Er dine verk fremført «live» i USA?

Har du eller andre fremført dine verk på konsert i USA i 2015? Nå kan du søke ASCAP om vederlag. Vær oppmerksom på kort frist: 10. mai.

Kan du dokumentere at du eller andre har fremført dine verk på konserter i USA i 2015 kan du nå søke TONOs søsterorganisasjon ASCAP om vederlag. Ordningen kalles Ascap OnStage, og tiden for å søke er nå, men fristen er altså allerede 10. Mai.

Om utfyllingen av skjemaet
For å kunne ha muligheten til å få betalt for dette fra Ascap må du laste ned dette skjemaet til din maskin, fylle det ut og returnere det til [email protected], som vil ta dette videre med Ascap. Bruk én rad i skjemaet for hvert fremførte verk. Har flere av dine verk blitt fremført på samme konsert lager du en rad for hvert verk, hvor du angir verks-id og tittel. Minst ett av de tre feltene for verksidentifikasjon må fylles ut for hvert rapporterte verk, og i følgende prioriterte ordning: ISWC, ASCAP Work ID eller verksnummer hos TONO. CAE-nummer er det samme som IPI-nummer, noe du finner ved å legge deg inn på TONOs webtjenester. Ta gjerne kontakt med Medlemsservice på [email protected] eller 22 05 72 80 for å få vite ISWC eller verksnummer i TONO.

Ascap opererer med tre kategorier av søknader:

  • Live Pop Performances – Top 300 Tours and Venues –

Dette omfatter de 300 største turneene og konsertstedene, eksempelvis Hollywood Bowl (Los Angeles) og ”Radio City Music Hall (New York)

  • Symphonic, Recital, and Educational Performances (”Kunstmusikk”)  

For dette skal man inkludere dato for opptredenen, hvem som fremførte verket/verkene, konsertstedet, verksliste og en pdf-kopi av konsertens program. Du trenger kun å levere en søknad per fremføring så lenge eventuelle medkomponister er oppført og registrert som rettighetshaver i det enkelte verket. Så lenge verket er korrekt registrert med riktige opphavspersoner i verket hos TONO, kommer alle til å få betalt for verket.  Det er for øvrig ikke obligatorisk å føre opp spilletid, men det er klokt å ta det med, slik at du har mest mulig grundig dokumentasjon.

  • Live Pop Performances OnStage

Når det gjelder konsertopptredener på konsertsteder Ascap lisensierer, men som ikke omfattes av pkt 1 og 2 over, må du forholde deg til det følgende: Du kan kun søke for 2015, og må leveres til TONO senest 10. Mai 2016. Opptredener som fant sted i 2016 skal lages i separate filer slik at de kan bli benyttet i 2017. Fullfør OnStage Claim-malen, og fyll ut alle nødvendige felter som er listet under. Mangler noe av denne informasjonen i din søknad, kan søknaden avvises og føre til at du ikke får noe betalt for den innrapporterte opptredenen eller eventuelt forsinket behandling. Alle krav fra dine samarbeidspartnere (f.eks. med-opphavere i dine verk) må inkluderes i en enkelt fil, Ascap aksepterer ikke individuelle filer for hver med-opphaver.

Her er en liste over de ”Required fields”, som du MÅ fylle ut: 

  • Affiliate Name
  • Affiliate CAE/IPI Number
  • Performing Artist
  • Venue Name
  • Venue Address
  • Venue City
  • Venue State
  • Venue Zip Code
  • Performance Type
  • Performance Date (Må føres i amerikanske datoformat: måned/dag/år) – gjør du dette feil, vil søknaden bli returnert for korreksjon
  • Performance Duration
  • Society Work ID – Du kan ikke få noen utbetaling uten et tilknyttet verksnummer, så pass på å få med dette.
  • ISWC – registrerte verk får ingen utbetaling uten at du oppgir ISWC-kode i din søknad.
    ·  Work Title  – Tittelen på verket må matche nøyaktig med det som er oppført i TONOs registre, så pass også på her å dobbeltsjekke at du oppgir presis informasjon

Last ned dette skjemaet til din egen maskin, fyll det ut og mail deretter det ferdige utfylte eksemplaret til [email protected] innen utløpet av 10.mai.

Gode råd fra Ragnar Bjerkreim

Er det i dag du skal ta opp konkurransen med Hans Zimmer, John Williams og Ragnar Bjerkreim? Veien inn i markedet for musikk til film og TV kan være mer uhindret enn du forestiller deg.

Tekst: Kai Lofthus, foto: Willy Martinsen

Han får det til å virke så enkelt og likefrem, Ragnar Bjerkreim, en av Norges fremste opphavere innen musikk til film og TV. Når TONO-Nytt møter ham for å få innsikt i dette markedet sier han:

– Noen ganger er det litt tilfeldig.

Det er et poeng at, selv om arbeidet alltid består av mange elementer, må man tro at det kan la seg gjøre. Er for eksempel norske opphavere aktive nok når musikken til flere norske produksjoner er gjort av utenlandske komponister? Skotske Patrick Doyle skrev for eksempel musikken til Håkon Håkonsen, og danske Kristian Eidnes Andersen tonesatte NRK-serien Kampen om tungtvannet.

Det er i hvertfall ikke et problem med mangel på talent, ifølge Bjerkreim. Han nevner blant andre Jan Inge Berentsen Anvik (Kinge), Gaute Storaas, Magnus Beite og Martin Horntveth som eksempler på hvor bra det står til på talentfronten i dag.

– Det er så mange flinke komponister som er kommet til, i tråd med nye filmproduksjoner. Jeg er ikke bekymret for fremtiden der, for de holder høyt internasjonalt nivå. Det å få jobbe med Disney, for eksempel, var helt utenkelig i min tid, sier han.

Gjør det, gjennomfør det

Det er den store drømmen for mange: Å skrive den låta til et album, TV-program, film eller andre store anledninger som gjør at TONO-vederlag og lisensieringshonorarene bare ruller inn. Ragnar Bjerkreim kjenner den følelsen. Han skrev for eksempel musikken til Kamilla og tyven, der Morten Harket fremfører klassikeren Kamilla og Sebastian. Blant andre verk han har på samvittigheten er musikk til Jakten på nyresteinen og BBC-serien the Kon-Tiki Man.

Det var av stor betydning for ham å erkjenne hva han hadde mest genuin interesse og talent for. Han vokste opp i bygda Bjerkreim, mellom Jæren og Ryfylkeheiene/Setesdal og det var ikke noen miljøer for å starte band den gangen. Gnisten ble tent hjemme:

– Det var et uttrykksbehov i en liten gutt på 60-tallet i bygde-Norge, i en familie der det var mange instrumenter i heimen. Min bror Trygve var organist i kirken. Det var ingen musikkskole eller kulturskole der, og ungdomskor var en del av utdanningen. Jeg tok musikkteori på ungdomsskolen, og lærte meg stemmeføring, korsats og sånt. Det var rett og slett gøy. Jeg spilte klassiske stykker, og jeg ble aldri en bandfyr. Jeg hadde det sporet på å skrive og tenkte at det krever et eget fokus. Det er noe jeg har angret litt på; kanskje jeg hadde blitt en bedre komponist hvis jeg hadde utviklet spilleferdighetene mye mer. Men skulle du jobbe med musikk til film måtte du lære deg teknikken i den tiden. Etterhvert kom jeg i kontakt med filmmiljøer i Stavanger og gjorde kortfilmer, forteller han.

RAGNAR6

Stort lerret å tonesette

Kontaktskapingen er naturlig nok der man må starte om en vil inn i dette markedet, og der er man selvfølgelig prisgitt egne evner og innsats, eller samarbeidspartnere som kan åpne dører til produksjonsmiljøene. Når en først har fått en kontakt er det viktig å få på plass en avtale.

Kontrakten bør omfatte økonomi, tidsperspektiv, omfanget av arbeidet og musikkstil. Det er utarbeidet mal for en standardavtale som kan brukes som et utgangspunkt (http://nopa.no/veiledende-satser/originalmusikk-til-dramaproduksjoner/).

– Bør man hyre advokat?

– Det er snakk om tillit, og ingen kontrakt er så solid at den kan ta høyde for alt, sier han og fortsetter: – Man må stole på hverandre, det er teamarbeid og du må levere. Er det utenlandske oppdragsgivere som en ikke kjenner så godt er det med kontrakt enda viktigere, men det er mange som vil ha jobb så det er litt grenser for hvor mye man skal virvle opp av problemstillinger.

Han er påpasselig med å minne om at i filmmusikkbudsjettet må det taes høyde for NCB-vederlag og hva det koster med musikere, lydtekniker, eksternt studio, reiser, opphold, noteutskrivere, medarrangør, artister, komponisthonorar og absolutt alt annet som koster penger.

– Hvis du skal inn med stort orkester renner pengene ut og budsjettet kan fort brukes opp på et par-tre dager, og da kan man ikke si: Sorry, vi fikk det ikke til.

Et annet av tipsene hans er å være så konkret og presis som mulig i presentasjonen av de musikalske visjonene:

– Musikken må kommunisere stemningen godt. Gode skisser kan gi deg oppdrag og dårlige skisser kan gjøre at du mister dem. Det er ikke alltid vedkommende produsent/regissør er utdannet musiker. Folk hører bare det de hører, og musikken må være selvforklarende, for det er ikke alltid plass til en overspent komponist som sitter ved siden av og forklarer.

RAGNAR5

Om å skrive musikken

Hvordan jobber du med de musikalske grunnidéene, spør vi?

– Jeg kan bruke mange dager på å finne tonene, kjernetonene. Det må ofte lages et kort forløp som kan runde av noe eller bygges på. Det kan være et melodisk materiale jeg kan orkestrere, eller noe rytmisk og perkussivt, eller noe mer abstrakt. Et utviklingstrekk er at det er blitt mer og mer aktuelt med låter, til og med i dokumentarer og drama. I Mammon er det låter både i intro og outro. Broen og Forbrytelsen også.

– Det er mange elementer å ta hensyn til, hva slags funksjon musikken skal ha: Introduksjon, avslutning, tempo, geografi, tema som går igjen og om det skal være flere temaer; kjærlighetstema, persontema osv. Musikk skal tilføre en emosjonell understrøm til filmen. I feelgood-filmer kan det være store scener hvor musikken kan dra på slik at popcornet og colaen går ned. Det viktigste er å være en integrert samarbeidspartner, en slags kelner for regissøren: – Jeg vil foreslå dette, eller dette.

Ragnar Bjerkreim er sittende medlem av TONOs kontrollkomite (2015-2017). Han var styreleder i TONO 2006-2008 og 2011-2013, styreleder i NOPA fra 2008 til 2014, og har tidligere vært jurymedlem i EDVARD-prisen.

Møt Benedicte Izabell Ekeland, Norges neste hiphopkomet

Foto:Henriette Vistnes

Benedicte Izabell Ekeland har i løpet av det siste året spilt på by:Larm, varmet opp for Ghostface Killah og Gabrielle, og blitt kalt ”Norges neste hiphopkomet” av VG.

Navn: Benedicte Izabell Ekeland
Alder: 25
Aktuell med: Noe nytt – og utfordrende
TONO-medlem siden: 2014

Hva het den første sangen du skrev?
Den første fullverdige låten eg skreiv med vers og refreng hetta ”Population”.
Eg var 11 år, og skreiv om ein fyr som bare hadde venner fordi de ville ha populariteten hans. Eg trodde ”Population” var det engelske ordet for popularitet. Mamma lot meg til og med opptre med den uten å sei ifra, dårlig stemning! He he. Her har dokk forresten et lite utdrag:

Vers: You know they have tricked you before, and you saw them running out that door. Inside of you something just fell apart, and now you´re alone with a broken heart.

Ref: So push that, stop it. Never let it go behind you! Everybody seem to like you, but don´t let them trick you again because all they want is population and that population you can give them. A-HA-YEAH”

Hva het den foreløpig siste sangen du skrev?
”HÆ?”

Hva jobber du med nå?
Noe veldig utfordrende, og noe eg tror faktisk ALDRI har blitt gjort i norsk rap før. Eg glede meg heilt sykt te å vise det fram. Og nei, det har ingenting med at eg e jenta å gjør.

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Å spille utendørskonsert i bydelen eg vokste opp i. Det var et stappa telt 20 meter fra fritidsklubben eg gjorde min første konsert på som liten – med  ”Population”-låta faktisk. Da fikk eg alt i perspektiv, det var en veldig fin opplevelse, kidsa som nå går på samme fritidsklubb kunne mine låter.

Hvordan lager du sanger?
Det varierer veldig. Noen ganger like eg å bare å sitta heilt aleina med forskjellige beats og skrive de tankene og følelsene beatså trigge i meg.
Andre ganger funke det bedre å jobbe med produsenter i et studio kor eg improvisere melodilinjer og flow i mikrofonen for å skrive oppå det etterpå.

Har du noe favorittinstrument du skriver musikk på?
Det må i så fall bli gitar, ikke fordi det er favoritten av alle instrumentene eg skrive på, men fordi det er det eneste instrumentet eg har skreve på. Som regel har eg produsenter som lage instrumentaler.

Hva gjør du når du ikke driver med musikk?
Sover, hehe neida. Det er rart det der med musikk, det tar mye tid og tankekraft. Men plutselig får eg et ekstremt avkoblingsbehov fordi alt e så intenst. Då vil eg reisa, bare stikka av og finne plasser som kan distrahere meg litt fra meg sjøl. Eg trenge å ver med vennene mine og familie. Så e eg veldig glad i å gå på teater.

Hva er din største musikkopplevelse?
Det e faktisk veldig morsomt, men det å få se Spice Girls live i Oslo 1998 var ein heilt ubeskrivelige følelse. Eg var 8 år, og verdens største Spice Girls-fan.

Er det noe vi burde ha spurt deg om?
”Hvorfor skriver du låter på norsk når hele Norge sliter med å forstå dialekten din?”

Og hva er svaret ditt på det spørsmålet?
Fordi Stavanger har Norges fineste dialekt!

https://www.youtube.com/watch?v=y1zFSr3_B5Y&ebc=ANyPxKqpNmBOq-pGljKuE9_Tj09hv7ZxqGrCv4KH3Bs31PPNnJrJq6YiwP6Ld1i4zJ9PwFq3TkxvKentzbKvwZNV7m8E9AhPYA

 

Møt snart albumaktuelle Cezinando

Foto: Dag Knudsen

Cezinando ble kåret til ”Årets urørt” under by:Larm for låta ”€PA”. Denne våren gir den 20 år gamle Oslo-rapperen ut andrealbumet ”Barn av Europa”, men er allerede i gang med oppfølgeren.

Navn: Kristoffer Cezinando
Alder: 20
Aktuell med: Kommende utgivelse «Barn av Europa» og en heidundranes festivalsommer.
TONO-medlem siden: 2011

Hva het den første sangen du skrev?
Det husker jeg ikke, men jeg tror den handlet om en jente som himlet med øynene da jeg prøvde å imponere henne med å gå ned i bro i 6. klasse.

Hva het den foreløpig siste sangen du skrev?
Den heter «Sriracha», og handler om den poplære thailandske hotsaucen med samme navn og spiller på metaforer på hvordan kroppen reagerer når man spiser noe veldig sterkt.

Hva jobber du med nå?
Med oppfølgeren til «Barn av Europa», og produksjon av sommerens konserter.

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Seier i Urørtfinalen, og generelt det å få oppleve å kunne reise rundt å spille musikk live.

Hvordan lager du sanger?
Jeg jobber som regel fra ”scratch” med produsenten min Eigil «Illeig» Berntsen. Han starter på en trommeloop og et melodiriff, og jeg begynner å leke med melodier for så å putte ord på det.

Har du noe favorittinstrument du skriver musikk på?
Nei, det kan i praksis være absolutt hva som helst så lenge det har snev av rytme.

Hva gjør du når du ikke driver med musikk?
Jeg henger med mine nærmeste, og legger både onde og gode planer.

Hva er din største musikkopplevelse?
Veldig usikker, men jeg tror jeg må si Stevie Wonder-konserten på Roskilde 2014. Det var en halvannen times hybrid av latter og gråt.

Er det noe vi burde ha spurt deg om?
Hvor kan vi se deg i sommer?

Og hva er svaret ditt på det spørsmålet?
Ah, siden dere spør: Blant annet Slottsfjell, Pstereo, Parken og Skral. Sees ´a!