Info om rapportering til Skatteetaten

Endringer i rapportering til Skatteetaten kan ha medført at det har blitt en feil i dine TONO-inntekter i din selvangivelse. Her kan du lese hva du skal gjøre.

TONO rapporterer hver januar til Skattemyndighetene om hvor mye hvert enkelt TONOs medlem mottar i avregninger. Ved slik innberetning har TONO benyttet LTO-kode 401 i lønns- og trekkoppgaven, slik Skatteetaten har lagt opp til.

Men, fra og med 2015 er innrapporteringsordningen endret. Betaling til selvstendig næringsdrivende  (tidligere LTO-kode 401) skal nemlig nå innrapporteres ved å benytte en ny oppgavetype. Dette har TONO gjort, men det er usikkerhet omkring hvordan TONO i fremtiden skal rapportere dette.

Uklarheten omkring dette har medført at du som er TONO-medlem må ta en ekstra titt på den tilsendte selvangivelsen for å se om innrapporterte vederlag fra TONO er ført med riktig post, før du sender inn din selvangivelse.

Dersom beløpet fra TONO er ført på feil post må du endre dette før den sendes inn, enten elektronisk via Skatteetatens nettsider eller på papir.  Merk deg at om du har fått selvangivelse for næringsdrivende må denne leveres elektronisk.

Er du usikker, eller har spørsmål om selvangivelsen, ta kontakt med ditt lokale likningskontor. 

Godt år for TONO

TONO kunne notere sitt beste år økonomisk i 2015 med et resultat til fordeling på 492 millioner, nesten 20 prosent bedre enn året før. Den største veksten finner man innenfor utenlandsinntektene, som øker med 23,7 prosent, og streaminginntektene som øker med 17,7 prosent. Bruken av norskskrevet musikk utgjør omlag 40 prosent av TONOs totale inntekter. Det resterende sendes således til TONOs søsterselskaper i andre land.


TONO økte sine samlede inntekter også i 2015, med bruttoinntekter som strakk seg til 588,5 millioner kroner, før tap og lovpålagt trekk til Det Norske Komponistfond (forvaltet av Kulturdepartementet). Dette tilsvarer en økning i brutto inntekter på 83,5 millioner kroner fra året før, da tilsvarende tall var kr 505 millioner. Resultat etter fradrag for driftskostnader, som i sin helhet går til rettighetshaverne, var på kr 492 millioner kroner.

– Vi er naturligvis glade for et år med en omsetning på nesten 600 millioner kroner. Tross veksten er ikke arbeidet uten utfordringer. Opphavsretten utfordres, og vi ser blant annet at EU-lovgivning gir ulike sosiale medier fritak fra å betale for seg til rettighetshaverne, selv om det nå finnes tung dokumentasjon på at disse mediene tjener enorme beløp på musikk og annet immaterielt innhold  som strømmer gjennom tjenestene deres, sier adm. dir. i TONO, Cato Strøm.

Bruken av norskskrevet musikk utgjør omlag 40 prosent av TONOs totale inntekter. Det resterende sendes således til TONOs søsterselskaper i andre land. I streamingtjenestene er norskandelen lav, kun omlag 12 prosent av musikken som streames i Norge er norskskrevet.

 

Utenlandsinntektene vokser mest

Inntektene fra bruk av  TONOs repertoar i utlandet var i 2015 på kr 43,5 millioner. Året før var de samme inntektene på kr 35,2 millioner, en økning på ca. 8,3 millioner kroner (23,7 prosent) fra 2014 til 2015, og står dermed for den største prosentvise økningen i inntekter. Den viktigste økningen kommer fra Sverige (40,9 prosent), Tyskland (30 prosent) og Frankrike (69,4 prosent).

– Veksten kommer som følge av økt bruk av norsk musikk i utlandet, samtidig som norsk musikk brukes mer i utenlandske TV-produksjoner og filmer. Veksten skyldes også svekkingen av kronekursen vis a vis andre valutaer, sier Strøm.

Cato Strøm, adm.dir i TONO.
Cato Strøm, adm.dir i TONO.
 Medier størst, strømmeinntektene vokser

Medieområdet er det største inntektsområdet for TONO, med nesten 400 millioner kroner, inkludert online. Her er det streaming som står for den største inntekstveksten på 17,7 prosent. Et forlik mellom Norwaco og deres kunder, har gitt rettighetshaverne inntekter fra tidligere år.

– Vi er fornøyde med streamingveksten når man ser det i kontekst: Onlineområdet har i noen år vært preget av at ulike internasjonale konstellasjoner, typisk de største musikkforlagene, trekker ut sitt repertoar fra forvaltningsselskapenes forvaltning på onlineområdet og direktelisensierer dette selv. Veksten kommer fra både musikk- og filmstreamingtjenester, sier Strøm.  – Samtidig erfarer TONO at det på medieområdet er utfordringer, både knyttet til VOD-tjenester og TV, og det er krevende å  få så vel kringkastere som distributører til å betale for den rettighetsutnyttelsen som nå skjer på flere og flere plattformer parallelt.

Bakgrunnsmusikk og konserter

Bakgrunnsmusikkområdet (hoteller, restauranter, puber og lignende) opplever også en vekst i inntektene på 5,89 prosent fra 2014. I 2015 var inntektene 62,6 millioner kroner. På konsertområdet var  inntektene i 2015 på 60 millioner kroner, en prosentvis økning fra 2014 på 6,13 prosent, fra kr 56,6 millioner.

– Det er stor aktivitet i det norske konsertmarkedet. Vi setter enda større krefter inn i arbeidet med informasjonskampanjer og jobber for å få til en enda tettere kontakt ut mot markedet, sier Strøm.

Mange nye medlemmer

TONO fikk i 2015 1 575 nye medlemmer, hvorav 15 var musikkforlag. Totalt hadde TONO ved 27 756 medlemmer utgangen av 2015. TONOs medlemmer registrerte i løpet av 2015 i overkant av 29 000 nye musikkverk hos TONO.

Tallene i denne pressemeldingen er en oppsummering av TONOs nøkkeltall for 2015. Det komplette regnskapet blir offentliggjort i TONOs årsrapport, som publiseres i mai/juni.

 

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, [email protected].

 

Om TONO:

TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag nærmere 27 500 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i Norge. TONOs resultat overføres videre til rettighetshaverne i  fremførte verk, og dermed legger TONO til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.

 

TONO avregner 60,7 millioner

TONO avregner kr 60,7 millioner i årets første ordinære kvartalsavregning til rettighetshavere i inn- og utland. I tillegg avregnes kr 5,7 millioner til TONOs medlemmer fra NCB/NMP.

TONO avregner denne uken for fremføringer på norsk radio og tv i tredje kvartal 2015, fremføringer i utlandet, Netflix for tredje kvartal 2014, Discovery-kanaler, Animal Planet og TLC for januar-september 2015 og diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer. Totalt dreier det seg om kr 60,7 millioner, hvorav kr 28,7 millioner avregnes til medlemmer av TONO, kr 31,1 millioner til rettighetshavere i utlandet og kr 0,9 millioner er reservert på uidentifiserte rettighetshavere/musikkverk og for omtvistede rettigheter.

I tillegg til avregningen fra TONO er det avregnet 5,7 millioner til TONOs medlemmer fra NCB/NMP. Dette omfatter Beat.no for tredje kvartal 2015, Google Play for tredje kvartal 2015, iTunes for andre kvartal 2015, Microsoft X-box for tredje kvartal 2015, Spotify for august-november 2015 og Tidal/WiMP for august 2015.

TONOs medlemmer kan til en hver tid se saldo og alle bevegelser på sin medlemskonto på Mitt TONO.  Det er sendt ut avregningsbrev direkte til alle medlemmer som har fått avregning. Medlemsspørsmål om avregningen kan rettes til medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller [email protected]. Mediehenvendelser rettes til kommunikasjonssjef Willy Martinsen på [email protected] eller mob. 909 65 254

Eventuelle reklamasjoner må være skriftlige og sendes TONO innen 1. mai 2016.

Forslag til ny åndsverkslov sendt på høring

”Kunstnernes rettigheter blir styrket med enklere og mer moderne åndsverklov”, skriver Kulturdepartementet i en pressemelding når forslaget til ny åndsverkslov nå er sendt ut på høring. – Vi har ventet på dette, og er glade over at forslaget til ny åndsverkslov nå foreligger, sier TONOs adm.dir Cato Strøm.

Det var i går, 17. mars, at Regjeringen offentliggjorde sitt forslag til ny åndsverkslov.

– Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov. Nå blir den enklere å bruke og bedre tilpasset verden vi lever i, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland i pressemeldingen.

Pressemeldingen fastslår at det er et sentralt prinsipp i åndsverkloven at det skal være balanse mellom rettighetshavernes og forbrukernes interesser. Utredningen om kunstnerøkonomien fra 2015 viste blant annet at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling. Dette er også noe TONOs adm.dir Cato Strøm har påpekt ved en rekke anledninger de siste årene, blant annet i dette leserinnlegget på Ballade i juni i fjor.

– Vi har ventet en stund på dette forslaget, og er glade over at det nå foreligger. Vi synes signalene regjeringen sender ser positive ut. TONO har lenget ønsket en modernisering av åndsverksloven, særlig med tanke på at teknologien, slik vi ser det, har løpt fra opphavsretten. Det er på høy tid med en rebalansering av opphavsretten som gir skaperne mer reellt eierskap til egne åndsverk, særlig i en digital tidsalder, sier adm dir i TONO, Cato Strøm.

Forslaget til ny lov er omfattende og på mer enn 400 sider. TONO vil svare på høringen, som har en frist til 8. august 2016.

Les regjeringens pressemelding ved å klikke her.

Les høringsutkastet ved å klikke her

 

Nå kan du søke om TONO-stipend

Fra og med 10. mars og frem til 12. april kl. 16 kan du søke TONO om stipend. Her kan du lese mer om kriterier for å søke og hvordan du søker.

Søknadsperioden i år er fra 10. mars til 12. april kl. 16. De to stipendordningene, TONO-stipendet og Unge Talenter, er ment å være virkemidler som skal stimulere til skaping av nye musikkverk og ny musikklyrikk.  Det er i år satt av 9,9 millioner kroner totalt til stipendene. TONOs gruppeforeninger NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) og NKF (Norsk Komponistforening) har bevilget midler til stipendordningen Unge Talenter, som deles ut som en del av ordningen.

- TONO skal arbeide for nyskaping av musikkverk. Stipendordningen er viktig i denne sammenhengen, sier underdirektør i TONO, Svein Korshamn (foto: Caroline Roka)
– TONO skal arbeide for nyskaping av musikkverk. Stipendordningen er viktig i denne sammenhengen, sier underdirektør i TONO, Svein Korshamn (foto: Caroline Roka)

– Våre vedtekter sier at en av TONOs oppgaver er å arbeide for nyskaping av musikkverk. TONO-stipendet har gjennom mange år hatt enorm betydning for norsk musikkliv ved at det gir helt konkret økonomisk drahjelp til gode prosjekter som resulterer i nyskrevne musikkverk, sier underdirektør Svein Korshamn, som koordinerer stipendarbeidet i TONO.

Her søker du

Det er et vilkår for å søke TONO-stipendet at du per 12. april 2016 har hatt forvaltningskontrakt med TONO i minst 3 år. Søkerne skal normalt ha hatt en gjennomsnittlig avregning for fremføring de tre foregående år på minimum på minimum kr 5 000 per år. Les mer om kriteriene for å kunne søke, og hva du bør legge vekt på i din søknad, ved å klikke her.

Søknader som kommer inn etter fristen vil ikke bli vurdert.  Du søker på begge stipendene via innloggingstjenesten MITT TONO. Har du glemt brukernavn og/eller passord til tjenesten, vennligst kontakt medlemsservice på 22 05 72 80 eller [email protected].

Viktig TONO-stipend

Artist og låtskriver Shaun Bartlett mottok i fjor stipend på 25 000 kroner. Det har vært viktig, forteller han:

– Som en typisk ”DIY”-artist kan jeg med hånda på hjertet si at det hadde vært veldig vanskelig å «ta seg råd» til å ha god fokus på å skrive nytt materiale i perioder uten støtte fra for eksempel TONO. Penger er én ting, men stipendet er også en veldig god anerkjennelse å ta med seg. Og faktisk så gir jeg i disse dager ut et livealbum som inkluderer to av låtene jeg skrev etter at jeg fikk TONO-stipend i fjor, forteller Bartlett.

Tonje Halbjørhus bredde foto_ Sara A Spilling - fri bruk
Tonje Halbjørhus fikk Unge Talenter-stipend i fjor, og er snart albumaktuell. Foto: Sara A. Spilling
Unge Talenter

Unge Talenter-stipendet har vært populært de siste årene. Her får unge TONO-medlemmer en sjelden mulighet til å få støtte.

– Det var helt supert å få Unge Talenter-stipend i fjor. Jeg laget det første albumet mitt i fjor sommer, og som utgis i nå i april. Stipendet kom veldig godt med i den prosessen. Dette er en kjempefin mulighet, så om man oppfyller søkekritereiene så er det jo bare å søke, oppfordrer Tonje Halbjørhus.

 

 

 

Skjermbilde 2016-03-10 kl. 13.12.14
TONO-stipendet skal bidra til at det skal skapes konkret ny musikk. To av låtene Shaun Bartlett skrev etter han fikk TONO-stipend i fjor utgis i disse dager på hans nye livealbum.

 

Fra pirateri til kaperfart

Foto over:  © WIPO 2015. Photo: Emmanuel Berrod.

Onlineutviklingen ruller framover med stor hastighet, og påvirker oss på mange ulike nivåer. Vi kjenner alle på fordelene ved å knyttes sammen digitalt: Det er lettere enn noen gang å holde kontakt med familie og venner uansett hvor i verden vi er. Forretningsutvikling, informasjonsutveksling og forskning kan nå med letthet gjøres med mennesker på den andre siden av jordkloden. Det er enkelt  å shoppe alt hva du begjærer når du vil, du kan gjøre virtuelle besøk og søke uante opplevelser. Og bare tenk på den miljøvennlige og kostnadseffektive distribusjonen.

Tekst: Komponist, musiker, professor ved HiA og styreleder i TONO, Bendik Hofseth (Gjengitt i DN, 7. mars 2016)

De kalde og statiske fiberoptiske kablene er nesten blitt til et nytt nervesystem som bærer varme og vennligsinnede impulser mellom oss. Det er ikke bare bits og bytes som blir pakket og prosessert fra en maskin til en annen, men beskjeder fra hjerte til hjerte. Vi føler oss tryggere, trøstet, friere og åpnere etter å ha blitt sammenvevd gjennom internettet.

Teknologi er ikke den eneste forutsetningen for at dette skjer. Vi trenger mykere og mer menneskelige fellesfaktorer for å bli, og forbli, tiltrukket. Internasjonale merkevarer og kjendiser hjelper, de er blitt en del av vår globale mytologi og vårt felles narrativ. Men det mest nyttige er likevel det spesielle språket vi mennesker har utviklet over tusener av år for å sive inn i hverandres sinn, trenge bak forsvarsmekanismene med maks effekt og hastighet: Vi kan bruke kunst.

Rundt 52% av Facebooks annonseinntekter er direkte relatert til kunstnerisk materiale. Likevel betaler de ingenting til kunstnere i kompensasjon.

Et musikkstykke unngår talespråkets begrensning, og fjerner kulturelle barrierer gjennom å trekke oss inn i vår felles fascinasjon for rytme, mønster og klang.  Et bilde kan fortelle mange historier på sin lekne og skjeve vis, og går rett inn i betrakterens hjerte. Litteratur kan beskrive øyeblikk på et så skalerbart sett at det er plass for enhver til å tolke sin egen opplevelse inn i teksten. Kunsten kiler, tirrer, opphisser og pirrer vår nysgjerrighet på hverandre og oss selv. Dette er våre mest effektive virkemidler i kommunikasjon for å etablere tillit, åpne sinn og hjerter og bygge opp en relasjon.

GESAC, de europeiske opphavsrettselskapenes lobbyeringsorgan har nylig gitt ut en rapport om de intermediæres rolle på onlineområdet. Rapporten er høyst troverdig og grundig dokumentert, gjennomført av analysebyrået Roland Berger (link nederst i saken). Her handler det om forholdet mellom opphavsrettsbeskyttet materiale og plattformtjenestene. Plattformtjenestene er typisk søkemotorer, sosiale media eller andre involvert i innholdsaggregering. Facebook, Soundcloud, Twitter, Tune In, Dropbox; ingen av disse tjenestene har i dag lisens fra opphavsrettselskap fordi de er unntatt fra europeisk lovgivning. Spørsmålet er er enkelt: Hvor mye skulle disse tjenestene ha betalt hvis vi sammenligner deres bruk av beskyttet materiale med lovlige lisensierte tjenester?

Spotify og Netflix bruker typisk rundt 70% av sin omsetning på å klarere rettigheter – en naturlig brøk når 100% av verdien de skaper er basert på distribuere andres kreativitet. Hvis vi ser på Facebook, så viser undersøkelser fra Europa at rundt 62% av innholdet på nyhetsrullen er linker til beskyttet materiale, og at rundt 52% av deres annonseinntekter er direkte relatert til kunstnerisk materiale. Likevel betaler de ingenting til kunstnere i kompensasjon.

Rapporten fra Gesac slår fast at den direkte effekten av kulturelt innhold på omsetningen til plattformselskaper i snitt ligger på 23 %. Tar vi med den indirekte effekten av kulturelt innhold regner rapporten seg fram til ca 62%.  23 %  ville normalt betydd ca 48 milliarder NOK eller 5 milliarder € til kunstfeltet i Europa. Søkemotoren Google alene utgjør 3 Milliarder € av dette fordi deres inntekter og markedsposisjon er så enorm. (Merk at dette er 2014 tall, både Google og Facebook hadde en enorm vekst i 2015, Google endte opp med et overskudd på 23.42 milliarder $.)

Vi hører noen ganger at det kreative felleskapet skal være takknemlige for mulighetene et digitalt distribusjonssystem byr på. Men dette er ikke holdbart, og det er ikke bare kunstnere som har en utfordring når det ikke lenger foreligger et økonomisk insentiv til å skape noe nytt. Konkurransevridning for lovlige og lisensierte tjenester som Spotify, Netflix og Tidal er et hinder for utvikling av en sunn og bærekraftig kulturindustri. Det etiske argumentet er innlysende og selvforklarende: Ingen skal kunne putte milliarder av kroner i egne lommer basert på andres verdiskapning.

Kunstnere bidrar, vi har med uerstattelig sosial, moralsk og kulturell verdi til plattformtjenestene. Det er vi som gjør dem sexy og morsomme, det er våre verk som er stjernene i søkemotorene. Det er innsatsen det kreative felleskapet gjennom hundrevis av år som skaper limet  mellom konsumenter og tjenester og som gjør at forretningsutviklingen kan foregå med rimelig forutsigbarhet. Er ikke Facebook like mye et lager for kunstverk med metadata som en rendyrket ”teknisk fasilitør”? Er det bare fordi Google har flinke ingeniører at de har et overskudd på 200 milliarder NOK i fjor?

Hva kan jeg gjøre med dette som låtskriver og komponist? Kan jeg stoppe mine verker fra å være tilgjengelige på Internett? Ikke egentlig, ikke så lenge vi har så ulike systemer og holdninger til kunstnernes moralske rettigheter i ulike land. Dessuten så skriver jeg jo musikk for at den helst skal bli hørt. Kan jeg be Facebook og Google om å dele av sitt overskudd med oss? Det har vi prøvd flere ganger men de har det tydeligvis ikke så travelt med å svare på den henvendelsen. Kan jeg be TONO eller GRAMO om å lisensiere for meg? Svaret fra plattformtjenestene til disse selskapene er at de ikke trenger noen avtale og at de ikke gjør noe ulovlig.

Konkurransevridning for lovlige og lisensierte tjenester som Spotify, Netflix og Tidal er et hinder for utvikling av en sunn og bærekraftig kulturindustri.

Vi har hatt en lang og omdiskutert historie med å bekjempe pirateri i musikkbransjen . Vi har ofte fått unødvendig dårlig presse med tanke på at vi har måttet ta kostnaden med å være første rekke som møter disruptiv digitalisering. Historisk var det jo kaperfart som overtok etter pirateri. En autorisert kaper var en pirat med lisens til å besette og plyndre andre staters skip i krig. Jeg tenker at legalisert pirateri er en grei analogi. I dag er det ikke lenger stater som plyndrer hverandres verdier men det er noen sektorer i økonomien som får lov til å vokse på bekostning av andre.  Den tekniske betegnelsen er ”transfer of value”.

Politikere tillater at plattformtjenestene vokser seg til enorme og nærmest monopolistiske størrelser som respektløst forsyner seg av kunstverk uten tillatelse og utelater å kompensere opphavspersonene.  Dette er et hinder for forretningsmessig innovasjon med lovlige og respektfulle modeller til grunn, det er konkurransevridning. I motsetning til lisensierte tjenester som Tidal og Spotify fortsetter Facebook og Google å tilby ulisensiert materiale og unngår å betale eller underbetaler kunstnerne som de er helt avhengige av og som de lever av å presentere. Dette er den største enkeltstående utfordring til et sunt digitalt kunstmarked: at gratistjenester fortsatt er aktive i markedet. Denne doble standarden er muliggjort gjennom en foreldet klausul i EUs e-commerce direktiv (2001) gjennom å tilby safe harbor provisjon til tekniske intermediære. Ingen kunne forutse den enorme dominansen og den vesentlige rolle infrastrukturen og plattformtjenestene skulle få.

Historisk var skillet mellom pirater og kapere alltid  uklart. Noen ganger var tillatelsen til å drive kaperfart mest en dårlig tilslørt unnskyldning for å rane og plyndre. Både kapere og pirater seilte gjerne under falsk flagg for å forvirre og spre frykt. Kontrakten mellom plattformtjenestene og offentligheten var opprinnelig basert på åpenhet, ytringfrihet og transparens. Det har vist seg at i praksis er det helt andre suksesskriterier som teller for disse selskapene. Det falske flagget de bruker i dag er ett som vi kunstnere opprinnelig hadde tro på men som vi nå ser på som hult og meningsløst. Det falske flagget Facebook og de andre nå seiler under har vist seg å være det mest svikefulle og upålitelige av alle: Internet Freedom.


Bakgrunnsinformasjon:
Denne brosjyren oppsummerer begrepet «Transfer of Value».
Roland Berger-rapporten «Cultural content in the online environment: Analyzing the value transfer in Europe»
EY-rapporten «Creating growth: Measuring cultural and creative markets in the EU»

 

Hvem skal betale for musikken i sosiale medier?

FOTO: Olav Olsen/Aftenposten

TONO byr på et stjernepanel når vi fredag ettermiddag inviterer til by:Larms kanskje viktigste og mest brennaktuelle debatt: Hvem skal betale for musikken som brukes i sosiale medier? Debattantene: TONOs styreleder Bendik Hofseth, platebransjens toppsjef Marte Thorsby, musikk- og teknologijournalist Jan Omdahl og direktør i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse. 

Musikk deles og brukes massivt i sosiale medier –  men hvem er ansvarlig for innholdet? Og hvem skal betale låtskriverne og komponistene når musikken deres brukes der? Debatten skal drøfte de astronomiske verdiene som skapes i sosiale medier, og hvordan det mangler en lovgivning som kan balansere legitime næringsinteresser, informasjonsflyt og skapernes rettigheter.

Debatten finner sted på Dansens Hus Studio Stage fredag 4. mars klokken 15:15 – 16:15.

Les mer om debatten på by:Larms nettsider ved å klikke her!

Debatten ledes av Synne Øverland Knudsen, Redaktør i Fanfare og ENO og gründer/redaktør/produsent for Ferdigsnakka/tidligere musiker.

Låtskrivere, finn frem kalenderen!

Bildet øverst: Kai Robøle er en av de du kan se og høre på by:Larm. (foto: Willy Martinsen)

For TONO-medlemmer blir det mye inspirasjon å hente på by:Larm. Vi har satt sammen en liten oversikt over enkelte ting du vil ha nytte av å få med deg.

 Tekst: Kai Lofthus, foto: Willy Martinsen

TONO er med på å sette låtskriveragendaen allerede onsdag 2. mars med «Nye muligheter for din musikk» på Youngstorgets tak (Stratos), i samarbeid med Musikkforleggerne, NOPA og Norsk komponistforening. Det er det eneste arrangementet den dagen. Her følger en oversikt over noen av de mest essensielle seminarene for alle med interesse for åndsverk og låtskriving:

Torsdag 3. mars

10.30: Intellectual property rights strategies (Protector IPC)
11.45: Introduksjon til forlagsvirksomhet (Kai Robøle)
13.00: Music supervision: An inspirational history mixtape (Thomas Golubic)
15.30: La rettighetene dine tjene penger for deg (TONO)
19.00: Nordiske artister i Norden (NOPA)

Fredag 4. mars

11.45: The Nordic Wave (Musikkforleggerne)
12.15: The Art of Messing Up A Sync Deal (Torgny Amdam)
13.00: Polaris Music Survey (TONO)
13.00: Unsung songs: Germany, overlooked opportunities in publishing (Oliver Kolb & Kai Robøle)
14.00: Who owns music in the digital age? (Musicians Union Finland, Musikerförbundet/Sverige, Bing Hodneland, Svenska Björnstammen og Musiksverige)
14.15: Music in film and TV: Inside the creative process (Thomas Golubic)
14.15: Inside the song machine (John Seabrook)
15.15: Transfer of value: Betaling for musikk i sosiale medier (TONO)
Phonofile Nordic Music Prize
Denne prisen arrangeres også i år, der følgende utgivelser er nominert:

Band of Gold, Band of Gold (Norge)
Björk, Vulnicura (Island)
Frisk Frugt, Den Europæiske Spejlbue (Danmark)
Anna von Hausswolff, The Miraculous (Sverige)
Jenny Hval, Apocalypse, girl (Norge)
Jaakko Eino Kalevi, Jaakko Eino Kalevi (Finland)
Pekko Käppi & KHHL, Sanguis meus, mama!  (Finland)
Myrkur, M (Danmark)
Ost & Kjex, Freedom Wig (Norge)
Seinabo Sey, Pretend (Sverige)
Teitur Magnússon, 27 (Island)
Danni Toma, Grå (Danmark)

Sjekk musikken her: http://bylarm.no/awards/phonofile-nordic-music-prize/

Det er ellers planlagt intervjuer med Steinar Fjeld, Jarvis Cocker (Pulp) og Donovan, samt TONO Sessions Live med Anneli Drecker & Ine Hoem, Odd Nordstoga & Daniel Kvammen og OnklP & Mats Lie Skåre.

«Hvorfor by:Larm?»

– by:Larm er en perfekt arena for nordiske låtskrivere og musikere som vil krysse grenser med musikken sin, sier adm. dir i TONOs islandske søsterselskap STEF, Guðrún Björk Bjarnadóttir. Men også Spotify, Nomex, Musikkforleggerne, NOPA, Musikindustrin.se – og TONO – gleder seg. 

Tekst: Kai Lofthus, foto: Valentin Zaharia (over)

by:Larm arrangeres for 19. året på rad, og i år trekker konferansen til seg 1800 delegater.

Kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.
Kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

– TONO er jo fellesskapet av de norske låtskriverne og tekstforfatterne, og på by:Larm får vi profilert TONO overfor kanskje særlig unge potensielle og eksisterende medlemmer. Sponsoratet gjør at vi får bidra med  foredrag og møter med noen av våre medlemmer i tre ”TONO Sessions” i TONO-loungen på Youngstorget, forteller kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen. – Men ikke minst har jo også By:Larm gjennom sine 19 år bevist at de er fantastisk flinke til å løfte frem lovende, dyktige norske artister og låtskrivere. Det er naturligvis noe vi heier på!

Guðrún Björk Bjarnadóttir, direktør for STEF (Islands TONO):

Adm. dir i TONOs islandske søsterselskap STEF, Guðrún Björk Bjarnadóttir (foto: stef.is)
Adm. dir i TONOs islandske søsterselskap STEF, Guðrún Björk Bjarnadóttir (foto: stef.is)

– by:Larm er en perfekt arena for nordiske låtskrivere og musikere som vil krysse grenser med musikken sin. Som Nordic Music Export (Nomex) har poengtert, det er overraskende lite infiltrasjon av musikk mellom de nordiske landene, som er en av grunnene til at nordicplaylist.com ble utviklet.

Cathrine Ruud, generalsekretær for Musikkforleggerne: 

– Jeg ser frem til å bli faglig inspirert gjennom gode seminarer, og være med på å arrangere «The Nordic Wave» som omhandler den nordiske bølgen fra en musikkforleggers ståsted. by:Larm er et fint sted å gjøre bransjen ytterligere oppmerksom på publishing i Norge. Ellers liker jeg TONO-sessions, hvor flinke og interessante opphavspersoner blir intervjuet.  Av artister gleder jeg meg ekstra til å høre Alice Boman, Pale Honey, Dagny og El Perro Del Mar.

Lars Nylin, redaktør i Musikindustrin.se og blant annet jobbet i Wire Records som ga ut Fra Lippo Lippi i Sverige, sier:

– by:Larm har en grunnmurt respekt i den svenske musikkbransjen. Min oppfatning er at den assosieres mer til uttrykk som «cutting edge» enn noen annen nordisk festival eller konferanse. Personlig jobber jeg med å følge svenske plateselskaper og musikkforlag, og har en følelse av at de ser by:Larm som den viktigste møteplassen ved siden av de aller største skandinaviske festivalene. Om det finnes noe negativt å si? Jo, jeg hører ofte folk si at de veldig gjerne ville dratt om det ikke var så dyrt i Oslo, men det er knapt noe som by:Larm kan gjøre noe med.

EvaLaegdsgaard.JPG
Eva Lægdsgaard Madsen (foto: spotify)

Eva Lægdsgaard Madsen, Spotifys København-baserte label relations director (Norden), ser frem mot by:Larm først og fremst for nettverking.
– I år kommer vi til å fokusere på å snakke om hvordan vi har jobbet med nordiske artister og løftet dem i regionen og internasjonalt. At vi tilbyr en verdensomspennende mulighet for artister til å utvikle et publikum og se hvordan musikken spres over hele verden.

Tine Tangestuen, administrativ leder i NOPA, sier hun skal til by:Larm for å møte unge låtskrivere. 
– For tredje år på rad deler NOPA ut tre stipender til unge låtskrivere som spiller konserter på by:Larm. Sammen med TONO, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne arrangerer vi dessuten seminaret «Nye muligheter for din musikk», det passer også bra for unge låtskrivere. by:Larm-mixen med konserter, seminarer, TONO-sessions og fine folk ser jeg frem til i år også.

NOMEX´ Francine Gorman flyr over fra London for å se etter neste generasjon av artister til Nordic Playlist og Ja Ja Ja-kveldene.

image1.JPG– Starten på året er spesielt viktig for oss, da vi får vite om hvem som planlegger utgivelser, hvem som håper på å turnere osv. by:Larm gir oss muligheten til å tidlig kunne sjekke ut mange band, og jeg synes de har gjort en særdeles bra jobb med bookingene til 2016. Det er mange artister som vi har promotert, og mange nordiske artister med stort potensiale til å bryte ut og krysse grenser i år. Faktisk er noen av artistene allerede booket til å opptre på Ja Ja Ja-kveldene våre i England og Tyskland de kommende månedene, inkludert Smerz, dePresno og Blaue Blume.

Gorman fremhever ellers Alice Boman («en personlig favoritt og sensasjonelt talent som sees live for 100de gang»), Nils Bech, Gundelach, Ary, Great News, Mabel, Maja Francis, Liss og Liima (samarbeid mellom danske Efterklang og finske Tatu Rönkkö). Sistnevnte kuraterer Nordic Playlist under by:Larm.  – Nordic Playlist blir et knutepunkt for å filme intervjuer og lage annet innhold med artistene som opptrer.

For mer informasjon: www.bylarm.no.