Dette må menigheter vite om TONO

Borg Bispedømme og TONO har inngått en avtale om lisensiering av digital bruk av musikk. Her er alt din menighet eller sokn trenger å vite om rettigheter, bruk og rapportering.

 / 26/08/2021 /

Komponist- og tekstforfattersamvirket TONO har inngått en avtale med Borg bispedømme om bruk av musikk på digitale plattformer.

Avtalen skal gjøre kirkens digitale bruk av musikk så enkel og effektiv som mulig, og samtidig sikre at de riktige komponistene og sangtekstforfatterne får betalt når musikken deres brukes i kirken.

Avtalen gir menigheter i Borg Bispedømme en rekke rettigheter. Den beskriver også hvordan menigheter skal rapportere til TONO. Du kan lese mer om dette her.

Både direktesending og opptak av video

Avtalen med TONO gir menigheter i Borg bispedømme rett til å tilgjengeliggjøre TONOs repertoar for offentligheten på følgende måter:

Avtalen gir menighetene i bispedømme tillatelse til å legge ut inntil 500 videoer med et gjennomsnitt på 1,5 minutt musikk pr video. Totalt kan med andre ord Borg bispedømme publisere opptak med inntil 750 minutter musikk.

Avtalen tar høyde for publisering på menighetenes nettsider, kontoer på sosiale medier og andre digitale kanaler. Avtalen omfatter den strømmingen som forekommer på disse nettsidene/plattformene, enten slik strømming foregår som en lineær sending eller på forespørsel.

Vær oppmerksom på at TONO gir tillatelse til bruk av musikk på vegne av komponistene. Dersom det skal benyttes innspilt musikk i en video må det også innhentes tillatelse til å bruke innspillingsrettighetene fra plateselskapene som har utgitt innspillingen.

Plikt til å TONO-rapportere

Menigheter må rapportere musikken de bruker til TONO slik at TONO kan sende penger til riktige komponister og sangtekstforfattere.

OBS! Per 2021 er det ulike metoder for å rapportere avhengig av hvordan musikken er brukt.

Fysiske gudstjenester reguleres ikke i avtalen, og menighetene betaler ikke vederlag for disse. De skal likevel rapporteres.

I tillegg til den digitale rapporten trenger TONO enkelte tilleggsopplysninger om seertall for å kunne beregne vederlag. For hver direktesendt gudstjeneste skal menigheter rapportere dato og seere/sette musikkminutter til Borg bispedømme. Borg bispedømme har laget et eget system for dette, og rapporterer denne informasjonen til TONO én gang per år.

Opplysningene må inneholde produksjonstittel og publiseringsdato for produksjonen, lengde på produksjonen, salmenummer (hvis tilgjengelig), verkstittel og rettighetshaver (hvis salmenummer ikke er benyttet), benyttet spilletid (antall sekunder av verket benyttet i den aktuelle produksjonen) og antall avspillinger/seere/sette musikkminutter på samtlige musikkverk som har vært tilgjengelig i henhold til avtalen, samt eventuelle inntekter knyttet til bruken.

TONO jobber for øyeblikket med å videreutvikle den digitale rapporteringstjenesten, og i fremtiden vil også tilleggsopplysningene kunne rapporteres her, hvilket vil eliminere behovet for regnearkløsninger.

Saken fortsetter under videoen.

Økonomiske rettigheter – og ideelle rettigheter

Opphavsretten har to sfærer: Den økonomiske og den ideelle. TONO forvalter kun den økonomiske, og det er særlig §3 om opphaverens enerett til tilgjengeliggjøring og eksemplarframstilling av sitt verk og §69 om rimelig vederlag som ligger til grunn.

De ideelle rettighetene er beskrevet i § 5. Dette dreier seg om beskyttelse mot krenkende bruk av verket, og retten til å bli navngitt når verket brukes. Dette ligger utenfor TONOs forvaltning.

Den ideelle siden av loven gir opphavere rett til å nekte sin musikk brukt i sammenhenger som oppleves krenkende. Dette kan være blant annet være politisk eller religiøst. Menigheter i Den norske kirke må utvise varsomhet og bruke skjønn ved bruk av verdslig musikk i religiøs sammenheng, da enkelte opphavere kan oppfatte dette som brudd på deres ideelle rettigheter. TONO forvalter ikke disse rettighetene, og kan ikke klarere de på vegne av opphavere. Er menigheten i tvil, ta kontakt med verkets opphaver eller vedkommendes musikkforlag.

Ulikhetene mellom «fri bruk» – og «fritt repertoar»

Åndsverklovens §40 gir fri bruk av musikk i religiøse seremonier, noe som betyr at menighetene ikke betaler TONO for musikkbruk under fysiske gudstjenester. For denne bruken dekkes komponistbetalingen av en årlig overføring fra Kulturdepartementet til TONO. Menighetene må likevel TONO-rapportere hva som er fremført.

Såkalt fritt repertoar derimot betegner musikk som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet. Musikk faller i det fri i det 70. året etter komponistens dødsår. Det betyr i 2021 at dersom alle skaperne til et verk døde i 1950 eller før, så kan verket fremføres uten at man trenger å klarere rettigheter med TONO. Her er retningslinjen at det ikke er nødvendig å rapportere fremføringer hvor det utelukkende er brukt frie verk.

Dersom det brukes i en sammenheng der det brukes både beskyttet og fritt repertoar, så rapporter likevel inn alt til TONO.