Julehilsen fra adm.dir

I forrige uke rundet TONO 26 000 medlemmer. Veksten er kraftig, og i tillegg forvalter vi rettighetene til mer enn 2,5 millioner utenlandske rettighetshavere som er medlemmer i TONOs søsterselskap over hele verden. Økonomisk sett har TONO hatt kraftig vekst i de senere år. 2014 ser også ut til å bli et bra år. Et sterkt TONO er forutsetningen for at vi kan gjøre en god jobb overfor våre medlemmer, og også overfor våre mange tusen kunder som hver dag benytter musikk som verdiøkning for sin virksomhet. Våre kunder har nå langt større fokus og bevissthet på hvilken musikk de bruker enn før. Kunder som har forsøkt å benytte sjelløs boksmusikk for om mulig å spare penger til TONO og GRAMO, har gått tilbake til å bruke musikk som er valgt ut spesielt for deres forretningside og kundekrets. Disse områdene er i god vekst hos TONO, men de er også sårbare når vi i Norge ser at makroøkonomien er urolig. Tidligere har lignende perioder ført til konkursras i flere bransjer, og det påvirker TONOs inntekter.

Bransje i endring
Adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)
Adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)

«TONO-selskaper» over hele verden opplever at vår bransje er i kraftig endring. Salget av fysiske eksemplarer går kraftig ned, det være seg CD’er, DVD’er eller lignende. Det rapporteres om et økende vinylsalg, og det er naturligvis hyggelig, men det er dessverre beskjedne volumer vi snakker om. Streamingtjenester på både musikk og film tar mer og mer over. Sterkest merker vi det i de nordiske landene og ellers i Nord-Europa. NCB, selskapet som på vegne av TONO lisensierer fysiske utgivelser, opplever at omsetningen faller kraftig, og det er helt nødvendig nå med kraftige endringer i organisasjonen for å tilpasse virksomheten til de endrede markedsforhold. Dette vil våre medlemmer og kunder blant annet merke på svakere responstid på serviceforespørsler.

Ønsker gjenåpning av e-handelsdirektivet

I den store opphavsrettslige verden er det nå et meget varmt diskusjonstema om de store DSP (digital sevice providers) sitt ansvar, eller manglende ansvar, for opphavsrettslige handlinger. I følge EUs  E-handels direktiv og E- handelsloven i Norge, er hovedregelen at DSP’er ikke skal kunne pålegges strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvar for innholdet av overført informasjon. Det er liten tvil om at de store DSP’er i Europa har tjent milliarder på opphavsrettslig innhold som er formidlet gjennom deres virksomheter og tjenester. Denne verdiskapingen har rettighetshaverne i musikk og film m.m. ikke fått tatt del i. Det legale regimet, som gjerne kalles «safe harbour»-regimet har nå eksistert i snart 15 år er nå modent for etterprøving. Om vi skal legge godviljen til, kan vi tolke EU-kommisjonen dithen at det er en mulighet for at de vil åpne opp igjen E-handelsdirektivet, eller i det minste fortolke det på en mer rettighetshavervennlig måte, slik som for eksempel denne uttalelsen kommisjonen har kommet med:

“Over the last two decades, digital technology and the Internet have reshaped the ways in which content is created, distributed, and accessed. New opportunities have materialized for those that create and produce content (e.g. a film, a novel, a song), for new and existing distribution platforms, for institutions such as libraries, for activities such as research and for citizens who now expect to be able to access content – for information, education or entertainment purposes – regardless of geographical borders. This new environment also presents challenges. One of them is for the market to continue to adapt to new forms of distribution and use. Another one is for the legislator to ensure that the system of rights, limitations to rights and enforcement remains appropriate and is adapted to the new environment.”

En samlet rettighetshaverfront over hele verden vil fremover argumentere for at det de store DSP’ene gis et økonomisk ansvar, om det nå funderes rettslig eller moralsk, slik at rettighetshaverne tar del av den formidable verdiøkning de har bidratt til.

27 500 nye verk i 2014

Over i det nye året vil TONO invitere våre rettighetshavere til å søke på en stipendpott som vil være i størrelsesorden 10 millioner kroner. Vi vet ut fra de tilbakemeldinger vi får fra stipendmottakere at støtten bidrar til at det skapes ny musikk. Jeg vil gjerne også benytte anledningen til å takke dere alle for all musikken dere har skapt i 2014. Vi har mottatt og registrert ca 27 500 verk i løpet av året, ca 3500 flere enn året før. Vi regner med at dere kommer til å overgå det til neste år.

Til dere alle: En riktig god jul!

 

Med vennlig hilsen
Cato Strøm
Adm. dir
TONO

 

TONO er 26 000!

I forrige uke rundet TONO 26 000 rettighetshavere. Medlemssjef Jan Espen Storo peker blant annet på Internett, foredrags- og informasjonsarbeid og gode TONO-ambassadører i eksisterende medlemmer som årsaker.

Det har aldri tidligere vært mer populært å bli TONO-medlem enn nå. - Med mer enn 1500 nye ingåtte forvaltningskontrakter i 2014 er nå 26 000 komponister, låtskrivere, tekstforfattere og forlag tilknyttet TONO, forteller  medlemssjef Jan Espen Storo.
– Med mer enn 1500 nye inngåtte forvaltningskontrakter i 2014 er nå 26 000 komponister, låtskrivere, tekstforfattere og forlag tilknyttet TONO, forteller medlemssjef Jan Espen Storo. (Foto: Caroline Roka)

Det har aldri tidligere vært mer populært å knytte seg til TONO enn nå.

– Med mer enn 1500 nye inngåtte forvaltningskontrakter i 2014 hører nå 26 000 komponister, låtskrivere, tekstforfattere og forlag til i TONO, forteller medlemssjef Jan Espen Storo.

16 000 flere på 10 år

Aldri før har det vært mer populært å inngå forvaltningskontrakt med TONO enn nå. Fra etableringen av TONO i 1928 tok det ca 75 år for organisasjonen rundet 10 000 medlemmer.  Veksten har eskalert dramatisk de siste 10 årene.

– Ja, det har vært en utrolig vekst, sier medlemssjef Jan Espen Storo. – Vi sender ut og mottar nye underskrevne forvaltningskontrakter hver dag. Bare i år har vi fått mer enn 1500 nye TONO-rettighetshavere.

– Hva mener du er årsaken til veksten?

– Vi har jobbet målbevisst for å øke kunnskapen om TONOs virke og funksjon. Blant annet gjennom sponsing av by:Larm og hundrevis av foredrag gjennom en årrekke mot unge, potensielle medlemmer. Men vi opplever også de som allerede er medlemmer er gode TONO-ambassadører. Det forteller meg til syvende og sist at det TONO gjør er viktig – og at vi også gjør det riktig, sier medlemssjefen.

God medlemsservice

Ett av elementene som gjør TONO attraktivt som forvaltningsselskap er kvaliteten på medlemservicen organisasjonen tilbyr. En medlemsservice som fikk svært gode skussmål i medlemsundersøkelsen i 2013, der nærmere 4000 svarte. Blant de som oppga at de hadde vært i kontakt med TONOs medlemsservice oppga 72,6 prosent at de var «svært fornøyde» eller «fornøyde» med hjelpen de fikk.

– Medlemsservice er svært kompetente, engasjerte og tilgjengelige. Vi svarer så raskt vi kan, og telefonen er åpen 8.30 til kl. 16 hver ukedag. Målet vårt er å yte verdens beste medlemsservice, sier han.

Enklere å utgi musikk

Storo peker også på at mye har endret seg med digitaliseringen av samfunnet. Det er lettere å få tak i informasjon om opphavsrett, og om TONO. Samtidig kreves det bare noen tastetrykk for å få sin musikk utgitt. Dermed kvalifiserer man også for å kunne overlate den økonomiske forvaltningen av sine verk til TONO.

–  De 26 000 representerer hele bredden av musikalske uttrykk fra samtidsmusikk til hitmusikk, og alt i mellom. Vi har både heltidskomponister og glade amatører med låtskriving og band som hobby. Vi som jobber her i administrasjonen har et brennende engasjement for dem alle, avslutter medlemssjefen.
I skrivende stund har TONOs medlemsservice mottatt og registrert 27 500 nye musikkverk fra sine rettighetshavere. Dette var ca 3500 flere enn i 2013.

 

Slik ble låta til: «En stjerne skinner i natt»

Du visste trolig ikke dette om julesangen «En stjerne skinner i natt»: Teksten ble skrevet på Carl I. Hagens kontor på Stortinget mens barnetogene gikk forbi utenfor den 17. mai 1992.

Tekst: Kai Lofthus

Oslo Gospel Choirs «Tusen julelys» ble en monumental bestselger for Jan Sollesnes i Stageway, Erling Johannessens BMG og Strømmestiftelsen julen 1992. Over et halvt år tidligere hadde koret og deres grunnlegger, dirigent, komponist og produsent Tore Wilhelm Aas en demokratisk avstemning der de bestemte seg for å gjøre sangene på norsk istedenfor på engelsk. Utvilsomt en riktig beslutning, men det krevde at noen måtte snu seg raskt for å løse oppdraget.

Et par dager før 17. mai henvendte Tore Aas seg til prest og forfatter Eyvind Skeie, som han blant annet hadde samarbeidet med om låta «Dialog» med Catwalk, som havnet på delt 5. plass i Melodi Grand Prix fem år tidligere. Aas hadde en melodi som Jan Groth hadde skrevet engelsk tekst til; «the Christmas Way», og spurte Skeie om han kunne skrive en norsk tekst. Tidsfrist: den klassiske «så raskt som mulig». Innspilling var planlagt 18. mai. Innspillingene foregikk hos HitCompagniet i Oslo og Helgerud kirke i Bærum.

Store fremskritt på Stortinget
Enhver som har møtt på kreative utfordringer kjenner verdien av å løsrive seg fra sine sedvanlige omgivelser, for eksempel ved å gå en tur og lufte tankene. For Eyvind Skeie ble løsrivelsen ekstra usedvanlig, siden mesteparten av arbeidet måtte skje 17. mai. Med bistand fra de høyere statsmakter, nemlig sin svoger Kjell Magne Bondevik, fikk han låne et kontor på Stortinget («trolig Carl I . Hagen sitt,» ifølge Skeie), slik at han med melodien surrende i hjernen både kunne skrive i notatblokken og se barnetoget langs Karl Johans gate.

Foto: Åsmund Janøy
Foto: Åsmund Janøy

Kombinerte arbeid og 17. mai-middag
For Skeie var henvendelsen om en norsk versjon av «the Christmas Way» svært utfordrende:

– Gospel er ikke mitt hjemmeområde, sier han. – Tore sendte meg en tape med musikk, med tullesang på. Selve sangstilen, i synkopert musikk med mange melismer (flere toner sunget på en stavelse), er veldig krevende. Det begynte med at jeg skrev litt 16. mai og fortsatte den 17. Etter vi var på Stortinget skulle vi ha cirka 40 middagsgjester hjemme, og du kan si jeg kjente presset på meg. Det som løste teksten for meg, da den begynte å leve, var da jeg fant de to nivåene: med krybben og englene, og da vi inntar plassen til de vise mennene og gjeterne. Jeg synes det kom bra frem, både det fortidige og det nåtidige. Teksten er som to filmer: en om julen og en om oss, forteller Skeie.

Gikk nye veier med teksten
Det var med Skeie som mange andre tekstforfattere og låtskrivere sier; da det først løsnet, så løsnet det skikkelig:

– Det som åpnet demningen for meg var ordene ‘Nå er den hellige time’ og ‘vi står i stjerneskinn’. Det er som de tar oss rett ut på Betlehemsmarkene.

Han legger til at verket er registrert i TONO med to titler: «Nå er den hellige time» og «Det skinner en stjerne i natt».

– Jeg registrerer alltid den første linjen i hver tekst, sier han. – Jeg var til stede under innspillingen, og hørte dem. Jeg skjønte allerede da at det var noe ved denne sangen. Det jeg liker spesielt med den er det siste refrenget som har en annen tekst. Refrenget kommer to ganger på slutten, som er uvanlig i et popmønster. Den har heller ingen bro. Jeg synes refrenget er veldig fint; det gir hengivelse og får ut tekstmotivet på en bedre måte enn om refrenget skulle gjentas for eksempel fire ganger.

Stor kommersiell spredning
Albumet nådde raskt 1. plass på VG-lista; først 12. plass i uke 48, deretter 2. plass og så 1. plass gjennom julen. På originalinnspillingen var det Bodil Marie Hognestad og Lars A. Fredriksen som var solister. Andre kjente kormedlemmer på den tiden var Marian Lisland og Grethe Svensen. I de påfølgende årene gikk sangen inn i mange andre vokalisters hjerter. Blant de som har gjort sine versjoner er Hanne Krogh, Sigvart Dagsland, Malin Reitan, Maria Haukaas Mittet, Maria Arredondo og Ole Edvard Antonsen/Ole Paus. Ingela «Pling» Forsman gjorde dessuten en svensk versjon for Carola; «En stjärna lyser så klar», og er også sunget av Tommy Körberg og mange flere.

Teksten (gjengitt med tillatelse fra Eyvind Skeie)

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn 

og hører klokkene kime 
nå ringes julen inn 

Englene synger høyt i kor 
synger om fred på vår jord 
verden var aldri helt forlatt 
en stjerne skinner i natt 

En nyfødt kjærlighet sover 
nå er guds himmel nær 
vår lange vandring er over 
stjernen har stanset her 

Englene synger høyt i kor 
synger om fred på vår jord 
verden var aldri helt forlatt 
en stjerne skinner i natt 

Se himmelen ligger og hviler 
på jordens gule strå 
vi står rundt krybben og smiler 
for vi er fremme nå 

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himmelen med
og jorden fylles med sang

Oslo Gospel Choir

Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=pyZmeUCtrcs
Spotify: http://open.spotify.com/track/1pIuz1BBu1KqXno7K43Ma6
Wimp: https://wimp.no/wweb/track/1090172#
iTunes: https://itunes.apple.com/no/album/en-stjerne-skinner-i-natt/id296762228?i=296762249&l=nb

Jan Groths versjon

Spotify: http://open.spotify.com/track/2enVkwr85PRSzLoh6m8Hih
Wimp: https://wimp.no/track/10603852
iTunes: https://itunes.apple.com/no/album/the-christmas-way/id479544431?i=479544516&l=nb

Her er de nominerte til Spellemann

I dag ble det kunngjort hvilke artister, musikere, komponister og tekstforfattere som er nominert til Spellemann. Se listen her.

TONO sponser Spellemann, og derfor deler vi også listen over hvilke som er nominerte til den store årlige feiringen av norsk musikk, som arrangeres i Stavanger Konserthus lørdag 17. januar. Her er de nominerte i de ulike kategoriene:

Barnemusikk
Aslak og Igor – «På feil side av låven»
Christine Sandtorv – «Stjerneteller – Dinomaur»
Terje Formoe – «Den blå planeten»

Blues
Daniel Eriksen – «Moonshine hymns»
Hans Bollandsås – Confession»
Joakim Tinderholt and His Band – “You gotta do more”

Country
Bendik Brænne – “Do you know who I think I am”
Claudia Scott .- “Follow the lines”
Darling West – “Winter passing”
Torgeir Waldemar – “Torgeir Waldemar”

Danseband
Anne Nørdsti – «Danser i måneskinn»
Dænsebændet – «Med sans for dans»
PK & Dansefolket – «Full truck 2»

Spellemann1
Her er noen av de nominerte. Fra dagens pressekonferanse.

 

Elektronika/Dancemusikk
Kim Hiorthøy- «Dogs»
Mental Overdrive – «Cycls»
Mental Overdrive – «Everything is connected»

Folkemusikk/Tradisjonsmusikk
Gjermund Larsen – «Trønderbarokk»
Laura Ellestad – «Valdressspel i Amerika»
Sandum trio – Evig runddans»
Valkyrien Allstars – «Farvel slekt og venner»

Indie
Bendik – “No går det over”
Dark Times – Give”
Thea & The Wild – Strangers and lovers”
Thea Hjelmeland – “Solar plexus”

Jazz
In The Country / Solveig Slettahjell / Bugge Wesseltoft / Knut Reiersud – “Norwegian woods – Jazz at Berlin Philharmonic”
Jan Gunnar Hoff – “Fly north”
Karl Seglem – “Som spor”
Marius Neset / Trondheim JazzOrchestra – “Lion”
Ola Kvernberg – “The mechanical fair”

Klassisk
Bergen Philharmonic Orchestra: Jennifer Pike / Edward Gardner – “Sibelius: Violin concert”
Bror Magnus Tødenes – “Remembering Jussi”
Erlend Skomsvoll / Christian Ihle Hadland / 1B1 – “Holberg variations”
Norwegian Baroque Orchestra – “Johan Daniel & Johan Heirich Berlin”

Metal
1349 – “Massive cauldron of chaos”
Einherjer – “Av oss, for oss”
Execration – “Morbid dimensions”
Vredehammer – “Vinteroffer”

Popgruppe
Highasakite – «Silent treatment»
Nico & Vinz – “Black star elephant»
Röyksopp – “The inevitable end”
Röyksopp & Robyn – “Do it again”

Popsolist
Emilie Nicolas – «Like I’m a warrior»
Hanne Kolstø – «Forever maybe»
Ida Jenshus – «Let it go»
Sondre Lerche – “Please”

Rock
Johndoe – “Slugger”
Sivert Høyem – “Endless love”
Spidergawd – “Spidergawd”
The Cheaters – “Rites of spring”

Samtid
Frode Haltli – Vagabonde blu”
Håkon Stene – Lush laments for lazy mammal”
The Norwegian Radio Orchestra – “Perfect strangers”
Oslo Sinfonietta – “Black box music”

Urban
OnklP & de fjerne slektningene – «Slekta II»
Store P – «Regnmannen»
The band called Oh! – «Stereosoul»

Viser
Ellen Sofie Hovland – «Skandinavisk sjel»
Erlend Ropstad – «Her om natta»
Ingebjørg Bratland – «Berre meg»
Silja Sol – «På hjertet»
Siri Nilsen – «Skyggebokser»

Spellemann2

Åpen Klasse
Arve Henriksen – “The nature of connections”
Gammalgrass – “Obsolete music 1”
In The Country & Frida Ånnevik – “Skogens sang”
Jenny Hval & Susanna – “Meshes of voice”

Komponist
Ingrid Helen Håvik – «Silent treatment» (M/Highasakite)
Marit Larsen – «When the morning comes»
Svein Berge og Torbjørn Brundtland – «The inevitable end» (Röyksopp)
Svein Berge, Torbjørn Brundtland, Robin Miriam Carlsson – «Do it again» (Röyksopp & Robyn)
Siri Nilsen – “Skyggebokser”

Tekstforfatter
Ingrid Helen Håvik – «Silent treatment» (m/Highasakite)
Marit Larsen – «When the morning comes»
Siri Nilsen – Skyggebokser
Sondre Lerche – “Please”
Thea Hjelmeland – “Solar plexus”

Årets Nykommer- & Gramostipend
Anja Elena Viken – «Herfra til i morgen»
Elsa & Emilie – «Endless optimism»
Emilie Nicolas – «Like I’m a warrior»
Kaja Gunnufsen – «Faen Kaja»
Torgeir Waldemar – «Torgeir Waldemar»

Årets Hit
Admiral P feat. Nico D – “Engel”
Anders Nilsen – “Salsa tequila”
Broiler feat. Ravvel – «Wild Eyes»
Donkeyboy – «Crazysomethingnormal»
Gabrielle – «5 fine frøkner»
Martin Tungevaag & Emila – «Samsara 2015»
OnklP & de fjerne slektningene – «Styggen på ryggen»

For mer informasjon, besøk: www.spellemann.no

TONO avregner nesten 50 millioner

TONO avregner denne uken 46,3 millioner kroner til rettighetshavere i musikkverk i inn- og utland, først og fremst på bakgrunn av kringkasting og bruk av norsk musikk i utlandet. 25 millioner avregnes til norske TONO-rettighetshavere, som i tillegg også får 13,4 millioner fra TONOs datterselskap NCB for fysisk salg, nedlasting og streaming.

Desember betyr årets fjerde ordinære kvartalsavregning for TONOs medlemmer og medlemmer tilhørende TONOs søsterselskaper i andre land. De aller fleste av TONOs medlemmer som har hatt aktivitet som innebærer utbetaling av TONO-vederlag får pengene utbetalt tirsdag 9. desember.

– Totalt avregner vi 46,3 millioner denne uken. 25 millioner utbetales til TONO-medlemmer og 20,4 millioner til rettighetshavere i andre land. 0,9 millioner er reservert på uidentifiserte rettighetshavere og musikkverk og for omtvistede rettigheter. Disse midlene utbetaler vi først når vi har 100 prosent sikkerhet om rette mottaker for midlene. Det er helt avgjørende for oss å avregne presist og korrekt, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm.

Avregningsområdene
Avregningsområdene denne gangen omfatter fremføringer på radio og tv i andre kvartal 2014, urfremføring i 2013, utlandsavregning og diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer. I tillegg til avregning fra TONO avregnes det også 13,4 millioner til TONOs medlemmer fra TONOs datterselskap NCB, som forvalter mekaniske rettigheter på vegne av TONO. NCB-avregningen inneholder blant annet Spotify for juni-august 2014, WiMP for januar-mars 2014 og iTunes for januar-mars 2014. Utbetaling effektueres i uke 50 (8.-12. desember).

Unik posisjon
TONO har 86 års erfaring med å tilrettelegge for bruk av verdensrepertoaret i det offentlige rom i Norge, og har mange titusener av norske bedrifter og organisasjoner innen offentlig og privat sektor i sin kundeportefølje.  Som non-profit virksomhet videreformidler TONO alle vederlag videre til rettighetshavere i musikkverk.

– TONO har spisskompetanse på å innkreve og avregne komponisthonorarer for bruk av musikk i det offentlige rom i Norge. Vi er en stor og profesjonell organisasjon med et sterkt engasjement for komponister, tekstforfattere og musikkforlag, og vi arbeider hardt for å kunne generere størst mulig økonomisk kompensasjon til  våre rettighetshavere, sier Cato Strøm.

Medlemsspørsmål vedrørende avregningen kan rettes til medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller [email protected]. Eventuelle reklamasjoner må være skriftlige og sendes TONO innen 1. februar 2015.


For mediehenvendelser:

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Viva Hate! 

Tekst: Per-Otto Oppi Christiansen

Jens Lien la drømmen om å bli rockestjerne på hylla, og ble isteden en av Norges fremste filmskapere. Snart kommer han med en ny film om rockemiljøet i Gøteborg.

Det er klart at vi musikkhuer er litt over snittet nysgjerrige når regissør Jens Lien høsten 2014 legger siste hånd på sitt rykende ferske nye, store filmprosjekt rockefilmen «Viva Hate». Rykter er lekket om at både det ene og det andre fete rockebandets musikk er en del av lydsporet. Gjort riktig kan dette være en riktig så lekkerbisken for både øre og øye. Og det undertegnede har sett, lover godt.

Jens Lien, for de fleste kjent som regissøren bak storfilmene ”Jonny Vang” (2003), ”Den Brysomme Mannen” (2006) og ”Sønner av Norge” (2011), har i disse filmene demonstrert sin musikalske fortreffelighet. Han har nese for dette, og det er godt å oppleve at en ensartet musikkprofil tas på ekte alvor i film. Vi tok en prat med ham på Popsenteret i Oslo for å sjekke ut om samspillet mellom film og musikk, og hvilken vakker symbiose dette er.

«Wild Flower»  

– Du ble tidlig interessert i musikk?
 Musikkinteressen har vært der siden guttedagene. Mitt første idol var Elvis Presley. Jeg husker jeg kjøpte en kassett på en bensinstasjon som lå på Drammensveien. Så kjøpte jeg Dire Straits – og Bowie selvsagt. Men først og fremst stod reggaen sterkt hos meg. Introduksjonen til Clash, Pistols, Iggy, Raga og pønken, åpnet nye spennende musikalske rom for meg, og er blitt med meg videre i livet.

«London Calling»

– Du dro til London for å studere, men ikke musikk?
 Ja, det stemmer. Som ung ville jeg som så mange andre leve ut rockebanddrømmen og bli rockemusiker. Jeg spilte trommer og litt gitar i rockeband, og hang på datidens rockebuler i Oslo. Jeg var interessert i kunst, film og musikk og jobbet i ulike kunstkollektiv, før jeg flyttet til London for å gå på filmskole. Der traff jeg folk jeg kunne spille i band med på kvelden samtidig som jeg studerte film på dagtid. Etter hvert engasjerte film mer og mer, og drømmen om å bli rockestjerne ble lagt på hylla.

Lien med kamera
Jens Lien skulle opprinnelig bli rockemusiker. Han ble i steden en av våre dyktigste filmskapere. (Frilandfilm)
«Viva Hate!»

– Og nå altså en ny film, en musikkfilm kan vi vel kalle det. Vil du fortelle om prosessen?
 Ja, da jeg for et par år tilbake ble kontaktet av en svenske med et spennende manus, som nettopp omhandlet musikk, oppvekst og guttedrømmer ble jeg veldig trigget. Veien var kort til et herlig svorsk samarbeid. Vi skulle, ved hjelp av bilder og lyd, gjenopplive den spennende musikkscenen fra Göteborg for drøye 20 år siden. Ikke noe lite prosjekt akkurat.

– Spennende! En skikkelig oppvekstfilm altså, hva er kjernen i filmen?
 Det er et tre episoders TV-drama, som også blir langspillende kinofilm i Norge. Vi blir kjent med fire gutter fra Göteborg på begynnelsen av 90-tallet, hvor alle har en drøm om å bli rockestjerner. De fire har ulik bagasje og ulike motiv. Musikken er driver og fellesnevneren. De er både like og ulike, og det handler like mye om å forsøke og få til noe og å bli sett. Og bli hørt, og ikke minst: elsket. Alle vil ha kjærlighet. Omtrent sånn som det er for ungdom flest, sier Lien. – Göteborg var en veldig kald, mørk og følelsesløs by på den tiden, og det er nerven i denne tidsånden som formidles gjennom musikk og bilder.

«Suedehead»

Fortell om denne Morrissey-flørten, det ligger vel en lovnad om at dere skal gi oss masse god musikk her?
 He he, ja. Filmens tittel henspiller til Morrisseys debutalbum fra 1988. Og det er mye musikk her – «Ebba Grøn», ”The Cure”, ”The Clash”, ”Morrissey” og vi har forsøkt å få med ”The Cult” – så her er det bare til å glede seg. Filmens hovedperson, den passe halvkriminelle figuren Daniel, er naturligvis en svoren Morrissey-fan, og Morrisseys låter utgjør en emosjonell kjerne i filmen. Daniel føler seg knyttet til den fortapte outsideren Morrissey ofte synger om.

 «Boys Don’t Cry»

– Hvem er hovedpersonen Daniel?
 Daniel er det pinlige resultatet av en one night stand. Han har en kriminell bror. Så er det den litt slitne moren, som bruker det meste av sin tid (og kjærlighet) på broren. Daniel hater kjærligheten like mye som han elsker Morrissey. Han henger sammen med sine 3 bandmedlemmer, forteller Lien.

Som i øvrige Lien-filmer møter vi kjærligheten. Og antihelter. Daniel har lite kjærlighet, men plenty av attitude. Han er den som tør å stå på utsiden av det forventede. Han treffer en pike under underlige omstendigheter. Sin store kjærlighet. Fanny. Hun er The Cure-fan. Og han er Morrissey-fan. Disse artistene går som kjent ikke så godt i hop, så her ligger det an til visse spenninger. Sterke emosjonelle gnisninger sammen med kjærligheten oppstår og selvsagt blir musikk som identitetsbærer og meningsytrer viktige. Også for disse to. Daniel er altså den litt fortapte gutten, og Morrissey representerer det meste av alt det en passe usikker 18-åring står for, eller i hvert fall ønsker å stå for. Så her kan vi si at Morrissey er helten og det er hans attitude, holdning og håp som er bæreren i filmen.

Fra Jens Liens "Viva Hate" (Foto: Anagram)
Fra Jens Liens «Viva Hate» (Foto: Anagram)
 «Blues from a gun»

I en scene i filmen ser vi gutta rygge en Volvo stasjonsvogn gjennom vinduet inn i en musikkbutikk for å stjele instrumenter. Mens alarmen går er det fullt ståhei. Nesten for mye for Daniel som står helt rolig og vurderer om han skal ta seg en Gibson eller en Fender. Han vet hvor viktig dette valget vil bli. For hele karrieren. Det er jo det store spørsmålet mange gitarister har stilt seg ved starten av sitt første gitarkjøp. Og utfallet av valget kan nesten få like store konsekvenser som ved valg av fotballag. Det er sjeldent reversibelt. Begge gitarene blir med i bilen.

– Hvordan foregår tilnærmingen til låtvalget i film?
 Musikk sammen med film blir veldig sterkt. Derfor er vi veldig bevisste på de valg som gjøres i forhold til låter. De artistene vi møter i filmen er veldig tidstypiske og er egentlig bandene denne gjengen hørte på den tiden. Den skal både gjenspeile en tid og representere det disse gutta står for. Her er det energi, driv og intensitet.

– Hvem er det egentlig som jobber med musikkutvelgelsen, regissør, manus eller er det egne musikkfolk i produksjonen?
 Det er vi, det vil si manus og regi, som gjør det. I idé og skrivefasen har vi en tanke om hva som vi tror kan fungere i de ulike sekvensene. Når dette er filmet prøver vi ut ulike låter for å se hva som passer. Låter kommer jo så langt innenfra at det er helt naturlig at vi også holder i dette. En filmidé kan jo faktisk begynne med en låt. Det gjør det ofte hos meg. Jeg finner en låt som gir meg bilder, og som blir grunnelementet i filmen. Jeg spiller den ofte for skuespillere, finansiører eller andre jeg skal pitche prosjektet for. Det ironiske er at låten kan ha utspilt sin rolle når lyden skal legges selv om den var kimen til hele filmen. Men musikk er noe av den beste inspirasjonen jeg har når jeg utvikler film.

 «The Walk»

– I denne filmen er det åpenbart låter som er laget lenge før filmplanene begynte, men hvordan er det vanligvis?
 Noen av låtene i Viva Hate har manusforfatter Peter Birro skrevet inn i manuset. Han er veldig opptatt av teksten, og at tekst og musikk må stemme overens. Andre har jeg funnet. Vi har også hatt med oss Ian fra ”The Soundtrack of Our Lives” som har skrevet låtene til bandet filmen handler om. I tillegg har min faste komponist Ginge laget «scoret». I tillegg diskuterte vi hele dette universet, og vi begynte å teste ut låtene når arbeidet med filmen begynte. Men det var veldig helstøpt i forhold til konseptet ved at musikken til Morrissey måtte med, og at denne kommuniserte veldig godt i forhold til hovedpersonen. I tillegg ville vi bruke rock´n rollen til AC/DC, som dessverre ble for dyre for denne produksjonen.

– Så hva ble brukt i stedet?
 The Clash, gliser Jens. – The Cult forsvinner muligens ut, men The Cure er med. Men altså, all musikken i den filmen er fra en epoke som vi skal formidle. Det var denne musikken som gjaldt for disse guttene og musikken blir altså en veldig viktig bærer i filmen.

Jens Lien. Oslo, november 2014. (Foto: Per-Otto Oppi Christiansen)
Jens Lien. Oslo, november 2014. (Foto: Per-Otto Oppi Christiansen)
 «Pictures of You»

– Hvordan er det egentlig på settet, følger du slavisk dreiebok eller blir det åpning improvisasjon og endringer underveis?
 Vi skulle egentlig hatt en litt dyster The Smiths-låt i åpningsscenen, men det ble det ikke noe av. Morrissey og The Smiths/Johnny Marr er ikke direkte bestevenner, og man kom ikke til enighet. Derfor valgte vi i stedet en Morrissey-låt av nyere dato, «First of The Gang to die». Og med den låten som utgangspunkt blir reisen startet på annet vis.

Tematisk og stilmessig passer denne låten mye bedre til den endelige filmen, og i tillegg er det en av Morrisseys mest fengende låter. Dynamikk og anslag er like sterkt, bare annerledes enn planlagt. Teksten i låten kommer tydelig frem, og du som seer blir nesten umiddelbart introdusert til det universet vi skal inn i.

 «Wild flower»

– På hvilken måte har musikk påvirket deg som filmskaper?
 På alle måter egentlig. Og det blir mer og mer viktig for meg. Musikk gir meg masse inspirasjon. Det er kanskje den mest altomgripende kunstformen vi har. Den er grunn og dyp, lys og mørk, hard og bløt. Musikk kan til og med redde liv! I filmen er det ikke bare rock´n roll. Her er det folk med allsidig bakgrunn, dansebandmiljøet og en psykopatisk, romantisk pengeinnkrever som elsker  Bjørn Afzelius! Filmen stiller også spørsmål ved hva som er god og dårlig musikk.

 Men du lager jo ikke bare film om outsidere og særinger?
 Jo. Jeg gjør jo hovedsakelig det. Det er jo de som er spennende!

Jens ler.

 «Just like honey»

– Musikk i film, det kan slå ut på mange måter. Hva med sanger som forbindes med noe spesielt? Hvordan forholder man seg til det?
 Film er som en collage av mange ting. Film er ikke riktig, det er fiksjon og vi skapere har en del friheter. Vi kan for eksempel ikke ta hensyn til andre folks følelsesmessige preferanser. Vi må velge musikk etter vårt univers, selv om låta i utgangspunktet kanskje ikke forventes eller ”passer”. Jeg husker veldig godt da jeg gikk på filmskolen i London at vi så filmen ”The Gospel According to St. Matthew laget av Paolini i 1964. Dette er en religiøs film hvor det brukes blant annet klassisk blues i lydsporet. ”I feel like a motherless child”. Det var veldig uventet, tøft og sterkt! Og det som er så gøy med film er at du kan tillate deg ganske mye så lenge det gir seerne noe. Men det må ikke bli spekulativt. Det blir gjennomskuet.

«Friday I´m in love»

– Må vi ha musikk i film?
 Nei. Dogmefilmene hadde ikke musikk. Det var jo ikke tillatt, med mindre det ble spilt på en radio, på cd i bil eller på TV og var autentiske i de scenene vi så. Musikk kan være et altfor lettvint grep også. Litt som å spise en dårlig hamburger med god dressing (eller motsatt). Musikk i film kan misbrukes, og vi ser eksempler på det hele tiden. Film med massive musikkspor dreper handlingen fullstendig, og kan bedøve folk i stedet for det motsatte. Musikk skal jo bare et virkemiddel for å fortelle en historie! Det er kanskje det sterkeste virkemiddelet vi har, så det må brukes varsomt.

– Har du noen norske artister i tankene som du en gang i fremtiden kan tenke deg å jobbe med?
 Akkurat nå er jeg så heldig at jeg får jobbe med komponisten Ginge, eller egentlig Jan Inge ”Ginge” Berentsen Anvik. Vi har jobbet sammen på flere prosjekter, og funnet tonen. Vi snakker samme språk og utfyller hverandre. Av utenlandske artister må jeg jo nevne mitt store idol David Bowie. Skulle jeg jobbet med ham hadde jeg blitt rimelig star-struck. Men jeg har jo jobbet med Johnny Rotten (John Lydon) på Sønner av Norge, og det var historisk morsomt.

Sex Pistols-sanger Johnny Rotten spilte i Liens film "Sønner av Norge". (foto: privat)
Sex Pistols-sanger Johnny Rotten spilte i Liens film «Sønner av Norge». (foto: privat)

– Hva med TONO, du kjenner til dem?
 Hehe ikke på noen annen måte enn at jeg er veldig misunnelig på at musikere har en egen organisasjon i ryggen som krever inn penger for deg! Vi filmskapere får jo ikke noe hvis ikke vi passer på selv!

– Noen nye planer fremover?
 Ja, jeg har en gang i tiden lyst til å lage en musikkfilm. En slags musikal. Bare venter på den rette historien, tror jeg.

– Birro og Lien, samarbeidet ble forhåpentlig ikke som Morrissey/Marr?
 Hehe nei, absolutt ikke. Vi var veldig gode venner i hele prosessen. Vi kjente ikke hverandre fra før, og hadde mange felles referanser og samme type humor. Vi brukte halvannet år på hele prosjektet. Ganske hurtig faktisk. Du skal ikke se bort fra at det kommer flere filmer fra dette samarbeidet.

«Just like heaven»

– Helt til slutt, hvem er filmen (og musikken) laget for?
 Filmen passer for folk mellom 15 og 55 år. For alle med et hjerte for musikk og kjærlighet. Det er en film om håp, og er positiv og humoristisk. Og den er proppfull av musikk fra en viktig epoke i musikkhistorien, mellom post-punken og grønsjen. Jeg vil si at dette er en film for alle, den er for rockere og hele deres familie!

Så blir det spennende å finne ut da, om denne Daniel elsker å hate – eller hater å elske.


Fakta om Liens film «Viva Hate»

Manus:  Peter Birro
Regi: Jens Lien
Musikk: Egenutviklet av ”Soundtrack of our Lives”, ”The Cure”, ”Jesus and Mary Chain”, ”Morrissey”, ”Ebba Grön” m fl.
Lengde: 3 x 60 minutter for TV (spillefilmlengde for kino)
Innspillingsår: 2014
Produksjonsselkskap: Anagram Produktion
Location: Göteborg

Takk til Popsenteret for lånet av lokaler og bevertning under intervjuet.

 

Møt No. 4

Navn: Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn, Julia Witek
Aktuell med: Singelen «Hvis Det Var Meg», sluppet 2 desember
TONO-medlem siden: Emilie 2012, Ingeborg 2009 og Julia 2014

No. 4 består av Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek og har eksistert som band siden Emilie og Ingeborg skrev de første låtene sammen på interrail i 2007. Siden da har bandet gjennomgått de fleste faser hva gjelder inspirasjonskilder, lydbilde og bandnavn. Med sin første utgivelse «Lite og Stort» tok bandet sitt første steg ut i det offentlige, låta lå på P1s A-liste gjennom hele sommeren. Bandet ble dermed booket til Slottsfjell og Piknik i Parken, og gjorde blant annet liveopptredener på Reiseradioen, Nitimen og God Morgen Norge. De er nå aktuelle med singelen «Hvis Det Var Meg» som ble sluppet 2. desember.

Hva het den første sangen dere skrev?
No.4 ’s aller første låter oppstod på en interrail utført av Ingeborg og Emilie, sommeren 2007. Vi hadde med en liten barnegitar, og planen var å skrive en låt i hver by vi besøkte. «Göteborg Stasjon» og «Je t’aime Jean Marc» ble aldri helt fullført, så det er nok sommerlåta «Jeg Vil Bli Brun» som kommer til å bli stående som vår første låt.

Hva het den foreløpig siste sangen dere skrev?
Den heter «No. 1» og er en slags drøm om å være best.

Hva jobber dere med nå?
Vi jobber med å ferdigstille nye låter, og planlegger plate! Og så jobber vi med å fordele TONO-rettigheter. Noe vi ikke har gjort før nå. Veldig typisk oss.

Fortell om siste singelen dere ga ut?
Det blir julelåta «Hvis Det Var Meg». Altså, det finnes jo julelåter fra før av, så det var en utfordring. Det endte med å bli en ganske alvorlig sang om å være alene i jula. Noe ingen av oss egentlig vet noe om. Men det er viktig å prøve å sette seg inn i hvordan det føles.

Hva er karrierehøydepunktet deres så langt?
Vi har jo spilt sammen så lenge, så det har vært mange høydepunkter, men tror vi alle hadde en veldig kul opplevelse første gang vi spilte i bakgården på Skaugum. Det var stappa fullt, vi hadde masse nye låter, og følte nok for første gang at vi, som band, stod godt planta på egne bein. Det har blitt en årlig tradisjon å ha konsert der.

Hvordan lager dere sanger?
Det varierer veldig hvordan vi lager låter. Noen ganger er det en akkordrekke som trekker fram en tekst, noen ganger skriver Emilie tekst og melodi til et vers og får et bra stikk og refreng som vi kan jobbe videre med, eller så er hele skjelettet laget, og så arrer vi det ferdig sammen.

Har dere noe favorittinstrument
Vi er veldig glade i dårlige keyboards fra 90-tallet.

Hva gjør dere når dere ikke bedriver musikk?
Vi er jo tre som driver med vårt. Alle har forskjellige jobber her og der for å overleve, som i stor grad har med musikk å gjøre. Ellers er vi alle glade i mat og mennesker og bruker mye tid på det. Gjerne kombinert.

Hva er deres største musikkopplevelse?
Nå er vi veldig tro mot det trehodede trollet her, men det er gøy. Felles store musikkopplevelser, hmm. Det må bli diverse korverk fra tiden vår i samme klasse på Foss VGS i Oslo. «Wie Der Hirsch Schreit» av Mendelssohn? Eller kanskje «Mary’s Song» av Knut Nystedt som vi sang på avslutningen i 3. klasse.  Eller så hadde ihvertfall to av oss en stor opplevelse da Eminem hadde konsert i spektrum i 2001.

Er det noe vi burde ha spurt dere om?
Sannsynligvis.

Og hva er svaret ditt på det spørsmålet?
Sikkert noe veldig morsomt.

Hør låta «Hvis Det Var Meg» på:

Spotify … eller WiMP

Du kan kjøpe den også. Det er ikke dyrt heller. Bare 12 kroner:  iTunes

 

Foto: Leif Ørnelund, Cover: Andre Chocron

 

Nye tall: Kulturell og kreativ sektor er en av Europas viktigste økonomier

  • 7 millioner europeere jobber i kulturell og kreativ sektor
  • Bare bygg og anlegg og serveringsbransjen sysselsetter flere
  • De kreative, opphavsrettsavhengige næringer skaper økonomisk vekst i Europa

(Brussel/Oslo, 2. desember 2014) En ny undersøkelse utført av EY (tidl. Ernst & Young) viser at Europas kulturelle og kreative sektor gir arbeid til 2.5 ganger flere enn bilindustrien og fem ganger flere enn telekommunikasjonssektoren. Den sysselsetter 7 millioner europeere, og har gjennom finanskrisen hatt en sysselsettingsvekst på 0.7 prosent årlig. 

EY CoverKreativ og kulturell sektor viser vei i et Europa i økonomisk krise. Det viser en ny EY-undersøkelse  som i dag er offentliggjort (www.creatingeurope.eu) og presentert for EU. Kreativ produksjon utgjør nemlig selve livsstrømmen i den digitale økonomien i Europa.

– Den kreative og kulturelle sektoren skaper fem ganger flere europeiske arbeidsplasser enn telekommunikasjonssektoren, og to og en halv gang mer enn bilindustrien. Skapere av kreative uttrykk lager innholdet som driver den digitale økonomien. Sektoren har opphavsretten som sitt åndedrett, og det er helt avgjørende for den europeiske økonomien at myndigheter, nasjonalt og i EU, legger godt til rette for sektorens fortsatte vekst , sier adm. dir i TONO Cato Strøm.

Samlet kreativt Europa bak undersøkelsen
Undersøkelsen heter «Creating Growth: Measuring Cultural and Creative Markets in the EU», og er gjennomført av anerkjente EY på vegne av GESAC (den europeiske paraplyorganisasjonen for komponisters forvaltningsorganisasjoner) og 18 andre organisasjoner.  Elleve sektorer er analysert: Bøker, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst, TV, film, radio, spillindustrien, grafisk design, arkitektur og reklame.   Studien er den første i sitt slag som kartlegger hele bredden av Europas kreative og kulturelle næringer.

Lokomotiv i europeisk økonomi
Undersøkelsen viser at sektoren er et lokomotiv i europeisk økonomi. Den kreative og kulturelle sektoren har en årlig omsetning på 535.9 millarder Euro (ca 4800 milliarder kroner).  7 millioner mennesker i EU-landene er sysselsatt i sektoren. 19.1 % av disse er yngre enn 30 år. Sektoren har hatt jevn vekst gjennom hele finanskrisen. Fra 2001 til 2011 økte næringenes inntekter fra det digitale markedet med 30 milliarder euro (272 mrd kroner) kombinert for alle sektorer.  For innspilt musikk har det vært en økning på 109 prosent mellom 2009 og 2013.

– Tydeligere enn noen gang dokumenteres det nå at kulturell og kreativ sektor spiller en stor rolle  for europeisk økonomi. Den er i vekst, men den burde vært langt større fordi de største innholdsleverandører på internett langt på vei er skjermet fra ansvaret for å betale for bruk av innhold.  Det skapes enorme verdier som rettighetshavere ikke får sin andel av. Det er ikke bare trist, men det er alvorlig for europeisk økonomi og europeiske arbeidsplasser. Vi må kunne forvente at EU-kommisjonen adresserer «safe harbour»-regimene som er forankret i det, etter min mening, foreldede E-handelsdirektivet fra 2000,  sier Cato Strøm.

Fremtidig vekst
Mye peker på at sektoren kan være en driver for europeisk økonomi i fremtiden. Den kjennetegnes nemlig blant annet av å trenge lokal arbeidskraft samtidig som den også tiltrekker seg unge mennesker. Gjennom den økonomiske krisen har sektoren økt sysselsettingen med 0.7 prosent i året, i motsetning til den generelle europeiske sysselsettingsgraden som har hatt en årlig reduksjon på 0.7 prosent. Vekst i disse opphavsrettsavhengige næringene krever også at EU og nasjonale myndigheter sørger for gode rammebetingelser for næringene.

Last ned og les undersøkelsen på www.creatingeurope.eu 

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, [email protected]

Om Gesac:
Oppdragsgiver for undersøkelsen er Gesac, i et samarbeid med en rekke andre kunstnerorganisasjoner. TONO er medlem i Gesac, som er en paraplyorganisasjon for 34 av de største forvaltningsselskapene for komponister i EU-landene, Sveits, Island og Norge. Organisasjonen representerer ca en million skapere og rettighetshavere innen musikk, audiovisuell produksjon, grafisk design, litteratur og dramtikk, samt musikkforleggere. Organisasjonen har kontor i Brussel.


Gesacs partnere i undersøkelsen:
 

EUROCOPYA European Federation of Joint Management Societies of Producers for Private Audiovisual Copying
EVA European Visual Artists
FIAPF International Federation of Film Producers Associations
IFPI International Federation of the Phonographic Industry
IMPALA Independent Music Companies Association
IVF International Video Federation
SAA Society of Audiovisual Authors
Organisasjoner som støtter undersøkelsen:
ACE Architects’ Council of Europe
AEC European Association of Conservatoires
AER Association of European Radios
EACA European Association of Communications
ECSA European Composer and Songwriter Alliance
EGDF European Games Developer Federation
EPC European Publishers council
FEP Federation of European Publishers
FERA Federation of European Film Directors
FSE Federation of Screenwriters in Europe
IMPF Independent Music Publishers Forum