En ny stimuleringspakke vil langt på vei løse utfordringene fremover, men ikke det inntektstapet TONO allerede har lidd, og som vil ramme norske komponister, sangtekstforfattere og deres musikkforlag med fullt monn i 2021.
/ 16/10/2020 / Kristian DugstadKapittel 325, post 77: «Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19»
For komponistene og sangtekstforfatterne som skaper musikken og sangtekstene som fremføres på konsertscener av artister, orkestre, band m.m. har det vært vanskelig å forstå hvorfor de har vært ekskludert fra regjeringens kompensasjonsordning til konsertarrangører og deres underleverandører for avlyste og utsatte konserter.
Popsanger skrives gjerne av team av låtskrivere, 10-15 er ikke uvanlig. En konsert med en popartist kan innebære at konsertarrangøren utnytter mange titalls låtskriveres TONO-rettigheter i sitt arrangement. Samtidskomponister fremfører sjelden egne verk på konsertscener, det er det gjerne orkestre som gjør. Å være komponist og sangtekstforfatter er noe annet enn å være artist og musiker, men konserter er like fullt blant deres aller viktigste inntektskilder. Der arrangørene betaler artister og musikere honorarer for en konsertopptreden betaler de TONO-vederlag til komponistene, sangtekstforfatterne og musikkforlagene for bruk av rettighetene deres.
TONO-fakturaen beregnes på bakgrunn av billettinntektene, og arrangørenes innbetalinger blir til TONO-avregninger til medlemmene. Konsertaktiviteten i Norge i 2019 genererte rundt regnet 100 millioner kroner i inntekter til TONO. Aktiviteten i 2020 ser, i skrivende stund, ut til å havne et sted mellom 35 og 40 millioner kroner. Disse tallene omfatter vel å merke både utenlandske og norske rettigheter. Vi snakker dermed om et totalt tap bare fra konsertområdet på mer enn 60 millioner kroner sammenliknet med i fjor.
Tapene begrenser seg dessverre ikke bare til konsertmarkedet. Smitteverntiltakene rammer opphavernes TONO-inntekter også fra andre markedsområder, deriblant en 60 prosent svikt i omsetning fra kinoområdet, 12 prosent fra bakgrunnsmusikkområdet (cafeer, restauranter, hoteller, puber, utesteder, treningssentre), 45 prosent fra revyer og 3,2 prosent fra kringkasting. Totalt estimerer TONO per i dag tapene til nærmere 80 millioner kroner, hvorav norske rettigheter utgjør ca 43 millioner kroner. Resultatet av alle disse tapene på inntektssiden er at TONO vil ha langt mindre penger å utbetale til norske opphavere og musikkforlag i 2021.
En ny stimuleringspakke vil langt på vei løse utfordringene fremover, men ikke det inntektstapet TONO allerede har lidd, og som vil ramme norske komponister, sangtekstforfattere og deres musikkforlag med fullt monn i 2021.
Stimuleringsordningen må inkludere opphaverne
Den ovennevnte kompensasjonsordningen skal fases ut til fordel for en midlertidig stimuleringsordning som skal bidra til at arrangementer blir gjennomført. TONO har levert høringsinnspill til Kulturdepartementet for denne midlertidige ordningen hvor vi uttrykker vår støtte til denne. Vi presiserer likevel der at det er nødvendig å tydeliggjøre i ordningens formålsparagraf at den skal omfatte rettighetshaverne. Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet at denne midlertidige ordningen videreføres i 2021 og at den skal ha samme innretning som stimuleringsordningen i 2020 og ses i sammenheng med øvrige virkemidler på kulturfeltet, jf. proposisjon 142 S (2020-2021).
Dette er gledelig, da vi oppfatter det som et tydelig signal til hele musikkens verdikjede om at opphaverne er en naturlig del av næringskjeden, og skal ha sin andel av den støtten som nå skal tilfalle den norske konsertnæringen. Vi peker i den sammenheng på Stortingsproposisjon 142 S, som fastslår at «Rettighetshavere, for eksempel komponister (…) vil i stor grad falle utenfor en ordning rettet mot arrangører». Vi ønsker også å peke på det følgende, også fra Stortingsproposisjon 142 S:
«Det kan gis tilskudd til gjennomføring av offentlige kulturarrangement der ordinært billettsalg og andre inntekter fra arrangementet som følge av publikumsbegrensninger ikke vil gi et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for gjennomføring av arrangementet» (…) «Det forutsettes at søker/arrangør honorerer involverte underleverandører og rettighetshavere i samsvar med ordinære inngåtte avtaler.»
Slik vi forstår dette, vil en konsertarrangør som normalt ville ha solgt 200 konsertbilletter, men som av smittevernhensyn kun kan ta inn 50 publikummere bli kompensert for de 150 billettene man ikke kunne selge. Totaløkonomien for konserten blir dermed likevel 200 billetter. For TONO innebærer dette at vi lisensiere konsertarrangørers arrangementer på ordinært vis med bakgrunn i en totaløkonomi som inkluderer billettinntekter + støtte. Dette er en svært positiv løsning for opphaverne, og sannsynligvis også en løsning konsertarrangører vil stille seg bak.
En ny og god stimuleringsordning til tross: Det løser ikke det faktum at statsbudsjettet ikke skisserer noen konkret løsning på det store tapet TONO, og dermed TONOs medlemmer, har lidd som følge av avlyste og utsatte konserter gjennom 2020. Vi foreslår følgende løsning:
Kulturdepartementet og TONO har allerede en avtale der departementet årlig betaler ca. 2 millioner kroner til TONO, øremerket avregning for musikkfremføringer i gudstjenester og andre religiøse seremonier. Det finnes med andre ord allerede en ordning der TONO fordeler øremerkede midler fra Kulturdepartementet. Vi mener at det tapet TONO vil ha full oversikt over ved slutten av regnskapsåret 2020 bør bli kompensert gjennom en tilsvarende bevilgning fra Kulturdepartementet øremerket konsertavregninger til TONOs medlemmer. Vi vil bruke historiske data for å sikre mest mulig presis avregning. Det er vår mening at ingen andre ordninger vil treffe like godt som dette.
Jørgen Karlstrøm Cato Strøm
Styreleder Adm.direktør