Slik er dagens låtskrivermarked

Du har skrevet ferdig en ny låt, og hva nå? Mange vil helst fremføre den selv, men hvis du ikke har artistspiren i deg, hva er sjansene for å få andre til å gjøre sin versjon av den?

 / 30/06/2016 /
Du har skrevet ferdig en ny låt, og hva nå? Mange vil helst fremføre den selv, men hvis du ikke har artistspiren i deg, hva er sjansene for å få andre til å gjøre sin versjon av den? Musikkforlegger Jørn Dalchow mener mulighetene er gode: – Det er et flott vindu nå for norsk musikk utaskjærs, så man blir i større grad lagt merke til, sier han.

Tekst: Kai Lofthus, Foto øverst: Hilde Wahl
 

Hvor markedet for musikken din er avhenger selvfølgelig av sjanger, hvilke bransjeaktører som best kan jobbe med musikken, og ikke minst hvilke kontakter du har og kan skaffe deg. For mange er det fort gjort å drømme seg bort til suksess i England, USA, Japan eller hele verden, men vil du følge pengestrømmen er de potensielt mest lukrative markedene enda nærmere. Av vederlagene som TONO mottar fra utlandet kommer nesten 40 prosent av dem fra Sverige, Danmark og Finland. 20 prosent av de øvrige inntektene kommer fra Tyskland, Østerrike og Sveits. Deretter følger England, Frankrike, Nederland, Belgia og USA.

Å bli poet i eget land

Det konsumeres mer musikk fra Sverige, England og USA enn de landene konsumerer norsk musikk, så det bør være potensiale til å ta mer av hjemmemarkedet. Hva er sjansene i dag for å få plassert låter eller co-skrive musikk med andre for utgivelser her hjemme?

En av Sony Musics A&R-direktører, Leif O. Ribe, sier han anslår at kun cirka 20% av de norske artistene deres ville vært mottagelige for 100% ferdigskrevne låter. Han sier:

– I Norge er det nok en veldig sterk tradisjon for at utøvende artister også skriver sine egne låter. Jeg tror ikke man trenger å gå lenger enn til Sverige for å se en annen kultur på dette området, hvor min oppfatning er at låtskriving som fag står sterkere uavhengig av den utøvende artisten. Anslaget inkluderer DJ-/produsentartister som da primært er på jakt etter toplines, så markedet for ferdigskrevne/-produserte låter er nok enda snevrere. Det skal derimot være sagt at flesteparten av de øvrige artistene våre i stor grad gjør co-writes, men jeg opplever altså at det faller de fleste naturlig å være aktivt involvert i denne prosessen.

Universal Musics A&R-direktør Bjørn Rogstad ser også at det er en større kultur for co-writes i dag:

– Det er ikke like klamt og lavt under taket her i gamle Norge lenger når det kommer til å samarbeide med andre. Før ble man ikke sett på som en «ekte artist» om man ikke skrev hver eneste tone og hvert eneste ord selv. Helst burde man også produsere og spille alle instrumentene selv. Da var man en skikkelig artist. Nå samarbeider produsenter med andre produsenter, låtskriver med andre låtskrivere og artister. På kryss og tvers. Det som betyr noe er hvor bra resultet blir, ikke hvordan resultatet ble til. Heldigvis.

iStock_000056704012_Medium_Piano
Du har skrevet drømmelåta, men vil ikke fremføre den selv. Hva gjør du? – Det beste er å finne et forlag som ser et potensiale i deg, som du har bra kjemi med, og som kan være med som partner for å løfte deg frem, mener musikkforlegger Jørn Dalchow. (Foto: istockphoto.com)
Låtskriving fra en forleggers perspektiv

Jørn Dalchow i daWorks samarbeider med flere utenlandske forlag og låtskrivere for co-writes, og det samme med plateselskaper og artistenes management. Hvert år arrangerer han Song Farm, med fokus på nordiske låtskrivere.

– Det er et flott vindu nå for norsk musikk utaskjærs, så man blir i større grad lagt merke til. Markedet drives av nyskrevet musikk, aller helst skreddersydd for den enkelte artist og prosjekt. Artister ønsker også i større grad å delta i co-writes, og dermed får de større eierskap til låtene, både økonomisk og emosjonelt, sier han.

Han legger til at en utfordring for videre vekst for forlagsjobbing er manglende risikokapital.

– Den norske forlagsbransjen er fortsatt kraftig underfinansiert fordi det finnes få norskbaserte partnere til de norske forlagene som kan være med å gi økonomisk backing til avtaler med låtskrivere som ønsker tyngre internasjonal satsing. Den vanligste modellen er co-publishingavtaler mellom indieforlag og majorforlag. De sistenevnte har sine skandinaviske hovedkontorer i Stockholm. Disse kan gjennom slike avtaler være med å finansiere satsingene, men da forsvinner også 50% av forlagsvederlagene ut av Norge. Om alle pengene ble igjen i Norge ville vi lettere kunne bygge opp og profesjonalisere forlagsvirksomheten her hjemme.

– Vil du gi noen spesielle råd til låtskrivere som er i startgropa nå, om hvordan de bør gå frem for å spre musikken sin?

– Det beste er å finne et forlag som ser et potensiale i deg, som du har bra kjemi med, og som kan være med som partner for å løfte deg frem. Det er fortsatt gjennomgående dårlig kunnskap blant norske opphavsmenn om hva forlag gjør, og at de faktisk kan bety en stor forskjell for både etablerte og nye talenter. Det vil være smart å sette seg ordentlig inn i hva de kan gjøre for deg og gjøre research før man tar kontakten med potensielle partnere.

Samarbeid over landegrensene

Hvordan er sjansene for å samarbeide med låtskrivere og artister i nabolandene våre? Ganske gode, skal vi tro Christian Møller som er A&R-sjef i Universal Music Danmark.

– Det kunne være fint å samarbeide med flere låtskrivere fra Norge, sier han. – Danmark ligger håpløst langt etter Sverige og Norge, og vi har definitivt mye å lære.

Pelle Lidell, som var A&R-sjef i Universal Music Publishing Europa, og jobber mye med produksjonskollektivet Dsign, mener at det er mye uforløst potensiale innen norsk låtskriving. Han møter mange lovende låtskrivere herfra, men mener at svensker er litt mer aggressive, eksportsultne og bedre på å nettverke direkte med utenlandske aktører.

– Jeg tror ikke at norske opphavspersoner på noen måte er dårligere enn svenske. Vi har bare hatt en lengre tradisjon for det enn i Norge og det er fortsatt et kredibilitetsmonster som henger over norsk musikk. Ikke alt kan være Portishead, sier han. Han anbefaler samtidig å utvikle seg selv i hjemmemarkedet først.

Pelle Lidell (Foto: Jørn Gjersøe/NRK)
– Du må ha en fantastisk låt og en produksjon som låter bra, fastslår Pelle Lidell (Foto: Jørn Gjersøe/NRK)

– USA er egentlig temmelig usexy i dag. Alle Facebook-låtskrivere som har flyttet til Los Angeles kommer aldri til å bli suksessfulle. Jeg har aldri sett en nobody flytte til LA og slå gjennom. Du må ha lokal fremgang først.

Han legger til at alt fortsatt bunner i noe som ikke er rakettforskning:

– Du må ha en fantastisk låt og en produksjon som låter bra. Demoer i dag låter nesten som mastrede innspillinger. Låtskrivere i dag bør også være en fantastisk produsent. Konkurransen har hardnet veldig i forhold til for 10 år siden. De som overlever er de som legger ned tid til å studere låtskriving, produksjon og markedene verden over. Det er forskjell på å gjøre musikk til England, USA, Tyskland, Japan, Australia, Korea, og snart Kina.