: En nordisk livsstil
Undersøkelsen avdekker også at den nordiske befolkningen er ivrige delere av musikk i sosiale media. 31 prosent (48% av de mellom 15 og 24) oppgir at de har delt linker til enkeltsanger eller spillelister, og  27 prosent oppgir dessuten at de følger en eller flere artister i sosiale media.

polaris_info_1010146Mange oppgir dessuten at musikk er en viktig del av livene deres: Mer enn halvparten av de som har svart på undersøkelsen oppgir de ville synes det var svært vanskelig – eller umulig – å oppgi musikklytting.

 

Polaris Nordic Digital Music Survey 2014
Undersøkelsen ble gjennomført I Norge, Sverige, Danmark og Finland i juni 2014. Den er gjennomført som en onlineundersøkelse rettet mot internettbrukere i alderen 15 til 65 med mer enn 4 000 respondenter totalt (1000 per land). Bak undersøkelsen står de tre nordiske forvaltningsorganisasjonene for musikkskapere TONO (Norge), KODA (Danmark) og Teosto (Finland), som i 2013 dannet alliansen Polaris Nordic. Hensikten med samarbeidet er å redusere administrasjonskostnader og å øke effektiviteten i selskapenes rettighetsforvaltning.
TONO, KODA og Teosto lisensierer digitale musikktjenester i sine respektive hjemland. De tre selskapene representerer totalt 95 000 komponister , låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag, og fordelte i 2013 ca. 1,7 milliarder kroner (195 millioner Euro) til disse yrkesgruppene for offentlig bruk av deres musikk.

 
For ytterligere informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Se komplett grafisk fremstilling av hovedfunn her:

PolarisNordic_Digital_Music_Survey_2014_presentation

Slik ble låta til: «The All Time High»

«The All Time High» er en storslagen låt, en eufonisk kombinasjon av lyder og gladsang fra de seks medlemmene i Team Me. Låtskriver, gitarist og vokalist Marius Drogsås Hagen laget den første demoen allerede i 2012, og forklarer utviklingen for TONO-Magasinet.

Tekst: Kai Lofthus

Team Mes status bør kunne kalles en ideell situasjon for et bands utvikling, nesten som en drøm. Over fire år er gått siden konsertdebuten under NRK Urørt-finalen i Trondheim, januar 2010. Tiden som har gått kunne potensielt behandlet dem urettferdig i den moderne musikkbransjen, men bandets talenter, et profesjonelt apparat og den berømte x-faktoren har skapt et momentum som mange kan misunne dem.

Team Busy
Bandet har utgitt to fantastisk godt gjennomførte album, vunnet uavhengige musikkpriser, ervervet en internasjonal fanbase, oppnådd en betydelig profil i sosiale medier, fått booket en godt fylt konsertkalender på to kontinenter (Europa og Asia, i skrivende stund frem til 14. mars neste år), og ikke blitt utsatt for noen døgnfluebehandling av media.

Panegyrisk presse
Det nye albumet – «Blind As Night», forlagt og utgitt 1. september av Propeller – fremstår ikke som noen «vanskelig andreskive,» selv om det har tatt litt tid siden «To the Treetops!» fra 2011. Norske journaliser er like samstemte som bandmedlemmene selv er på plata:

Bergensavisen 6/6: ”Blind As Night” vil bli stående som et av årets albumhøydepunkter.”
Aftenposten 5/6: ”Ingen lager hoiende og fengende indierocklåter som Team Me her til lands.”
Dagbladet 5/6: ”Av med hatten, det er en ny indie-konge i landet.”
Dagsavisen 5/6: ”Team Me har vært det nye århundrets store popopplevelse i Norge.”
Gaffa 5/6: ”Etterlengtet og enorm oppfølger av særegen art.”

Marius er Me i Team Me
Marius Drogsås Hagen, som komponerte melodien og skrev teksten (resten av bandet er kreditert som arrangører), forteller at den første demoen ble laget av ham i 2012 og ble utviklet med resten av bandet gjennom flere stadier frem til innspilling i fjor. Det er som regel slik alle låtene blir til.

– Alle i bandet bidrar i stor grad og den siste plata vår er et resultat av akkurat det, med unntak av tre fantastiske strykearrangementer skrevet ene og alene av Lars Horntveth, sier han.

Idiotsjekket før innspilling
Det finnes hele ni demoinnspillinger av «the All Time High», i tillegg til album- og radioversjonene. Melodien kom før teksten, sier han og greier ut:

– Låta ble opprinnelig laget på et midikeyboard ved hjelp av Cubase LE og Reason, som i tillegg til akustisk gitar og piano som regel alltid er mine hovedverktøy for låtskriving. Det er viktig for meg at låta/ideen funker i nedstrippet drakt, det er en slags idiotsjekk på om melodi, tekst og akkordrekke er bra nok for meg, sier han.

Test Me i studio
Deretter hadde de en preprod-session hos Athletic Sound i Halden, der de sammen spilte gjennom grunnkompet og gjorde noen forandringer i tempo og struktur. Det brukes alltid veldig lang tid på å teste ut alt fra harmonier til instrumentering på demoene.

– Jeg tror vi la låta ned én toneart også, for at den skulle bli enklere å synge, sier Hagen, og legger til: – Tekstene forandrer seg også igjennom denne «teste-ut-«prosessen, men kanskje på en mindre drastisk måte enn selve musikken.

Billy Corgan er nummer 1
På spørsmål om bandets inspirasjonskilder svarer han:

– Det er så klart en hel haug av inspirasjoner, og hadde du spurt alle seks i bandet hadde du sikkert fått ei latterlig lang liste. Han fortsetter:

– Personlig vokste jeg opp med the Smashing Pumpkins’ «Mellon Collie and the Infinite Sadness» og har nok blitt veldig farget av låtskrivinga og stomannsgalskapen til Billy Corgan. Akkurat den plata er fortsatt min favorittplate den dag i dag og den slutter ikke å inspirere meg. Jeg elsker blant annet det faktum at han turte å putte ei låt som «X.Y.U» på samme plate som låta «Cupid De Locke». Jeg tror Billy Corgan skrev cirka 100 låter i perioden før innspilling av den skiva og det er for meg veldig inspirerende, særlig når det meste av det er av så usaklig høy kvalitet, sier han.

Når det gjelder arrangementer fremhever han canadiske Owen Pallett for strykere, blåseinstrumenter og orkestrale elementer, og Sufjan Stevens for arrangering av vokal og kor. Tekstmessig inspireres han av «en hel haug, alt fra Conor Oberst til Jenny Hval/rockettothesky». Han legger til at han for tiden hører mye på Aphex Twins «Syro», PJ Harveys «Let England Shake» og nye Team Me-demoer.

Krediteringer:
Komponist/tekstforfatter: Marius Drogsås Hagen
Arrangører: Simen Schikulski, Uno Møller Christiansen, Elida Inman Tjørve, Bjarne Alexander Ryen Berg,Simen Sandbæk Skari
Forlag: Propeller Music

Wimp: https://wimp.no/wweb/track/32357030
Spotify: http://open.spotify.com/track/47ieBN8xh8nQbPwuK7BBsQ
Facebook: https://www.facebook.com/TeamMeBand