Låtskrivermøte med Magnus Grønneberg

TONO Sessions_LatskrivingEt stjernelag av norske låtskrivere har denne høsten bidratt i et krafttak for å øke kunnskapen om låtskriving og komposisjonsarbeid. Sist ut i videointervjuserien TONO Sessions er ingen ringere enn Magnus Grønneberg, og intervjuet ble et fint møte med en av våre mest folkekjære låtskrivere.

– Særpreg! Vær observant på de tinga du strør om deg, på en måte. Måten du spiller trommer på, piano eller gitar – eller hvordan du synger. Følg ditt hjerte. Vær ærlig og oppriktig, og ikke gjør ting til noe de ikke er, svarer Magnus Grønneberg på Askil Holms spørsmål om CC Cowboys-låtskriveren har råd til unge mennesker som vil inn i et liv med låtskriving og artistvirksomhet.

I intervjuet forteller også Grønneberg at han startet sitt første band som 14-15-åring.

– Jeg hadde et behov for å ikke bare synge Beatles, The Doors eller Rolling Stones-låter, jeg ville skrive noe selv også. Dette uttrykksbehovet har vært der siden den gangen. Jeg har noen demoer fortsatt fra den gangen, forteller Grønneberg til Askil Holm.

Økt forståelse og rekruttering
Intervjuet med Grønneberg er det siste i en videointervjurekke med i alt 10 ulike profilerte og markante komponister innen  ulike sjangre: Bjørn Eidsvåg, Don Martin, Frøy Aagre, Hanne Sørvaag, Julian Skar, Martin Horntveth, Marie Munroe (Hilde Marie Kjersem), Gabrielle Leithaug og Amund Maarud i tillegg til Grønneberg.  TONOs mål er å øke forståelsen for komposisjon som yrke og for betydningen av opphavsretten gjennom å vise frem hva den gir oss, samt å inspirere:

– Det hadde vært fantastisk om filmene inspirerer noen til å lage sin første sang eller sangtekst. Men vi håper også flere vil se hvor mye vi som samfunn har mye igjen for å skape gode rammer for musikkskapere. Det inkluderer opphavsretten, som gir både verdighet og salt til maten til musikkskapere og som legger et grunnlag for at samfunnet får tilgang på stadig nyskrevet musikk, sier Willy Martinsen.

Samarbeid med Holm
Videoserien er produsert av forvaltningsorganisasjonen TONO i samarbeid med låtskriver og artist Askil Holm. Holm har i en årrekke kombinert egen låtskrivervirksomhet og artistkarriere med undervisningsopplegget «Låtmakerne», hvor elever fra ungdoms- og videregående skole til studenter ved musikkfag på universitet og voksne lærer å skrive musikk. Det er Holm som intervjuer de 10 låtskriverne og komponistene i intervjuserien. Filmproduksjonen av gjort av Sheriff Film Company.

Lytterne vil ha album

Tekst: Ingunn Ekern

Du trenger ikke lenger gi ut album for å vinne Spellemannpris. Og med strømmetjenestene kan vi svitsje mellom låter som vi zapper med fjernkontrollen til TV-en. Hvordan ser albumformatets framtid ut?Albumet fyller et behov mange brukere har, sier førsteamanuensis Arnt Maasø.

Arnt Maasø tror albumformatet kommer til å leve godt – også i fremtiden.
Arnt Maasø tror albumformatet kommer til å leve godt – også i fremtiden. (Foto: Ram Gupta)

Maasø jobber ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Ved hjelp av datalogger fra WiMP gjennom flere år, forsker Maasø på brukernes vaner.

– Hvor mange hører hele album i WiMP?

– Mange! Det finnes ikke et enkelt-tall, men omtrent halvparten av strømmesesjoner skjer i albummodus. Den andre halvparten er mer orientert mot spillelister og enkeltlåter. Flere hører på rekkefølgen som legges opp på et album enn det man kanskje tror, sier Maasø.

”Omtrent halvparten av strømmesesjoner skjer i albummodus” – Arnt Maasø, førsteamanuensis

Lett å høre på album
Sammen med professor Anne Danielsen ved Institutt for musikkvitenskap, leder Maasø det todelte prosjektet Sky & Scene. Der ”Scene” handler om festivaler og levende musikk, har Maasø har ansvaret for ”Sky”. Dette tar for seg strømmetjenester og musikk i ”nettskyen”.

Hva slags framtid har albumformatet?

– Jeg tror dette kommer til å leve godt framover. Det virker rimelig å tro at albumformatet fyller et behov som brukeren har. Spesielt når en sjekker ut ny musikk er det lett å høre på musikken i den rekkefølgen den blir utgitt. Særlig den første gangen hører mange på album, så lager en gjerne spillelister ut fra dette igjen, sier Maasø.

Musikkredaktør i WiMP, Bjørn Hammershaug

Album viktig for artister og fans
Også Bjørn Hammershaug, musikkredaktør i WiMP, har tro på albumformatet.

– Albumformatet er fortsatt en svært viktig markør for både artister og fans, og vi har vi valgt å beholde et sterkt albumfokus, sier Hammershaug. – Hitsingelen har vært utrolig viktig i mer enn femti år, og med spillelistene i strømmetjenester har folks preferanser rundt enkeltlåter blitt ytterligere forsterket. Allikevel ser vi stadig tegn til at albumformatet har en sterk tilstedeværelse, og da er det naturlig å gjenspeile dette i WiMP, sier musikkredaktøren.

”Albumformatet er fortsatt en svært viktig markør for både artister og fans” – Bjørn Hammershaug, musikkredaktør WiMP

Strømmer med mobilen
Arnt Maasø forteller at svært mange hører på album ved bruk av strømmetjenester på mobil.

– Dette er fordi tjenestene i seg selv gjør det lett å lagre et helt album på sin profil ved hjelp av favorittfunksjonen. Brukeren skipper eventuelt mellom låtene der. Det er tydelig at hva man gjør tilgjengelig i strømmefunksjonene har konsekvenser for hvordan lytterne lytter til musikk.

Hvor mange bruker Spotify og Wimp i dag?

– Et sted mellom 70 og 75 % av Internettbefolkningen strømmer musikk. Det nyeste tallet vi har tilsier at sju av ti benytter seg av strømmetjenester. Her utgjør WiMP ca. tjueén prosent – ca. tre hundre tusen lyttere, mens syttién prosent benytter seg av Spotify. Rundt en fjerdedel av strømmingene i WiMP er norsk musikk, sier Maasø.

”Det er tydelig at hva man gjør tilgjengelig i strømmefunksjonene har konsekvenser for hvordan lytterne lytter til musikk” – Arnt Maasø, førsteamanuensis

– Hva vet vi om hvordan WiMP-brukerne skipper mellom låter?

– Vi vet at mange skipper når de vurderer hva de skal ha med i ei spilleliste. Spesielt på kveldstid og i helgene lager mange spillelister til fest eller lignende. Tidligere måtte en reise seg, gå bort til platespilleren og løfte stiften for å skifte låt. Det at muligheten til å skippe er der, gjør dette enklere.

– Hva påvirker hva slags musikk vi finner fram til i strømmetjenestene?

–Det kan være personer vi stoler på som kommer med anbefalinger. Folk prater sammen og deler musikk. Mye av grunnen til at vi hører på det vi gjør, har med det hverdagslige å gjøre; hva slags vær det er; om det er sommer, eller høst og regn? Vi påvirkes av hverdagsrytmen. Det kan være alt fra en albumrelease, til en festival eller en katastrofe som påvirker dette, sier Maasø.

Forskningsprosjektet Sky & Scene avsluttes i 2015.

Spellemann med nye regler

  • Tidligere i høst meldte VG at styret i Spellemann endrer reglene før neste års prisutdeling.
  • Regelen har tidligere vært at artistene må ha utgitt et album på minimum 25 minutters lengde (med unntak av kategoriene ”årets hit”, ”årets Spellemann” og hedersprisen).
  • Den nye regelen tilsier at artistene må kunne presentere en spilleliste som til sammen inneholder minst 25 minutter utgitt musikk.

Dette åpner for at EP-er og andre lengre, enkeltstående verker kan bli vurdert av komiteen.

VG: Spellemannprisen endrer spillereglene

Foto øverst: Wegar Berg Gundersen

110 TONO-millioner til musikkskapere

TONO avregner nå 110 millioner kroner til komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag i inn– og utland som  betaling for offentlig bruk av deres musikk. Det største området i avregningen omfatter konsertfremføringer i 2013.

TONO-medlemmer som var på turne i 2013 og/eller ble spilt på radio fra januar til mars er blant de som nå får lønn for strevet.  I dag utbetaler nemlig TONO 65,6 millioner kroner til rettighetshavere i Norge. Totalt skal det avregnes 110,6 millioner kroner. Av disse går 41,1 millioner kroner til utenlandske komponister, tekstforfattere og musikkforlag, mens 3,9 millioner er reservert uidentifiserte rettighetshavere og musikkverk, samt omtvistede rettigheter – med andre ord tilfeller som krever særskilt, og lengre, behandling. Som non-profit virksomhet avregner TONO hvert år hele sitt resultat til rettighetshavere.

60,9 millioner fra konserter
Oktoberavregningen er en av fire årlige avregninger, og tradisjonelt den største.  Områdene som avregnes er konserter i 2013, radio og tv i første kvartal 2014, kinofilm i 2013, privatkopieringsvederlag for 2012, utlandsavregning, VGTV i 2013 for 2. halvår og diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer.

Det avregnes totalt 60,9 millioner kroner innen konsertområdet denne gangen, hvorav 43,1 millioner går til norske rettighetshavere. Dette dreier seg konkret om fremføringer i løpet av 2013, samt etteravregninger og direkteavregninger for revy, teater, utstilling, megakonserter og sirkus.

TONO avregner for musikkbruk i radio og TV fire ganger i året. Denne gangen avregnes 26,4 millioner kroner for dette området. Utbetalingen omfatter første kvartal 2014, samt etteravregninger for tidligere perioder. Også enkelte lokalradioer avregnes.

Utland, kino, online og NCB
Det avregnes denne gangen 13,1 millioner kroner for bruk av TONO-repertoaret i utlandet. For musikk brukt i filmer på norske kinoer i 2013 avregnes totalt 6,5 millioner kroner. Hele 5,3 millioner av dette går til utenlandske komponister, noe som gjenspeiler overvekten av utenlandske filmer på norske kinoer. Det avregnes kun mindre summer innen onlineområdet dette kvartalet. Fra TONOs datterselskap NCB, som lisensierer mekaniske rettigheter (fysiske formater, samt en andel av online) avregnes det i tillegg 3,3 millioner kroner.

TONO Sessions: Frøy Aagre

TONO Sessions_PromoIkon– Enkelte låter kommer servert på et fat. Andre låter er en prosess. Noen jobber jeg med i flere år. «City lights» er en slik, forteller Frøy Aagre i TONO Sessions-intervjuet med Askil Holm, publisert på YouTube i dag.

Frøy Aagre er en av landets mest anerkjente saksofonister og jazzkomponister.  Hun synes det er flott at TONO Sessions setter fokus på komposisjon som kunst, håndverk og levevei:

– Det er viktig å skape forståelse av komposisjon som et ordentlig yrke og et håndverk som krever en masse kompetanse. Strømming fjerner deler av inntekstgrunnlaget og åndverksloven er under press, derfor er det ekstra viktig å verdsette denne yrkesgruppen ved å sikre best mulige levevilkår, sier Aagre.
Alle TONO Sessions-intervjuene kan ses på:
https://www.youtube.com/user/tononorge

Slik ble låta til: «10 000 Lovers (In One)»

Hva er koblingene mellom TNT-låta «10.000 Lovers (In One)», danseband-klassikeren «Tiotusen röda rosor» og en new romantics-låt? Ronni Le Tekrø gir oss de oppsiktsvekkende svarene i dette intervjuet.

Tekst: Kai Lofthus

Når musikere og låtskrivere jobber med en ny låt kan inspirasjonen komme fra nesten hva – og hvor – som helst. Historien om «10.000 Lovers (In One)» er om en låt som raskt kunne blitt utelatt fra albumet om ikke bandet fikk en gnist til å gjøre den ferdig bare to uker før albumet «Tell No Tales» skulle sendes til fabrikken for produksjon.

– Vi hadde skrevet et tøft gitarriff som det egentlig ikke var noe mer på. Så var Diesel Dahl og jeg på et diskotek i Oslo. Vi hadde tulla oss ned i en kjeller hvor de spilte like [banneord utelatt] musikk som i dag. Så hørte vi noen bra trommer i en new romantics-låt som tok oss videre. Det er en spesiell trommebeat som binder låta sammen. Vi prøvde også å komme opp med en like bra tittel som «Tiotusen röda rosor». Så vi tenkte først på «10.000 Love Songs», deretter «10.000 Lovers» og så «10.000 Lovers (In One)». Så rett før plata skulle i trykken fikk plateselskapet en ekstra låt, og den ble umiddelbart valgt som single av PolyGram i Europa og Japan. I USA valgte de «Everyone’s A Star», forteller Le Tekrø.

Mangeårig rockeautoritet i NRK, Tor-Otto Mjelde, sier:

– Jeg husker svært godt da TNT plutselig var vår nasjonale stolthet. Med gul walkman og sirlig kopierte kassetter av Ozzy Osbourne, Kiss og Iron Maiden på stadig repeat ble plutselig TNT en favoritt og satte landet vårt samtidig på heavy-kartet. Noe som var uhørt den gangen, men vanlig i dag. Jeg hadde tidligere vært stor fan av «Seven Seas» og «Knights Of The New Thunder», men dette var mykere, større og mer internasjonalt. Låten og platen traff også tidsånden perfekt der band som Cinderella, Ratt og Bon Jovi hadde banet vei for den myke melodi og det store hår i heavyen.

Mjelde fortsetter:

– Jeg minnes stolthetsfølelse over at TNT var norske, jeg minnes videoen med all vinden og den hvite dressen til Tekrø, og jeg minnes at jeg som tenåring synes det var stilig at til og med jentene i klassen kunne like heavy. Det store refrenget, den myke stemmen til Harnell, den ville gitarspillingen. Jeg elsket låten i 1987, elsker låten i dag og kommer til å elske låten til jeg dør.

Krediteringene for tekst og melodi er likt fordelt mellom Tony Harnell, Diesel Dahl og Ronni Le Tekrø, som alle ble TONO-medlemmer i 1984. (Harnell er i dag bosatt i USA, og er tilknyttet TONOs søsterselskap ASCAP).

På bildet øverst ser du TNT sammen med Twisted Sister-vokalist Dee Snider og produsent Bjørn Nessjøe.

Kjøp eller stream låta i din favorittjeneste. I mellomtiden kan du få et gjensyn med musikkvideoen her:

Jarre: – Vi trenger forretningsmodeller som gir mening

CISAC-president Jean Michel Jarre krever at FN-organet WIPO skal bidra sterkere til å verne om skapende kunstneres  rammevilkår. – Vi skapere er pro-teknologi. Men vi trenger forretningsmodeller som gir mening for alle parter, sier han.

Jean Michel Jarre er president i CISAC, hvor TONO og 250 andre kunstnerorganisasjoner fra hele verden er tilknyttet. 23. september ledet Jarre en delegasjon av kunstnere som deltok på den 54. generalforsamlingen til FN-organet WIPO, FN-organet for opphavsrett, patenter og intellektuell eiendom. Generalforsamlingen fant sted i Geneve, hvor WIPO også har sitt hovedkontor.

Store utfordringer
Komponister og andre skapende kunstnergrupper står overfor enorme utfordringer over hele verden. I mange utviklingsland finnes knapt en fungerende opphavsrett, og i tillegg har det digitale området skapt betydelige utfordringer.  Per i dag finnes ikke et grenseoverskridende rettferdig og bærekraftig økosystem på det digitale området som også ivaretar interessene til skaperne av innholdet.

Jean Michel Jarre pekte i Geneve på at skaperne er i sentrum av den digitale økonomien, og at det å utvikle bærekraftige forretningsmodeller med digitale mellommenn er avgjørende.

– Vi skaperne er pro-teknologi. Vi omfavner det og gleder oss over den tilgangen til kultur som digitale enheter og tjenester nå gir publikum – og ikke minst muligheten teknologi gir skapere til å nå et bredere publikum. Men vi trenger forretningsmodeller som gir mening for alle parter, understreket han.

WIPOs øverste leder, Director General Francis Gurry (t.v.) og CISAC-president Jean Michel Jarre i Geneve for to uker siden. (Foto: Eilon Paz)
WIPOs øverste leder, Director General Francis Gurry (t.v.) og CISAC-president Jean Michel Jarre i Geneve for to uker siden. (Foto: Eilon Paz)

Skapere må være med å forme politikken
Jarre mener at det mangler et solid juridisk rammeverk som kan være med å bygge den kreative økonomien. Han mener også at skapere og politikere må jobbe sammen for å forme en politikk som reflekterer verdien i den kreative industrien og som sikrer rettferdig betaling for skaperne, slik at en bærekraftig og dynamisk vekst blir mulig for hele verdikjeden – fra kunstneren til distributøren.

Det ble også formidlet fra talerstolen at det arbeidet EU nå gjør med opphavsrettslovgivningen vil ha stor betydning for opphavsrettslovgivningen i andre deler av verden.

– Opphavsretten henger ikke med
TONOs adm. dir Cato Strøm var ikke selv til stede i Geneve, men støtter Jarres tanker:

– Opphavsretten strever med   å henge med i den teknologiske utviklingen, og dette skaper betydelige problemer for alle parter. Vi merker det både nasjonalt, på EU-nivå og ikke minst globalt. Det er frustrerende å se for eksempel et EU som løper bena av seg for å legge til rette for de store, multinasjonale distributørene – ofte ved å innføre nye unntak og «oppmykninger» av opphavsretten. Vi trenger å få gjenopprettet en rettferdig balanse mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. TONO forsøker å være med å påvirke gjennom GESAC, som er den europeiske paraplyorganisasjonen for selskaper som TONO, og gjennom CISAC, som er den globale organisasjonen for alle typer skapende kunstnergrupper, sier Strøm.

Saken er også omtalt i Music Week og Billboard

Om CISAC:
Med Jean Michel Jarre som president, arbeider CISAC for å beskytte rettighetene til skapere og rettighetshavere over hele verden.  Organisasjonen, som ble grunnlagt i 1926 har non-profit-status, og har hovedkontor i Frankrike, med regionale kontorer i Burkina Faso, Chile, Kina og Ungarn. CISAC har 230 medlemsorganisasjoner, som alle arbeider for komponister og andre skapende kunstnergrupper, eksempelvis innen film, drama, litteratur og billedkunst. Organisasjonene kommer fra 120 land og gjennom disse er mer enn 3 millioner skapere representert av CISAC.  CISACs rolle er å sette organisasjonene i stand til å sømløst gjøre en optimal jobb for organisasjonenes medlemmer, og sørge for at bruken av deres verk gir økonomisk kompensasjon fra hvor som helst i verden. I 2012 innhentet de 230 CISAC-medlemsorganisajsonene € 7.8 milliarder euro i vederlag til sine medlemmer. Besøk www.cisac.org

 

Jean Michel Jarre holder sitt innlegg på WIPOs 54. generalforsamling.  (Foto: Eilon Paz)
Jean Michel Jarre holder sitt innlegg på WIPOs 54. generalforsamling. (Foto: Eilon Paz)

TONO Sessions: Hanne Sørvaag

TONO Sessions_LatskrivingHanne Sørvaag har hatt stor suksess som låtskriver. Se Askil Holm intervjue henne i denne utgaven av TONO Sessions.

Sørvaag peker i intervjuet på at det er viktig å være ærlig når man skriver sanger:

– Vi er ikke så forskjellige. Du kan være brennsikker på at det er masse folk der ute som har hatt det på akkurat samme måte. Derfor er det viktig hvis du er ekte i låten, personlig og ærlig med egne følelser, så vil det kunne nå ut og oppleves ekte av noen andre og, forteller hun.

400 låter hos TONO
Sørvaag har hele 400 låter registrert i TONO, og har hatt hits i en lang rekke land. På Billboard har hun hatt flere låter på Topp 30, den høyeste på en 2. plass. Hun har skrevet låter fremført av American Idol-deltakere, og hennes låter har vunnet Eurovision Song Contest både i Tyskland og Norge. Som artist har hun gitt ut fem album. Det er nok en gang Askil Holm som intervjuer i et opptak fra Riksscenen i Oslo med Sheriff Film Company som produksjonsselskap.