Gode råd fra Ragnar Bjerkreim

Er det i dag du skal ta opp konkurransen med Hans Zimmer, John Williams og Ragnar Bjerkreim? Veien inn i markedet for musikk til film og TV kan være mer uhindret enn du forestiller deg.

Tekst: Kai Lofthus, foto: Willy Martinsen

Han får det til å virke så enkelt og likefrem, Ragnar Bjerkreim, en av Norges fremste opphavere innen musikk til film og TV. Når TONO-Nytt møter ham for å få innsikt i dette markedet sier han:

– Noen ganger er det litt tilfeldig.

Det er et poeng at, selv om arbeidet alltid består av mange elementer, må man tro at det kan la seg gjøre. Er for eksempel norske opphavere aktive nok når musikken til flere norske produksjoner er gjort av utenlandske komponister? Skotske Patrick Doyle skrev for eksempel musikken til Håkon Håkonsen, og danske Kristian Eidnes Andersen tonesatte NRK-serien Kampen om tungtvannet.

Det er i hvertfall ikke et problem med mangel på talent, ifølge Bjerkreim. Han nevner blant andre Jan Inge Berentsen Anvik (Kinge), Gaute Storaas, Magnus Beite og Martin Horntveth som eksempler på hvor bra det står til på talentfronten i dag.

– Det er så mange flinke komponister som er kommet til, i tråd med nye filmproduksjoner. Jeg er ikke bekymret for fremtiden der, for de holder høyt internasjonalt nivå. Det å få jobbe med Disney, for eksempel, var helt utenkelig i min tid, sier han.

Gjør det, gjennomfør det

Det er den store drømmen for mange: Å skrive den låta til et album, TV-program, film eller andre store anledninger som gjør at TONO-vederlag og lisensieringshonorarene bare ruller inn. Ragnar Bjerkreim kjenner den følelsen. Han skrev for eksempel musikken til Kamilla og tyven, der Morten Harket fremfører klassikeren Kamilla og Sebastian. Blant andre verk han har på samvittigheten er musikk til Jakten på nyresteinen og BBC-serien the Kon-Tiki Man.

Det var av stor betydning for ham å erkjenne hva han hadde mest genuin interesse og talent for. Han vokste opp i bygda Bjerkreim, mellom Jæren og Ryfylkeheiene/Setesdal og det var ikke noen miljøer for å starte band den gangen. Gnisten ble tent hjemme:

– Det var et uttrykksbehov i en liten gutt på 60-tallet i bygde-Norge, i en familie der det var mange instrumenter i heimen. Min bror Trygve var organist i kirken. Det var ingen musikkskole eller kulturskole der, og ungdomskor var en del av utdanningen. Jeg tok musikkteori på ungdomsskolen, og lærte meg stemmeføring, korsats og sånt. Det var rett og slett gøy. Jeg spilte klassiske stykker, og jeg ble aldri en bandfyr. Jeg hadde det sporet på å skrive og tenkte at det krever et eget fokus. Det er noe jeg har angret litt på; kanskje jeg hadde blitt en bedre komponist hvis jeg hadde utviklet spilleferdighetene mye mer. Men skulle du jobbe med musikk til film måtte du lære deg teknikken i den tiden. Etterhvert kom jeg i kontakt med filmmiljøer i Stavanger og gjorde kortfilmer, forteller han.

RAGNAR6

Stort lerret å tonesette

Kontaktskapingen er naturlig nok der man må starte om en vil inn i dette markedet, og der er man selvfølgelig prisgitt egne evner og innsats, eller samarbeidspartnere som kan åpne dører til produksjonsmiljøene. Når en først har fått en kontakt er det viktig å få på plass en avtale.

Kontrakten bør omfatte økonomi, tidsperspektiv, omfanget av arbeidet og musikkstil. Det er utarbeidet mal for en standardavtale som kan brukes som et utgangspunkt (http://nopa.no/veiledende-satser/originalmusikk-til-dramaproduksjoner/).

– Bør man hyre advokat?

– Det er snakk om tillit, og ingen kontrakt er så solid at den kan ta høyde for alt, sier han og fortsetter: – Man må stole på hverandre, det er teamarbeid og du må levere. Er det utenlandske oppdragsgivere som en ikke kjenner så godt er det med kontrakt enda viktigere, men det er mange som vil ha jobb så det er litt grenser for hvor mye man skal virvle opp av problemstillinger.

Han er påpasselig med å minne om at i filmmusikkbudsjettet må det taes høyde for NCB-vederlag og hva det koster med musikere, lydtekniker, eksternt studio, reiser, opphold, noteutskrivere, medarrangør, artister, komponisthonorar og absolutt alt annet som koster penger.

– Hvis du skal inn med stort orkester renner pengene ut og budsjettet kan fort brukes opp på et par-tre dager, og da kan man ikke si: Sorry, vi fikk det ikke til.

Et annet av tipsene hans er å være så konkret og presis som mulig i presentasjonen av de musikalske visjonene:

– Musikken må kommunisere stemningen godt. Gode skisser kan gi deg oppdrag og dårlige skisser kan gjøre at du mister dem. Det er ikke alltid vedkommende produsent/regissør er utdannet musiker. Folk hører bare det de hører, og musikken må være selvforklarende, for det er ikke alltid plass til en overspent komponist som sitter ved siden av og forklarer.

RAGNAR5

Om å skrive musikken

Hvordan jobber du med de musikalske grunnidéene, spør vi?

– Jeg kan bruke mange dager på å finne tonene, kjernetonene. Det må ofte lages et kort forløp som kan runde av noe eller bygges på. Det kan være et melodisk materiale jeg kan orkestrere, eller noe rytmisk og perkussivt, eller noe mer abstrakt. Et utviklingstrekk er at det er blitt mer og mer aktuelt med låter, til og med i dokumentarer og drama. I Mammon er det låter både i intro og outro. Broen og Forbrytelsen også.

– Det er mange elementer å ta hensyn til, hva slags funksjon musikken skal ha: Introduksjon, avslutning, tempo, geografi, tema som går igjen og om det skal være flere temaer; kjærlighetstema, persontema osv. Musikk skal tilføre en emosjonell understrøm til filmen. I feelgood-filmer kan det være store scener hvor musikken kan dra på slik at popcornet og colaen går ned. Det viktigste er å være en integrert samarbeidspartner, en slags kelner for regissøren: – Jeg vil foreslå dette, eller dette.

Ragnar Bjerkreim er sittende medlem av TONOs kontrollkomite (2015-2017). Han var styreleder i TONO 2006-2008 og 2011-2013, styreleder i NOPA fra 2008 til 2014, og har tidligere vært jurymedlem i EDVARD-prisen.

– Jeg er først og fremst komponist

Foto: Jon Marius Aareskjold

I ukene frem mot Spellemann 30. Januar presenterer vi de nominerte i ”TONOs komponistpris”. Først ut er Anneli Drecker.

Anneli Drecker er nominert i hele tre kategorier i år: Popsolist, årets produsent og ikke minst i ”TONOs komponistpris”. Nominasjonene for hun for albumet ”Rocks & Straws”. Vi spurt Anneli, TONO-medlem siden 1990, om hva hun tenker om nominasjonen i komponistprisen. 

– en utrolig stor ære!

– Det er en utrolig stor ære for meg at “Rocks&Straws” er nominert til komponistprisen fordi jeg ser på meg selv først og fremst som en komponist, dernest som artist, eller vokalist om du vil. Jeg hadde aldri sunget, hadde det ikke vært for trangen etter å komponere. Årsak og virkning kan man si. Fra jeg var liten og klimpra på piano, hørte jeg alltid for meg et svært strykeorkester i hodet. Nå, over 30 år senere, føler jeg at jeg endelig har fått til å lage akkurat den plata jeg hørte i hodet da, forteller hun, men vil gjerne også skryte litt av sitt knippe gode hjelpere:

– Jeg har hatt god hjelp fra Sindre Hotvedt som har arrangert stryk og resten av det fantastiske bandet, som på platen hovedsakelig består av Eivind Aarset, Rune Arnesen og Ole Vegard Skauge. De har vært med meg og spilt i over 15 år, og det var viktig for meg å jobbe i studio med folk jeg kjenner godt og føler meg trygg på.

Alt ble laget ved pianoet

– Vil du fortelle litt om musikken du har komponert, og som du nå er nominert til komponistprisen for?

– Da jeg komponerte til diktene til Arvid Hanssen, lagde jeg alt ved pianoet. Det hadde jeg ikke gjort siden tida før jeg begynte i Bel Canto. Jeg gjorde dette valget fordi jeg ønsket et rammeverk rundt selve komponeringa. Et piano kan ikke lyge slik en fet synthlyd kan. En akkord er en akkord. Og jeg hadde hele tiden en sterk idé om at melodien aldri måtte overskygge teksten, men at teksten alltid måtte stå i fokus. Jeg forkastet noen gode melodier fordi det rett og slett ble for mye ”meg”, og for lite Arvid Hanssen, forteller hun.

– Det var også til stor hjelp for meg at Roy Frode Løvland hadde gjendiktet  disse diktene så flott til engelsk. Det gjorde at jeg fikk den distansen jeg trengte fra den velkjente nord-norske visesjangeren som assosieres med Hanssen og derfor kunne tenke helt nytt hva angår stil og sjanger. Jeg oppdaget også at den engelske utgaven gjorde diktene mer universelle og ikke så lokale. Ikke minst oppdaget jeg at diktene, som mange er fra 70-tallet, hadde aktuelle temaer som berører meg. «That oar wasn’t meant for rowing that only gives a landing ashore where no one lives» fra sangen Alone, som i dag kan handle om den totale ensomheten flyktninger må føle når de kommer i land et sted der ingen venter på dem…»

… Eller i sangen «Fisherman’s Blues».  Om fiskeren og hans virke, en nå nesten utdødd kystkultur som bare svinner mere og mere hen foran øynene våre for hver dag som går, på grunn av grådige kapitalister og kyniske politikere … uten at vi makter å gjøre noe med det! Vi vil så gjerne redde elefantene i Afrika, men hva med våre egne lokale fiskebåter, vårt opphav? Jeg bor i Tromsø og føler en veldig sterk nærhet til temaene i diktene til Arvid Hanssen. Mennesket i naturen og mennesket og naturen. Så da jeg komponerte, var det viktig for meg at det var kontraster i arrangementene, slik det er kontraster her oppe i nord: i årstidene, i naturen. Fra det helt nære og enkle til det storslåtte og panoramiske.

Sterk konkurranse

– De er sterke disse andre du konkurrerer med. Noen tanker om dem?

– Det er veldig gøy at Morten Qvenild er nominert til komponist prisen også. Han er, i likhet med meg, kunststipendiat og begge våre nominerte plater er en del av kunststipendiatprosjektene våre, altså en del av forskninga vår.  Hvis vi ser utenfor komponistkategorien, så er Stian Andersen sin Röyskopp-video «Skulls» hinsides bra, og det er utrolig gøy at en stillsfotograf klarte overgangen til live bilder så fenomenalt bra! Jeg unner han veldig den prisen! Videoen har jo fått enorm oppmerksomhet utenlands.

Og det oser jo av kjentfolk i alle kategorier, og det er så mye bra som har kommet ut i år: Susanne Sundfør, Ane Brun, Band of Gold, Fay Wildhagen, Jaga Jazzist m.m. Og særs gøy er det også at Sondre Justad har fått så mange nominasjoner. Heia Nord Norge må jeg bare si da, ler hun. – Men jeg savner bant annet Eivind Aarset sin utgivelse IE på pallen i Åpen Klasse. Det er slltid noen som burde være nominert som ikke er det.

Les «Her er årets nominerte til Spellemann» (tono.no) for en full oversikt over alle nominerte i alle kategorier.

Du finner Anneli Dreckers nettsider her.
Facebooksidene må du klikke her for å komme til. Du finner albumet «Rocks & Straws» i din favorittstreamingtjeneste. 

Valkyrien Allstars om å vinne EDVARD-prisen

Valkyrien Allstars mottok nylig EDVARD-prisen i kategorien «Åpen Klasse», for albumet ”Farvel slekt og venner”. I dette videointervjuet forteller Erik og Tuva om hvordan de opplever å motta denne utmerkelsen, samt litt om hvordan plata «Farvel slekt og venner» ble til.

 

Thea Hjelmeland om EDVARD og Solar Plexus

Thea Hjelmeland mottok nylig EDVARD-prisen for albumet ”Solar Plexus”. I dette videointervjuet forteller hun om hva hun tror er hennes særpreg som låtskriver, og om hvorfor ”Solar Plexus” ble som det ble.

 

Se også denne snutten hvor hun forklarer hvordan hun skriver musikk:

 

Møt Jesper Borgen (& Co)!

Når man er 19 år og har co-skrevet en svensk topp 5-hit, da er det helt innenfor å tenke at man forstår musikkmarkedet. Låtografien til Jesper Borgen (27) er like unik som ham selv, og består av andeler i verk som blant annet er fremført av listetoppere som Staysman & Lazz og Morgan Sulele, indieartister som Bendik og Kid Astray, og sør-koreanske Girls´ Generation. Historien om et av Norges største naturtalenter innen låtskriving og musikkproduksjon begynte for 20 år siden, eller 27, alt ettersom hvordan man ser det.

Tekst: Kai Lofthus, foto og video: Willy Martinsen/TONO

Han ble født inn i en musikalsk familie i Groruddalen i Oslo i 1988, samme år som Casey Kasem avsluttet den første æraen sin som programleder for American Top 40 siden 1970. Sendingene, som i mange år ble kringkastet til Oslo og omegn av Nato-radioen fra Kolsås i Bærum, ble alltid avsluttet med at Kasem sa: “Keep your feet on the ground and keep reaching for the stars”. Et motto det virker som Jesper alltid har levd etter uten å ha hørt sendingene. Han kunne lett vært blant Kasems kjernelyttere, gitt den sansen han har for popmelodier og låtskrivermiljøer som Nashville.

– Det er litt trist at det virker som om markedet har fått et bruk-og-kast-forhold til musikk, sier Jesper. – Kanskje det er på grunn av den enkle tilgangen til musikk. Det har vært manko i det siste på hits á la Torn (av det amerikanske bandet Ednaswap, senere tolket av Trine Rein, Natalie Imbruglia og Lis Sørensen). Det er ikke lavere kvalitet på dagens musikk, men folk får ikke den dypere kjærligheten til musikken når det er så lett å få tilgang på alt.

Her kan du se Magnus Bertelsen og Jesper Borgen forklare hvordan de definerer en hit:

Livets musikalske skole

Da han var sju år fikk han sitt første keyboard, og da han var ti begynte han å spille på en ødelagt gitar han fant i en container. Som 13-åring fikk han Hjerterknekts Vidar Løvstad som mentor og begynte etterhvert å skrive låter. Han fikk også tid til noe skole (foreldrene var opptatt av at han burde studere), men var mer opptatt av musikk.

Det ga raskt resultater. I 2007, da han var 19, fikk han sin profesjonelle debut som låtskriver. Sammen med mentorene Birgitte Moe (Infinity) og Rune Minde co-skrev han Summer High, innspilt av Jonas “Jonah” Hedqvist og gikk topp 5 på den svenske singlelisten. Som en del av arbeidet sitt nå liker han blant annet å studere “… alt Max Martin har gjort de seneste sju årene”.

– Sverige har begynt å imponere meg ekstra igjen i det siste. Fan va bra av Jakob Karlberg er litt tilbake til Sommartider! Den norske bransjen er også blitt fascinerende, med partypop og dance som en form for moderne dansebandlåter. Jeg er veldig svak for den sjangeren, da jeg mener musikk skal underholde deg i like stor grad som å røre deg, sier han.

Her kan du se en snutt hvor Bertelsen og Borgen forklarer hvordan de jobber frem låter


Intense arbeidsøkter og givende samarbeid

Kjærligheten til musikk er noe han er villig til å ofre mye for.

– Jeg ville aldri foreslått for noen å jobbe så mye som jeg gjør, men jeg elsker kicket jeg får av å legge all energi inn i en låt. Den seneste låta jeg lagde med Katastrofe, da hadde vi en siste innspurt på 27 timer i strekk før vi la oss. Det er så mye kjærlighet i jobben min at jeg kan få vaskebjørnøyne, men det er en livsstil og jeg har bare meg selv å forsørge. Det er nå jeg har tid til å dyrke lidenskapen, sier han.

Mange vil skrive så mye som mulig selv, men for Jesper er samarbeidet hans med produksjonskolleger som Magnus «Morgan Sulele» Clausen, Magnus Bertelsen og Erik Fjeld helt sentralt.

– Vi er flere her som kaster ball, og bruker hverandre på det som hver og en av oss er eksperter på. Vi vil heller ha færre prosenter av noe stort enn høyere prosentandel av noe annet. Det høres kanskje blærete ut å si det, men hovedmålet vårt er å skrive en hitsingle, og ikke spare på noe. Da kaster vi alt det beste vi har inn i hver låt. Vi prøver også å bygge opp et bilde av hvordan bransjen fungerer ved å høre på låter i andre markeder, og blodstudere alt de store gutta i verden gjør, som for eksempel Max Martin og alt han har gjort de siste sju årene.

Med i teamet er også Warner/Chappell Music Norways kreative leder og A&R-ansvarlig Stine Osmo Lieng. Hun har masse godord om Jesper:
– Han er en fantastisk person, og uten tvil en av de beste låtskriverne vi har i dette landet. Han er åpen for alt og alle, og finnes ikke pretensiøs. Dette gjenspeiler han som låtskriver og gjør at han tør å gå dit ikke andre gjør, med stor suksess. Han har en unik evne til å gjøre andre bedre, og er helt rå i co-writes med artister. Jesper er en stjerne!

Bredde og allsidighet i låtografien

Kritikere har ikke påvirkende kraft på arbeidet han og kollegene gjør for f.eks. Staysman & Lazz (Jesper og Magnus Clausen var med på å co-skrive MGP-låta En godt stekt pizza):

– Vi gjør mye forskjellig og er stolte av alt vi gjør. Det kommer samtidig ofte ikke helt frem at vi også jobber mye med ting som ikke er så tydelig i medielyset, som Kid Astray og Bendik. Enkelte kan ha vanskelig for å akseptere oss og føler vi stjeler plass i bransjen. Det er absolutt ikke det vi ønsker. Vi lager det vi synes er gøy og gidder ikke å sette oss selv i noen bås, sier han.

Tommy La Verdi jobber ofte som «topliner» med Jesper Borgen og de andre i studiokomplekset på Jar i Bærum. Her forklarer han hva det er.

”Årets opphavsperson”

Nettopp den bredden ble i høyeste grad anerkjent av Musikkforleggerne tidligere i år, da han ble kåret til årets opphavsperson (2014). Juryen skrev: “(Vi) har lagt vekt på bredden og den store allsidigheten i Jesper Borgens store produksjon i 2014, fra Bendik via Sval til Katastrofe. Han har samtidig skrevet for store band internasjonalt, som Girls´ Generation fra Sør Korea. Borgen representerer en ung moderne låtskrivertradisjon der samarbeidet mellom artist og låtskrivere er satt i fokus. Denne låtskriverprosessen er spesielt i vinden for tiden, og Borgen representerer den på en utmerket måte. Resultatet er gode låter som fungerer meget godt live og som har blitt store publikumsfavoritter. Til sammen har låtene blitt streamet over 40 millioner ganger og to av låtene figurerte på VG-lista i 2014.

Siden den gang har antallet streams mest sannsynlig økt betydelig, men han har et nøkternt forhold til slike tjenester selv om de betyr mye for de kommersielle fremgangene.

– Jeg har ikke nødvendigvis lyst til å ta stilling nå til om det er rettferdige vederlag eller ikke. Det er bedre å jobbe med markedet og finne løsninger underveis. Spotify er viktig for å komme ut til folk. Når en låt blir en hit på Spotify er det som influensa; alle i klassen får den. Digster osv er utrolig viktige for oss, akkurat som det å ha en fot innenfor flere leire: noe i Asia, noe i Europa, noe i Norge og resten av Norden. Jeg sitter veldig i min egen hule, fokuserer på å lage musikk og håper jo som de aller fleste i denne bransjen at det en dag blir enda bedre.

Borgen&Co3_2_1000px_2
Disse fire kan kunsten å lage hits. Bak f.v. Anders Frøen og Tommy La Verdi. Foran sitter Magnus Bertelsen og Jesper Borgen. Magnus Clausen (Morgan Sulele) og Erik Fjeld er også en del av denne gjengen, men var ikke til stede da bildet ble tatt.

– Den mest interessante perioden er alltid nå

Morten Abel har levert kvalitetslåter siden 1981, men ”den mest interessante perioden er alltid nå”, sier han i vårt intervju, som sneier innom alt fra  låtskriving til hvorfor han er optimistisk på bransjens vegne, og til hva han selv hører på.

Tekst: Kai Lofthus

 De fleste vet hva slags musikk som kommer ut av Morten Abel, men hva er det som går inn i det kreative maskineriet til denne allsidige sjangerkunstneren? Vi har snakket med ham, og en av hans samarbeidspartnere, Arne Hovda, om låtskriving. Morten har også laget en spilleliste, eksklusivt for dere som leser denne saken. Konklusjon: Abel er en evig nysgjerrig musikkfan.

Internasjonalt kaliber

Da Mods-plata “Revansj” ble utgitt på Audun Tyldens Desperado Records-etikett i 1981, hadde Morten Abel Knutsen akkurat fått stemmerett. Likevel, den særpregede stemmen hans – både som vokalist og tekstforfatter – vitnet om en mer moden sjel enn mange andre 18-åringer.

For å understreke det enda tydeligere: Allerede to år tidligere hadde han skrevet klassikeren der de som han i det nylig sendte NRK-programmet ”Låtskriver´n” kalte “indianere, fargerike løse fugler og fritidsfolk” ved torgtrappene i Stavanger, ble spunnet sammen til den sympatiske rollefiguren “Tore Tang”.

Albumet, som består av 11 (og ikke ett dårlig) spor, fanget tidsånden. Samtidig viste tekstene seg å være tidløse, og fungerte som et lydspor for flere fremtidige ungdomsgenerasjoners tanker og følelser (denne skribenten ble truffet av albumet på en folkehøyskole på Karmøy på slutten av 80-tallet og ble aldri den samme igjen).

Etter at Mods ble oppløst viste Abel en formidabel progresjon. I midten av 20-årene tok han raskt en posisjon som en opphavsmann og utøver av internasjonalt kaliber i  the September When. Etter grønsjen og alternativ rock begynte å prege markedet fra begynnelsen av 90-tallet beveget han seg videre med Peltz i 1994. Så i 1997 startet solokarrieren, som ennå ikke viser tegn til å dabbe av. Skuespiller i filmer og teaterforestillinger har han også vært, og skrevet en roman og musikk til film, teater og en musikal.

Optimistisk på bransjens vegne

Med alt Abel vet om musikerlivet, markedet og bransjen i dag, ville han ha forsøkt seg på nytt hvis han var tenåring i dag?

– Absolutt, svarer han uten å nøle. – Da jeg startet opp var det ingen som drømte om at det skulle bli noe mer enn en ungdomshobby. Alle tenkte at det enten måtte bli militæret eller utdanning. Det var ingen som trodde at man skulle drive med musikk i voksen alder. Det lå ingen stor planlegging bak det. Det var veldig spontane greier, og veldig for egen del. Det som skjer i bransjen har ikke noe negativt å si for rekrutteringen. Selv om alt er blitt veldig annerledes; artistene lider og plateselskapene vokser, vil det skru seg til i løpet av noen år, og alle vil få betalt.

Abel1__600
Abel fremstår som en ekte musikkfan med abonnementer på Spotify og Wimp, et aktivt kundeforhold med iTunes, regelmessig lesning av blader som Q og Mojo, og han sier han “synes det er stas” når han hører ny musikk fra band som Elbow og War on Drugs. På Facebook-siden hans lister han opp musikere som T.Rex, The Rolling Stones, Cockney Rebel, Bob Dylan, Jimmy Page, Keith Jarrett, Miles Davis, Pharoah Sanders, Jane´s Addiction, the Stone Roses, the Libertines og Dr. Dre blant de som har innflytelse på ham.

Rendyrker det gammeldagse låtskriveriet

Arne Hovda, som samarbeider mye med Morten Abel, bekrefter inntrykket av ham som en som liker å utvikle seg:

– Det er en viss utålmodighet som preger ham, og det resulterer i en effektiv skriveprosess. Han bestemmer seg fort om en idé har livets rett. Det skjerper sansene, og blir en spennende prosess hvor mange ting prøves ut, forteller han.

Med en så eklektisk musikksmak kunne han enkelt ha tatt av i produksjonen av det seneste albumet “I fullt alvor”, som ble utgitt på egen etikett – Commercial Animal, drevet i samarbeid med Espen Yung Svendsen – via Warner Music tidligere i år.

Men, som han fortalte til Tor Andersen i NRK-programmet Låtskriver´n: Han ville utvikle seg igjen.

– Jeg begynte å skrive på den gamle måten, og det var veldig befriende – å gjøre det med ett instrument, at melodien og låten står seg sjøl. Du kan sitte på et nachspiel, eller her, eller hvor som helst, og spille låten, og er ikke avhengig av produksjonen som følger med for at låten skal fungere, sa han i intervjuet. På hans norskspråklige solodebut jobbet han tett med Hovda og Odd Nordstoga. Han røper at det snart kommer mer.

Morten Abel og Arne Hovda. (Foto: Privat, sjølfie)
Morten Abel og Arne Hovda. (Foto: Privat, sjølfie)
Nytt rytmisk, groovy album planlagt for 2016

Med eget studio, Elektrolüd, med Børge Fjordheim, basert på Tou Scene i Stavanger, kan han være så produktiv han bare vil.

– Jeg kommer til å gjøre noe tilsvarende som “I fullt alvor” på den nye plata. Den skal være organisk, men det blir mer rytme og groove. Jeg håper vi kan spille inn låter i løpet av året. Det tar alltid mer tid enn man tror, sier han, og legger til at han håper den nye plata kan komme allerede våren 2016.

Hovda utdyper mer om samarbeidet:

– Morten og jeg har skrevet låter sammen i noen år nå. Som alle moderne menn bryter vi opp skrivingen med yoga og fjellturer, noe som gir en ekstra dimensjon til arbeidet, og eventuelt utsetter arbeidet litt! Morten er en fontene av kreativitet, og har  en usedvanlig evne til å komme opp med iørefallende melodier. Vår prosess starter gjerne med at jeg spiller en akkordrekke. Morten kan da finne opp en melodi som i enkelte tilfeller ender opp som en hel, ferdig sang. Han vil også huske nøyaktig hva han sang etterpå. Han er svært musikalsk, og klarer å jobbe på tvers av de fleste sjangere. Hans kreative evner og lange erfaring gjør at han klarer gang på gang å fange publikum, enten i form av låtene som fenger eller som liveartist som griper scenen med hjertet utpå, den evige sirkusartist.

Morten sier selv om låtskriving at “… det er som å spikke på en kubbe. Du kommer godt i gang, spikker ferdig og blir fornøyd”.

Og de 12-14 låtene som kommer ut av studio er han som regel alltid fornøyd med.

– Den mest interessante perioden er alltid nå, avslutter han.


Morten Abels spilleliste

Ettersom Abel så åpenbart er en musikkfan, spurte vi om han kunne lage en spilleliste for dere leserne. Her er titler og artister. Spillelista lager du best selv – på foretrukken streamingtjeneste eller opptakskassett.

Lippy Kids – Elbow
Can`t Stand Me Now – The Libertines
Under the Pressure – War On Drugs
From Eden – Hozier
Afternoon –  Baxter Dury
Giant – Django Django
Polk Salad Annie – Tony Joe White
Matadjem Yinmixan – Tinariwen
Golden Brown – The Stranglers
The Riffle Spiral – The Shins
Lovesick – Lindstrøm

40 år med Trond-Viggo Torgersen: Cand. med, musikk og humor (og litt alvor)

Mye av musikkbransjen er bygd på å kopiere og etterligne andre: Coverversjoner, sound og image basert på etablerte hits og suksessfulle låtskrivere og artister kan ideelt sett utgjøre en mindre risikabel vei inn på lister og i media. Samtidig er det andre, som vår alles Trond-Viggo Torgersen, som kommer lenger med å ”tenke sjæl” når de skaper musikk. – Jeg er meg selv inni meg selv fortsatt, sier han i et intervju med TONO-Nytt på Marienlyst der han startet låtskrivingen for rundt 40 år siden.

Tekst: Kai Lofthus, foto og video: Willy Martinsen

Uansett hva Trond-Viggo Torgersen har gjort i løpet av sine år som programleder og komiker i NRK, låtskriver, artist, lege og barneombud har han alltid vært Trond-Viggo. Han har riktignok blitt inspirert av og covret andre han også; ”Tramp på en smurf”, basert på Sandford & Sakers ”Stamp On A Skurff Today” (forlag: Cherry Music, subforlag: Frost Music, utgiver: EMI, 1978), men han gjorde den i stor grad til sin egen.

40 år siden ”Kua med fletter og juret på tvers”

Neste år er det 40 år siden debutalbumet ”Kua med fletter og juret på tvers” ble utgitt, og alt han har laget siden den gang appellerer like mye til voksne som for barna og ungdommene den ble skrevet for. I en tid da barnemusikk i stor grad ble lagd av mer tradisjonelle legender som Margrethe Munthe og Thorbjørn Egner preget han låtene sine med en språklig schwung og unik fortellerstil som til og med rappere burde være misunnelige på. Så har han også dreid innom hip hop noen ganger, som i ”Hvorfor det”, ”Drømmer om et sted” (med MGP Jr-duoen To Små Karer), ”Rappe Pølser” (med Trond Kirkvaag) og ”Body Roll”. Erik & Kriss har til og med navnedroppet ham i låta ”Hvis du vil ha meg”, med en video inspirert av Trond-Viggos TV-serie ”Kroppen”.

Tekstforfatter av rang

Hva er en god tekst, spør TONO-Nytt:

– Det er når noe går opp i en større enhet. Ingen vet helt når de lager en slager. Han som skrev mye for Carola, Lasse Holm, var veldig bra, svarer han.

Mange av tekstene har moralske, humoristiske og musikalske dimensjoner som få andre har klart å etterligne. Gustav Lorentzen i Knutsen & Ludvigsen skal visstnok ha sagt at han nesten var litt irritert for at han selv ikke hadde skrevet teksten til ”Hjalmar”.

– Den store inspirasjonen min var André Bjerke, avslører Trond-Viggo, som sier han lærte mye om eventyrdramaturgi av ham. Humor var også naturligvis sentralt for ham, spesielt den absurde formen han fikk impulser fra via Wesensteen og spesielt Harald Heide-Steen Jr., som han hadde et nært vennskap med gjennom NRK og en felles bekjent sykepleier som Heide-Steen var sammen med. Barn har også alltid vært sentrale i musikken.

– Jeg er opptatt av at barn skal få litt mer oppmerksomhet og litt mer rett enn feil, noe jeg også har vært ærlig med i det kunstneriske, sier han.

Trond-Viggo2

Startet karrieren i NRK

1975 hadde den gang 22-årige Trond-Viggo frilanset som – med sine egne ord – ”hallodame” i NRK ett års tid mens han gjorde ferdig legestudier. Da hadde han også så smått begynt å sysle med musikk som skulle ende opp på debutalbumet som kom et år senere. Han ble medlem i TONO i 1976.

Selv om han var selverklært ”ordblind på noter” og ”ikke trodde (han) kunne skrive tekster” kunne han spille piano og oppdaget at han hadde et talent for å leke ut melodier og synge dem for medhjelpere som kunne arrangere, komponere og produsere. Den første musikalske samarbeidspartneren var Kåre Grøttum, som også jobbet i NRK og bistod på debuten og oppfølgeren ”Harunosågirebort” (1977).

– Kåre Grøttum var den som oppdaget at jeg hadde sans for dette, sier Trond-Viggo og forteller at Grøttum, foruten å komponere melodi til endel av tekstene, hjalp med å arrangere de musikalske idéene som han kom med.

George Keller

Etterhvert kom Trond-Viggo i kontakt med den mer etablerte musikeren George Keller, som skulle vise seg å bli en kjemisk mye mer boblende samarbeidspartner.

– Han hadde kjempetalent for å høre det jeg ville si. Vi var et ordentlig låtskriverteam hvor vi påvirket hverandre begge veier. George kunne ikke gjøre noe før han fikk noe fra meg, og jeg kunne ikke fullføre uten ham, sier han.

“Det by´ner nå!” (1981), som ble lagd med Keller, og hadde låter som ”Tenke sjæl”, ”Stilig”, ”Far” og ”En kugutt fra Strømmen”, fikk Spellemannprisen i klassen barneplate. Tre år tidligere hadde de hits med låter som ”Hjalmar” og ”Slapp reggae”.
– Hvilke sanger er han mest stolte av?

– Det kommer an på stemningen, men jeg er veldig stolt av ”Hjalmar” og ”Tenke sjæl”. Også ”Far”, som er en sterk historie om å få barn og å være sårbar. Jeg er også glad i tulletekster, som ”Det var en gang???!!…og en??”)”.

George Keller om samarbeidet

På telefon fra København, hvor George Keller har hatt sitt virke i mange år, fremhever også han hvor samkjørte de var.
– Jeg tror det startet med at jeg gjorde musikk til noen av TV-programmene han jobbet med, som ”Kroppen”, og så utviklet det seg. Vi ble riktig gode venner, sier han. – Vi jobbet veldig lett sammen og stod aldri fast på noe. Det kom masse idéer hele tiden. Vi lekte alltid frem låtene. Da vi for noen år siden skrev sammen igjen i København opplevde vi det samme på nytt: Etter to akkorder sang vi sammen og 30-40 år var visket ut.

Arbeidet skjedde som regel hjemme hos dem selv, og også i studio, men alt var som regel alltid klart – med noter – før de spilte inn låtene med musikerne.

– Hele tiden med Trond-Viggo står for meg som en av de beste tider i min karriere. Selv om jeg i dag skriver filmmusikk for hele verden og kanskje har mer suksess sånn sett var det mer tilfredsstillende det vi gjorde, forteller Keller, og utdyper: – Selv om mye var lek var vi hamrende seriøse. Det hele var basert på glede og den gode kjemien. Vi var veldig gode til å inspirere hverandre, og hadde også mange dyktige musikere rundt oss. Vi var en gjeng som jobbet mye sammen og kjente hverandre.

Om musikkens betydning og effekt på mennesker

George Keller fremhever også viktigheten av originalitet og autensitet:

– I sin streben etter å lykkes er det mange som ser på alle andre enn seg selv. Derfor er det så mange kopister og one-shots, og så er de vekk etterpå. Vær en foregangsfigur og gjør ditt! Essensen må være gleden i det du holder på med, og at det skjer av de rette årsakene. Uten å dra alle over en kam er det mange av de nye i bransjen i dag som har andre, forskjellige grunner for å bli kjent, popstjerne eller rockestjerne, og det bidrar til at det er så mange forferdelige skjebner, sier han.

Trond-Viggo speiler hvor sentralt gleden er:

– Musikk er akkurat som å le og å ha sex. Det er en total gledesopplevelse! Vi vet etterhvert masse om musikkens effekt på oss som mennesker. Det er så mye som stimuleres i hjernen. Når du synger og spiller noe du har laget selv blir hjernen overtent. Og med publikum tilstede i tillegg! Det blåser alle sikringsleddene!

 


Vi spurte Trond-Viggo om hva han mener er en god sangtekst. Her er hva han svarte:

Møt Anniken Paulsen: En komponist utenom det vanlige

Du vokste sikkert opp med musikk og film rundt deg, men soverommet ditt var kanskje ikke vegg i vegg med maskinistrommet i en kino drevet av din far og farfar? Oppveksten til Anniken Paulsen (60) – medlem av NOPA og Norsk Komponistforening – var preget av både improvisasjon og disiplin i oppveksten, to kontraster som etterhvert ble dypt integrert i hennes virke.

Tekst: Kai Lofthus, foto: Willy Martinsen

I et hus i Fredrikstad og leilighet i en av verdens vakreste og mest kunstnervennlige byer, spanske Altea, har Anniken Paulsen sine musikalske habitater, betydelig bedre tilrettelagt enn i gamle dager og med større kunstnerisk frihet enn faren hennes ville tillate. Selv var han pianist innen både klassisk og jazz, men var opptatt av at datteren – som begynte å klimpre i en alder av fem – skulle holde seg til klassisk. Som alle foreldre etterhvert innser, barn har sin egen motivasjon og de gjør ikke alltid som man håper eller legger opp til. Med en annen og mer personlig form for disiplin utviklet hun sin musikalske CV som sprengte barnelærdommen i fillebiter.

Fra musikkpedagogikk til sitt livs komposisjoner

Etter studier på Østlandets Musikkonservatorium (1973-1979) var hun fylkesmusiker i Finnmark, landsdelsmusiker i Nord Norge, musikklærer, initiativtager til Foreningen Musikk i livets begynnelse og student ved Norges Musikkhøyskole (1990-1992). Hun har turnert med Svenska Rikskonserter, vært pianist for Olga Marie Mikalsen, hatt band som CveveCompagniet og popart duoen Always Lulu, komponert musikk til tekster av Lars Saabye Christensen og Tor Åge Bringsværd, Cikada har fremført musikken hennes og hun har gjort svært mange bestillingsverk, blant annet til Festpillene I Nord Norge, Føling i Fjæra på Hankø, Månefestivalen, Olavsdagene, Glengfestivalen og en TV-dramadokumentar om Edvard Munch. Akkurat som sin like kreative mor maler hun, og tenker på kunst som en helhet av mange ulike uttrykk, inkludert dans, tekst, video, animasjon, visuelle effekter og musikk.

Naturlig tilnærming til musikk

Naturen og vakkerhet er to sentrale begreper som påvirker musikken hennes.

– Jeg har veldig glede av natur og kunne bodd oppe i et tre hvis det var mulig. Da vi var små reiste vi ofte nordover til Kabelvåg, fordi min eldste bror vokste opp hos våre besteforeldre der. Jeg sprang etter sommerfuglene, utover vannet og hodet bare forsvant under, forteller hun.

Som komponist har hun en evigvarende gnist og er umettelig på nye impulser. Kjæresten, skotske Thomas Howarth Kay, er en som hun setter stor pris på blant annet i arbeidet med en musical kalt Destiny (men som behøver en forlegger og produsent for å bli realisert):

– Han har hentet frem det melodiske i meg via tekstene sine, og han har ikke vokst opp med janteloven, sier hun og gir inntrykk av å stille høye krav til seg selv: – Jeg kunne sikkert gjort mye mer, startet som komponist tidligere, men var opptatt av å blant annet oppdra sønnen min Carl Philip som nå er 28 år. Fødselsøyeblikket er det største jeg har opplevd. Det var han som gjorde at jeg tok initiativet til Musikk i livets begynnelse. Hadde jeg ikke vokst opp med en så streng far hadde jeg kanskje ikke vært så kritisk.

Debutkonserten hennes i Universitetets Aula i 1980 var naturlig nok en annen milepæl, med disse verkene på programmet:

Arnold Schönberg «Sechs kleine Klavierstycke, op 11»

Maurice Ravel «Jeux d´eau»

Anton Webern «Tre klaverstykker»

Franz Liszt «Sonetto del Petrarca»

Franz Liszt «Konsertetyde nr. 3 i Dess-dur»

Ketil Vea «Preludium»

Robert Schumann «Fantasie i C-dur»

Musikalsk leker hun seg i mange leire, og utdyper:

– Jeg har interesse for å blande musikalske uttrykk, ikke bare innen den aksepterte kunstmusikken, men også tekster og eventyr. Jeg putter meg ikke selv i noen bås og er medlem av både NOPA og NKF. Vi skriver musikk alle sammen, og jeg føler meg hjemme i begge foreninger.

thumb_DSC_0610_1024

Håndlagd musikk

Når vi møter henne hjemme i Fredrikstad er det et Petrof-flygel, Roland synthesizer (RS-9) og Novation Supernova II som tar opp mest plass. TONO-vederlaget hun fikk nå i september («jeg var heldig og fikk mye TONO-penger for konsertene i fjor») går ikke nødvendigvis til nytt utstyr.

– Jeg kjøper ikke så mye nytt. Jeg liker å jobbe med blyant, viskelær og linjal. Det jeg er litt redd for nå er at det kan bli vanskelig å få tak i 2B-blyanter med 0,9 (mm)-stift, sier hun.

Vi spør mer om hvordan hun jobber:

– Når man skriver for stryk er det gitt hvordan det skal låte, men hva med når du jobber med synth? – Alt skrives ned på forhånd, jeg skriver ned hvordan jeg skal vrenge lyden og så videre. I forestillingen TimeReport med CveveCompagniet (2002), blandet vi samtidsmusikk/rock/pop, idéene ble notert, deretter improvisert, altså ikke så tydelig på noter, dog et slags partitur. Jeg jobber ellers til faste tider, skriver opp timer og hvor lang tid jeg bruker på den og den satsen, sier hun.

Iblant kan det tilsynelatende gå på helsa løs:

– Da jeg skrev musikken til Munchs Mødre i 2013 fikk jeg den ferdige filmen i slutten av april. Det skulle være premiere , og jeg var ferdig , med innspilling den 14. Da spiste jeg ikke og vet ikke hvordan jeg hang sammen. Jeg komponerte 50 minutter på 11 dager, for cello, piano og fiolin.

Mye av tiden går med til research:

– I år skrev jeg stykket Kid•Viking•King•Saint Olav for fløyte og gitar, og da hadde jeg aldri skrevet for gitar før og det måtte jeg si til gitaristen. Men til syvende og sist må jeg bare prøve å frigjøre meg fra det jeg har gjort før og finne musikken inni meg selv.

Partneren, Kay, sier det er styrkende å samarbeide med henne.

– Hun har en fantastisk evne som komponist til å skrive strykekvartetter, orkestermusikk og rock. Forståelsen hennes av musikk er utrolig. Da vi møttes skrev jeg noen tekster som hun forvandlet til en stor låt. Selv om hun kan komponere i hvilken som helst sjanger er melodi den den største styrken hennes, å finne de rette notene som passer helt eksakt til teksten.

- Hun har en fantastisk evne som komponist til å skrive strykekvartetter, orkestermusikk og rock. Forståelsen hennes av musikk er utrolig, sier Thomas Kay, Anniken Paulsens nærmeste musikalske samarbeidspartner.
– Hun har en fantastisk evne som komponist til å skrive strykekvartetter, orkestermusikk og rock. Forståelsen hennes av musikk er utrolig, sier Annikens kjæreste og nærmeste musikalske samarbeidspartner, skotske Thomas Howarth Kay. (Foto: privat)
Vokste opp med kulturen rundt seg

Alt i alt er hun veldig takknemlig for alt fra oppveksten til muligheten til å jobbe med det hun gjør. Farfaren tok over Greåker kino i 1928 og den ble driftet av familien frem til rivingen i 1973, samme år som hun begynte på musikkonservatoriet. – Det å vokse opp på en kino var en gave. Det var film, musikk, dialoger, drama, alt mulig; Chaplin, musicals, cowboyfilmer, krig og Hitchcock. Jeg ble født inn i det utrolig mystiske og skumle. Jeg var livredd iblant og fikk en masse følelser gratis som jeg antagelig forløser i musikken. Det var ikke noe normalt hjem; vi delte for eksempel toalett med publikum de første årene. Vi hadde en streng farmor som hadde mye kontroll og hun tok over som kinosjef da farfar døde. Det var mye smerte i det, men jeg ser alt som en gave og kanskje derfor tenker jeg ikke på mitt virke som en jobb.

Musikk som en menneskelig utviklingsfaktor står naturlig nok sentralt for henne: – Det høres ikke sånn ut nå, men jeg brukte mange år på å lære meg å prate ordentlig. Jeg har undervist som klaverpedagog og hatt endel elever som kom for å lære seg å spille piano, men samtidig hadde utfordringer. En slagverker sa til meg en gang at han visste om en talentfull gutt, men som hadde Asperger. Han kan jeg ta, sa jeg. Han ville egentlig lære seg å spille jazz og jeg så at han hadde så mye mer inni seg. Han lagde masse, masse, masse flott musikk. Jeg har hatt flere elever med slike utfordringer som har vist sin musikalitet gjennom improvisasjon.

Da hun samarbeidet med Lars Saabye Christensen sa han ifølge Paulsen at «jeg skulle ønske det var jeg som vokste opp på kino». – Jeg sendte inn et manus til forlaget hans Cappelen, og ble vurdert av samme konsulent som ham. Konsulenten ble begeistret, men skrev at man må ta høyde for at barnet har en bisarr fantasi. Men ingenting av det jeg skrev var fantasi.

 

thumb_DSC_0508_1024

Fant frem til komponisten i seg

Da hun studerte ved konservatoriet sa læreren hennes, Kolbjørn Ofstad, at hun burde bli komponist. – Faren min ville bare at jeg skulle gå i pianistretningen og øve veldig mye. Jeg var med i pianokonkurranser fra jeg var til 10 til 18. Da jeg var gravid tok jeg endelig frem komponisten i meg, sønnen min ble min inspirasjonen.

– Det eneste jeg er opptatt av er at jeg skal skrive musikk jeg liker selv, selv om det er en utfordring, sier hun og forteller at hun har forskjellige tilnærminger til hvordan selve arbeidet foregår: – Da jeg skrev til eventyret Hans & Grete, et samarbeid mellom Rikskonsertene, Kulturrådet og NRK, skulle det være med 12-13 instrumenter. Jeg lagde et system hvor jeg kunne skrive ned dramaturgien i eventyret og gikk deretter over til grafisk notasjon, for så å notere noter. Med Olav den Hellige som ble skrevet for neste års 1000-årsjubileum i Sarpsborg måtte jeg begynne å lese om ham, også Heimkringla. Da bare skrev jeg, og noterte hvordan jeg ville at musikken skulle uttrykke de fire satsene og prøvde å forestille meg hvordan det var da Olav reiste ut som viking som 12-åring som konge på eget skip. I Arctic Light måtte jeg tenke «hvor kommer nordlyset fra?» Da leste jeg, lagde tegninger og gjorde utregninger. Med låtene i Destiny, tar jeg med blyant og viskelær, finner jeg en café, et glass hvitvin, leser, leter etter et uttrykk som fanger eller farger teksten, synger, noterer, og er ikke redd for å bruke bisarre akkorder. For meg er komponering ikke én tradisjonell måte å jobbe på. Jeg elsker og er betatt eller bergtatt av kontraster i all kunst og kompliserer det ikke alltid med komposisjonsteknikker, selv om jeg liker det også.

Se vårt videointervju med Kai Robøle

Den 28. august mottok Kai Robøle TONOs Formidlerpris 2015 for sin mer enn 25 år lange innsats for norske låtskrivere og artister. Robøle driver Waterfall Music som er studio, musikkforlag, plateselskap og management.

Her kan du se vårt intervju med ham, og Frida Amundsen, en av de nye artistene og låtskriverne Kai jobber med. Les om hvorfor Kai vant prisen ved å klikke her.