Daniela Reyes har blitt overøst med positiv omtale for sitt debutalbum Engangsdager. Plata er nominert til to Spellemannpriser i år, uten at det er så fryktelig viktig for henne. – Jeg har jo laget den samme plate uansett om jeg vinner eller ikke.
/ 22/04/2022 / Kristian DugstadHvem er låtskriveren og artisten Daniela Reyes? Fortell litt om den musikalske bakgrunnen din?
Hmm låtskriveren og artisten er nok ikke veldig ulik meg, Daniela. Startet med å spille trekkspill da jeg var fem, og begynte å skrive låter da jeg var rundt 12 år. Har siden da bare spilt og drevet med det jeg har lyst til, samtidig som det har blitt tydeligere og tydeligere for meg hva det er. I “Daniela Reyes prosjektet” holder jeg meg mest rundt viser, men som trekkspiller/musiker kan jeg gjerne henge med andre sjangere.
Du har vært medlem av TONO i over ti år, så det er ingen tvil om at skapertrangen meldte seg tidlig. Når og hvordan oppstod behovet for å uttrykke deg gjennom musikk?
Hørte Beatles og bestemte meg for at jeg ville lære meg gitar. En sommer satt jeg plutselig på hytta og skrev sanger hver ettermiddag.
Alle kreative prosesser er unike – Hvordan oppstår musikken for deg?
Jeg er opptatt av tekst, og denne delen av låtskrivingsprosessen er veldig idébasert. Videre setter jeg meg ned ved et instrument og bare spiller litt, Jeg jobber veldig intuitivt, og spiller meg frem til noe jeg liker. Jeg tenker på en måte at låten min er ferdig her, og den kan dras i mange forskjellige retninger sjangermessig og musikalsk. Så jobben herifra blir ofte å finne en bra kontekst å sette låta inn i, uten å overdøve selve ideen.
Hvilke verktøy bruker du mest? Hvilke instrumenter foretrekker du å skrive på?
Skrive bok og blyant. Jeg spiller ofte gitar eller harmonium, og vil prøve meg mer på piano og trekkspill fremover.
Kommer tekst eller melodi først?
Tekst ideene kommer ustrukturert i alle mulige settinger, så jeg har ofte en liten bunke med utgangspunkter når jeg setter meg ned ved et instrument.
Høsten 2021 slapp du debutalbumet ditt, Engangsdager, til overskrifter som blant annet “Oppsiktsvekkende debut”, “Verden trenger mer av Daniela” og “En imponerende debut.” Hvordan er det å dele noe så personlig, og få så mye lovord?
Stas det! Vi brukte mye tid på å finne riktige musikere og måter å gjøre lydbildet stort uten at det overskygget selve kjernen (tekst og melodi.) I tillegg tok vi opp flere ting på litt gammeldagse måter, som jeg mener gjorde det mer musikalsk og mindre perfeksjonert. Så det var kult at folka skjønte greia, med å ikke lage et alt for pent og glatt lydbilde, og heller gå for en litt annen estetikk.
Viser er i utgangspunktet en ærlig sjanger, og i tekstene dine inviterer du virkelig inn. Er det
utfordrerne å være så åpen?
Det er litt forskjellige fra låt til låt, men i utgangspunktet ikke. Før jeg gav ut albumet syns jeg det var kleint om folk sang på låtene, men ingenting av det bryr meg i det hele tatt lenger. På dette albumet foregår det meste inni meg, altså det er mange tanker. Akkurat nå sitter jeg med litt nye tekster, som blander seg mer med verden og det er mye vanskeligere syns jeg.
Du er eneste opphaver på samtlige verk på albumet. Har dette vært et ensomt prosjekt?
Nei, trives beste med å skrive alene egentlig. Er åpen for å skrive med andre, men til nå har det
vært best å gjøre det selv.
Du er nominert til to Spellemannpriser for plata; Viser og Visepop og Årets tekstforfatter. Hva
betyr det for deg?
Det er kult det. Tror kanskje at jeg ser litt annerledes på sånne ting enn andre. Vet ikke om det er cocky å si, men siden begge foreldrene mine pleier å bli nominert, så trodde jeg egentlig de aller fleste plater ble det:) Og jeg har jo laget den samme plata uansett om jeg vinner eller ikke da. Men det er selvfølgelig stas med priser uansett.
Fremføringen din av Ballongvisa i TV-programmet Hver gang vi møtes fikk mye omtale. Nylig spilte du
også med din mor, Maj Britt Andersen, på støttekonserten for ofrene i Ukraina. Dette, sammen med
Spellemanns-nominasjonene, betyr en stadig voksende oppmerksomhet om deg og musikken din. Hvordan
oppleves det for en usikker musiker?
Hehe, vet ikke om jeg er noe mer eller mindre usikker etter alt som har skjedd det siste året, men større publikum skremmer meg hvert fall ikke.
Du har spilt en del konserter i det siste, og i slutten av april opptrer du både på Bryne og i Oslo. Hvor viktig er konsertframføringen for deg som låtskriver og utøver? Hva betyr å møte publikum?
Det er veldig viktig! Kan bli lei av å sitte med mine egne greier alene, så det pleier å være veldig digg å bare spille og snakke med masse forskjellige folk.
Hvor bevisste er du på de ulike rollene dine som komponist og sangtekstforfatter på den ene siden, og utøver på den andre?
Ikke så veldig bevisst i mitt soloprosjekt, men helt klart mer når jeg er med som musiker i andre band.
Hvilken rolle spiller TONO-medlemskapet i musikkkarrieren?
Alt som forvalter/hjelper meg å holde oversikt over økonomi og rettigheter er 10/10!!
Hva vil du si er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Kommer litt an på hva du måler i, men var hvert fall kult å gi ut første plate.
Kan du dele din største musikalske lytteopplevelse?
Paul McCartney i Globen og Susanne Sundfør solo i Asker kulturhus, så begge konsertene da jeg var 12 år.
Til slutt, kan du anbefale norsk musikk du hører på?
Hmm hører på masse forskjellig, Valkyrien og Konradsen hørte jeg litt på i går for eksempel, og begge de er supernice.
Les TONOs intervju med Konradsen her.