EDVARD-pris til Øyvind Torvund

Øyvind Torvund er vinner av EDVARD-prisen 2017 i kategorien Samtid, for «Sweet Pieces».

Torvund vil få overrakt prisen i Bergens Universitets Aula under BrassWind festivalen 30.09. Prisen vil på vegne av EDVARD-juryen deles ut av Stine Sørlie (Norsk Komponistforening). Prisen består av et trofé av Bruno Oldani, et diplom og 50.000 kroner. «Sweet Pieces» ble bestilt til nyMusikks Only Connect-festival i 2016, fremført av Oslo-Filharmonien.

JURYENS BEGRUNNELSE:
«Sweet Pieces» er konstruert som uhørt sammenblanding av to arketyper – et tonalt smektende orkester og en monofonisk analog synthesizer. Verket har begeistret både publikum og presse, og kommuniserer godt langt utenfor det innvidde selskap.  Verket har tidvis et tilnærmet romantisk uttrykk, men samtidig har man aldri hørt noe lignende. Dette er et stykke musikk som fascinerer og overrasker.

Torvund byr på svulstige strykeakkorder, og er virtuos i sin bruk av forventningsbrudd. Komponisten fråtser i orkesterets verktøykasse uten å miste det stramme grepet. Synthsolisten tilfører et ekstra fargelag til orkesterpaletten, og kombinasjonen av Moog-solo som danser på toppen av orkesterets brus er svært elegant utformet. Verket er både humoristisk og forførende i sin frodige orkestrering.

«Sweet Pieces» er repeterende og episodisk, og i sin formmessige oppbygning har ikke verket en intensjon om å komme noen vei. Sagt med andre ord: Å starte ett sted og bevege seg mot et annet. Dette verket skal bare være, og dette helt bevisste kompositoriske valget gjør at opplevelsen av verket dreies vekk fra det man faktisk hører. I stedet begynner man å tenke: «Hva er det dette verket vil vise meg?» Vi trenger ikke vite det – undringen er gjerne hele målet. Vi gratulerer Øyvind Torvund med en velfortjent EDVARD-pris”

EDVARD-prisen
EDVARD-prisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

EDVARD-juryen 2017 bestod av komponistene Arvid Wam Solvang, Hilde Wahl, Therese Birkelund Ulvo, Klaus Sandvik, Rita Engedalen, Gøran Grini, Jan Stefan Bengtsson og Stine Lieng.

For mer informasjon:
Janne Sievers, kommunikasjonsrådgiver i TONO, mob. 95760286, e-post: [email protected]

Foto: Dimitri Djuric

Kvartalsavregning med rekordbeløp fra utlandet

Når TONO i dag avregner 143,5 millioner kroner til rettighetshavere i inn- og utland går 26,5 millioner til TONO-medlemmer som har fått sin musikk fremført i utlandet. Det er rekordhøyt i en ordinær kvartalsavregning.

– Vi gleder oss over at TONOs medlemmer gjør det så godt i utlandet, og vi i TONO jobber hardt for å sørge for at det kommer vederlag tilbake til våre medlemmer for bruken. Det er veldig hyggelig å kunne avregne så mye som 26,5 millioner kroner i utenlandsavregningen til TONOs medlemmer denne uken, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm. De landene TONO har innhentet de største vederlagene fra denne gangen er Sverige, Tyskland, Frankrike, Danmark, Finland og USA.

Totalt 86,8 millioner til TONOs medlemmer
Av det totale avregningsbeløpet på 143,5 millioner går 86,8 millioner kroner til TONO-medlemmer og 53,4 millioner kroner til rettighetshavere tilhørende TONOs søsterselskaper i andre land. 3,3 millioner kroner er reservert for uidentifiserte rettighetshavere og musikkverk, uanmeldte musikkverk, ikke-medlemmer samt omtvistede rettigheter. Det største avregningsområdet er konserter. For konsertfremføringer i 2016 avregner TONO nå totalt 71,6 millioner, og av dette går 50,9 millioner til medlemmer av TONO.

Områdene TONO avregner for i årets tredje ordinære kvartalsavregning er:

  • Fremføringer på norsk radio og tv i første kvartal 2017
  • Konserter i 2016
  • NRK.no programspiller tv for 2016
  • Netflix for tredje og fjerde kvartal 2016
  • Google Play VoD for fjerde kvartal 2015 og første og andre kvartal 2016
  • Fremføringer i utlandet
  • Diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer

NCB-avregning
I tillegg til TONO-avregningen, utbetales det også NCB-vederlag for bruk av musikken til TONOs medlemmer på Spotify for perioden februar til mai 2017 samt iTunes for tredje kvartal 2016. Totalt beløper dette seg til kr 7,7 millioner.

Rundt 6500 TONO-medlemmer har i dag mottatt e-post om at de har fått avregning. Medlemmer kan logge seg på Mitt TONO, og se saldo og alle bevegelser på sin konto der. Har du spørsmål om din avregning? Vennligst ring medlemsservice på 22 05 72 80 eller send en e-post til [email protected].

For mediehenvendelser:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]o

Foto øverst: istockphoto

Endringer i subsidiert pulje

TONO har flyttet en rekke utdanningsinstitusjoner ut av subsidiert konsertpulje. Samtidig er en rekke nye kunder og utøvere inn i puljen.

Det er et mål for TONO å ha størst mulig presisjon i avregningsarbeidet. For den subsidierte puljen sin del innebærer dette å kontinuerlig vurdere hvilke konserter som faktisk bør subsidieres med bakgrunn i regelverket for subsidiert pulje, men også de erfaringer TONO har gjort seg med de kunder som har ligget i puljen frem til 2016.

TONO har nå derfor flyttet en rekke utdanningsinstitusjoner fra subsidiert pulje til vederlagsbestemt pulje. Det omfatter konkret Barratt Due Musikkinstitutt, Norges Musikkhøgskole, Norsk Kulturskoleråd, NTNU (Universitet i Trondheim), samt universitetene i Agder, Bergen, Oslo og Tromsø. I tillegg er kundene De Unges Orkesterforbund og Oslo Sinfonietta og Cikada tatt ut av puljen.

De av TONOs kunder på konsertområdet som nå er flyttet inn i subsidiert pulje er Aksiom Ensemble, Black Box Teater, Det Norske Solistkor, Electric Audio Unit, Hardanger Musikkfest, Kon-Tiki Kammermusikkfestival, Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest, Norsjø Kammermusikkfest, Norske Symfoniorkestres Landsforbund, Notam samt en rekke utøvere. Se hele oversikten her.

Hva innebærer det at en konsert avregnes i subsidiert pulje?
TONO har, som nevnt, tre typer modeller for konsertavregninger: Vederlagsbestemt pulje, subsidiert pulje og megakonserter.

Den største mengden av konserter avregnes i vederlagsbestemt pulje. For denne puljen setter TONO av et totalbeløp på bakgrunn av samlede, innbetalte konsertvederlag og midler fra bakgrunnsmusikkområdet (hoteller, restauranter etc). Midlene fordeles på bakgrunn av blant annet innbetalt vederlag og spilletid. Subsidiert pulje tilføres ufordelte midler fra tidligere avregninger. Megakonserter er de konserter som har over 25 000 kroner i TONO-vederlag, og her beregnes avregningen direkte ut fra innbetalt vederlag i hver enkelt konsert. Kriteriene for subsidiert pulje er spesifisert i faktaboksen nedenfor.

Kriterier for subsidiert pulje
For at en konsert skal kunne avregnes i subsidiert pulje kreves normalt at konsertarrangøren i løpet av en sesong avholder en serie planlagte konserter, og oppfyller en rekke kriterier fastsatt av TONOs styre. Dette er helt konkret dette:

– Partiturmusikk og liknende verk, som i komposisjonsteknisk forstand rekker utover de enkleste former, og hvor komponisten via sitt partitur har en høy grad av kontroll over en hver fremføring. Unntatt er verk som i det vesentlige utgjøres av melogi og besifring/enkel akkompagnement samt verk som i det vesentlige er basert på improvisasjon, åpne skisser og muntlige avtaler.
– Verk som innen for deres genre bidrar avgjørende til diversitet og utvikling og som ikke økonomisk kan overleve i seg selv.
– Verk fremført av musikere på profesjonelt nivå i profesjonelle konsertrammer.

Du kan se hele oversikten over hvilke kunder og utøvere som ligger i TONOs subsidierte pulje ved å besøke denne siden.
Se TONOs avregningsmodell her (pdf-dokument, åpner i nytt vindu)

Enklere å søke støtte fra Det norske komponistfond

Nå er det blitt enklere å søke støtte fra Det norske komponistfond takket være en liten, men viktig endring i reglene. Målet med endringen er å senke terskelen for at flere komponister innen alle sjangre skal søke støtte.

Det norske komponistfond fremmer skapende tonekunst ved å bevilge støtte til komponister, uavhengig av sjanger. Tidligere har man måttet være en såkalt bestiller, altså et konsertsted, en festival, et orkester eller lignende, for å kunne søke støtte. Dette blir det nå en endring på, og fra nå av kan komponister selv søke støtte direkte såfremt de kan dokumentere en bestiller.

– Dette er egentlig en formalisering av sedvane, siden praksis allerede er at det ofte er komponisten selv som gjør mye av søknadsarbeidet på vegne av bestiller, forteller styreleder i Musikkfondene Kristin Slørdahl. – Med denne regelendringen blir det enklere for komponister og låtskrivere å søke støtte direkte.

Det norske komponistfond får sine midler fra TONO. Dette har sin bakgrunn i Lov om avgift til Det Norske Komponistfond av 1965, §3. Det norske komponistfond bevilget totalt ca. 10 millioner kroner til søkere i 2016.

Les mer her om fondet på Musikkfondenes nettsider.

Slik skal kommuner forholde seg til TONO

TONOs avtale med Kommunenes Sentralforbund (KS) gir TONO-tillatelse til bruk av innspilt musikk i alle kommunale sammenhenger, mot et vederlag betalt av kommunen. Men hva gjør kommunen hvis det skal arrangeres konsert i kommunal regi?

– TONOs avtale med Kommunenes Sentralforbund lar kommuner bruke innspilt musikk i alle sammenhenger uansett om det er skoler, barnehager, eldresenter, fritidsklubber eller andre institusjoner. Også ventemusikk på telefonlinjer, heleide kommunale foretak og interkommunale foretak er dekket av avtalen. For TONOs del kan dermed norske kommuner fritt benytte innspilt musikk, forteller markedsdirektør i TONO, Tommy Tangløkken.

Avtalen omfatter utelukkende bruk av innspilt musikk, enten dette er for eksempel via CD, radio eller et bedriftsabonnement på en streamingtjeneste. For dette betaler hver enkelt kommune TONO et vederlag i underkant av en krone per innbygger. Det er også viktig å huske at TONOs lisens for bruk av innspilt musikk omfatter klarering av rettigheter for komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Kommunene trenger også en avtale med Gramo for klarering av rettighetene i innspilt musikk for artister, musikere og mastereiere.

– KS-avtalen gir TONO-tillatelse til bruk av innspilt musikk i kommunen. Men skal kommunen arrangere konsert er de konsertarrangører på lik linje med andre, forteller Tommy Tangløkken i TONO.

Ordinære konsertarrangører
Konserter er ikke inkludert i KS-avtalen. For dette må kommuner inngå egne avtaler med TONO.

– Mange kommunale institusjoner leier inn artister til levende fremføring av musikk på eldresenter, i barnehager og så videre. Det er noe vi i TONO synes er både hyggelig og viktig. I slike sammenhenger tar kommunale institusjoner på seg et arrangøransvar, betaler artisthonorarer og forholder seg til TONO som hvilke som helst andre konsertarrangører, forteller Tangløkken.

Dette innebærer at kommunen ta kontakt med TONO i forkant av konserter og få tillatelse, og å rapportere inn til TONO i etterkant. Fakturaen TONO sender kommunen blir til viktige inntekter for de låtskrivere som har fått sine sanger fremført i kommunal regi.

Hva koster det?
Dersom kommunen arrangerer konsert hvor det selges billetter, og hvor billettinntektene er under kr 17 201 er TONO-vederlaget på 10 prosent av dette. Dog er det et minimumsvederlag på 618 kroner for billettinntekter inntil  6 180 kroner. Er inntektene høyere, endrer TONO-vederlaget seg. Arrangeres konserten uten salg av billetter (som nok vil være mer vanlig i kommunal sammenheng) er vederlaget 618 kroner for en konsert med inntil 100 tilhørere. Dernest kommer et tillegg på 3 kroner per tilhører over det. Les mer om TONOs konserttariffer på https://www.tono.no/kunder/konsert-event/

TONO har nå utarbeidet en egen brosjyre som forklarer hvordan kommuner skal forholde seg til TONO. Den kan leses ved å klikke her (pdf-dokument, åpner i eget vindu).

Er du ansatt i et kommunalt foretak som skal arrangere konsert? Ta kontakt med TONOs markedsavdeling for mer informasjon: 22 05 72 00 eller [email protected]

 

Foto øverst: istockphoto

Caroline Ailins villeste strømmer

En nr. 1-hit i England. Låtskriver på innspillinger utgitt av alle tre majorselskapene der. En viss 75-åring fra Liverpool, blant annet kjent for låtskriving med John Lennon, sier han liker tekstene hennes skikkelig godt. Og snart kommer idéene hennes med på nye låter av Sigrid og Astrid S. Den London-baserte bodøværingen Caroline Ailin Furøyen har mange gode grunner til å ha et godt forhold til selvtilliten sin.

Tekst: Kai Lofthus, Foto: Private

Med sterke kreative evner, studier ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) og et team som består av musikkforlagene Waterfall i Oslo og BMG Music Publishing i Stockholm, samt managementet Advanced Alternative Media (AAM) i London skriver Caroline Ailin stadig nye kapitler i norsk musikkeksporthistorie.

I sommer ble innsatsen hennes siden tenårene belønnet med en nr. 1-hit i England, nemlig  Tropical house/EDM/electropop-låta «New Rules» med artisten Dua Lipa. Låta, som foreløpig er streamet 145 millioner ganger på Spotify, skrev hun sammen med Emily Warren (som har jobbet med navn som Frenship og The Chainsmokers) samt Ian Kirkpatrick (Jason Derulo, Justin Bieber m.fl). I august ble låta Dua Lipas første listetopper i England, samtidig som det var den første av en kvinnelig soloartist som hadde gått til topps på nesten to år etter Adeles «Hello». Låta ligger foreløpig på 67. plass i USA, med store forventninger om ytterligere klatring i ukene som kommer. Det er for øvrig ikke første gangen hun har lykkes med låtskrivingen. Andre låter har blitt utgitt av plateselskapene Island, RCA, Hollywood, Columbia, Sony Italia, Black Butter og sør-koreanske S.M. Entertainment.

Det er mange TONO-medlemmer som drømmer om en nr. 1-plassering i England…. Hvordan føles det egentlig?

– Det var egentlig en veldig surrealistisk følelse. Manageren min ringte meg og fortalte det. Jeg gråt en skvett og ringte mamma og gråt enda litt mer. Våknet neste dag etter å ha danset hele natten, og følte meg egentlig bare litt paff. Tror ennå ikke det har gått opp for meg, sier Caroline.

En førsteplass i England er verdt en feiring. Her omgitt av management og venner.

Urban påvirkning
Caroline Ailin vokste opp i Bodø i en tid da den norske bransjen orienterte seg mer mot utlandet, da musikk utfordret sjangergrenser og fikk en helt annen betydning for unges livsstil enn tidligere. Som 12-åring falt hun helt for den åtte år eldre New York-artisten Alicia Keys sin «Songs in A minor» (J Records/Sony Music, 2001). Da hadde hun eid et keyboard i et par år, og lagd litt musikk på egen hånd.

– Jeg husker jeg satt og hørte på en av låtene på «repeat», og prøvde å kopiere hvordan hun sang og spilte. Jeg tror ikke det var et bevisst valg å bli låtskriver. Det var bare noe jeg likte veldig godt og var veldig oppslukt i. Men det tok mange år før jeg hadde selvtillit nok til å si til folk at jeg ville drive med musikk som karriere, sier hun.

Ut av det norske redet
Sju år senere, i en alder av 19, flyttet hun til England for å studere ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Selv om akkurat det gikk raskt har tilnærmingen til faget vært ubesvært, noe Paul McCartney for fem år siden fremhevet som en av hennes største styrker.

– Hun er spesiell hun her, sa han den gang. Caroline var en av fem studenter ved LIPA som  17. mai  2012 fikk hver sin halvtime med Beatles-legenden i studio. Hun fremførte fire låter for ham, og han ble med på koring på den ene.

– Han sa han likte tekstene mine skikkelig godt, og at han likte hvor “effortless” melodivalgene mine var.

Paul McCartney er fan av låtskrivingen til Caroline Ailin.

Lager musikk av livet sitt
Caroline Ailin beskriver seg selv som veldig emosjonell, og at hun lar seg lett påvirke av mennesker. Selv om den musikalske teften er tilstede i aller høyeste grad (en anmelder for Avisa Nordland ga henne terningkast 6 for en opptreden under Parkfestivalen i hjembyen i 2011) er det tekstmessige hennes store styrke. Det å finne en fin og ny måte å si ting på, enten det er en glad, trist eller sint følelse:

– Jeg plukker ofte fra hverandre tanker og følelser jeg har, og det går igjen i studio når jeg skal skrive. Man må jo være litt sånn for å kunne komme med noe nytt hver eneste dag. Og for å kunne sette seg inn i noen andres historie og situasjon. Men de jeg jobber med ofte pleier å si at jeg har alltid noe å fortelle og noe å skrive om. Enten det er en drøm, en krangel, noe jeg så på bussen eller hva enn det er.

En ideell jobbdag
Hun skriver i snitt fire låter i uka, noen med artister og noen uten.

– Den perfekte jobbdagen starter med en gåtur i Brixton, der jeg bor, helst på en fredag så jeg kan høre på alt nytt som er på Spotifys New Music Friday-liste mens jeg går og «brainstormer». Deretter frokost og en kopp kaffe før jeg drar til studio for å jobbe med noen jeg kjenner godt, sånn at det ikke er så mye press. Helst liker jeg å ha et par lyriske idéer før jeg kommer dit, så jeg har et utgangspunkt, men ofte ender jeg opp med å skrive noe annet uansett. Jeg liker å gjøre to idéer på en dag, så det føles litt mer avslappet. Noen dager er man kjempeinspirert. Andre dager er det litt som å gå i oppoverbakke, men jeg pleier stort sett alltid å skrive noe så jeg har noe å gå hjem med.

Caroline bor i England, men har også hjemmestudio i Bodø.

– Hva slags arbeidsverktøy bruker du?

– Jeg skriver tekster på Mac´en min, og bruker telefonen til å skrive ned ideer. I Voice memo-appen spiller jeg inn små ting som ramler ned i hodet mitt når jeg er ute og går. Av og til kan jeg jobbe litt hjemme og ta noe med i studio, men jeg liker å starte på noe nytt i studio slik at man tar i bruk alle i rommet, og ender opp med noe som er annerledes enn det man ville skrevet alene.

– Hva synes du om den mye omtalte track & hook-produksjonsmetoden med x antall produsenter og låtskrivere involvert versus det å skrive alene på en mer klassisk måte fra start til slutt?

– Jeg tror begge kan funke. Det er  ikke noe rett eller galt. Jeg har skrevet låter jeg liker på gitar med en person, og jeg har skrevet låter med tre produsenter og to andre låtskrivere som jeg liker. Jeg prøver å ikke låse meg fast i at det er noe som er best for meg, fordi da tror jeg på det selv og hver gang jeg er i en ny eller ukjent situasjon blir det mer en krykke enn noe som er hjelpsomt.

Caroline i studio med artistene og produsentene, Scribz, Grades og Jhart (som har jobbet med Usher, Justin Bieber, Jason Derulo m.fl.).

Vil du sette deg  inn i Caroline Ailins musikalske univers? Her er to spillelister hun har laget til dere.

 

I  wrote dis

 

I wish I wrote dis

Fra Hadeland til Broadway

– Jeg jobbet hjemme i studioet på Hadeland, og fikk en idé om å lage en julemusical, forteller komponist Tor Ingar Jakobsen. Nå ligger musikalen «Time of Nick» an til å bli satt opp på Broadway.

Alle foto: private, tekst: Willy Martinsen

Det skal mer til enn kunstnerisk kvalitet for å få satt opp en musikal på Brodway. Det trengs penger. Mye penger.

– Broadway-scenene er privatdrevne, så det må investorer og produsenter med på prosjektene for at det skal være mulig å få satt opp stykker der. Det er snakk om store summer. Vår musikal vil koste opp mot 100 millioner kroner, forteller Tor Ingar Jakobsen, og høres ut som om han selv synes det er voldsomme greier.

Investorer på visning i september
Tor Ingar & Co har allerede fått med seg et knippe investorer, men det trengs enda mer penger. For å få inn de resterende, nødvendige dollars-ene skal «Time of Nick» vises i en lukket forestilling den 15. september i «The Big Apple». Her vil det sitte pengesterke produsenter og investorer i salen, og Tor Ingars mål er å overbevise dem om at musikalen har det store kommersielle potensialet.

– Det nærmer seg sannhetens øyeblikk, og vi som har jobbet med dette så lenge er veldig spente nå. Vi hadde en visning i North Carolina i fjor høst, og en i Oslo med hjelp fra Musikkteaterforum. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, både fra etablerte produsenter og Broadway-legender. Nå håper vi at vi får de samme tilbakemeldingene etter visningen 15. september.

Tor Ingar (foran) sammen med tekstforfatter Abraham Tetenbaum, Hanne Brincker, produsent Robert Clater og et knippe av musikalartistene under innspillingen av sangene til Time of Nick i et studio i New York.

Skype, Facebook og reising
Det er et godt stykke fra Hadeland til Broadway. Fra skrivestua og studioet i kunstnerkollektivet Glasslåven på Hadeland begynte Tor Ingar for 3-4 år siden å gjøre alvor av tankene han hadde hatt om å kombinere musikk og historiefortelling i form av en julemusikal.

– Jeg synes det er spennende med historiene bak mytiske karakterer som julenissen. Etter litt research på nett, kom jeg over en bok som het «Nicholaus Clause: The Story of Young Santa». Jeg kontaktet forfatterne og fikk tillatelse til å skrive en musikal på bakgrunn av den. Så begynte Hanne Brincker og Ketil Kolstad, som har lang erfaring med å skrive for teater, å lage et manus inspirert av boken, forteller Tor Ingar.

Men manus er én ting, sangtekster noe annet:

– Jeg har skrevet musikk for en New York-basert musikal tidligere også («Under her hat», red.anm), og gjennom mine amerikanske kontakter kom vi i kontakt med Abraham Tetenbaum, som ble med for å skrive sangtekstene.

Med teamet på plass, begynte arbeidet med å kna sammen musikk, manus og sangtekster. Med Tor Ingar bosatt på Hadeland, manusforfattere på Kongsberg og Abraham Tetenbaum i New York, har det blitt mye jobbing via Skype og Facebook. Men det har også blitt mange amerikaturer på Tor Ingar, selv om han med familie og to små barn forsøker å være mest mulig hjemme.

– Vi har underveis hatt 4-5 workshops med sangere i New York. Vi hadde også en workshop i Oslo i regi av Musikkteaterforum i fjor høst. Den resulterte i en visning av utvalgte scener, hvor amerikanske samarbeidspartnere fløy over for å se. Det var veldig artig å kunne ha noe her hjemme også, så jeg vil gi en stor takk til Musikkteaterforum som gjorde dette mulig, sier han.

Her jobber musical director Stephen Borsuk og Tor Ingar sammen på en av workshopene.

– En musikallåt skal drive en handling
Musikalsjangeren er lett gjenkjennbar. Tor Ingar, som er utdannet jazzpianist og som også tidligere har skrevet poplåter og countrylåter sammen med låtskrivere i Nashville, oppsummerer de viktigste kjennetegnene:

– I en poplåt synger man kanskje at man har kjærlighetssorg, for å ta et litt banalt eksempel, men man har typisk like mye kjærlighetssorg i slutten av låta som på begynnelsen. I en musikallåt skal situasjonen enten være forverret eller forbedret i løpet av sangen. Handlingen skal drives videre. Musikken kan være mangfoldig i musikals fra rap til storband til mer typiske Disney-aktig musikk. Navnet «Broadway» gir jo også noen assosiasjoner.

– Men det er likhetstrekk mellom musikken til «Time of Nick» og for eksempel Alan Menken, som har skrevet mye for Disney?

– Jada, og det var en del av vurderingene innledningsvis hvor vi skulle legge oss musikalsk. Dette skal være en familieforestilling, og da var det naturlig å hente litt inspirasjon fra Disney-musikalene. Så folk som Alan Menken og Steven Schwartz har helt klart vært inspirasjoner.

Musikalartister instrueres under prøver. Tor Ingar helt til venstre.

– Uansett hvordan det måtte gå med visningen i New York den 15. september, så har du bevist at veien fra et lite studio på Hadeland til Broadway er innen rekkevidde. Har du noen gode råd til andre musikalkomponistspirer?

– Det viktigste er å opparbeide seg kunnskapene om å komponere i denne sjangeren. Finn gjerne noen som liker det samme som deg selv, og jobb med dem. Dyrk sjangeren, studer og analyser masse. Få venner og bekjente til å prøve ut låtene på stuegulvet. Kna det opp fra papiret. Bli gjerne også med på workshops arrangert av Musikkteaterforum eller «musicals unplugged»-arrangementer i Oslo, hvor det presenteres nytt materiale fra folk som skriver teatermusikk. Vær aktiv i miljøet, og kanskje også på nettforum for musikaler. Og uten at jeg har gjort det selv, så er det også musikalfestivaler i New York man kan melde seg på. Det kan være ett sted å starte, men det er så mange veier, sier han.

Whitney Houstons keyboardist
– Og sist: har du hatt noen spesielt artige episoder underveis i arbeidet med «Time of Nick»?

– På 90-tallet spilte jeg i coverband på Gjøvik, og da satt jeg og plukket tangentspillet på blant annet låter av Whitney Houston. På den lukkede visningen i New York om et par uker er det en dame som heter Bette Sussmann som skal spille tangentene. Og det var nettopp Sussman som spilte tangentene på Whitney Houston-innspillingene som jeg satt og plukket. Det er jo litt ekstra artig at hun nå skal spille mine låter, og det skal jeg fortelle henne når jeg snart treffer henne, humrer Tor Ingar.

Vi ønsker Tor Ingar lykke til, og i mellomtiden kan du selv høre låtene på nettsiden www.timeofnick.com. (link, åpner i eget vindu)

 

Ny undersøkelse: Nordmenn vil ha bakgrunnsmusikk

For mer informasjon og høyoppløselige bilder, kontakt:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef TONO | tlf. 909 65 254 | [email protected]
Se undersøkelsen her (pdf-dokument, åpner i nytt vindu)

75 prosent av nordmenn mener at bakgrunnsmusikk bidrar positivt til et besøk på cafe, restaurant, pub, kjøpesenter og liknende. Det viser en ny undersøkelse utført av analyseselskapet YouGov på vegne av TONO.

Bakgrunnsmusikk skaper god stemning – nå kan det fastslås med sikkerhet. Analyseselskapet YouGov har spurt mer enn 4000 skandinaver, blant disse 1007 nordmenn, om hva de synes om bakgrunnsmusikk på serveringssteder og i andre offentlige rom. 75 prosent av nordmenn mener at bakgrunnsmusikk bidrar positivt til et besøk på serveringssteder og i bedrifters kundelokaler.

– Vi merker oss dessuten at kun 16 prosent mener bakgrunnsmusikk ikke påvirker positivt når man besøker kundelokaler eller serveringssteder. Vi vet også fra andre undersøkelser at riktig bruk av bakgrunnsmusikk bidrar til at kunder blir lenger i butikker og gjør opplevelsen av å handle til noe positivt, og det samme gjelder åpenbart serveringssteder, sier Cato Strøm, adm.dir i TONO.

– 75 prosent av nordmenn mener bakgrunnsmusikk bidrar positivt til et besøk på cafeer, kjøpesentre og andre kundelokaler. Med en avtale med TONO og Gramo kan bedrifter spille all den bakgrunnsmusikken de måtte ønske, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)

Foretrekker musikk de er kjent med
I undersøkelsen er nordmenn også spurt hvorvidt de foretrekker å høre bakgrunnsmusikk de er kjente med eller ikke. Også her er nordmenn klokkeklare –  70 prosent foretrekker musikk de har hørt før.

– Dette betyr ikke at man kun skal spille radiohits. Det viktigste valget er å ha en musikkprofil som samsvarer med selskapets verdier og øvrige profil, og som gjerne også speiler det kundesegmentet man ønsker å tiltrekke seg. Om et serveringssted spesialiserer seg på mexikansk, cubansk eller italiensk mat viser erfaringer at dette bør gjenspeiles i den musikken som tilbys gjestene, sier Cato Strøm.

TONO og Gramo-avtale
Alle selskaper i Norge som har kundelokaler og hvor de ønsker å bruke bakgrunnsmusikk som forvaltes av TONO og Gramo må ha en avtale med selskapene. Avtalene gir lisens til bruken, samtidig som de betalende kundene vet at de bidrar økonomisk til at låtskrivere, musikere og artister kan ha inntekt fra sin musikkskaping, og dermed kunne skape ny musikk til glede for virksomhetene.

Se undersøkelsen her (pdf-dokument, åpner i nytt vindu)

Om undersøkelsen
Digital Music Services in the Nordics 2017 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 30 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO | mob. 909 65 254, | [email protected]

Foto øverst: istockphoto