Å skrive for dansegulvet

Norsk-danske Pegboard Nerds er knapt på radaren til norske medier, men har mer enn 1,2 millioner faste Spotify-lyttere og nesten 200 000 følgere på Youtube. Vi har snakket med dem om hvordan de skriver og produserer musikken.

 / 30/10/2017 /
Norsk-danske Pegboard Nerds er knapt på radaren til norske medier, men har mer enn 1,2 millioner faste Spotify-lyttere og nesten 200 000 følgere på Youtube. Vi har snakket med dem om hvordan de skriver og produserer musikken.

Tekst: Kai Lofthus / Foto: Pegboard Nerds

I Brenneriroa på Løten bor en ung og bereist kar som brenner for kunsten å produsere elektronisk musikk, nærmere bestemt Alexander Odden (35), som sammen med københavneren Michael Parsberg (43) utgjør duoen Pegboard Nerds. Sammen lager de musikk som sneier innom flere ulike sjangeruttrykk som dubstep, trap, electro, drumstep og glitch hop. Billboard og den anerkjente produsenten og DJ-en Steve Aoki var blant de som tidlig snakket varmt om dem, og de samarbeider i dag tett med flere kjente remiksere og produsenter, deriblant Koda og Krewella.

Kreativitet og inntekter på kryss og tvers
Odden og Parsberg sitt samarbeid er et perfekt eksempel på verdien av co-låtskriving – og hvordan inntekter blir skapt og innkassert over hele verden før de i dette tilfellet betales ut av TONO og det danske søsterselskapet KODA. Låtene deres er utgitt på selskaper som Monstercat, Disciple Recordings og Spinnin´ Records, mens remikser har kommet ut på Anjunabeats, Polydor og Columbia. Med på laget har de også det amerikanske managementet Th3rd Brain, mens booking håndteres av APA i Los Angeles for Nord- og Sør-Amerika, Anna Agency i Amsterdam for Europa og Supermodified i Seoul for resten av verden. I skrivende stund er de i full sving med å forberede seg til konserter i Los Angeles, San Diego, Denver, Austin, Pontiac og New York.

– Hvordan har dere fått til alt dette?

– I 2012 satt vi på en rekke tilnærmet ferdige låter. En teaser som var lastet opp på en australsk YouTube-kanal førte til at vi ble spurt om å ha en låt med på en samling på et kanadisk selskap. Det ble en stor døråpner inn i det amerikanske markedet, og dermed også til andre deler av verden. Noen utgivelser senere ble vi spurt av den australske duoen Knife Party om å varme opp for dem på et releaseparty i London. Derfra var veien kort til møter og avtaler med bookingagenter og management. Videre fortsatte vi å spille support for Knife Party  i USA og andre deler av verden. Det at vi ble assosiert med en etablert artist, samtidig med at vi gjorde en remix av låta «Alive» for Krewella, bidro til at vi kunne begynne å turnere selv, forteller Alexander Odden.

Alexander Oddens studio.

Eksperimentering
Alexander og Michael jobber først og fremst i sine respektive studioer i Brenneriroa og København, der de eksperimenterer seg frem med lyder og melodier til de føler noe interessant dukker opp. Utenfor studio er laptopene og mobilene gode hjelpemidler. De jobber nemlig også gjerne i Uber-biler, leide studioer, på fly, i hotellrom, greenroom, lounger og på gulvet ved gaten på flyplassen.
Programvaren der magien skapes er Ableton Live:

– Den har et ganske begrenset og enkelt verktøysett, i alle fall sammenlignet med for eksempel Pro Tools, som vi tidligere brukte, men vi ser på det som en styrke. Vi arbeider mye med audio, så synther og slikt blir raskt «rendret ut» og klippet og prosessert videre. Man kan gjøre en del ting i audio som rett og slett er umulig med midi, sier Alexander og fortsetter:

– Produksjon, miks og til en viss grad mastering er sammenflettede deler av prosessen, og etterhvert som nøkkelelementer kommer på plass gjør vi også grep på busser og masteren, som komprimering, eq og saturation. Vi kommer ofte opp i en mengde spor og plugins som gjør at maskinen får problemer, og da rendrer vi en 70-90 spors session ned til 10-12 stems. Det er ikke sjeldent at denne stemsessionen blir jobbet mye med, og ender opp på en 30-40 spor igjen. Det høres mye ut, men det er mye «layering». For eksempel kan en skarptromme bestå av transient, tone/punch, midrange og noise, noen ganger delt opp i mid/side. Dette inkluderer også summeringsbusser og sidechain-triggere i form av midispor. Vi foretrekker alltid å legge siste hånd på verket i et rom vi kjenner – og med høyttalere vi kjenner.

– Hva er de viktigste elementene som må være på plass i en låt for at dere skal være fornøyde med den?

– Et solid “hook”, det være seg i form av en god melodi, et bassriff, vokalsample, topline, en kombinasjon, noe man kan huske etter å ha hørt låta. Jo enklere, jo bedre. Deretter et godt “to the point”-arrangement og sist, men ikke minst en god miks.

Michael Parsberg sitt studio.

– Hvilke låter er dere  mest stolte av?

– «Go Berzerk» er  en av mine favoritter, både fra hvordan den ble til i studio og når vi spiller den ute. Lars van Dalen og Mike Moorish fra Quiet Disorder var på besøk, og vi skulle egentlig jobbe på en annen idé vi hadde begynt på. Etter noen timer ble det tydelig at vi slet med å komme noen vei, og mens Lars var ute en tur, satt jeg litt planløst og rotet med en synth. Jeg spilte riffet fra breakdownet, og Lars kom da praktisk talt løpende og sa “det låter kult!”. Derfra var veien kort til å legge på breaks, mer rave-aktige lyder og finne et vokalsample. Store deler av låta ble til på kort tid. Droppet tok noe lengre tid, og vi endte med å ta en ubrukt drop-idé fra en annen låt, transponere og tilpasse det til «Go Berzerk» sin toneart og tempo, et voilà! «Disconnected» er også en jeg er stolt av. Den ble til ved at jeg våknet en morgen og hadde praktisk talt hele riffet i hodet. Klok av skade vet jeg at jeg må opp umiddelbart for ikke å glemme det. Jeg satt meg i stua med laptopen, kun iført boxer og plottet inn melodien og akkordene i Ableton Live med en simpel init-patch fra en synth. Det var nok til at jeg kunne huske den, og dermed produsere den ordentlig over de neste ukene.

– Har produksjonsmetodene endret seg noe gjennom årenes løp?

– Ja, vi innser stadig sterkere at produksjonsmetodene alltid endrer og utvikler seg. For fem år siden åpnet vi en session som var to år gammel og tenkte: “Hva i all verden drev vi med her? Det er jo nå vi vet hvordan det skal være!” To år senere åpner vi en ett år gammel session og tenker det samme. Nylig åpnet vi en session som var seks-åtte måneder gammel, og følte igjen at det var store forandringer i forhold til hvordan vi arbeider nå. Men det hele er en del av prosessen, så vi har bare akseptert at vi må gjøre vårt beste på hver låt, stole på erfaring, men samtidig aldri bli for komfortable.

– Har dere et godt råd til yngre låtskriver- og produsentkolleger?

– Man må finne sitt egen sound, og stole på det man gjør. Vær aktiv og jobb hele tiden jobbe med nytt materiale og gi det ut for å unngå å havne i glemmeboken.

 

[alert type=»general» animation_type=»0″ animation_direction=»down» animation_speed=»0.1″]

Produksjonsverktøy

Maskin: MacBook Pro
Programvare: Ableton Live

Plugins:
Native Instruments Kontakt
ReFX Nexus
Spectrasonics Omnisphere
VPS Avenger
Xfer Serum
Camel Audio CamelPhat
FabFilter ProQ2
FabFilter Timeless 2
FabFilter Saturn
iZotope Trash 2
iZotope Ozone
SoundToys LittleAlterBoy
SIR Audio StandardClip
VPS Multiband Sidechain

Vi anskaffet også nylig Ozone O8N2 og er i ferd med å sette oss inn i de nye mulighetene der.

Hardware:
Alex: – Jeg bruker et Prism Sound Lyra 2 lydkort, en Dangerous Music Monitor ST, ATC SCM45A monitorer og Auratone 5C Super Sound Cube.
Michael: – Jeg har et UAD Apollo, en Imperium monitorkontroller og Barefoot MiniMain 12.

Vi har også DJ setup der vi kan teste låter, mikse dem med andre låter og få en følelse av hvordan de fungerer i den settingen.

[/alert]