TONOs formidlerpris til Grappa Musikkforlag

Grappa Musikkforlag er tildelt TONOS Formidlerpris 2017 for deres utrettelige innsats for norsk musikk siden 1983.


Prisen ble overrakt Grappa Musikkforlag og direktør Helge Westbye på julebordet til den uavhengige platebransjens interesseorganisasjon FONO fredag 24. november. Det var TONOs adm.dir Cato Strøm som stod for overrekkelsen.

TONOs Formidlerpris ble etablert i 2011 for å hylle mennesker som arbeider for å skape økt kunnskap, forståelse og begeistring for musikk og skapingen av den. Prisen består av kr. 50 000,- og et diplom utformet av designer Rune Mortensen.

Direktør i Grappa, Helge Westbye, fikk TONOs Formidlerpris overrakt av TONOs adm.dir Cato Strøm på fredag. Foto: Cathrine Heen/Grappa.

Her er juryens begrunnelse:

Grappa Musikkforlag ble grunnlagt i 1983 av Helge Westbye, og er et av Norges eldste og største uavhengige plateselskap. Gjennom en rekke underlabeler gir selskapet ut musikk blant annet innenfor sjangre som jazz, viser, klassisk, samtidsmusikk, pop, rock og blues. Mange artister og komponister som i dag regnes blant de virkelig store og etablerte i Norge fikk først sjansen gjennom Grappa. Mange har også valgt å bli der, tross tilbud fra større selskaper. Blant de artister og komponister som utgis av Grappa er Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum, Annbjørg Lien, Bendik Hofseth og Arve Tellefsen, for å nevne noen få.

Det er vanskelig å vite hvor mye TONO-repertoar som aldri hadde sett dagens lys uten Grappas eksistens. Antallet Spellemannpriser og – nominasjoner vitner om en enorm produksjon, både i kvantitet og i kvalitet. I skyggen av de internasjonale plateselskapene har Grappa hele tiden utgitt musikk som har fått gode kritikker, og som har blitt satt pris på at et bredt publikum.

Gjennom Grappas debutantpris har artister som Valkyrien Allstars, Gjermund Larsen, Siri Nilsen, Frida Ånnevik med flere fått god hjelp med sine gjennombrudd. Allerede i 1997 mottok Grappa FONOs Bjellesaupris for «et livsverk”.  Livsverket er ikke på noen måte avsluttet, og vi gleder oss til fortsettelsen.

 Med tildelingen av TONOs formidlerpris 2017 ønsker TONO å hedre Grappa for deres utrettelige innsats for norsk musikk.

Tidligere vinnere
Tidligere vinnere av TONOs Formidlerpris er Øyafestivalen (2011), den tyske plateprodusenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM (2012), musikkforlegger Leif Dramstad (2013), hip hop-produsent etc. Tommy Tee (2014), musikkforlegger, manager etc. Kai Robøle (2015) og Geir Johnson, som blant annet etablerte Ultima-festivalen (2016)

Juryen bak TONOs Formidlerpris:
TONOs Formidlerprise-juryen bestod i 2017 av komponistene Arvid Wam Solvang, Hilde Wahl, Therese Birkelund Ulvo, Klaus Sandvik, Rita Engedalen, Gøran Grini, samt musikkforleggerne Jan Stefan Bengtsson (Cantando Musikkforlag) og Stine Lieng (Warner/Chappell).

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Nytt design på tono.no

Som du kanskje allerede har lagt merke til, er vi i gang med å implementere en justering i designet på tono.no.

TONOs nettsider har hatt samme design siden 2013. Vi ønsker nå å modernisere uttrykket, og samtidig gjøre siden mer oversiktlig.

Den nye designet implementeres fra i dag, mandag 27. november og vil være ferdig implementert til onsdag. Designet omfatter ikke innloggingstjenesten Mitt TONO, men også denne tjenesten vil være gjenstand for videreutvikling i 2018.

Våre nettsider skal være en ressurs for både TONOs medlemmer, kunder av TONO og øvrige interesserte. Her vil du finne redaksjonelle artikler om TONO, våre medlemmer og musikk for øvrig. Her ligger også informasjon om priser, hvordan man skal forholde seg til TONO om man ønsker å avholde konserter m.m – og øvrig informasjon om TONO som organisasjon.

Har du spørsmål til det nye designet, eller TONOs nettsider generelt, send en mail til kommunikasjonssjef Willy Martinsen på willy.martinsen (a) tono.no.

 

Foto: istockphoto.com

TONO støtter opprop

TONO stiller seg bak oppropene #Nårmusikkenstilner og #visyngerut, der kvinner i ulike deler av norsk musikkliv har skrevet under på oppropene for å få slutt på seksuell trakassering, overgrep og vold.

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet omkring trakassering og seksuelle krenkelser i underholdningsindustrien både internasjonalt og i Norge. Mer enn tusen kvinner fra ulike deler av den norske musikkbransjen har nå skrevet under på oppropene #Nårmusikkenstilner og #visyngerut. Oppropene krever  nulltoleranse for seksuelle overgrep, trakassering og vold. Mange har også delt ubehagelige og vonde opplevelser.

TONO stiller seg helhjertet bak kampanjene. Vi må alle kunne kreve og forvente at vår bransje skal ha et ufravikelig grunnprinsipp om at vi alle skal møte hverandre med grunnleggende respekt og profesjonalitet i ett og alt. TONO berømmer tiltakene #nårmusikkenstilner og #visyngerut, og vi håper, tror og forventer at kampanjene vil bidra til å styrke profesjonaliteten og kulturen i norsk musikkliv.

Styreleder i TONO, Ingrid Kindem og adm.dir i TONO, Cato Strøm


Les oppropet #nårmusikkenstilner her

Les oppropet #visyngerut her

 

Å skrive for dansegulvet: Dansebandmetoden

 «Catchy refrenger» og «tekster folk kan kjenne seg igjen i» går igjen når vi spør noen av landets fremste og mest aktive låtskrivere innenfor dansebandsjangeren om hva som er viktig når de skriver låtene sine.

Tekst: Kai Lofthus, foto øverst: Arild Hansen

En platedirektør uttalte en gang til undertegnede at han gjerne skulle hatt omsetningen til enkelte danseband. A&R-kulturen i dette plateselskapet var dog litt for pop- og rockdrevet til at det noensinne ble noe av. I mellomtiden sopte selskaper som Tylden & Co., Busk Records og Bare Bra Musikk inn millionene som ingen større aktører ville dedikere ressurser til å tjene. Musikken har dessuten alltid falt langt utenfor spillelistene til en god del radiostasjoner med sine egne definisjoner av “hva folk ønsker å høre.”

Dansebandlåter fenger
Uansett hva slags forhold man har til dansebandlåter har låtskriverne unektelig knekt en kode når det gjelder låter som appellerer til folket. Det finnes utallige låter der den underliggende styrken ikke minst kommer til syne når de fremføres på bare piano eller gitar – eller i alternative versjoner.

Kristoffer Tømmerbakke, den ene halvparten av hiphopduoen Erik & Kriss, innså dette for en tid tilbake. Han kontaktet Ole Ivars´ låtskriver, bassist og vokalist William Kristoffersen for å spørre om velsignelse til å lage en coverversjon av «Jag trodde änglarna fanns», en stor hit siden 1999 for Ole Ivars og Kikki Danielsson. Den nye danceversjonen ble utgitt under artistnavnet Kamferdrops. I skrivende stund er den strømmet over 33,2 millioner ganger på Spotify og har 762 035 månedlige lyttere.

Artistutvikling fortsatt sentralt
Samtidig er dansebandene langt ifra avhengige av danceremikser for å holde det gående. Det er fortsatt imponerende høy aktivitet i feltet til tross for at konsertmarkedet er redusert. Carl Martin Kisen i LS Booking, som tidligere drev Mariann-etiketten for Warner Music, anslår at det er halvert i løpet av det seneste tiåret. Med dette bakteppet har Grammofons Øyvind Sauarlia, med base på Notodden, startet labelen Slager for å spinne videre på spellemanntradisjonen. Tylden & Co. er nå i Tom Hovdes eie, og drives av ham og hans familie på Sætre. Markedssjef Tonje Hovde sier at nedgangen i markedet nå er moderat og nesten har stabilisert seg. Begge selskapene opplever at det fortsatt er et marked for CDer, samtidig som gamle og nye fans også driver frem utviklingen på strømming. Ole Ivars´ “Kongen av campingplassen” fikk nylig digitalt platinatrofé.

Kisen i LS Booking er optimistisk på sjangerens vegne.

– Så lenge det er folk på bygda så vil det være et marked, men det vil nok endre seg i takt med tiden. Grunnformen for det vi driver med vil alltid være der. Salg av CD er fortsatt større enn nedlasting, men det er i full endring og streaming er på vei til å ta over da det også blir færre utsalgssteder for det fysiske CD-salget. Streamingbutikken har jo alle utgaver, og er åpen 24/7 så det blir bare større og viktigere for hver dag.

Anne Nørdsti vant Spellemannprisen i 2007, og har gitt ut seks album som har solgt i mer enn 180 000 eksemplarer. (Foto: Pressefoto)

Øyvind Sauarlia i Grammofon gjør god business med artister som Contrazt, Anne Nørdsti, Steinar Engelbrektson og Picazzo. Han ser også positivt på fremtiden.

– Jeg startet en ny label innenfor Grammofon i fjor. «Slager» er en label som ønsker å ta vare på spellemanntradisjonen. Artister med spilleglede, og et ærlig og folkelig musikalsk utrykk. Markedet med typiske dansefester har nok blitt noe redusert de siste årene, men de beste orkestrene har fortsatt stabilt bra med jobber. Danseband er nok den sjangeren som fortsatt selger CD-er, selv om streaming tar mer og mer over. Contrazts nye album «Luksusliv», som ble sluppet i juni, har passert 3 500 fysiske eksemplarer. Det er meget bra uansett sjanger i dagens marked, samtidig som bandet også har hyggelige streamingtall. Contrazt er nok det dansebandet i Norge som spiller mest, med drøye 90 jobber i året.

Tonje Hovde legger til:

– Vi har jobbet aktivt med å få artister til å selge fysisk på sine konserter. Dette har gitt en god boost på salget. Streamingen har økt med 30 prosent hittil i år, og vi er godt fornøyd med denne trenden. Dansebandpublikummet er i ferd med å oppdage Spotify og andre digitale platformer.

Høye Spellemannforventninger
Musikkåret 2017 er snart over, og det er som vanlig stor spenning rundt hvem som er de fremste kandidatene til Spellemann-nominasjoner og trofé under utdelingen i Oslo Konserthus 25. februar. De vi har kontaktet tipper at de sterkeste er Anne Nørdsti, Contrazt, Hanne Mette Band, PK & Dansefolket, Mona-Jill Band og Bjørns Orkester. Ole Ivars er ikke med i racet i år siden de for tiden kun er singelaktuelle, men de er fortsatt høyst produktive.

William Kristoffersen fra Ole Ivars sier at endringer i distribusjonen gjør at det blir uforutsigbart å planlegge utgivelser og markedsarbeidet. Likevel er han fortsatt optimistisk, og lager fortsatt musikk på samme måte som tidligere. Han skriver i snitt 30 låter hvert år med tanke på en ny plate. De ga ut en ny single, “Tanajoiken”, i slutten av oktober, og vil fortsette å lage enkeltlåter for digitalmarkedet frem mot en mulig albumutgivelse via Tylden & Co. neste sommer.

Slik jobber William Kristoffersen og resten av Ole Ivars
Alle Ole Ivars-låter komponeres fortsatt av William på et Technics U90-orgel. Det skaffet han for over 30 år siden, og har fulgt med på hvert eneste flyttelass. Melodiene kommer først, med sterkt fokus på at de skal kunne danses til. Deretter skrives tekstene, som skal beskrive noe folk kan kjenne seg igjen i. Så spiller han inn demoer hjemme, kopierer dem opp til hvert av de øvrige bandmedlemmene, og sender dem med en oversikt over alle låtene der det krysses av hvem de liker best/dårligst. Moderne teknologi prøver de å holde seg langt unna.

– Når vi er i studio begynner vi helt fra scratch, forteller han. – Det er tre-fire mann i studio som lager grunnkompet. Når vi får det groovet som vi synes er greit spiller vi inn det kompet, og bygger opp videre derfra. Det er viktig å få alle trommene til å sitte, med groove og de rette breakene. At det er gjenkjennelig Ole Ivars er viktig. Låtene skal ha catchy refrenger, og platene må kunne danses til fra første til siste låt.

Sjangerne som Ole Ivars beveger seg innenfor inkluderer swing, folkemusikk, gammeldans, orgelmusikk, gammelrock, evergreens, country, tango, rumba, samba, cha cha cha og vals. Endel av rytmene kan være en blanding av swing og reinlender (swinglender).

– Country har påvirket meg veldig, sier han. – Alle store danseband har opp gjennom årene spilt inn coverversjoner av amerikanske countrylåter. Jeg har skrevet mange sanger som er nært beslektet med denne musikkformen. Det er bare det norske språket og norsk låtskriver som er forskjellen vil jeg si. Av mine countryinspirerte låter kan jeg nevne «Full fart i Orlando», «I Louises gate 7», «Gamleskolen», «Vi dro på cruise», «Alt var skylda mi», «Nå er det opp tel deg», «Sommergitaren» og mange andre.

Picazzo vant Spellemanprisen i 1998, og har vært nominert flere ganger senere. Fra venstre: Tommy Michaelsen, Vegar Åslund, Per Morten Bråten, Glenn Bates og Per Erik Gjedtjernet – en av låtskrivere William Kristoffersen sier han verdsetter. (Foto: Kristin Skaalerud)

Sjangerarvingene
Når vi spør Kristoffersen om hvilke andre låtskrivere han verdsetter nevner han Per Erik Gjedtjernet i Picazzo og Frank “Scott” Haugskott i Nordans. Vi tok en telefon til Haugskott for å høre litt om hvordan han jobber.

– Jeg skriver musikk for mange forskjellige sjangre; rock, country, danseband og så videre. Jeg tenker egentlig ikke forferdelig mye på det med dans. Jeg danser ikke selv, så for meg er det viktigst med tekst, melodi og et catchy refreng. Det skal være enkelt og lettfattelig. Jeg har prøvd på mange måter å lage låter hvor jeg skulle prøve å imponere med hvor flink jeg var til å lage vanskelige ting, men i denne sjangeren fungerer det ikke. Humor er viktig, og det å lage bilder med enkle uttrykk.

Alt starter med en låt
Det er en klisjé, men ikke mindre sant, at alt starter med en låt. For Ole Ivars del var det deres coverversjon av en amerikansk låt som satte fart i karrieren deres. Lasse Hovd gjorde en oversettelse av John Gummoes Rhythm of the Rain, Regnets rytme, som ble en kjempehit for dem i 1968. Den er også viktig for Haugskott.

– Det var en av de første låtene jeg øvde inn og spiller den faktisk live den dag i dag. Jeg har også spilt inn en egen versjon av den.
Det ryktes at Audun Tylden, under studier i San Francisco lenge før årene hans i PolyGram, Slagerfabrikken og Tylden & Co, fant et eksemplar av Ole Ivars-versjonen i et hippiekollektiv der. Han spilte den for beboerne i kollektivet og fikk kommentarer som “yeaahh maaan” og “wooow.”

– Det hadde kanskje ikke eksistert noe Ole Ivars uten den låta, og Audun sa at det kanskje ikke hadde eksistert noe Tylden & Co. uten Ole Ivars, avslutter Kristoffersen.

 

NOPA markerte 80 år

NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere – markerte på tirsdag sitt 80-årsjubileum med konsert, mottakelse og utdeling av priser.

Foto øverst: Ingrid Kindem (t.v.) er styreleder i NOPA og TONO, og overrakte NOPAs hederspris til Karin Krog. (Foto: Christoffer Krook)

I TONOs styre og andre styrende utvalg er tre organisasjoner representert, i tillegg til uavhengige representanter. En av de tre organisasjonene er NOPA, som ble etablert i 1937 under navnet «Norsk Schlagerforening». På tirsdag kveld markerte organisasjonen sitt 80-årsjubileum på Chat Noir med musikalske innslag, festtaler og utdeling av priser. Den kanskje aller gjeveste prisen – NOPAs hederspris – gikk til Karin Krog.

– Det er helt fantastisk, det har ikke gått opp for meg. Så nå er det jo bare til å jobbe videre, sier Karin Krog.

Prisdryss
Men også flere andre norske låtskrivere og komponister ble hyllet på Chat Noir på tirsdag. Blant vinnerne var  Silje Halstensen (Bendik) og Jan Eggum. Begge fikk hvert sitt Kardemommestipend – et arbeidsstipend som er en gave fra Egner-familien. NOPA-prisene gikk til Anne Lande (for tekst) og Trygve Seim (NOPAs musikkpris). Forfatter og komponist Ketil Bjørnstad fikk Tekstforfatterfondets ærespris, og Erik Brataas fikk NOPAs formidlingspris.

TONOs adm.dir Cato Strøm overrakte en gave fra TONO i form av en akvarell av kunstneren Espen Dietrichson ved navn «Doble klanger fra enkle rom #3.

Hva er NOPA?
Mens TONO er en forvaltningsorganisasjon som selger tillatelser til bruk av beskyttet musikk i det offentlige rom, og innkrever og utbetaler vederlag til 30 000 norske og mer enn 2,5 millioner utenlandske opphavere, er NOPA en interesseorganisasjon for komponister og forfattere av tekst til musikk. NOPAs formål er å fremme norsk skapende tonekunst, norske musikkverk og tekst i tilknytning til musikk, styrke faglige fellesskap, skape møteplasser og arbeide for låtskriveres kunstneriske og økonomiske interesser. NOPA driver også et utstrakt politisk arbeid, og arbeider blant annet for å øke bruken av norsk musikk.

Besøk NOPA på nopa.no

Jean Michel Jarre om «Global Collections Report»

President i CISAC, Jean Michel Jarre, har bidratt med et forord til CISAC sin «Global Collections Report 2017». Her kan du lese en norsk oversettelse av hans hilsen til TONOs medlemmer, musikkbrukere, myndigheter og øvrige interesserte.

CISAC sin årlige Global Collections Report er en nøkkelressurs for millioner av profesjonelle opphavere over hele verden og de organisasjoner som representerer dem. Den er likevel mye mer enn det. Den beskriver også en enorm sektor av kulturell og økonomisk aktivitet, hvor alt drives frem av en enda mer verdifull ressurs: Menneskelig kreativitet.

Denne sektoren utgjorde i 2016 hele 9 milliarder euro i en global sammenheng. Dette er inntekter skapt av et mylder av bruk av kreative verk, fra TV og radio til det digitale området og konserter. Kreativitet er et svært viktig bidrag til verdensøkonomien. CISACs medlemsorganisasjoner over hele verden sikrer at opphavere kan ha et yrke og et levebrød, og bidrar til de kreative industriene, til vekst og til arbeidsplasser. De globale vederlagsinntektene er robuste og i sunn vekst. Dette er fantastiske nyheter, og bevis på at forvaltningsselskapene er blitt mer effektive og bidrar til sterkere økonomiske forhold globalt.

Til tross for veksten er de innsamlede vederlagene langt unna det nivået de burde ligge på. Over hele verden ser vi at opphavere ikke blir rettmessig og rimelig kompensert. Dette skyldes at store næringer som bruker og tjener penger på kreative verk – fra kringkastere til digitale plattformer – arbeider for å presse ned verdien av kreativt innhold. Et enkelt eksempel på dette er «transfer of value» i det digitale markedet, hvor plattformer som YouTube, verdens største musikktjeneste, kun betaler smuler til opphaverne.

Et annet eksempel er en forbløffende undersøkelse som kan tyde på at kun 40 prosent av radiostasjonene i Afrika er lisensiert. Dette er grunnen til at CISAC sitt arbeid, og det arbeid våre 239 medlemsorganisasjoner står for, er så avgjørende. Vårt oppdrag er å kjempe for verdien av kreative verk og for anerkjennelse for rettighetene til alle våre skapere. Forvaltningsorganisasjonene arbeider kontinuerlig for å oppnå forståelse for dette hos brukerne av kreative verk, internasjonale organisasjoner, teknologileverandører og myndigheter.

Det er myndighetene som kan utgjøre den største forskjellen gjennom lover og regler som støtter opphaverne og deres rettigheter. Vår aller viktigste fanesak i 2017 er at politiske myndigheter må løse problemet med «transfer of value». Hele verden ser nå til ¨den europeiske unionen, og hvordan de vil adressere denne grunnleggende viktige saken.

Det er med stor glede jeg kan presentere denne omfattende, autoritative og viktige undersøkelsen til dere alle.

For å lese CISAC Global Collections Report,  klikk her
For å lese oppsummeringen av undersøkelsen, klikk her
For å lese den engelske pressemeldingen, klikk her
TONOs pressemelding kan du lese her

Toggle

Foto øverst: CISAC

Forvaltningsorganisasjoner samlet inn 9,2 milliarder euro

Tross betydelige utfordringer som «transfer of value», klarte verdens kollektive forvaltningsselskaper å øke de samlede inntektene i 2016 med 6 prosent fra året før til 9,2 milliarder euro, eller ca 90 milliarder norske kroner. Dette fremkommer av CISACs «Global collections report 2017», som offentliggjøres i dag.
  • Les CISAC Global Collections Report her
  • Les nøkkelfunn fra undersøkelsen her
  • Les CISACs pressemelding her

CISAC er paraplyorganisasjonen til kunstneres forvaltningsselskaper verden over, en organisasjon TONO har vært medlem av siden 1929. I CISACs «Global Collections Report 2017» er de økonomiske resultatene til medlemsorganisasjoner i 123 territorier sammenstilt og analysert, og viser at selskapene samlet sett klarte å øke sine inntekter fra 2015 til 2016, tross store utfordringer.

– Rapporten viser at systemet med kollektive forvaltning av kunstneres rettigheter er robust, vellykket og egnet for ytterligere vekst. De store tradisjonelle inntektsstrømmene, ledet av kringkasting og konserter, forblir stabile og sterke. Digitale vederlagsinntekter fortsetter å vokse, og i noen markeder har de blitt større enn andre tradisjonelle og viktige inntektsområder. CISAC-selskapene fortsetter å skape vekst i inntektene samtidig som de arbeider hardt med ytterligere effektivisering og innovasjon, sier CISACs direktør, Gadi Oron.

Direktør i CISAC, Gadi Oron, gleder seg over vekst blant de kollektive forvaltningsselskapene, men understreker at selskapene står overfor betydelige utfordringer blant annet knyttet til foreldret lovgivning relatert til bruk av musikk i brukergenererte tjenester. Foto: Eilon Paz

Digitale inntekter tredoblet på fem år
Rapporten viser at de globale vederlagsinntektene økte med 6 prosent til 9,2 milliarder euro (ca. 88 milliarder norske kroner), noe som bekrefter at de kollektive forvaltningsorganisasjonene utgjør en viktig sektor i den globale økonomien. Resultatet betyr at de globale vederlagsinntektene har økt tre år på rad, og nå er 18 prosent høyere enn i 2012. Innenfor musikkområdet øker vederlagsinntektene med 7 prosent til 8 milliarder euro (ca 76 milliarder kroner).

Vederlagsinntektene fra digital bruk av musikk har nesten tredoblet seg siden 2012, og hadde en vekst på 51,4 prosent i 2016. Samlet sett endte de digitale vederlagsinntektene på rett under 1 milliard euro, eller ca 9,5 milliarder norske kroner. Dette utgjør den sterkeste veksten fra et år til et annet i løpet av de siste fem årene. Det er likevel verdt å merke seg at de digitale inntektene samlet sett er langt lavere enn en rekke andre inntektsområder.

Globalt står inntektene fra de digitale tjenestene for en fjerdedel av inntektene fra kringkasting, og utgjør kun 10 prosent av de totale vederlagsinntektene.

USA utpeker seg som det største markedet i verden med 1,76 milliarder euro (ca. 16,8 milliarder kroner) i vederlagsinntekter, med en økning i det digitale markedet på 80 prosent fra året før, særlig drevet av vekst innen streaming.

Vederlagene fra konsert og bakgrunnsmusikk øker globalt og gjenspeiler at særlig livemarkedene stort sett går godt. I Europa har vederlagene fra disse områdene blitt større enn kringkastingsinntektene for første gang. Globalt kommer fortsatt de største inntektene fra radio og TV, selv om resultatene viste en liten nedgang i 2016, noe som gjenspeiler at kringkastere presser prisene på musikk.

Bruk av beskyttet musikk i brukergenererte plattformer som blant annet Facebook, gir ikke avkastning til komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikkforlag. CISAC ber EU og myndigheter i verden for øvrig om å etablere lovverk som vil sikre at rettighetshaverne får sin rettmessige andel av denne internettøkonomien.

Store utfordringer
På tross av en sterkt økende streamingøkonomi bekrefter rapporten at forvaltningsselskapene går glipp av milliardinntekter fra det digitale området. Foreldet lovgivning bidrar sterkt til å gi brukergenererte innholdsplattformer enorme inntekter fra opplasting og deling av beskyttet musikk og andre kunstuttrykk uten at tjenestene deler av inntektene med de som har skapt og eier innholdet.

Rapporten viser dessuten at det er et enormt uttnyttet inntektspotensiale på flere områder. I det potensielt enorme kinesiske markedet var vederlagsinntektene i 2016 på kun 23 millioner euro (ca 219 millioner kroner). Her betaler også kun 105 av mer enn 2000 radio- og TV-kanaler vederlag. I Afrika viser en undersøkelse blant CISAC-selskaper i 22 land at ikke mer enn 42 prosent av radiostasjonene er lisensiert og betaler dermed heller ikke vederlag til komponster, låtskrivere, sangtekstforfattere og musikkforlag for deres bruk av musikk.

– Hele verden ser nå til EU, og hvordan de vil løse Transfer of value-problemet, sier Jean Michel Jarre, president i CISAC.

Fire områder som krever særskilte tiltak
CISAC peker nå ut fire hovedområder hvor det er nødvendig med tiltak for å bedre økonomien for kunstnere:

1. Transfer of value
Streaming er en sterkt voksende økonomi, uten at opphaverne i tilstrekkelig og rettferdig grad blir kompensert. Eksisterende lovverk må endres, slik at tjenester blir ansvarliggjort og påkrevd å betale rimelig vederlag til rettighetshaverne i beskyttet musikk.

2. Det må på plass lovgivning som gir rettferdige rettigheter til manusforfattere og filmregissører
I de fleste av verdens land får ikke manusforfattere og regissører betalt når deres verk blir gjenbrukt av kringkastere og onlinetjenester. Det må etableres en rett til vederlag på dette området.

3. Det må etableres en universell videresalgsrett for å gi rettferdige forhold for visuelle kunstnere
Det må etableres en ordning som gjør at billedkunstnere og andre visuelle kunstnere får betalt når deres kunst selges videre.

4. Det er nødvendig med mer rettferdige lisensieringstariffer, særlig i utviklingsland
Kreative og kunstneriske verk bidrar til astronomiske inntekter for kommersielle virksomheter. Likevel, i mange land og særlig i Afrika og Asia, er tariffene svært lave eller ikke-eksisterende.

– Plattformer som YouTube, verdens største streamingtjeneste betaler bare smuler til opphaverne. Vårt aller viktigste krav til verdens myndigheter er å løse «transfer of value»-problemet. Hele verden ser nå til EU, og hvordan de vil løse dette aller viktigste spørsmålet, sier president i CISAC, Jean Michel Jarre.

CISACs president Jean Michel Jarre (t.h.) sier at hele verden nå ser til EU, og hvordan de vil løse Transfer of value-problemet. Bildet er fra et møte i Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen WIPO i 2014. (Foto: Eilon Paz)

CISAC (The International Confereration of Societies of Authors and Composers) er en global paraplyorganisasjon med 239 kollektive forvaltningsselskaper fra 123 land og fem territorier som medlemmer. Disse medlemsorganisasjonene representerer mer enn fire millioner skapere som er aktive innenfor fem ulike store repertoarområder: Audiovisuelt, drama, litteratur, musikk og visuell kunst. Organisasjonens president er den franske komponist og synthpioner Jean Michel Jarre. Organisasjonen har hovedkontor i Paris. Besøk http://www.cisac.org.

For ytterligere informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonsjef i TONO: mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Foto øverst: Istockphoto.com

TONO på Sørveiv

TONO er med som en av sponsorene til musikkshowcasefestivalen Sørveiv, som arrangeres i Kristiansand 10. og 11. november. Her blir det både TONO Café og ikke minst et TONO Sessions-intervju der Askil Holm er tilbake som intervjuer – og denne gangen er det I Was a King som skal avsløre sine låtskriverhemmeligheter.

TONO har så langt i år vært aktiv støttespiller til Trondheim Calling, by:Larm i Oslo og Vill Vill Vest i Bergen. Nå står årets fjerde sponsorat for tur, Sørveiv i Kristiansand.

Med oppstart i 2010 er det nå syvende gangen Sørveiv arrangeres. Her skal rundt 40 ferske og lovende artister opptre. Konsertene vil foregå på 5-7 ulike scener i Kristiansand sentrum. Sørveiv har også en konferansedel, i likhet med de øvrige nevnte festivaler.

TONO Café fredag og lørdag
Uansett om du er på Sørveiv som deltaker eller artist – eller om du er TONO-medlem bosatt i området, så håper vi på å treffe deg. Vi arrangerer TONO Café på Frk. Larsen Authentic BBQ i Markensgate 5 fredag og lørdag fra kl. 11 til 15. Her blir det uformelt og hyggelig, og vi byr også på god musikk fra DJ Federici på fredag og DJ Inti på lørdag.

Fredag kl. 17 spanderer vi dessuten Chili con carne på samme sted for alle dere som vil komme innom en tur. Les mer på Facebook-arrangementet her: https://www.facebook.com/events/1481152791940271/

TONO Session
TONO Sessions er TONOs intervjuserie med låtskriving som tema. Her intervjuer TONO-medlemmer andre medlemmer om faget. Selve ideen til serien ble unnfanget av TONO og Askil Holm i felleskap. Holm stod også for alle intervjuene de første par årene, før både Jonas Skybakmoen, Frida Ånnevik, Trond Wiger og dePresno har vært innom som intervjuere. Nå er Holm tilbake i rollen som intervjuer, og vi forventer både en underholdende og lærerik session med Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal fra I Was A King kl. 18.30. Også dette foregår på Frk Larsen Authentic BBQ.

Og som nevnt over, hvis du kommer innom litt tidligere, så spanderer vi chili con carne fra kl. 17.

https://www.facebook.com/events/123774174959094/

Vi ses!

 

 

Nye avtaler med konsertarrangører

Høsten 2017 er TONO i kontakt med medlemmer av Norske Konsertarrangører for å inngå individuelle avtaler som gir tillatelse til fremføring av musikken TONO forvalter.

TONO eies og styres av norske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikkforlag. Gjennom TONO gir 30 000 norske medlemmer og mer enn 2,5 millioner av deres kolleger fra andre land tillatelse til offentlig fremføring av sin musikk. Tillatelsen gir de eksklusivt via TONO mot at arrangørene betaler TONO-vederlag. TONO betaler dernest ut innbetalte vederlag videre til rettighetshavere i de sanger og verk som vi har fått rapportert inn som fremført.

Utdatert avtale
TONO tilbyr ulike lisensieringsmodeller mot konsertarrangører, avhengig av sammenheng og ut fra hva som dekker bruken best. Dette omfatter blant annet lisensiering av enkeltkonserter og avtaler med forbund som regulerer kundeforholdet mellom TONO og hvert enkelt arrangør tilknyttet forbundet. En av disse forbundsavtalene har TONO hatt med Norske Konsertarrangører. Med mål om å fremforhandle en ny avtale, så TONO seg i 2016 nødt til å si opp avtalen med bakgrunn i at den ikke tok høyde for den økende profesjonaliseringen i Norske Konsertarrangørers medlemsmasse. I praksis var den en forlengelse av en eldre avtale inngått med Norske Konsertarrangørers forløper, Norsk Rockforbund, som organiserte grasrota av konsertarrangører. Når den gamle avtalen, som var sterkt rabattert fra TONOs side, ble lagt til grunn for større konserter, kunne enkelte arrangører betale noen hundre kroner i låtskrivervederlag til TONO for konserter med billettinntekter på opp til 50 000 kroner. Det mener TONO ikke er rimelig med tanke på opphavernes bidrag til denne økonomien.

Hva betyr dette i praksis?
I fravær av en ny og oppdatert forbundsavtale må medlemmer av Norske Konsertarrangører inngå individuelle avtaler med TONO, og å betale TONO-vederlag til låtskriverne etter TONOs ordinære konserttariffer. I praksis innebærer dette et vederlag på 618 kroner for konserter med billettinntekter på under 6180 kroner, og en prosentandel på inntil 10 prosent, avhengig av billettinntektenes størrelse, for brutto billettinntekter over dette.

Eksemplifisert:

1. En konsert med 100 tilskuere som har betalt 100 kroner per billett gir kr 10 000 kroner i billettinntekter – og kr 1000 i låtskrivervederlag – eller 10 kroner per publikummer.
2. Selges det 250 billetter á kr 200,- gir dette brutto billettinntekt på kr 50 000,-. TONO-vederlaget blir da kr 4344,- eller 17,37 kroner per publikummer.

Disse takstene har også vært utgangspunktet for våre forhandlinger med NKA, selv om vi der la til grunn en noe rabattert pris ettersom en forbundsavtale innebærer mindre bruk av tid og ressurser for TONO i form av manuelt arbeid.

God dialog
Det er TONOs ansvar å tilrettelegge for lovlig bruk av beskyttet musikk i Norge, og har samtidig et ansvar for å sørge for at komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikkforlag får rimelig og rettferdig betalt når musikken deres benyttes i det offentlige rom, og også skaper inntekter eksempelvis for konsertarrangører. Det arbeid TONO nå gjør for å fremforhandle nye og oppdaterte avtaler er i tråd med dette. Vi opplever at den kontakt vi har med NKAs medlemmer denne høsten preges av god og konstruktiv dialog. Vi møter forståelse for at rettighetshaverne skal ha sin andel av de konsertinntekter som skapes, men vi ser også at mange opplever at overgangen til å betale låtskrivervederlag etter ordinær TONO-tariff innebærer en merkbar økning. TONO arbeider for å komme frem til avtaler med konsertarrangørene som både ivaretar komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikforlag – og som bidrar til gode og konstruktive relasjoner med konsertarrangørene.

EDVARD-pris til Susanna Wallumrød

Susanna Wallumrød er vinner av EDVARD-prisen i kategorien «Åpen klasse».

– Det er veldig stas å motta EDVARD-prisen i Åpen Klasse for albumet Triangle. Prisen er en stor anerkjennelse av mitt arbeid som komponist og tekstforfatter, som jeg blir svært glad for å få, sier Susanna.

I går, 5. november, rett før Susannas konsert på Sentralen, under Oslo World, fikk Susanna overrakt prisen på scenen av Fay Wildhagen, som vant EDVARD-prisen i fjor.

Juryens begrunnelse:
For mange bestod det første møtet med Susanna Wallumrød i særegne nytolkninger av kjente sanger på begynnelsen av 2000-tallet. Siden den gang har Wallumrød imponert sitt publikum gang på gang. Og langt ifra bare som sanger og artist. Wallumrød er komponist og tekstforfatter i verdensklasse. Hennes musikk er sjangeroverskridende og uforutsigbar. Den er leken og alvorlig på samme tid. Uansett om hun gjør nye versjoner av kjente verk, setter musikk til dikt av Gunvor Hofmo, eller skriver både tekst og musikk selv, så er det en umiskjennelig identitet av Susanna i alt. Kall det gjerne integritet. Vi tror at nettopp integriteten er noe av årsaken til at hun også tiltrekker seg et så vidt publikum fra så ulike scener, det være seg jazz, samtid eller pop.

Albumet «Triangle» utkom i 2016. Over ikke mindre enn 22 spor tas vi med på en reise gjennom et originalt og mangfoldig musikalsk univers. Tekstene går til dypet av hva det er å være et undrende menneske. Hun har selv komponert alle sporene på albumet, og fremstår som en helstøpt og moden komponist og tekstforfatter. Hun beveger seg fra popmusikkens fengende enkelhet til det utforskende feltets komplekse overraskelser med den største selvfølgelighet. «Triangle» har høstet sterke anmeldelser, både internasjonalt og her til lands. Hun vant Spellemannprisen for albumet tidligere i år. Hun har også imponert EDVARD-prisens jury. Vi gratulerer Susanna med et slagkraftig album, og gleder oss til fortsettelsen på en allerede strålende karriere».

Fagjury
EDVARD-juryen 2017 bestod av komponistene Arvid Wam Solvang, Hilde Wahl, Therese Birkelund Ulvo, Klaus Sandvik, Rita Engedalen, Gøran Grini, samt musikkforleggerne Jan Stefan Bengtsson og Stine Lieng.

EDVARD-prisen
EDVARD-prisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

FOTO: Jonathan Vivaas Kise/Oslo World