Møt Musikkforleggerne

Nysgjerrig på hva et musikkforlag gjør? TONOs gruppeforening Musikkforleggerne oppklarer.

 

– Veldig få vet hva et musikkforlag gjør, sier Leif Dramstad, som har jobbet i norsk forlagsbransje siden slutten av 50-tallet. I dag er han styreleder i foreningen Musikkforleggerne. – Noen tror vi kun driver med synk, som er salg av musikkverk til film, TV og reklame. Andre tror vi kun trykker noter og lager sangbøker. Men vi er en stor og kompleks bransje.

Samme kjerne

Philip Kruse har arbeidet i norsk plate- og forlagsbransje siden 60-tallet. Mange kjenner ham som låtskriver, artist og produsent, men han er like mye en som hjelper andre å skinne: Kruse driver blant annet Majorforlaget. Kruse har også skrevet boken «Musikkforlaget – Fra copyright til cash»:

– Vi jobber for at opphavsmenn skal kunne tjene penger. Vår oppgave er å forvalte og skape inntekter av musikk, noe som forandrer seg avhengig av de til enhver tid tilgjengelige behov, rådende teknologier og markeder. Musikkforlagsbransjen begynte med notesalg, så kom salg av innspilt musikk og lydfilmen, og ved hjelp av TONO – viktige inntekter fra fremføringer. Synk er «hot» nå. Det er det kanskje ikke om 5 år. Dette forandrer seg hele tiden.

Låtskriverens «manager»

Musikkforlaget er mer enn en salgsorganisasjon, sier Kruse:

– Det er én ting å selge et produkt, og noe annet å lage det. Vi bistår med begge deler, og er en slags manager for våre opphavsmenn. Vi gir råd og veiledning, slik at de kan skrive musikk som har et marked. Uten en god låt er det ingen penger å tjene, sier Kruse.

– Uten en god låt er det ingen penger å tjene.

Ønsker man å skrive musikk som skal brukes av andre artister er det helt nødvendig å lage et skikkelig godt produkt:

– Man trenger konkurransedyktige demoer. Det låte veldig bra. Er man ikke produsent selv, bør man samarbeide med en. Det er en god investering å lage en skikkelig innspilling, sier Kruse. – Mange gode låter ødelegges fordi komponisten insisterer på å synge den selv!

Flertallet av de som lever av musikk i dag har aldri vært i nærheten av en hitliste, sier Kruse:

– Mange låtskrivere og komponister gir blaffen i hitlister, men lever likevel godt av det de gjør. Så klart: Er det poplåter du er best på, må du orientere deg i forhold til hits. Men det går også an å leve av å skrive samtidsmusikk og for eksempel musikk for teater og undervisning. Da gjelder helt andre mekanismer. Her hjelper musikkforlag sine komponister med rådgivning.

Alle-vinnerne-700x467
I 2015 etablerte Musikkforleggerne prisen «Musikkforleggerprisen» for å øke oppmerksomheten mot de som står bak musikken, opphavspersonene. Her er alle vinnerne fra arrangementet som ble avholdt i kulturkirken Jakob i Oslo i mars 2015. (Foto: Musikkforleggerne)
To typer virksomhet

Musikkforlagene deles gjerne inn etter forlagsvirksomhetens art. Blant ”noteforlagene” finnes de eldste og største norske musikkforlagene, blant annet Norsk Musikforlag, Musikk-Huset, Cantando og Norsk Noteservice. Basisen her er en notebasert primærutnyttelse av musikkverket. Mye av virksomheten hos disse har likevel likheter til den andre typen musikkforlag, og som gjerne omtales som rettighetsforlag (eller publishere). Fellesnevneren er å ”selge inn” låter og andre musikkverk til artister og andre typer utøvere. Målet er innspilling og fremføring på radio, TV og konsert, både i inn- og utland. I siste kategori av forlag hører bl.a. Warner/Chappell, Waterfall og Daworks.

– Mange gode låter ødelegges fordi komponisten insisterer på å synge den selv …

Notesalget er fortsatt det største inntektsområdet for norsk musikkforlagsbransje.

– 50 prosent av inntektene til norske musikkforlag kommer fra salg av noter, sang-, salme- og lærebøker i musikk, og utleie av orkesternoter m.m. Tenk for eksempel på alle landets skole- og amatørkorps, kor både i og utenfor kirken, og alle barna som lærer å spille et instrument etter norske lærebøker. Og ikke glem: det ligger mange sangbøker under norske juletrær hvert år, påpeker Philip Kruse.

Tekst og noter på nett – den glemte piratvirksomheten

Det finnes rettigheter i musikkverk som ikke ligger under TONOs forvaltning. Det grafiske er en del av dette, for eksempel trykk av noter og sangtekster.

– Det omfatter også «store rettigheter», det vil si musikkdramatiske verk slik som musikaler, opera og balletter, sier Cathrine Ruud, generalsekretær i Musikkforleggerne.

– Det er ikke tillatt å publisere sangtekster og noter på Internett uten å ha opphavsmannen og musikkforlagets uttalte samtykke.

– Og husk at pirateri ikke kun handler om lydfiler, det omfatter også sangtekster og noter som legges ut ulovlig på nett. Det er ikke tillatt å publisere sangtekster og noter på Internett uten å ha opphavsmannen og musikkforlagets uttalte samtykke. Dessverre ser vi at dette gjøres i et enormt omfang, og det kan ikke fortsette. Dette er en del av kampen mot piratvirksomhet som så å si er glemt, men som vi er veldig oppmerksomme på, forteller Leif Dramstad.

Gruppeforening i TONO

Musikkforleggerne er en av de tre gruppeforeningene i TONO-systemet, med to av elleve plasser i TONOs styre. Foreningen organiserer 25 norske musikkforlag av ulik størrelse og profil. Foreningen ble etablert i 1936 på oppfordring fra TONO. Foreningen deler i dag kontorlokaler med TONOs to andre gruppeforeninger NOPA og Norsk Komponistforening. Her jobber de tre foreningene side ved side. Foreningene har ulikheter, men kjemper strengt tatt samme sak: Å ta vare på musikkverk og de som skaper og eier dem.

– Gruppeforeningene gjør mye politisk arbeid på vegne av medlemmene, og i mange saker har vi sammenfallende interesser med NOPA og Norsk Komponistforening. Dette omfatter arbeidet for opphavsretten, kampen mot ulovlige musikktjenester og arbeidet med å øke norskandelen på radio, TV og i streamingtjenester, sier Ruud.


Ønsker du ytterligere informasjon og foreningen eller om musikkforlagvirksomhet, ta kontakt med Musikkforleggerne (http://www.musikkforleggerne.no) eller på telefon 45 47 00 95.

TONOs årsmøte

Medlemmer (tidl. andelshavere) av samvirkeforetaket TONO SA har stemmerett ved TONOs årsmøte, og har nå mottatt invitasjon til årets årsmøte per e-post.

Alle TONO-medlemmer som fyller inntektsvilkårene i § 8 i TONOs vedtekter har anledning til å delta, og har stemmerett, på TONOs årsmøte. Alle disse har nå mottatt invitasjon til dette per e-post. Årsmøtet vil, som tidligere kunngjort på tono.no, bli avholdt den 11. juni kl. 17.00 i Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets Plass 1, Oslo.

TONO-stipendet 2015

Alle søkere til årets TONO-stipend og Unge Talenter-stipend er nå informert per e-post om resultatet av stipendkomiteens vurdering av deres søknad.

Årets søknadsperiode var fra 10. mars til 10. april, og stipendkomitéen er nå ferdige med sitt arbeid. Etter nøye vurdering av alle søknader er det besluttet å tildele stipend til 287 søkere. For Unge Talenter-stipendet tildeles det stipend til 168 søkere. I sin vurdering av søknadene har stipendkomitéen lagt til grunn de kriterier som er beskrevet på tono.no, og som det ble informert om ved stipendutlysningen.

I tråd med beslutning i TONOs styre i 2014 er det delt ut TONO-stipender på tre nivåer: kr 100 000, kr 50 000 og kr 25 000. Totalt er det fordelt TONO-stipender for kr 8 455 000. For Unge Talenter-stipendet tildeles også stipender på tre nivåer: kr 10 000, kr 8 000 og kr 5 000, totalt kr 1 145 000. Stipendene overføres den 21. mai til det kontonummer søkerne oppga i sin søknad.

TONOs stipendkomité består av Bjørn Bolstad Skjelbred, leder (NKF), Stine Sørlie (NKF), Rita Eriksen (NOPA), Alexander Rishaug (Fri/uavh), Solveig Slettahjell (Fri/NOPA), Svein Dag Hauge (NOPA) og Jan Stefan Bengtsson (Musikkforleggerne).

Stipendkomiteens vedtak kan påklages til TONOs styre innen tre uker fra melding om avgjørelsen er kommet frem til søkeren.  Klageadgangen gjelder kun saksbehandlingen, ikke komiteens skjønn.


Her er årets stipendmottakere

Mottakere av TONO-stipend 2015

Mottakere av Unge Talenter-stipend 2015

Skal kor rapportere til TONO?

Er ditt kor usikre på hvordan dere skal forholde dere til TONO? Da bør dere lese denne saken i den nyeste utgaven av Korbladet.

Hovedprinsippene i Korforbundets avtale med TONO er beskrevet i artikkelen. Kort sagt omfatter det at TONO-vederlag dekkes av medlemsavgiften til Korforbundet. Kor som tilhører Korforbundet trenger derfor ikke å betale vederlag til TONO, så fremt ikke en konsert har mer enn kr 50 000,- i brutto billettinntekt. Men! Korene må like fullt huske å rapportere inn alt de fremfører på sine konserter til TONO. Les artikkelen nedenfor (gjengitt med tillatelse fra Korforbundet).

 

Korbladet innside_jøyoppløst

 

 

 

Ønsker mer robust opphavsrettslovgivning

Skal vi alle nyte godt av ny musikk, må vi ta vare på de som skaper og eier verkene. – Bærekraftig næringsvirksomhet innen skaping og fremføring av musikkverk krever gode opphavsrettslige rammer, sier adm.dir Cato Strøm i TONOs høringssvar til «Skarstein-rapporten».

Utredningen om kunstnerøkonomien ble overlevert Kulturdepartementet 28. januar 2015. Rapporten, som bærer navnet «Kunstens økonomi og kunstens autonomi», har av Kulturdepartementet vært sendt på høring, og TONO har nå sendt inn sitt høringssvar. TONO peker i sitt svar på den kontekst TONOs rettighetshavere opererer i. Den preges i for stor grad av at det hverken på nasjonalt eller på EU-nivå er tatt tilstrekkelig grep for å skape opphavsrettslige rammer robuste nok til å møte de utfordringer rettighetshavere står overfor i dag.

TONO ønsker også å peke på høringssvarene til TONOs gruppeforeninger NOPA (Klikk her) og Norsk Komponistforening (Klikk her)

Du kan lese TONOs høringssvar ved å klikke her.
(Foto: istockphoto)

Norcode-workshop hos TONO

Denne uken har vi besøk av kolleger fra søsterorganisasjoner i Zimbabwe, Filippinene, Mosambik, Jamaica og Malawi.

TONO har denne uken i samarbeid med Norcode (www.norcode.no) gjennomført et seminar om forvaltningsarbeid innen det digitale området. I løpet av uken har de vært gjennom en lang rekke ulike temaer innenfor området, eksempelvis lisensiering av digitale tjenester, markedsarbeid, omdømmeforvaltning, og de har også vært på besøk til Phonofile (www. phonofile.no).

Deltakerne har vært Polisile Ncube (direktør i Zimura i Zimbabwe), Mark Thursday Paloma Alciso (daglig leder i Filscap fra Filippinene), Claudia Palmira Mabone (lisensieringskonsulent i SOMAS fra Mosambik,), Lydia Lorraine Rose (daglig leder i Jacap fra Jamaica) og Rosarius Casper Kamanga (senior lisensieringskonsulent i COSOMA fra Malawi).

­- Dette er et svært viktig arbeid som TONO gjør for å dele vår kompetanse og kunnskap med søsterselskaper i den tredje verden, slik at våre kolleger der kan få hjelp til å bygge et godt fundament for sin lokale forvaltning av musikkrettigheter, også på nettet, forklarer avdelingsdirektør i TONO, Inger Elise Mey, som har ledet prosjektet fra TONOs side. Fra Norcode har Inger Dirdal sittet i førersetet.

TONO har etter hvert lang erfaring med å avholde seminarer for søsterselskaper i samarbeid med Norcode.

På bildet : Programdeltakere med TONOs onlineavdeling, som har vært ansvarlige for innholdet i kurset: f.v. Herman Foss, Mark Thursday Paloma Alciso (Filscap, Filippinene), Claudia Mabone (SOMAS, Mosambik), Inger Elise Mey, Polisile Ncube (Zimura, Zimbabwe), Lydia Rose (Jacap, Jamaica), Stig Sætre, Rosarius Kamanga (COSOMA,  Malawi).

 

«TONO Sessions live» med Espen Lind

Espen Lind ble TONO-medlem i 1995, og har skrevet og produsert låter som er solgt i 40 millioner eksemplarer. Nå forteller han om livet som låtskriver i en ny utgave av TONO Sessions_Latskrivingvideointervjuserien «TONO Sessions».  

I samarbeid med låtskriver, artist og kursholder Askil Holm produserte TONO i 2015  videointervjuserien «TONO Sessions». Her ble 10 etablerte TONO-medlemmer i ulike sjangre intervjuet om det å skrive musikk. Nå slippes et nytt videointervju, denne gangen med Espen Lind. Lind forteller i intervjuet om den spede starten som låtskriver i 13-14 årsalderen til suksessen med When Susannah Cries, og om hva som kreves for å lykkes som låtskriver i USA. Det er Askil Holm, også han TONO-medlem, som gjør intervjuene også denne gangen.

Inspirasjon og opphavsrett
TONO har to hovedmål med TONO Sessions:

– Vi håper TONO Sessions vil være til inspirasjon, men i like stor grad vise at det å skape musikkverk er et verdifullt arbeid som må vernes om. Opphavsretten utfordres fra mange kanter, men ved å løfte frem enkeltmennesker som lever av å skrive musikk og tekst håper vi det blir enklere å forstå dette for flere. Dypest sett handler dermed TONO Sessions like om å peke på nødvendigheten av å verne om skaperes opphavsrett, som å ønske å inspirere våre medlemmer til å skrive ny musikk, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

Se alle TONO Sessions på TONOs YouTube-kanal!


Om Espen Lind
Espen Lind har vunnet fem Spellemannpriser, tre HitAwards og bidratt som låtskriver og/eller produsent på låter som har solgt i mer enn 40 millioner eksemplarer. Blant dem er «Hey Soul Sister» med bandet Train (10 mill solgte og årets største låt i USA i 2010) og «Irreplaceable» for Beyonce (nr 1 i 10 uker i USA). Han regnes for å være en av Norges aller mest suksessrike og dyktige låtskrivere innen popsjangeren.

Om Askil Holm
Askil Holm er låtskriver, artist og kursholder med opplegget «Låtmakerne», hvor skoleelever og studenter lærer å komponere musikk. Holm er også sentral i opprettelsen av et helt nytt universitetsstudium i låtskriving, som blir en del av bachelorstudiet innen rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, med oppstart i august 2015.

Om TONO:
TONO er et samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 26 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i Norge.  Som non-profit foretak overfører TONO sitt økonomiske resultat videre til rettighetshaverne i fremførte musikkverk. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.

For mer informasjon om TONO Sessions:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Er din musikk fremført «live» i USA?

Har du eller andre fremført dine verk på konsert i USA i 2014? Nå kan du søke ASCAP om vederlag. Vær oppmerksom på kort frist: Mandag 11. mai.

Kan du dokumentere at du eller andre har fremført dine verk på konserter i USA kan du nå søke TONOs søsterorganisasjon ASCAP om vederlag. Ordningen kalles Ascap OnStage, og tiden for å søke er nå. Fristen er kort, TONO må ha mottatt din søknad innen utløpet av mandag 11. mai.

Det er 2014 man nå i utgangspunktet søker for, men det er også mulig å søke for opptredener i 2015. Disse skal det fylles ut et eget skjema for.  For å søke må du fylle ut et Excel-skjema som ASCAP har laget. Skjemaet finner du nederst på siden eller ved å klikke her: International OnStage Claim Form 2014 Performances.

Du må laste det ned og lagre det på din maskin, fylle det ut og deretter sende det per e-post til [email protected], som igjen formidler det videre til ASCAP.

Om utfyllingen av skjemaet
Pass på at skjemaet har to ark! Det er fort gjort å overse. Du må bruke én rad for hvert fremførte verk. Har flere av dine verk blitt fremført på samme konsert lager du en rad for hvert verk, hvor du angir verks-id og tittel. Minst ett av de tre feltene for verksidentifikasjon må fylles ut for hvert rapporterte verk, og i følgende prioriterte ordning: ISWC, ASCAP Work ID eller verksnummer hos TONO. CAE-nummer er for øvrig det samme som IPI-nummer, noe du finner ved å legge deg inn på TONOs webtjenester. Ta gjerne kontakt med Medlemsservice på [email protected] eller 22 05 72 80 for å få vite ISWC eller verksnummer i TONO.

Kunstmusikk
En kopi av det trykte programmet, dersom noe slikt foreligger, kreves for forestillinger av kunstmusikk. Oppgi filnavnet til programmet i kolonnen «attachment filename». Inkluder en pdf av det trykte programmet til ASCAP.

Du trenger kun å levere en søknad per fremføring så lenge eventuelle medkomponister er oppført og registrert som rettighetshaver i det enkelte verket. Så lenge verket er korrekt registrert med riktige opphavspersoner i verket hos TONO, kommer alle til å få betalt for verket.  Det er for øvrig ikke obligatorisk å føre opp spilletid, men det er klokt å ta det med, slik at du har mest mulig grundig dokumentasjon.


Last ned dette dokumentet, fyll det ut og mail det til [email protected] innen utløpet av 11. mai:
International OnStage Claim Form 2014 Performances