Norge og Norden er det området i verden der teknologien er lengst fremme hva gjelder distribusjon av åndsverk av mange slag. På musikksiden har vi først og fremst sett det i form av et CD- og DVD- salg som har gått dramatisk ned, og erstattet av en mengde strømmetjenester, iTunes, Netflix osv. Mange rettighetshavere har med rette bekymret seg over inntektsfallet som denne teknologidrevne revolusjon har medført. Det sies ofte at analoge kroner er blitt til digitale ører.

I media spekuleres det ofte over hvorvidt YouTube vil være den nye gullgruven for skapende og utøvende kunstnere. Slik YouTubes forretningsmodell i dag er organisert, virker tjenesten like mye som et utstillingsvindu som en tjeneste der rettighetshaverne kan forvente betydelige vederlag. Titusener, eller for dens sak skyld millioner, av treff på YouTube vil ikke generere gigantiske avregninger slik YouTube fungerer i dag.

TONO var i dialog og forhandlinger med Google gjennom lang tid for å få etablert en avtale som ville medføre at rettighetshavere i musikkverk ville bli økonomisk kompensert for bruken av deres musikk på YouTube. Selv om avtalen er på plass fortsetter vår, og våre søsterorganisasjoners, dialog med YouTube på det avregningstekniske området. Vi er langt på vei prisgitt det grenseoverskridende aspektet ved dette. Vi ser med forventning frem til at vi kan avregne for YouTubes distribusjon av musikk.

I Norden har musikkbrukere omfavnet de nye tjenestene. TONO har gjennom avtaler med de store aktørene funnet sin plass i denne nye hverdagen. Tatt markedets størrelse i betraktning er det ikke noe selskap i verden som har en større «turn over» på det digitale området enn TONO.

Bakgrunnen for å skrive dette som vil bli oppfattet som selvskryt, er å få frem at dette kan endre seg radikalt på kort tid. For det første kan det komme tjenester som danker ut de eksisterende, for det andre kan brukermønstre endre seg og for det tredje kan grenseoverskridende rettighetsklarering ta en helt annen form enn i dag.

TONO er vel vitende om at vi i Norge, som et av de minste landene i Europa, ikke er «driverne» hverken i markedsutviklingen eller i den opphavsrettslige utviklingen. Hva gjelder det siste, er Norge heller dårlig stilt ettersom opphavsrettsutviklingen skjer blant byråkrater og politikere i Brussel, der Norge oppleves som helt fraværende. Derimot er Norge gjerne den flinkeste i klassen hva gjelder å implementere direktivene hurtigere enn EUs medlemsland.

(Foto: Caroline Roka)

TONOs adm.dir Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)

I Europa ser vi vi antydninger til at internasjonal og nasjonal lovgivning ikke i tilstrekkelig grad henger med i den teknologiske utviklingen. Flere og flere saker på opphavsrettens område blir helt eller delvis henvist til behandling i EU-domstolen. Særlig gjelder dette saker på området for distribusjon og videresending av kringkastingssendinger. I Norge har rettighetshaverne på dette området tapt to saker i Oslo Tingrett det siste året. I den ene saken vant RiksTV frem med påstanden om at de ikke «videresender» åndsverk. I den andre saken vant GET frem med samme påstand. Begge disse rettsavgjørelsene vitner om at teknologien har løpt ifra lovgivningen. Det vi imidlertid kan slå fast er at åndsverkloven, som gjennom årtier har vist seg som et robust rettslig regime som har taklet godt teknologiske fremskritt, kommer til kort i disse sammenhenger.

I disse dager har Kulturdepartementet lagt frem et høringsnotat med forslag til ny lovgivning på området. Ettersom det verserer rettstvister på dette området, avstår jeg fra å kommentere dette i detalj. Det er imidlertid grunn til å etterlyse en ny lovgivning omkring tvisteløsninger på opphavsrettens område. I dag er partene henvist til de ordinære domstoler i de tilfeller der man ikke blir enige om vilkårene for bruk av opphavsrettslig materiale. Det er uholdbart både for rettighetshaverne og for de som bruker åndsverk at man gå til kostbar og årelang rettergang for å få en avgjørelse, og avgjørelsen går da bare bakover i tid. I mange land er effektive tvisteløsningsmekanismer etablert. Hos oss er dette et savn som lovgiver nå må adressere.

Vi har gjennom årene med rette kunnet betegne loven som teknologinøytral. Vi ser nå tendenser til at teknologien i sterkere grad enn før er en «driver» for rettsutviklingen på opphavsrettens område. Kulturdepartementets pågående revisjon av åndsverkloven bør sette fokus på de områder av opphavsrettslovgivningen som ikke lenger har den nødvendige balansen mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. I en tid der vi i Europa ser at immaterielle rettigheter i større og større grad bidrar til nye jobber og økt BNP, bør både opphavsmenn og utøvere kunne forvente at en modernisering av opphavsretten går i deres favør.

Utover dette ser vi en svært positiv utvikling på det vi kan benevne som TONOs tradisjonelle områder. Det er meget høy aktivitet blant TONOs 25 000 medlemmer, og jeg kan love at aktiviteten i TONOs hus er like høy. Medlemmenes utstrakte bruk av elektroniske rapporteringssystemer medvirker til at vi hurtigere kan følge opp etablere avtaler med musikkbrukerne. Dette effektiviserer vårt arbeid og forbedrer vår service overfor dere.

Med vennlig hilsen
Cato Strøm
Adm. direktør

Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn0