TONO er stengt i julen

TONO tar juleferie fra kl. 16 den 23. desember. Vi er tilbake igjen mandag 4. januar.

Kontoret er stengt i julen, men du kan naturligvis bruke våre webtjenester ”Mitt TONO” som normalt.
TONO-administrasjonen vil gjerne benytte anledningen til å ønske alle TONOs medlemmer, alle våre kunder og alle øvrige samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år! 

 

Julehilsen fra adm.dir Cato Strøm

Kjære TONO-medlem,


Det er fristende å innlede min julehilsen til dere, TONOs medlemmer, med et sitat fra Jean-Michel Jarre, President i CISAC, forvaltningsselskapenes globale paraplyorganisasjon:

“As I travel the world, I find it immensely gratifying to be exposed to the wonderful wealth of talent that is out there—especially from younger generations—and I am constantly reminded of creators’ overwhelming expectation to be treated with respect and receive fair remuneration for any use of their works. We creators stand behind our societies as they adapt to new market conditions to further grow their collections in spite of the massive commercial forces that push down the value of our creative works. I have said it many times: we need to protect our collective management system because it is the only one that can ensure a future for creators. We owe it to the new generation of creators and to those who will come after us. It is their world that is shaping up now and it is our responsibility to provide them with a lasting legacy: an efficient network of authors’ societies that can foster a fair and sustainable creative eco-system.”

De strukturelle endringene vi har sett i musikkbransjen og relaterte bransjer de siste årene fortsetter med uforminsket styrke. Vi ser det på ulike områder, både på det opphavsrettslige området, og på det teknologiske området, som i sin tur påvirker hvordan, og hvor, rettigheter forvaltes og klareres. Det siste vil med all tydelighet vise seg i viktige rettsavgjørelser vi står overfor neste år.

De nordiske landene ligger langt fremme teknologisk. Derfor er det vi som blir pionérer både hva gjelder lovarbeid for å sikre det rettslige rammeverket, og på hvordan rettigheter klareres i en digital verden. Det kan herske liten tvil om at den teknologiske utviklingen ligger hestehoder foran lovtilpassingen som først og fremst skjer i EU og Brussel. Det kan synes som om nasjonal lovgiving har for liten frihet, og er begrenset av de til enhver tid gjeldende EU-direktiver.

Det gjenstår å se om vi har rett i dette når vi nå er noen dager unna Kulturdepartementets lovforslag om ny åndsverklov. Vi kan vel gå ut ifra at departementet ikke vil adressere viktige spørsmål som gjelder «Transfer of Value», med andre ord: Hvordan store internettaktører, herunder sosiale medier, i dag lever et beskyttet liv uten ansvar for betaling av det opphavsrettslige innhold de tjener store penger på. Eller som Jean-Michel Jarre uttrykker det: “… massive commercial forces that push down the value of our creative works.”

Adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)
Adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)

Dersom vi springer fra det overordnede og over til TONOs indremedisinske liv, så er det gledelig å se at TONO vokser. I 2015 fikk vi nærmere 1600 flere medlemmer, og er nå totalt i overkant av 27 500 medlemmer. TONOs omsetning passerte i fjor en halv milliard og i 2015 vil omsetningen øke ytterligere. Avregningen til TONOs rettighetshavere har aldri vært større enn i 2015. Dette gjelder også for norsk musikk spilt i utlandet.

Tidligere har vi omtalt selskapet Polaris, som eies av TONO, TEOSTO (Finland) og KODA (Danmark). Polaris er et selskap vi har etablert for å utvikle felles systemer for å skape ensartethet og for å spare kostnader. Vi er stolte av dette samarbeidet, og ingen ”TONO-selskaper” vi kjenner til, har en tettere systemintegrasjon enn det vi har i Polaris.

I oktober sluttet TONO, TEOSTO og KODA seg til den nye verkdatabasen ICE (International Copyright Enterprice). Prosjektet har vart i nesten tre år, og er et gigantisk prosjekt for relativt små selskaper som de nordiske. Tilknytningen til ICE har gått etter planen, og helt på budsjett. ICE er i dag den mest moderne verkdokumentasjonsdatabasen i verden. De selskapene som i dag har knyttet sine systemer opp mot ICE er PRS for Music (UK), STIM, KODA, TEOSTO, TONO og BumaStemra (Holland). Tyske Gema er i forberedelsesfasen for overgangen til ICE.

Avslutningsvis vil vi peke på betydningen av at våre medlemmer forteller oss gjennom web-portalen «Mitt TONO» hvor de har har sine livefremføringer. Dere kan dessverre ikke regne med at arrangørene gjør det. Med våre medlemmers medvirkning på dette området vil vi få langt bedre kontroll på hvor live arrangementer og events finner sted slik at vi kan levere dere avregninger for jobben som er gjort.

Alle vi i TONO-administrasjonen ønsker dere en riktig god jul.

Med vennlig hilsen
Cato Strøm
Adm. direktør

NCB er 100 år

Har du noen gang lagt merke til NCB-logoen på musikkassetter, CD-plater, LP-plater eller andre fysiske musikkformater? Nå i desember er Nordisk Copyright Bureau 100 år.

Alle offisielle, nordiske musikkutgivelser på et fysisk format bærer NCB-logoen, noe som  betyr at utgivelsen er riktig lisensiert, og at rettighetshaverne til verkene som er innspilt og utgitt har gitt sin tillatelse til utgivelsen, og fått rettmessig vederlag for det.

Det er TONO og TONOs søsterselskaper i de øvrige nordiske landene som eier NCB, og slik har det vært siden 1930-tallet.

– For rettighetshavere har NCB vært en trygg havn gjennom alle disse årene, og selskapet har vært selve knutepunktet i historien til den innspilte musikken i Norden gjennom alle disse årene. Det er fortsatt et selskap med uvurderlig kompetanse og som gjør en viktig jobb for rettighetshavere, produsenter og til syvende og sist musikkelskere flest, som nyter godt av at de som skaper musikken får rettmessig betalt for bruken av deres musikkverk, sier Cato Strøm, adm. dir i TONO.

- NCB er et av de eldste og flotteste eksemplene på et vellykket nordisk samarbeid, mener adm.dir i NCB, Håkan Hildingsson.
– NCB er et av de eldste og flotteste eksemplene på et vellykket nordisk samarbeid, mener adm.dir i NCB, Håkan Hildingsson.
Fra enmannsselskap til nordisk samarbeid

NCB er det eldste av de nordiske forvaltningsorganisasjonene, registrert 7. Desember 2015 av danske P.J. Carvil.

– P.J. Carvils opprinnelige ambisjon var å forvalte både fremførings- og mekaniske rettigheter i musikkverk. Dette gjorde at selskapet etter noen år kom i en ubekvem konkurransesituasjon med danske KODA, svenske STIM og TONO, selskaper som alle ble dannet på 20-tallet, og som forvalter  fremføringsrettigheter i sine respektive land, forteller Håkan Hildingsson, administrerende direktør i NCB i dag.

GullplateLøsningen ble at NCBs aksjer ble overtatt av de tre selskapene 1. januar 1936. Avtalen innebar at NCB skulle forvalte de mekaniske rettigheter på vegne av eierselskapene, og samtidig avslutte hele sitt
arbeid med fremføringsrettigheter.

Det pan-nordiske samarbeidet ble enda mer representativt da finske Teosto kom inn på eiersiden i 1972, og islandske STEF i 1991. I 1994 ble det inngått samarbeidsavtaler med fremføringsselskapet i Litauen. Estland og Latvia fulgte etter i 1996 og 2001.

Offensivt i møte med digitaliseringen

Digitaliseringen av musikkmarkedet har skapt utfordringer for NCB. Siden begynnelsen av 2001-tallet har omsetningen sunket i takt med det synkende CD-salget. De siste årene har selskapet hatt fokus på effektiv og lønnsom drift, med lavest mulige kostnader. De tidligere lokale regionskontorene i de nordiske hovedstedene, deriblant Oslo, ble alle flyttet til København for få år siden.

NCB har gått offensivt i møte med digitaliseringen. I 2012 etablerte selskapet et nytt selskap i samarbeid med det britiske ”TONO-selskapet” PRS. Det nye selskapet er et joint venture ved navn NMP (Network of Music Partners). Selskapet yter back office-tjenester til selskaper som administrerer musikkrettigheter, og lever i dag sitt eget liv uavhengig av NCBs administrasjon med egne kontorer i København og London. Blant selskapene som benytter seg av NMP som back office innen onlinefeltet er TONO.

– NCB har gjennom alle år stått overfor stadig nye utfordringer, problemer og muligheter. Likevel, tilpasningsdyktighet står skrevet i selskapets DNA, og står fortsatt som et av de eldste og flotteste eksemplene på et vellykket nordisk samarbeid, avslutter Hildingsson.

NCB
Ringer du NCB fra Norge er det som regel en av disse to du snakker med. Norske Gina Rosland Eide (t.v.) arbeider med lisensiering av det audio-visuelle området mens danske Jette Binger typisk tar henvendelsene vedrørende lydutgivelser.

Les mer om NCB her

 

Norsk musikkbransje to prosent ned

Illustrasjonsbilde over: Konserter utgjør det største inntektsområdet i norsk musikkbransje. Her er Aurora Akses på by:Larm 2015 (Foto: Per-Otto Oppi Christiansen)

Omsetningen i norsk musikkbransje var i 2014 på kr 3,5 milliarder, en nedgang på to prosent fra 2013. Det viser rapporten ”Musikk i tall”, som ble offentliggjort i dag. Totalomsetningen i musikkbransjen har dermed en annen utvikling enn TONOs omsetning, som i samme periode økte med 6 prosent.

Rambøll har nå, for tredje året på rad, gjennomført en økonomisk analyse av den norske musikknæringen på oppdrag av Kulturrådet og Kulturdepartementet. Rapporten viser en totalomsetning på kr 3,5 milliarder, som er en nedgang på to prosent fra 2013, men en økning på 7 prosent fra 2012.

– TONO er en av de viktigste bidragsyterne av tallfakta inn til arbeidet med rapporten, og synes det er positivt at omsetningen i norsk musikkbransje kartlegges slik den gjør gjennom Rambøllrapportene. Kunnskap, som den vi får gjennom disse rapportene, gjør at man får en rikere virkelighetsforståelse, og i større grad snakker samme språk, både innad i bransjen og overfor sentrale beslutningstakere, sier Cato Strøm, adm. dir i TONO.

Konserter gir de største inntektene

Rapporten fastslår at det er konserter som gir de største inntektene for norsk musikkbransje, faktisk mer enn halvparten av de samlede inntektene. Totalt var konsertinntektene i 2014 på kr 1,8 milliarder, en økning på 20 prosent fra 2013. Men også strømming av musikk vokser sterkt. I 2014 utgjorde strømming 77 prosent av den totalt omsetningen av innspilt musikk, en økning fra 46 prosent i 2012.

Cato_MG_4731c kopi
De samlede vederlags- og opphavsrettslige inntektene i musikkbransjen var i 2014 på kr 892 millioner, nærmest uendret fra året før. – TONOs omsetning økte i samme periode med 6 prosent, forteller adm. dir i TONO, Cato Strøm (foto: Caroline Roka)

Omsetningen fra salg av fysiske produkter fortsetter også å synke. Fra 2012 til 2014 har det vært en nedgang på 65 prosent i salgsinntekter fra innspilt musikk. I samme periode har det vært en nedgang på 28 prosent når det gjelder nedlastning av musikk. Det er likevel verdt å merke seg at veksten innen strømming av musikk i volum kompenserer for nedgangen i salgsinntekter og nedlasting.

Samlede opphavsrettslige inntekter opp 11 prosent
Rapporten beregner at de samlede vederlags- og opphavsrettslige inntektene i den norske musikkbransjen i 2014 utgjorde kr 892 millioner. Dette er på nivå med 2012, men en økning på 11 prosent fra 2013. Av de totale inntektene i 2014 var 8 prosent eksport. Av de totale vederlags – og opphavsrettslige inntektene står kringkasting og fremføringsrettigheter for de største andelene med henholdsvis 29 og 21 prosent.  Totalt utgjorde fremføringsrettighetene kr 549 millioner i 2014, en økning på 12 prosent fra 2012.

– 2014 var et godt år for opphavsrettslige inntekter i Norge. TONOs omsetning var også på sitt høyeste nivå noensinne, da vi rundet en halv milliard for første gang dette året. Det er likevel viktig å huske at vi ikke må ta for gitt at veksten vil fortsette. Det er helt avgjørende med gode rammebetingelser i form av et godt rettslig vern i Norge og i EU, slik at vi også i fremtiden kan sikre at rettighetshavere kan ha rettmessige og rettferdige inntekter på sin skapende virksomhet, sier Cato Strøm.

Sverige størst omsetning i Norden

Den svenske musikkbransjen har en langt større totalomsetning enn Norge og Danmark. I 2014 ble det omsatt musikk for tilsvarende 7, 4 milliarder norske kroner i Sverige. Danmark hadde en omsetning tilsvarende 5 milliarder norske kroner, mot omsetningen her hjemme på 3,5 milliarder. Sverige er dessuten landet som eksporterer mest musikk av oss. 18 prosent av omsetningen kom fra eksport. I Norge og Danmark kommer 6 prosent av inntektene fra eksport.

Les hele rapporten på Kulturrådets nettsider

 

 

 

Disse har laget den nye Spellemann-jingelen

Tidligere i høst inviterte Spellemann, Monster og TONO komponister over hele landet til å sende inn sitt forslag til årets vignett. Av de over hundre bidragene som ble sendt inn, var det til slutt Arve Furset og Håkon Brevig Ingvaldsen sin vignett som ble valgt. 

– Av over hundre innsendte bidrag landet juryen på komposisjonen innsendt av Arve Furset og Håkon Brevig Ingvaldsen. Bidraget er høytidelig og feststemt, sjangeroverskridende og inviterende. Musikken spiller bra med grafikken, og har et sermonielt tilsnitt, lyder juryens begrunnelse.

Furset og Brevig Ingvaldsens vignett skal åpne Spellemannshowet, som sendes direkte fra Oslo Spektrum på NRK1. De siste årene har Spellemann hatt over en million seere, så guttas vinnerbidrag vil absolutt bli lagt merke til.

– Vi er svært glade og takknemlige for å få være en del av lydbildet til norges største og viktigste musikkpris. Spesielt med tanke på at vår komposisjon ble valgt foran så mange innsendte bidrag. Vi takker TONO, Monster og Spellemannprisen for denne åpne konkurransen som ga oss en unik mulighet til å bli hørt, sier de to glade vinnerne.

Spellemann 2015 arrangeres 30. januar i Oslo Spektrum og sendes på NRK 1. Artister som Janove, Madcon, Ane Brun, Marcus & Martinus, Håkon Kornstad, Bendik og Trondheim Jazzorkester skal opptre. Flere artister slippes før showet. 5. januar offentliggjøres de nominerte.

Ønsker du å være publikum under Spellemann-showet i Oslo Spektrum? Kjøp billetter her!

Undersøkelse: Nordmenn går oftere på konsert enn svenskene

Foto øverst: Carnival Kids på by:Larm 2015 (foto: Per Otto Oppi Christiansen)

Mer enn halvparten av den norske befolkningen har vært på en konsert de siste 12 måneder. Det ser dessuten ut som om nordmenn er mer glade i å gå på konsert enn svenskene – og det er først og fremst pop, og dernest rock, som trekker oss til konsertsalene.

I TONOs undersøkelse Digital Music 2015 som er utført av analyseselskapet YouGov blant nordmenn i alderen 12-65 år oppgir 57 prosent at de har vært på en konsert de siste 12 månedene. Blant de som har vært på konsert, sier hele 47 prosent at de har vært på mer enn 3 konserter de siste 12 måneder. 4 prosent sier de har vært på flere enn 10 konserter. Som om ikke det var nok sier også at 67 prosent av oss at det er utenkelig å ikke lytte til musikk i det daglige.

konsert1
TONO tilrettelegger for alle konserter i Norge, gjennom å gi tillatelse til fremføring av beskyttet musikk på vegne av sine eiere: De som har skrevet og eier verkene som fremføres  (komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag). I 2014 kom 56 millioner av TONOs inntekter fra konsertområdet. Nå har organisasjonen spurt nordmenn direkte om deres holdninger til, og interesse for, ”live” musikk.

– Mer enn halvparten av alle nordmenn mellom 12 og 67 år oppgir i undersøkelsen at de har vært på konsert det siste året. Det vitner om et musikkinteressert folkeslag som aktivt oppsøker gode, levende musikkopplevelser. Ikke minst er det verdt å merke seg at det ser ut til at vi er enda mer glade i å gå på konsert enn svenskene, forteller TONOs kommunikasjonssjef Willy Martinsen.

For undersøkelsen er også gjennomført i Sverige, og der oppgir 52 prosent av respondentene at de har vært på konsert det siste året – mot 57 prosent av nordmennene. 46 prosent av svenskene oppgir forresten at de har vært på flere enn 3 konserter i perioden.

De unge, urbane går mest på konsert

I Norge er det flest i aldersgruppen 18-29 år som har vært på konsert siste 12 måneder, det er også her flest (50 %) har vært på konsert mer enn 3 ganger siste 12 måneder. Undersøkelsen viser også at det er de som er bosatt i de mest urbane områdene (over 50 000 innbyggere) hvor flest (64 prosent) har vært på konsert siste året, og flest har vært på mer enn 3 konserter (54 %).

– Hvor ofte man går på konsert henger naturligvis sammen med livssituasjon. De unge voksne som bor i byer har både tid og mulighet til å benytte seg av et rikt konsertilbud, og troner naturlig nok øverst blant de som går oftest på konsert. Så skal vi heller ikke glemme at mange norske artister også  har mye turnevirksomhet ute i distriktene, ikke minst nå i disse juletider, og at det er en viktig inntektskilde for de som har som yrkesvei å skape og fremføre musikken vi alle har glede av, sier Willy Martinsen.

konsert2

Dette er konserttypene flest har vært på siste 12 måneder:

– Pop, 56 %
– Rock, 47 %
– Klassisk, 14 %
– Jazz, 14 %
– Folk, 13 %
– Soul/R´n´B/Hiphop, 12 %
– Metal, 11 %
– Blues, 10 %
– Opera, 9 %
– Electronica, 8 %

Digital Music 2015 er en nordisk undersøkelse gjennomført i Norge, Sverige, Danmark og Finland av analyseinstituttet YouGov på oppdrag fra TONO og dets søsterorganisasjoner i de nordiske landene. I Norge er det gjennomført 807 CAWI-intervjuer blant mennesker i alderen 12-65 år i perioden 17-29. September 2015.

 


For mer informasjon:

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, [email protected] 

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 27 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i Norge. TONOs resultat overføres videre til rettighetshaverne i  fremførte verk, og dermed legger TONO til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som de rettighetshavere TONO arbeider for gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. 

 

Valkyrien Allstars om å vinne EDVARD-prisen

Valkyrien Allstars mottok nylig EDVARD-prisen i kategorien «Åpen Klasse», for albumet ”Farvel slekt og venner”. I dette videointervjuet forteller Erik og Tuva om hvordan de opplever å motta denne utmerkelsen, samt litt om hvordan plata «Farvel slekt og venner» ble til.

 

Jarle Bernhoft får EDVARD-prisen for «fjorårets beste fest»

Foto: Alvin Santos

 

EDVARD-prisens jury kaller Jarle Bernhofts album Islander for ”…fjorårets beste fest”. Og derfor får han EDVARD-prisen i kategorien populærmusikk. Prisen består av et trofé av kunstner Bruno Oldani, et diplom og 50 000 kroner.


Juryens begrunnelse:
«Jarle Bernhoft har allerede en lang platekarriere bak seg, og i denne en sjangerbredde som de fleste bare kan drømme om. Dette kommer særs tydelig frem i ”Islander”. Vi opplever her en låtskriver som setter ideen og budskapet kompromissløst i sentrum, og som gjenskaper sitt uttrykk fra låt til låt. Samtidig bærer utgivelsen preg av en opphavsmann med en solid musikalsk trygghet, noe som gjenspeiles i en udiskutabel stødighet – både i enkeltlåtene og i utgivelsen som helhet. Selv om ingenting er overlatt til tilfeldighetene overraskes lytteren stadig av et hav av lekre musikalske krumspring og sjangervariasjoner. Og gjennom dette havet navigerer Bernhoft lytteren uanstrengt og naturlig med sin mektige men lekne vokal. Hans virtuositet som utøver gir ham ekstra muligheter i komposisjonen, som han benytter til fulle.

”Islander” preges på tross av sitt intrikate og varierte uttrykk likefullt av å være tilgjengelig og smakfullt umiddelbart. Bernhoft står med ”Islander” for fjorårets beste fest. En fest som strekker seg langt utover 2014 og Norges landegrenser.»

EDVARD-prisen
EDVARD-prisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

EDVARD-juryen 2015 har bestått av komponistene Nils Henrik Asheim (juryleder), Arvid Wam Solvang, Marte Heggelund, Rita Engedalen, Terese Birkeland Ulvo, samt musikkforlegger Jan Stefan Bengtsson.

 

TONO avregner 54,7 millioner

Denne uken avregner TONO 54,7 millioner kroner til rettighetshavere i inn- og utland. I tillegg avregnes det 14,2 millioner fra TONOs datterselskap NCB til TONOs medlemmer.

TONO avregner fremføringsvederlag til komponister, tekstforfattere og musikkforlag fire ganger i året. I årets siste ordinære kvartalsavregning avregner selskapet totalt kr 54,7 millioner kroner  i desember. Av dette går kr 23,6 millioner til medlemmer av TONO, kr 28,9 millioner går til rettighetshavere i utlandet og kr 2,2 millioner er reservert på uidentifiserte rettighetshavere/musikkverk og for omtvistede rettigheter.
Områdene det avregnes for er som følger:

  • Fremføringer på norsk radio og tv i andre kvartal 2015
  • Urfremføringer i 2014
  • Utlandsavregning
  • Discovery Channel, Animal Planet og TLC for 2014
  • Netflix for andre kvartal 2014
  • VGTV for 2014
  • Diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer

NCB-avregning til TONOs medlemmer
I tillegg til TONOs avregning til rettighetshavere i inn- og utland, er det avregnet 14,2 millioner til TONOs medlemmer fra NCB. NCB-avregningen nå i desember inneholder blant annet:

  • Fysisk salg (CD/DVD etc)
  • Beatport for 2012-2014
  • Google Play for fjerde kvartal 2014, og for første og andre kvartal 2015
  • iTunes for første kvartal 2015
  • Spotify for juni-juli 2015
  • Tidal/WiMP for juni-juli 2015
  • Sony Music Unlimited (omnifone) for 2013-2015
  • Microsoft X-box for andre kvartal 2015

Vær oppmerksom på at NCB-bilagene i medlemstjenesten «Mitt TONO» først vil være tilgjengelige senere denne uken.

Spørsmål kan rettes til medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller [email protected]. Eventuelle reklamasjoner må være skriftlige og sendes TONO innen 1. februar 2016.
Mediehenvendelser:

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, mail: [email protected]


Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag nærmere 27 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis verdensrepertoaret i Norge.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i  fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: WWW.TONO.NO

Ny undersøkelse: Radio viktigste kilde for å oppdage ny musikk

Det er 35 år siden The Buggles påstod at ”Video killed the radio star”.  Det skjedde ikke, og heller ikke streamingtjenester eller sosiale medier er viktigere kilder for nordmenn til å oppdage ny musikk, avslører en ny undersøkelse utført av analyseselskapet YouGov på vegne av TONO.

I TONOs undersøkelse Digital Music 2015, som er utført av analyseselskapet YouGov blant nordmenn i alderen 12-65 år sier 36 prosent at det var på radio de sist oppdaget en sang de likte. Radio er den plattformen der flest oppdager ny musikk i alle aldersgrupper, bortsett fra de mellom 12-17 år.

– Radio har alltid vært en veldig viktig kanal for artister og komponister som ønsker å nå bredt ut til folk, og nå har vi ferske tall som viser at radio også er kanalen som gjør nordmenn mest oppmerksomme på ny musikk. Det er kanskje overraskende for mange, med tanke på at radioen etter hvert har fått mange konkurrenter, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

Radio viktigst for de mellom 40 og 65
Radioen har et særlig godt grep blant de mellom 40-65 år. Her sier nesten halvdelen at de sist oppdaget ny musikk på radio.  I aldersgruppen 18-39 år topper også radio, men her er andelen noe lavere enn blant de over 40. Blant de mellom 12-17 år er det streaming-tjenester eller venner som topper. 2 av 10 oppgir at de sist oppdaget ny musikk på denne måten, men også blant de aller yngste sier 10 prosent at radio som den kanalen de sist oppdaget en ny låt.

– Radio spiller nok generelt en viktigere rolle for de over 30 enn for de under, fordi radio kanskje er noe man typisk lytter til når man er på jobb eller i bilen til og fra arbeidsplassen. At de yngste ikke i like stor grad oppdager ny musikk på radio, trenger derfor nødvendigvis ikke å bety  at radioen er utkonkurrert av nye medier, men at de unge ikke er i en livssituasjon hvor det er naturlig å lytte like mye på radio som de litt eldre,  sier Martinsen.

yougov2
Stor mulighet for radiostasjonene
Både norske og utenlandske komponister gir tillatelse til bruk av sin musikk på radio via TONO, og kringkastingsområdet (radio og tv) utgjorde i 2014 det størst inntektsområde for TONO med 167,8 millioner kroner. Generelt kan man derfor si at radiospilling er en attraktiv kanal for de som skriver musikk, selv om nåløyet for å bli spilt på radio er trangt.

– Når vi nå har konkrete tall på at nordmenn først og fremst oppdager ny musikk på radio, så gir dette radiokanalene en betydelig mulighet til å være med å løfte frem norsk musikk. Når vi vet at nordmenn kun velger 12 prosent norskskrevet musikk når de streamer, så er det åpenbart at her er det et kjempepotensiale for radiokanalene til å hjelpe nordmenn å finne, og dernest streame, norsk musikk, sier Martinsen.

3 av 10 ber streamingtjenestene gjøre det enklere å finne norsk musikk
I undersøkelsen sier 9 prosent av de oppdager nye musikk via streamingtjenester, og 9 prosent YouTube. 32 prosent mener det burde bli lettere å finne lokal musikk hos digitale musikktjenester av denne typen.

– At nesten en tredjedel mener det bør være lettere å finne frem til lokal musikk hos streaming-tjenestene og andre digitale musikktjenester kan være verdt å merke seg. Streamingtjenestene blir stadig flinkere til å hjelpe lytterne å finne god musikk, men tre av ti nordmenn  mener altså fortsatt at det bør bli lettere å finne frem til norsk musikk, sier Martinsen.

yougov3

«Digital Music 2015» er en nordisk undersøkelse gjennomført i Norge, Sverige, Danmark og Finland på oppdrag fra TONO og dets søsterorganisasjoner i de nordiske landene. I Norge er det gjennomført 807 CAWI-intervjuer i perioden 17-29. September 2015. Respondentene var i alderen 12-65 år.

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, [email protected].

 

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 27 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i Norge. TONOs resultat overføres videre til rettighetshaverne i  fremførte verk, og dermed legger TONO til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. 

Illustrasjonsbilde øverst: istockphoto.com