Julehilsen fra adm.dir Cato Strøm

For TONOs del ble 2017 preget av harde kamper for opphavsretten, forteller TONOs adm.dir i sin  julehilsen til TONOs medlemmer.

2017 har vært et begivenhetsrikt år for TONO, men også for andre grupperinger av rettighetshavere. Jeg tenker i særlig grad på regjeringens proposisjon til ny åndsverklov.

I april sendte Kulturdepartementet ut en lovproposisjon som skulle gi oss en etterlengtet, ny åndsverklov, og som, ifølge politikernes uttalelser, skulle styrke opphaveres og utøveres stilling, gjøre dem bedre i stand til å kunne leve av sine verk og prestasjoner, og rebalansere samfunnets (les: brukernes og kunstnernes) interesser. Vi mener å ha grunnlag for å si at vi i de siste 15-20 årene har sett en utvikling innenfor opphavsretten som ikke har gått i rettighetshavernes favør.

Lovproposisjonen fikk dessverre, etter vårt syn, et annet innhold enn det høringsnotatet fra høsten 2016 inneholdt. Dette ledet til et kraftig opprør mot lovutkastet, og kort fortalt endte det med at Stortinget utsatte behandlingen av loven. Det nye Stortinget vil nå ta opp igjen lovarbeidet etter nyttår. Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov, og den skal gi opphavere og artister et rettslig grunnlag for å kunne skape seg et levebrød av sine verk og prestasjoner.

TONO og gruppeforeningene NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne har lagt ned et stort arbeid for å snu innholdet i proposisjonen. Dette arbeidet vil fortsette med uforminsket styrke i 2018.

Opphavsretten må forsvares på mange områder for tiden, også i rettssalene. Den pågående rettstvisten mellom TONO og RiksTV er et godt eksempel. RiksTV vil ikke betale for sin tilgjengeliggjøring av beskyttet opphavsrettslig materiale som TONO forvalter. TONO har vunnet saken både i Oslo Tingrett i 2016 og i Borgarting Lagmannsrett i desember i år. Ifølge uttalelser i media vil RiksTV anke saken inn for Høyesterett.

Slike rettstvister skulle vi naturligvis gjerne unngått. Etter TONOs seier i Lagmannsretten ble RiksTV dømt til å betale TONO 6,2 millioner i sakskostnader. Dette viser med all tydelighet at det er forbundet med stor økonomisk risiko å bringe slike saker inn for rettsapparatet. Det er vel ingen andre rettighetshavergrupperinger enn TONO som kan påta seg å føre slike saker. Det reiser naturligvis spørsmålet om hvilken rettssikkerhet rettighetshavere egentlig har. Det er dessverre slik at prosessrisikoen er altfor stor for den vanlige rettighetshaver eller hennes/hans medlemsforening, til å ta en fight med de store innholdsleverandørene. Så lenge lovgiver ikke er villig til å etablere effektive tvisteløsningsmekanismer – noe TONO lenge har bedt om, vil altfor dyre rettsprosesser sette en stopper for å kunne forfølge sin rett.

Det er gledelig å se at norske opphavere og artister gjør det svært bra i utlandet for tiden. Det kan vi se av de stigende inntektene fra utlandet. Vi har tro på at denne trenden fortsetter i 2018 og 2019. TONO vil i 2018 foreta flere besøk hos våre større utenlandske søsterselskap for å forsikre oss om at norske opphaveres verk blir korrekt registrert og rapportert. Våre rettighetshavere skal oppleve at TONO er en effektiv forvalter av deres verk selv om fremføringene skjer utenfor Norges grenser.

Vi i TONO ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år.

 

Med vennlig hilsen
Cato Strøm
Adm. direktør

TONO på 54 sekunder

TONO eies og styres av norske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og musikkforlag, og TONO-fakturaen som betales av konsertarrangører, frisører, streamingtjenester, radiokanaler og så videre for bruk av musikk i offentlige sammenhenger, er lønnen til opphaverne. Her kan du se en snutt på 54 sekunder som forklarer det grunnleggende. Spre den gjerne videre – uansett om du velger YouTube-varianten eller den vi har lagt ut på Facebook.

Takk til Aviaprod.no for hjelp med å lage filmen, og ikke minst til våre medlemmer i Fjorden Baby!, som ga oss tillatelse til å bruke «Har en drøm» i filmen.

Musikkforleggerprisen 2018

For fjerde gang skal Musikkforleggerprisen deles ut for å hedre norske komponister, låtskrivere og musikkforlag sitt arbeid og resultater i året som gikk. Nå kan du melde deg på.

Nytt av året er at de nominerte låtskriver og komponistene ikke må være forlag på et norsk musikkforlag, som tidligere. Opphaveren må derimot være TONO-medlem, og være tilknyttet et musikkforlag.

Man kan melde seg på til dette, og det er satt en frist på 8. januar kl 12. For mer informasjon om påmelding av opphavere og verk, besøk musikkforleggerne.no.

EDVARD-pris til Karpe Diem

Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel (Karpe Diem) er tildelt TONOs EDVARD-pris 2017 i kategorien Tekst for albumet «Heisann Montebello».

De to komponistene og tekstforfatterne ble overrakt prisen onsdag kveld på julebordet til deres management Little Big Sister, omgitt av sine nærmeste samarbeidspartnere og venner.  Prisen ble utdelt på EDVARD-juryens vegne av TONOs kommunikasjonssjef Willy Martinsen. Prisen består av et trofé av Bruno Oldani, et diplom og 50.000 kroner. Karpe Diem ble tildelt prisen i sterk konkurranse med de to andre nominerte i tekstkategorien, Frida Ånnevik (for tekstene på «Her bor») og Ole Paus (for tekstene på «Ubudne gjester»).

Magdi og Chirag i Karpe Diem ble både overrasket og beæret over å motta EDVARD-prisen i kategorien Tekst.

Juryens begrunnelse:
Heisann EDVARD-pris!

Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel har hatt enorm suksess med albumet «Heisann Montebello». De har overbevist musikkritikere, de har hatt enorme mengder medieomtale, og ikke minst har de virkelig nådd ut til folket. Tre utsolgte kvelder i Oslo Spektrum vitner om det.

Fundamentet i suksessen er låtene – og tekstene.  I Karpe Diems tekstunivers finner vi politikk, religion, storbydynamikk, ulikheter, integrering og kommentarfelter. De provoserer, refser og irriterer, samtidig som de innehar en utrolig lekenhet med ord og setninger. De har en enorm teft for fonetikk, groove, sound, og alt som må ”virke” i et populærmusikalsk univers. Resultatet er en moderne, musikalsk poesi, som både har høyverdige kvaliteter isolert sett, og som står i en arv fra poeter som Jan Erik Vold, men som også treffer 5-åringer. De synger med på ”Nav’er,  Nav’er, Nav’er” og ”Mullah, Mullah, Mullah”, trolig uten helt å forstå innholdet. For dem låter dette bare ”fett”.

Og i dette ligger mye av kraften i, og kunsten bak, Karpe Diems suksess: Tungt skyts fyres av med så stor energi at det fungerer for et stort publikum som ikke trenger å ha opplevd det samme som skaperne, men som likevel opplever at det angår dem.

EDVARD-prisen
EDVARD-prisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon. EDVARD-juryen 2017 bestod av komponistene Arvid Wam Solvang, Hilde Wahl, Therese Birkelund Ulvo, Klaus Sandvik, Rita Engedalen, Gøran Grini, samt musikkforleggerne Jan Stefan Bengtsson (Cantando) og Stine Lieng (Warner Chappell).

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post [email protected]

FOTO: Little Big Sister/ akam1k3

Sterk vekst for musikkbransjen

Musikkbransjen økte omsetningen med 12 prosent i 2016, og omsatte samlet sett for 4,4 milliarder kroner. Av dette utgjorde de opphavsrettslige inntektene 976 millioner kroner.

Tirsdag ble «Kunst i tall»-rapporten for 2016 offentliggjort. Rapporten er utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll på vegne av Kulturrådet, og beskriver økonomien innen de fire kunstfeltene musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst.

Les rapporten her

Konsertområdet størst
Omsetningen i musikkbransjen vokste med 12 prosent i 2016, forteller rapporten, noe som er den største prosentvise veksten fra et år til et annet siden rapporten første gang ble utarbeidet i 2012. Den største veksten i fjor kom fra konsertområdet, hvor den samlede omsetningen steg med 21 prosent og endte på ca 2,5 milliarder kroner. Dette gjør konsertmarkedet til det klart største feltet i musikkbransjen, og representerer litt over halvparten av totalinntektene. Veksten her var også større enn innen opphavsrettslige vederlagsinntekter og fra salg av musikk.

Opphavsrettslige vederlagsinntekter var i 2016 på det høyeste nivået siden 2012, og var i 2016 på totalt 976 millioner kroner, hvorav 76 millioner kom fra fremføring av norsk musikk utlandet. Veksten i vederlagsinntektene var i 2016 på 4 prosent fra 2015.

De samlede eksportinntektene for den norske musikkbransjen utgjorde 7 prosent av totalomsetningen.

CD-salget synker, streamingveksten flater ut
Omsetningen fra innspilt musikk var på samme nivå som 2013. CD-salget har siden 2012 hatt en årlig gjennomsnittlig omsetningsnedgang på 15 prosent, men var i 2016 på 25 prosent. Også salg av nedlastingsfiler synker, og endte i 2016 på 43 millioner kroner mot 125 millioner i 2012.  Omsetningen var vinyl er derimot hyggeligere lesning. Her økte salget i 2016 med 22 prosent. Streamingøkonomien er nå totalt dominerende. Her var omsetningen i 2016 på 757 millioner kroner, noe som tilsvarer 83 prosent av de samlede inntektene fra innspilt musikk. Veksten i streamingøkonomien har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst fra 2012 på 27 prosent. I 2016 flatet veksten noe ut med en vekst fra 2015 på 10 prosent.

Lavere inntekter enn Sverige og Danmark
Omsetningen i den norske musikkbransjen er lavere enn i våre skandinaviske naboland. I 2016 omsatte den norske musikkvransjen tilsvarende 850 kroner per innbygger, mens omsetningen i Danmark og Sverige var henholdsvis 1030 kroner og 980 kroner per innbygger. Sverige har høyere eksportinntekter enn Norge og Danmark, mens Danmark og Norge har høyere inntekter per innbygger i sine hjemmemarkeder.

Les rapporten her

Foto øverst: istock.com

58,7 millioner i årets fjerde kvartalsavregning

– 2017 et rekordår for avregninger fra utlandet


TONO avregner i dag 58,7 millioner kroner til komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag i inn- og utland for bruk av musikken deres i blant annet radio, TV og streamingtjenester. I tillegg kommer NCB-avregningen til TONOs medlemmer, som inneholder inntekter fra streaming, synkronisering og fysiske formater – totalt 17,3 millioner.  – Etter årets siste avregning kan vi konkludere med at TONO aldri har avregnet mer til våre medlemmer for bruk av deres musikk i utlandet i løpet av et år enn hva vi har gjort i 2017, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm.


– TONOs avregning i dag viser helt konkret hva opphavsrett og TONO betyr for de som lager musikken. Mange titalls tusen opphavere verden over, deriblant  nesten 15 000 TONO-medlemmer, får i dag avregnet TONO-vederlag for bruk av musikken deres på blant annet radio, TV, i streamingtjenester, på YouTube og kino. De som skriver musikk skaper inntekter for alt fra kringkastere til konsertarrangører til streamingtjenester, og for opphaverne er TONO-vederlaget grunnleggende for å kunne ha økonomisk mulighet til å skape ny musikk, sier adm.dir i TONO, Cato Strøm.

29,6 millioner til TONOs medlemmer fra TONO
Avregningen som går ut fra TONO i dag, og i dagene fremover, (ekskludert NCB-avregningen som er beskrevet nedenfor) omfatter totalt 77 414 rettighetshavere i 196 431 verk. 13 153 av disse er TONO-medlemmer, mens 64 261 er medlemmer hos ulike av de mer enn 80 forvaltningsselskapene TONO har gjensidighetsavtaler med i andre land over hele verden.

TONO avregner for fremføringer på norsk radio og TV i 2. kvartal 2017, urfremføringer i 2016, Netflix for 1. kvartal 2017, Google Play Video on demand for 3. og 4. kvartal 2016, fremføringer i utlandet (radio, TV, konserter, streamingtjenester etc) samt at vi har foretatt diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer. For disse områdene avregner vi 58,7 millioner kroner. Av disse pengene går 29,6 millioner kroner til TONOs medlemmer, mens 27,6 millioner kroner sendes til komponister, sangtekstforfattere og deres musikkforlag i andre land. Vi har satt av 1,5 millioner kroner til uidentifiserte rettighetshavere og musikkverk, uanmeldte musikkverk, ikke-medlemmer samt omtvistede rettigheter.

Årets siste ordinære kvartalsavregning er en bekreftelse på viktigheten av opphavsretten, og at den kollektive forvaltningsmodellen som samvirket TONO drives etter, har enorm betydning for opphavere i inn- og utland. Når vi snart går inn i TONOs 90. år er det også veldig gledelig å se at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å kunne avregne så mye penger til våre medlemmer for bruk av musikken deres i utlandet i løpet av ett år som det vi har gjort gjennom 2017, sier Cato Strøm, adm.dir i TONO.

Avregningene for bruk i utlandet øker
Det er verdt å merke seg at avregningsbeløpet til TONOs medlemmer på 29,6 millioner kroner inneholder 8,3 millioner kroner for bruk av deres musikk i utlandet. Ikke minst kan vi nå konkludere med at utenlandsavregningene har vokst eksplosivt de siste par år. Når vi i 2017 har avregnet mer enn 56 millioner kroner på dette området, er det ca 26 millioner høyere enn i 2015. Dette er for øvrig ikke de eneste utenlandsinntektene til TONOs medlemmer. Det vi kaller «NCB-avregningen» som er beskrevet nedenfor har også en andel av inntekter for bruk av TONO-repertoar i streamingtjenester i utlandet. Årsaken til at det kommer avregning for streamingtjenester i utlandet både i TONO- og NCB-avregningen skyldes at TONO har litt ulike typer praktiske løsninger med søsterselskaper utlandet.

– De store og voksende utenlandsinntektene bekrefter at TONOs forlengede arm i utlandet fungerer godt. Våre søsterselskaper innkrever penger fra musikkbrukere i sine respektive land når TONOs repertoar brukes der, og sender midlene videre til TONO for avregning til våre medlemmer. Vi gleder oss stort i TONO over den internasjonale fremgangen til våre medlemmer, sier Strøm.

Online, synkronisering og fysiske formater
NCB-avregningen til TONOs medlemmer omfatter online, fysiske formater og synkronisering. For onlineområdet dreier det seg om 5,7 millioner kroner, og omfatter Spotify for juni og juli 2017, iTunes for 1. kvartal 2017 og YouTube for første halvår 2017. Dette stammer både fra bruk i Norge og enkelte andre land. For de «klassiske» NCB-områdene, som fysisk salg av CD, DVD og andre fysiske formater, samt audiovisuell synkronisering (bruk av musikk til levende bilde, eksempelvis film og TV-produksjoner) avregnes det 11,6 millioner kroner til TONOs medlemmer.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 30 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

For ytterligere informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonsjef i TONO: mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Foto øverst: istock.com/Junce

TONO vant i ankesak mot RiksTV

RiksTV tilgjengeliggjør musikk TONO forvalter, og må dermed ha tillatelse til slik tilgjengeliggjøring fra TONO. Det slås fast i en enstemmig dom fra Borgarting Lagmannsrett som ble forkynt i dag.

Saken går flere år tilbake tid, da TONO i 2012 gikk til søksmål mot RiksTV med med påstand om at RiksTV tilgjengeliggjør for allmennheten musikkverk som TONO forvalter, og at dette er en handling som krever tillatelse fra TONO. Dommen innebærer at TONO vil ha krav på vederlag fra RiksTV for deres distribusjon av mer enn tjue kanaler kringkastet fra utlandet, med krav som går tilbake til 2009. Dommen sier også at TONO har krav på å få dekket saksomkostninger.

– Dette er en gledens dag. Borgarting lagmannsrett har slått fast at den distribusjon RiksTV gjør krever tillatelse fra rettighetshaverne. Når dommen blir rettskraftig, kommer det til å bli fremmet et betydelig erstatningskrav fra TONO, sier adm.dir Cato Strøm.

 

Les hele dommen her (pdf-dokument, åpner i nytt vindu)

Les medieomtaler her:
https://www.dn.no/etterBors/2017/12/04/1401/Tv/rikstv-far-millionkrav-fra-tono
http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2017/12/TONO-vant-over-RiksTV-i-lagmannsretten

TONOs redegjørelse for Tingrett-saken fra juni 2016:

TONO vant i rettsak mot RiksTV