Adm. dir Cato Strøms julehilsen

Når 2016 nærmer seg slutten kan vi igjen konstatere at TONO har fortsatt den gode veksten i medlemsmassen. Vi får rundt 1500 nye medlemmer i året, og har nå snart totalt 30 000 medlemmer. Det synes vi naturligvis er svært hyggelig.

Vi kan også glede oss over at norsk musikk er på sterk fremgang i mange territorier, ja faktisk over hele verden. Dette viser seg tydeligst ved at utenlandske søsterselskap avregner større og større beløp til TONOs rettighetshavere. I fjor økte avregningene fra utlandet med 24%. Vi har tro på at denne trenden fortsetter.

Forslag til ny åndsverklov

2016 ble året da forslaget til ny åndsverklov så dagens lys. Regjeringen uttalte målsetting har vært at denne loven skal styrke rettighetshavernes stilling etter mange år med det vi mener er en ubalansert lovutvikling som ny teknologi og den nye rettighetsøkonomien har ledet til. Vi kan lese fra de avgitte høringssvarene at vedtagelsen av loven blir en kamp mellom ulike interesser – på den ene siden mediehusene og distributørene, på den annen side rettighetshaverne.

De store distributørene, Get, Canal Digital, Altibox, RiksTV og så videre spiller en stadig viktigere rolle i formidlingen av opphavsrettslig innhold. TONO mener at distributørene har et selvstendig ansvar overfor rettighetshaverne når de distribuerer opphavsrettslig innhold til sine kunder. Dette har ledet til at TONO måtte gå til rettslige skritt mot RiksTV for å få avklart hvorvidt de er ansvarlige overfor rettighetshaverne ved distribusjon av sine programmer. TONO vant en soleklar seier i Oslo Tingrett i juni dette året. RiksTV har anket dommen, som kommer opp i Borgarting Lagmannsrett i november 2017.

EU: Forslag til endringer i opphavsrettslige regler

Denne høsten har også EU-kommisjonen lagt frem forslag til endringer i de opphavsrettslige reglene. Norge vil som EØS-medlem bli bundet av disse når de blir vedtatt. Det er verdt å merke seg at EUs ”Copyright Package” inneholder forslag som vil kunne lede til at de store distributørene som YouTube, Facebook, Google med flere får et ansvar for det de distribuerer av opphavsrettslig beskyttet materiale. Dette har TONO og søsterselskapene, ikke bare i EU, men over hele verden, kjempet for i en årrekke. Endelig ser vi tegn til at byråkrater og politikere i Brussel ser de utfordringer som de store plattformene gir det kreative samfunnet. Dette skal ses på bakgrunn av at det er de kreative næringene som vokser sterkest i Europa. Det er her det skapes økonomi og arbeidsplasser  for unge mennesker. Derfor kan vi glede oss over at de foreslåtte reglene vil kunne ansvarliggjøre de store plattformene slik at rettighetshaverne kan motta vederlag for den omfattende bruken av deres musikk, film og annet opphavsrettslig beskyttet materiale.

I vårt hjemlige markeded kan vi glede oss over høy aktivitet særlig på konsertområdet. Det vil lede til hyggelige avregninger til medlemmene i tiden som kommer.

TONO benytter denne anledningen til å ønske alle en riktig god jul, og et godt, skapende nytt år i 2017!

 

 

«Gode låter – og litt hell»

26 millioner streams etter at singelen «Backbeat» ble sluppet for litt over ett år siden konkluderer Dagny med at streamingkoden knekkes med gode låter og litt hell. Vi har snakket med henne om låtskriving, studioarbeid, Fender-gitarer, og om hvorfor rettigheter er så viktig.

Tekst: Willy Martinsen/TONO, foto: pressefoto øverst, for øvrig private bilder tilhørende Dagny

Når det norske popåret 2016 oppsummeres kommer man ikke utenom streamingsuksesser som Kygo, Matoma, Seeb, Astrid S, Alan Walker og ikke minst Dagny Norvoll Sandvik. Singelen ”Backbeat” har fått The Guardian til å kalle henne ”… one of pop’s brightest new hopes”, mens VG rullet en 5-er og kalte EPen Ultraviolet ”Så skinnende at ørene trenger solbriller.” Oppfølgersingelen ”Fool’s Gold” har foreløpig rundet 8 millioner på Spotify.

Backbeat lever sitt eget liv

Og nå er vi her, i slutten av gjennombruddsåret, hvor Dagny er hjemme i Tromsø for å feire jul, og lader opp til et nytt, hektisk år. Og Skyper med TONO om låtskriving:

– Når låtene dine er streamet så mye så gjør du jo noe riktig. Er det noe her som andre kan lære av?
Huff, dette blir kanskje litt teit å si, men det handler mye om å lage en bra låt først.
 Men rent bortsett fra at jeg skrev Backbeat, så har jeg jo ikke gjort noe for at den skulle få 26 millioner streams. Det er litt hell også. Den ble plukket opp av radio-DJ Zane Lowe på Beats 1, radiokanalen til Apple Music. Og når Spotify begynte å pushe den, så begynte den å leve sitt eget liv. Men det er jo mye god musikk som ikke har like mange streams naturligvis. Man kan ikke alltid sette likhetstegn mellom god musikk og populær musikk.

Dagny og med-komponist Dave Bassett jobber med låten «Ultraviolet» i et studio i Malibu. – Studioet ligger på en fjelltopp, og ser ut som et romskip. Helt surrealistisk sted, sier hun.  (Foto: privat)

– Er det en spesiell låt på EPen Ultraviolet du er ekstra fornøyd med?
Jeg elsker alle, men om jeg måtte si noe, så er det nok Backbeat. Da jeg skrev den var den veldig annerledes fra alt annet jeg hadde gjort før. Jeg laget egentlig folkaktig singer-songwritermusikk, men så kom Backbeat med punch og driv, trommer, elektriske gitarer, og ting jeg aldri hadde brukt før. Jeg var veldig usikker på om den ville bli elsket eller hatet, men det ble jo den som startet alt sammen. Og så elsker jeg å gjøre den ”live”, på grunn av energien i den. Flere av låtene på EPen er kanskje mer velskrevne enn Backbeat, som bare kom på rent instinkt. Men det er en viktig låt for meg.

«Jeg vil påstå at en hel del topline du skriver i studio er «uhell». Noen tror du synger noe, og så ender det opp med å bli det ferdige resultatet.»

Backbeat ble redningen på en flere dagers låtskriversession med Sam McCarthy (som også har skrevet med blant annet Harry Styles fra One Direction) som ikke ga de store resultatene. De hadde slitt med den samme låta lenge uten at det løsnet, før McCarthy husket en annen akkordsløyfe han hadde liggende. De begynte å jobbe med den isteden.

–  Vi hadde «tracket» klart på veldig kort tid, og så begynte jeg å synge melodien og noen litt tilfeldige ord over, og så satt den. Jeg vil påstå at en hel del topline du skriver i studio er «uhell». Noen tror du synger noe, og så ender det opp med å bli det ferdige resultatet. Og så må man vurdere  om man bare vil ha noen kule ord og beholde stemningen i låten eller om man vil jobbe mer for å få frem et tydelig budskap. Akkurat det tok litt tid med Backbeat, men den kom egentlig veldig fort og greit.

Dagny feirer at Backbeat hadde fått 190 000 streams etter bare fire dager. dager. – Vi trodde ikke våre egne øyne da. (Foto:privat)
 Begynte som 16-åring

Dagny skrev sine første låter for 10 år siden, som 16-åring. Vi har en lærer og Eva Cassidy å takke for det.

Det var særlig to opplevelser som var viktige. Det ene var et komposisjonsprosjekt i 10.klasse, hvor jeg havnet på gruppe med to stykker som aldri var på skolen. Da tenkte jeg ”faen, dette må jeg gjøre selv”, og så gjorde jeg det. Læreren ble så begeistret at han begynte å sette opp konserter med meg i Tromsø. Den første på Stortorget, hvor jeg spilte rett før Tone Damli Aaberge, som var litt nervepirrende. Det andre var at jeg så et program med Eva Cassidy på TV. Jeg hadde et ganske dramatisk kjærlighetsliv den gangen, og begynte å skrive låter om det på baderomsgulvet med gitar. Der var det både god akustikk og varmt gulv.

– Skriver du låtene for å bearbeide eget liv, eller for å gi publikum noe du tenker de trenger?
Da jeg begynte var det låtskriver jeg ville bli. Og da handlet det kun om egne opplevelser. Med årene har det blitt vanskeligere, det føles mye mer dristig nå. Jeg skriver ofte ut fra observasjoner jeg gjør rundt meg, men det er låtene hvor jeg tør å være ærlig jeg blir mest knyttet til. EPen var nesten utleverende.

«Jeg er best på refrenger. Vers er tricky»

Normalt skriver hun låter med så få co-writers som mulig (”da er det færre som skal bli enige”), men låtene på Ultraviolet er skrevet med opptil tre andre per låt. Det fungerte fordi kjemien var så god.

– Hvordan jobber du frem låtene?
– Skal jeg jobbe i en session med nye folk liker jeg å komme uten særlige forberedelser. Da føler jeg vi får en raskere forståelse for hverandre som låtskrivere. Ofte starter jeg med en groove. Og så gjelder det å finne de riktige akkordene, hookene og ting som er catchy. Popmusikk handler jo mye om form. Hvis man bruker tid på å finne basen i låten er det enklere å jobbe med topline, altså melodi og tekst. Da synger jeg ofte bare fritt over musikken til jeg finner noe som fungerer. Jeg er best på refrenger. Det er lettere å ta til takke med et halvbra vers. Hvis man vil lage en fantastisk låt må man ta tak i versene. Vers er tricky.

Dagny med ny Telecaster i øvingsstudio i Los Angeles sammen med bandkollega Richard.

– Og hvis du står fast?
Da ser jeg på et YouTube-klipp av John Cleese der han snakker om kreativitet. Han sier man må ha tid og rom for å være kreativ, og det tror jeg er helt rett. Og så er jeg mest kreativ når jeg opplever eller lærer nye ting. Kanskje er det derfor jeg er aller mest kreativ når jeg reiser, gjerne på interrail eller som backpacker.

Hvordan vet du om en låt du har skrevet virkelig er bra?
Den første jeg spiller musikken min for er alltid søsteren min, som ikke driver med musikk, men som er nesten like dedikert som meg. Om hun hører på en låt 50-100 ganger første uka vet jeg at det er ei skikkelig godlåt.

”Rettigheter er utrolig viktig. Man trenger flere bein å stå på, og å være låtskriver er derfor viktig for meg.”



– Hva tenker du om å skrive for andre artister?
Det har jeg kjempelyst til! Det var det som var drømmen til å begynne med. Samtidig er det jo slik at som musiker i dag så er rettigheter utrolig viktig. Man trenger flere ben å stå på, og å være låtskriver er derfor viktig for meg. Jeg skrev for en tysk DJ i fjor, og det spennende med å skrive for andre er at man blir friere til å slenge ut ideer. Man er fortsatt kritisk, men på en annen måte enn når man skriver for seg selv.

– Har du alltid skrevet på engelsk?
Jeg begynte med dikt på norsk, men jeg synes det er enklere å ordlegge seg på engelsk. Man får en distanse, på en positiv måte. Mine tekster er ganske direkte, og jeg er redd det ville ha blitt litt banalt på norsk – selv om det godt kan hende jeg gir ut et album på norsk etter hvert. Men det er viktig å skrive riktig engelsk da. Da jeg som tenåring spilte konserter i Tromsø fremførte jeg en låt i sikkert et år som vi kalte ”Putting on my army”. Vi mente egentlig ”Putting on my armor”. Ha ha. Men folk tok det for god fisk.

Hvis man signerer med et amerikansk plateselskap blir man gjort stas på. Republic arrangerte temafest. Tema: Dagny. (Foto: privat)

– Hva slags musikk blir du påvirket og inspirert av?
Jeg digger band og artister med sterke, kvinnelige frontfigurer som kan sparke fra seg. Musikk med energi, og som gjerne er kommersiell, men som har organiske elementer og er banddrevet. Jeg er fan av The Cardigans, Veronica Maggio, First Aid Kit, Susanne Sundfør, Tove Styrke og Mø, men også The Hives og Ryan Adams. Men jeg er også ei skikkelig popjente. På fest spiller vi av og til ”guilty pleasures”, men problemet mitt er at jeg ikke har guilty pleasures. Jeg kan kose meg like mye med en Backstreet Boys-låt i dag som på 2000-tallet. Ei god poplåt er ei god poplåt, sant?

Liker å ha kontroll

Dagny er «signet» til Propeller Recordings i Norge, Republic i USA og Island i Storbritannia. Dermed har hun kanskje overlatt alt av forretningsdrift til plateselskapene, og konsentrerer seg kun om å lage og fremføre musikken?

Nei, jeg har et fantastisk team rundt meg som jobber hardt og er lidenskapelige, men jeg liker å ha kontrollen selv, og det vil jeg anbefale alle som skal inn i bransjen. Det trenger ikke å bety så mye om du blir signert til et stort plateselskap om du ikke vet hva du vil selv. Jeg har egentlig kun hatt positive opplevelser med bransjen, og det er mye mer business i dette enn man kanskje tror når man ser det fra utsiden. Jeg har forresten vært TONO-medlem siden 2009. Jeg kommer fra et musikerhjem, og har  alltid visst om TONO. Mamma (Marit Sandvik, red.anm) er også medlem.

”Jeg elsker Shure SM7!”



Flere studioer, på flere kontinenter, ble tatt i bruk i innspillingen av låtene på Ultraviolet.

”Backbeat” spilte vi inn i Urchin studios i London, med hele bandet og en tekniker. ”Fools Gold” gjorde vi delvis i et hjemmestudio i LA, og delvis i London. ”Too Young” og ”Fight Sleep” gjorde vi i Conway Studios i LA. Låten ”Ultraviolet” spilte vi inn delvis i London, og delvis på en fjelltopp i Malibu i et studio som ser ut som et romskip. Helt surrealistisk sted.

Vokalopptakene gjør hun med en Shure SM7, kjent både for å ha blitt brukt av Michael Jackson på Thriller, for sine varme lyd og og for å tåle en trøkk:

Jeg hater når vi kommer til det punktet i prosessen hvor vi skal lage demoer, og teksten ikke er helt ferdig og finner på ting underveis, stående alene i et avlukke, og de andre i studioet er folk du knapt kjenner. Da pleier jeg å tine opp situasjonen med å gripe tak i en SM7 – som jeg elsker – og ”bounce” rundt i rommet mens jeg synger demoen. Det funker som faen.

To nye Fendere og en fornøyd eier. (Foto: Privat)
Juno, Fendere og Ludwig

Og når vi først snakker om utstyr:

Roland Juno-synther er supre, men litt lite handy. Derfor har jeg kjøpt meg en Roland JU-06 Boutique, en veldig fin liten sak som fortsatt har store og fine Juno-lyder. Den blir med på den neste turneen. Ellers så bruker vi mye Fender-gitarer. Jeg fikk to nye i 2016, en American Elite Telecaster, som er helt nydelig, og en Mustang, som kom i en helt ny versjon nå i oktober. Og så er jeg veldig glad i vintagelyden i Ludwig-trommer.

– Og 2017 da? Hva gjør du neste år?
Det blir veldig mye jobb, og veldig spennende. Og så har jeg et mål om å møte Taylor Swift i løpet av året, sier hun og flirer godt.

Hør Ultraviolet her:

 

NCBs vei videre

Den 7. desember la NCBs ledelse frem et forslag til en fremtidig modell for forvaltningen av mekaniske rettigheter i Norden for NCBs styre. Forslaget vil innebære at NCBs administrative aktiviteter knyttet til lisensiering, innsamling og distribusjon av musikkrettigheter vil fortsette uforstyrret, men i en ny organisatorisk form.

Administrasjon av opphaveres rettigheter i plateproduksjoner og AV-produksjoner utføres av NCB på vegne av eierselskapene, som er TONO og TONOs nordiske søsterselskaper. NCBs ledelse, i samarbeid med eierselskapene, arbeider denne høsten med å utvikle en ny modell for den fremtidige driften av selskapet. Forslaget som ble lagt frem for NCBs styre 7. desember innebærer at NCBs administrative aktiviteter knyttet til lisensiering, innsamling og distribusjon av musikkrettigheter vil fortsette uforstyrret, men i en ny organisatorisk form – konkret hvor alle administrative aktiviteter og sentrale administrative ressurser settes ut til TONOs danske søsterselskap KODA. De vil, i tråd med forslaget, være en «service provider» som skal ivareta NCBs kjernevirksomhet og kommersielle kompetanse. En formell beslutning er ventet på en ekstraordinær generalforsamling 22. mars 2017.

Dersom generalforsamlingen vedtar forslaget, vil NCB og NCBs eierselskaper sikre at implementeringen av den nye modellen gjøres på en måte som ikke vil ha noen negativ innvirkning for verken komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag eller for NCBs kunder.

EDVARD-pris til Fay Wildhagen

Fay Wildhagen er vinner av EDVARD-prisen 2016 i kategorien Utfordrer for «Into the woods».

 Fay Wildhagen ga i 2015 ut albumet ”Snow”. Albumet har imponert juryen til EDVARD-prisen, som tildeles komponister som har utmerket seg på en helt spesiell måte. Det er særlig verket ”Into the Woods” juryen mener er i en klasse for seg selv. Som vinner av EDVARD-prisen får Wildhagen et steintrofe utformet av Bruno Oldani, et diplom samt kr 50 000.

Hun fikk tildelt prisen direkte på lufta hos Ruben Gran på NRK P3 21. desember. Du kan høre innslaget her.

JURYENS BEGRUNNELSE:
«I juni 2015 utga den unge Bærums-artisten og låtskriveren Fay Hau Wildhagen sitt debutalbum ”Snow”, og det er noe utrolig solid over albumet. Stemmen hennes er full av følelser, gitarspillet er imponerende og idérikt, og komponisten i henne viser tydelige ambisjoner. Hun har tross sin unge alder et personlig og helstøpt uttrykk.

”Into the woods” er sart, sårbar og poetisk i uttrykket. I teksten beskriver Fay Wildhagen jaget og bestrebelsen (“Don’t worry about the wind chasing the sea”), og maner til å ta det med ro (“Breath out breath in… listen to the trees caught by the wind”), og rekker samtidig ut en hånd til hjelp (“take my hand.. and I’ll take you home”). Hun formidler teksten med en intens tilstedeværelse som gjør at du tror på hvert ord hun fremfører.

Melodien er enkel og melankolsk, og øker i intensitet med instrumenter og kor, aldri kjedelig i sin enkelhet. Siste verset starter med ordene «So, scream» og går over i total stillhet. Deretter fortsetter bare stemmen – et enkelt virkemiddel, og samtidig utrolig virkningsfullt. Det oppleves personlig, sterkt og modig.

Fay Wildhagen skriver på sin hjemmeside: “Ønsket mitt da jeg lagde denne plata var at den skulle være ærlig, menneskelig og inderlig nær, men også svær og fjern. Det har vært viktig for meg at den er organisk og pustende og at alle elementene, hvert eneste slag og hver eneste tone underbygger historiene som fortelles og bildene som jeg prøver å male. EDVARD-juryen konkluderer: «Mission accomplished».

EDVARD-prisen:
EDVARD-prisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

EDVARD-juryen 2016 bestod av komponistene Nils Henrik Asheim (juryleder), Arvid Wam Solvang, Claudia Scott, Rita Engedalen, Therese Birkeland Ulvo, samt musikkforlegger Jan Stefan Bengtsson
.

For mer informasjon:
Janne Sievers, kommunikasjonsrådgiver i TONO, mob. 95760286, e-post: [email protected]

”Med halvautomatisk trommemaskin slipper du å gire”

Et psykopatorgel fra 1983 med halvautomatisk trommemaskin, en kassegitar fra en menighet i midt-Vesten og en veldig fin feedback er blant godbitene i denne videoreportasjen med Morudes.

Amund Maarud vant TONOs EDVARD-pris 2016 for soloalbumet Volt, som han laget sammen med bandkamerat i Morudes, Henrik Maarud. Vi har snakket med begge to, og har det på film.

Vil du vite og høre mer fra disse to så følg disse lenkene:

http://www.amundmaarud.com/

http://www.morudes.com/

«Volt» på Spotify eller Tidal.

 

 

1 av 3 går på julekonsert

Illustrasjonsfoto over: Trygve Skaug i Borgund Kyrkje, 9. desember 2016. (Foto: Oddi Nessa)

Desember er også en musikkhøytid. Hele 1 av 3 sier at de har vært på eller planlegger å dra på én eller flere julekonserter nå i førjulstiden viser tall fra Norsk juleindeks fra MatPrat.

Matprat måler julestemningen blant nordmenn, og når de har spurt et representativt utvalg nordmenn om de skal på julekonsert, så har de også tatt kontakt med TONO for å høre hva vi har å tilføre til funnene de har gjort.

Resultatene er hyggelig lesning, både for TONOs medlemmer og andre musikkelskere. Fordi resultatene kan tyde på at stadig flere bruker tiden før jul til å dra på julekonsert – det være seg i kirker eller kulturscener landet over. Hele 34 prosent, eller 1 av 3, sier de planlegger eller har vært på minst en julekonsert nå før jul.

– Vi har sett i våre undersøkelser gjennom Norsk juleindeks at musikk og konserter er en av de tingen som kommer høyt opp på listen over hva som får folk i julestemning. Og på bakgrunn av dette ønsket vi å se litt nærmere på hvor mange som går på konserter i førjulstiden. Størst interesse for julekonserter finner vi på Øst- og Sørlandet. Her sier litt over 1 av 3 at de planlegger en eller flere julekonserter. Vi ser også at det er aldersgruppen 35 til 59 år som i størst grad bruker førjulstiden på julemusikk, sier Siv Iren Moe, kommunikasjonskonsulent i MatPrat.

Enorm etterspørsel
Også TONO, som forvalter fremføringsrettighetene for 28 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag samt 2,5 millioner av deres kolleger fra andre land, merker at julen er en musikkhøytid.

– Det er to perioder som utmerker seg med særlig høy aktivitet innen konsertområdet, og det er festivalsesongen om sommeren og så er det julen. Både kor, orkestre, band og artister har julekonserter, og det mangler ikke på tilbud for musikkelskere som vil komme i julestemning, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO.

70 prosent av konsertinntektene kommer fra norskskrevet musikk
At det er høy aktivitet i det norske konsertmarkedet både i julen og resten av året bekreftes av TONOs konsertinntekter som øker for hvert år, og som i 2015 endte på 60 millioner kroner.

– Vi har gjennomført egne undersøkelser hvor 57 prosent av nordmenn sier de har vært på konsert det siste året, noe som harmonerer godt med de funn MatPrat har gjort. Nordmenn elsker å gå på konsert, og det er verdt å merke seg at 70 prosent av TONOs konsertinntekter kommer fra norskskrevet musikk. Og selv om det fremføres mange standardlåter på julekonserter, skrives det også nye julesanger. Det betyr at nordmenn får stadig nye julefavoritter, samtidig som det bidrar til at norske komponister og tekstforfattere kan livnære seg av å skrive musikk, sier Martinsen.

 

For mer informasjon se www.norskjuleindeks.no, eller kontakt:

 

Siv Iren Moe, kommunikasjonskonsulent i MatPrat
[email protected]
400 79 995

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO
[email protected]
909 65 254

Om undersøkelsen: Undersøkelser for Norsk Juleindeks er gjennomført av Opinion AS mot et representativt utvalg av den norske befolkningen, med 200 intervjuer hver dag i hele perioden fra 23.11 til 23.12. Utvalget trekkes tilfeldig blant registrerte telefonabonnenter, og det kontaktes både mobiltelefoner og fast-telefoner (70/30). Den statistiske feilmarginen ved denne utvalgsstørrelsen (200 intervjuer) er +/-3,1-7,1%, hvor feilmarginen (den statistiske usikkerheten) er størst ved resultater med verdier 50/50.

 

Geir Johnson er vinner av TONOs Formidlerpris 2016

Geir Johnson mottok 12/12-16 TONOs Formidlerpris 2016 under en julekonsert med ”Music for a while” på Parkteateret.

Johnsen får prisen som formidler, men er også i høyeste grad komponist selv. Og nettopp dette at juryen til TONOs Formidlerpris består av hans komponistkolleger, synes han gjør prisen ekstra spesiell.

– Det er overveldende. Jeg setter dette utrolig høyt, fordi det er en pris hele fagmiljøet står bak. Man blir takket av sine egne, og det er kanskje det største med dette, sier Geir Johnson.

Juryens begrunnelse:
«Juryen har i år samlet seg om en person som helt siden 1980-tallet har vært en utrettelig stimulans for norske komponister og musikere.  Geir Johnson er en kulturell entreprenørtype som har engasjert seg på mange fronter. Ikke minst har han sett den nye musikkens behov for at noen brøytet plass for den i det etablerte kulturlivet. Hans aktivitet kan spores tilbake til studentmiljøet i Bergen. I denne byen startet han festivalen Music Factory tidlig på 80-tallet, og deltok senere i etableringen av BIT20 Ensemble og Opera Vest.

Han har videre vært musikkoordinator ved Henie Onstad Kunstsenter, president i Landsforeningen Ny Musikk, initiativtaker bak ensemblet Cikada samt etableringen av nye samtidsmusikkfestivaler i Trondheim, Harstad og Stavanger. Ikke minst var han en av grunnleggerne av Ultima-festivalen, samt dennes direktør i ti år.

Johnsons formidling av norsk musikk har også manifestert seg gjennom artikler og forelesninger nasjonalt og internasjonalt. Han har vært redaktør for tidsskriftet Ballade og fast skribent og spaltist i Bergens Tidende, NRK P2, Klassekampen, Dagens Næringsliv og i Aftenposten. Han har utgitt bøker, og i tillegg har han selv en virksomhet som komponist.

Johnson har videre vært med å etablere Parkteatret Scene i Oslo, en viktig arena for det skapende musikkmiljøet i byen. I de senere årene har han engasjert seg som initiativtaker og kunstnerisk leder for Transposition, et norsk-vietnamesisk musikksamarbeid.

Å forsøke å ramse opp alle styreverv han har hatt i kulturinstitusjoner, samt alle de gangene han er blitt brukt som rådgiver der institusjoner skulle bygges opp, vil føre for langt.

Juryen mener at Geir Johnsons virksomhet har ført til at en stor mengde norsk musikk har fått vekstvilkår, er blitt realisert og har nådd ut et stort publikum. Han er en selvskreven mottaker av TONOs formidlerpris.»

TONO er stolte over å kunne gi TONOs formidlerpris til Geir Johnson.

Juryen for TONOs Formidlerpris har i 2015 bestått av:

Nils Henrik Asheim (komponist)
Therese Birkelund Ulvo (komponist)
Marte Heggelund (komponist, tekstforfatter)
Arvid Wam Solvang (Komponist, tekstforfatter)
Jan Stefan Bengtsson (Musikkforlegger)
Rita Engedalen Uavhengig (komponist, tekstforfatter)

Om TONOs Formidlerpris:
TONOs Formidlerpris ble etablert i 2011 for å hylle mennesker som arbeider for å skape økt kunnskap, forståelse og begeistring for musikk og skapingen av den. Prisen består av kr. 50 000,- og et diplom utformet av designer Rune Mortensen.  Tidligere vinnere av Formidlerprisen er Øyafestivalen i 2011, den tyske plateprodusenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM i 2011, musikkforlegger Leif Dramstad i 2013 og Tommy Tee i 2014, Kai Robøle i 2015.

For mer informasjon:
Janne Sievers, kommunikasjonsrådgiver i TONO, [email protected]. mob. 957 60 286
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, [email protected], mob. 909 65 254

­– Inspirasjon er et litt flåsete begrep

Maren Selvaag er Norges første kvinne med mastergrad i jazzpiano fra Norges Musikkhøgskole. Nå har hun gitt ut sitt debutalbum, spilt inn i selveste Avatar Studios i New York.

– Jeg komponerer ytterst sjelden med et rødvinsglass i måneskinn, sier Maren Selvaag og ler. – Jeg synes inspirasjon dessverre er et litt flåsete begrep. Dessverre, for egentlig er jo inspirasjon viktig. For meg er komponering et håndverk og en måte å være kreativ på. Jeg var på en av Erlend Skomsvoll sine workshoper, og han sa at kreativitet er konstant. Man våkner ikke opp en dag, og har mistet sin kreativitet.

”Skriv noe med fem toner”
Vi møter Maren i hennes komponisthule,  et kontor hun leier av et PR-byrå i Vika i Oslo. Der skriver hun musikken sin blant annet på et flygel hun har fått låne av Steinway.

– Etter 10 år kan jeg fint komponere på bestilling, blant annet fordi jeg har hatt andre flinke læremestre på både studier og i andre musikere, sier hun. – Det begynte for 10 år siden, da en lærer ga meg fem toner skrevet på hver sin post it-lapp, og utfordret meg til å komponere noe ut fra det.

Det ble et verk hun fortsatt spiller på konserter, senest på releasekonserten i Kulturkirken Jakob 14. November.



Det var Jazzfestivalen i hjembyen Lillehammer som åpnet ørene hennes for jazzen.

– Jeg ble bergtatt. Det var et så bredt spekteret av kreative uttrykk. Og ikke minst det å se musikere på scenen, det var som om de hadde sluppet unna å bli voksne. De hadde et lys i seg jeg ikke så hos andre voksne, sier hun.

Live i Avatar Studios
Nå har hun sluppet debutalbumet ”Close to shore”, innspilt i selveste Avatar studios i New York.

– Det var fantastisk å være i New York og kunne gjøre det. Å finne en bro fra en veldig sterk amerikansk tradisjon til den nordiske scenen, som er kanskje mer kunstrettet og friere, og å utforske hvor jeg skal plassere meg selv midt oppe i alt dette. Det var også en bearbeiding av inntrykk etter en lang periode med musikkstudier.

En viktig bidragsyter i innspillingen var bassist og komponist Eivind Opsvik, som er en sentral del av improvisasjonsmusikken i New York. Hun hadde også med seg trommeslager Eric McPherson, som også har mye erfaring fra akustisk jazzmusikk. De tre musikerne gikk i studio etter to øvingsdager. I Avatar begynte de kl. 9 om morgenen, og jobber utover. Flere av låtene på albumet er første ”takes”. Lydtekniker var Katsuhiko Naito, en av de mest erfarne i byen når det gjelder lydfesting av akustisk jazz. Han har tidligere skrudd lyd for folk som Al Di Meola og John Scofield.

Studio B i Avatar Studios i New York. (Foto: avatarstudios.net)

– Jeg trodde jeg skulle føle ærefrykt. HBO-orkesteret tok opp lydsporet til Boardwalk Empire i studioet ved siden av, og i etasjen over var det en ECM-innspilling. Men det var så rolig og lun stemning der. Vi spilte inn alt live, noe jeg liker veldig godt. Jeg er glad for å ha havnet i en del av musikken hvor man har det fokuset. Det har noe magisk over seg.

Albumet ble sluppet på vinyl og i strømmetjenester 14. November, og er utgitt på plateselskapet Pave the way records. På releasekonserten samme dag hadde hun med seg et band bestående av Christian Meaas Svendsen på kontrabass og Simon Olderskog Albertsen på trommer. Nå håper hun å ta med låtene på turne til våren.

Om låtene

Du finner albumet i streamingtjenestene, her er albumlink til Spotify og her til Tidal. Maren forteller her litt om alle sporene på albumet med sine egne ord.

No Blues
Jeg satte meg selv som oppgave å lage en blues som ikke er en blues. Jeg fikk ikke bruke 12-takter, men følelsen etter å ha hørt låta skulle likevel være at det var en blues.

Santiago
Santiago er hovedpersonen i boken «The Old Man and the Sea», og jeg ville tonesette opplevelsen jeg hadde når jeg leste boken og dramaturgien i fortellingen.

Phoenix of the Ashes
Konseptet Fugl Føniks er form i seg selv. Jeg ville bruke det som utgangspunkt, en smertefull forvandlingsprosess til noe nytt og udefinert.

Verket
Dette var det første stykket jeg lagde med å bruke intervallstrukturer i stedet for harmoniske forløp som stamme i musikken. Jeg følte det åpnet en helt ny verden.

On Your Way Home
Jeg ville lage en låt som kunne få frem samme følelse som det er å få komme hjem, om det er hjem i seg selv etter å ha vært på avveie, eller å fysisk komme hjem til jul. Tilhørighet blir jeg aldri ferdig med, det er nok det Close to Shore handler om – jeg skal ut og søke, men for å dra ut må det jo også finnes noe å dra fra.

Lament for the Living
Jeg ble bedt om å spille i tilfelle noe skulle skje da en venn dro til Afghanistan med ISAF-styrkene for første gang. Hvilken sørgemarsj skriver man for noen som er i live? Jeg fikk heldigvis aldri bruk for låta, og nå oppleves den mer som påminnelse om alt jeg har å være takknemlig for.

Manhattan Promenade
Flere jazzmusikere har gjennom tidene opplevd å ha meséner. Thelonius Monk ble hjulpet frem av Baronesse Kathleen Pannonica Rothschild og skrev låten Pannonica til henne. Denne platen ble realisert takket være mine patrons of the arts, John & Nicole Bowman, som inviterte meg til å bo hos dem i New York. Bygget jeg kom hjem til hver dag het Manhattan Promenade.

Parkeisenbahn
Denne låta vil jeg at skulle gå fort langsomt eller sakte raskt. Litt som å sitte på et tog. Jeg forsket på hvor enkelt jeg kan gjøre noe uten at det oppleves kjedelig.

Indecisive
Da denne låta kom skjønte jeg ingenting. Den hoppet og spratt til alle kanter i taktart, toneart, tempo og feel – så selve karakteren var i seg selv ubesluttsomhet, og det måtte jeg bare akseptere.

Formality
Formality er humoristisk frustrasjon, og det nærmeste jeg kom en utblåsning i denne omgang. Jeg fokuserer som oftest på å unngå klaging og å se det komiske i situasjonen. Som Junko Tabei, første kvinne på Mount Everest, sa: «The secret to success is to remain cheerful»

Her kan du også se Maren fortelle mer om albumet.

 

TONO avregner 54,1 millioner

Denne uken avregner TONO 54,1 millioner kroner til rettighetshavere i inn- og utland. Det avregnes også 14,7 millioner til TONOs medlemmer fra NCB.

Foto: istockphoto

TONO avregner fremføringsvederlag til komponister, tekstforfattere og musikkforlag i inn- og utland fire ganger i året. I årets siste ordinære kvartalsavregning avregnes det totalt kr 54,1 millioner.

Av dette går kr 27,3 millioner til medlemmer av TONO, kr 25,2 millioner går til rettighetshavere i utlandet, og kr 1,6 millioner er reservert for uidentifiserte rettighetshavere og musikkverk, uanmeldte musikkverk, ikke-medlemmer samt omtvistede rettigheter.

Områdene det avregnes for denne gangen er fremføringer på norsk radio og tv i andre kvartal 2016, urfremføringer i 2015, fremføringer i utlandet, Netflix for tredje kvartal 2015, VGTV for 2015 og diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer.

I tillegg til avregningen fra TONO avregnes det også  kr 14,7 millioner til TONOs medlemmer via NCB. Dette dreier seg om iTunes for første kvartal 2016, Spotify for april og juni 2016, Google Play første kvartal 2016, Beat.no for fjerde kvartal 2015 og fysisk salg av CD, DVD etc og audiovisuell synkronisering

TONO-medlemmer kan til enhver tid se saldo og alle bevegelser på sin medlemskonto på Mitt TONO. Der kan man også søke etter avregningsdata for enkeltverk på tvers av perioder og kategorier med detaljer om de enkelte fremføringene.

Spørsmål kan rettes til medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller [email protected]. Eventuelle reklamasjoner må være skriftlige og sendes TONO innen 1. februar 2017.

Mediehenvendelser:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, mail: [email protected]


Om TONO:

TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 28 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis verdensrepertoaret i Norge.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som komponister og tekstforfattere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.