Forslag til ny åndsverkslov sendt på høring

”Kunstnernes rettigheter blir styrket med enklere og mer moderne åndsverklov”, skriver Kulturdepartementet i en pressemelding når forslaget til ny åndsverkslov nå er sendt ut på høring. – Vi har ventet på dette, og er glade over at forslaget til ny åndsverkslov nå foreligger, sier TONOs adm.dir Cato Strøm.

Det var i går, 17. mars, at Regjeringen offentliggjorde sitt forslag til ny åndsverkslov.

– Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov. Nå blir den enklere å bruke og bedre tilpasset verden vi lever i, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland i pressemeldingen.

Pressemeldingen fastslår at det er et sentralt prinsipp i åndsverkloven at det skal være balanse mellom rettighetshavernes og forbrukernes interesser. Utredningen om kunstnerøkonomien fra 2015 viste blant annet at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling. Dette er også noe TONOs adm.dir Cato Strøm har påpekt ved en rekke anledninger de siste årene, blant annet i dette leserinnlegget på Ballade i juni i fjor.

– Vi har ventet en stund på dette forslaget, og er glade over at det nå foreligger. Vi synes signalene regjeringen sender ser positive ut. TONO har lenget ønsket en modernisering av åndsverksloven, særlig med tanke på at teknologien, slik vi ser det, har løpt fra opphavsretten. Det er på høy tid med en rebalansering av opphavsretten som gir skaperne mer reellt eierskap til egne åndsverk, særlig i en digital tidsalder, sier adm dir i TONO, Cato Strøm.

Forslaget til ny lov er omfattende og på mer enn 400 sider. TONO vil svare på høringen, som har en frist til 8. august 2016.

Les regjeringens pressemelding ved å klikke her.

Les høringsutkastet ved å klikke her

 

Går motstrøms med klassisk platebutikk

Tekst: Kai Lofthus, foto/video: TONO

Etter studiene ved Norges musikkhøgskole har saksofonisten og utgiveren Vegard Landaas produsert svært mange klassiske innspillinger. I fjor tok han på seg det som trolig er hans aller mest ambisiøse produksjonsoppdrag så langt: å skape en vaskeekte platebutikk. Det gjør at NCB-vederlag og eksponeringen av både klassikere og nyskapende kunstmusikk fortsatt har en viktig livlinje i hovedstaden.

Det sies at den beste måten å bli millionær på i musikkbransjen er å starte som milliardær, men det går fint an å velge en disruptiv tilnærming til måten å drive en virksomhet på. Selv om Vegard Landaas og partnerne hans i plateselskapet Lawo har møtt på noe hoderysting har de ikke startet butikkavdelingen med hverken naivitet eller manglende forretningserfaring. Selskapet har vokst fra å ha utgitt to plater i 2008 til 26 utgivelser i fjor. Idéen om å starte butikk ble utviklet for tre år siden, da Norsk Musikforlag måtte kaste inn håndkleet.

Vi hadde møte med staben der om å få til noe sammen, men det gikk ikke på grunn av manglende finansiering. Så har det skjedd ting i mellomtiden, forklarer Landaas.

Lawo vindu

En av mange oppskrifter på lønnsomhet

I et møte med Oslo-Filharmonien ble Lawo tilbudt å leie en del av lokalene deres i Haakon VIIs gate 2, godt plassert nær potensielle, velbemidlede kunder på Aker Brygge og omegn. De takket ja, og fikk dermed også fordelen av å ligge i synsvinkelen til publikummere på vei til arrangementer i Oslo konserthus. En annen fordel er at de styrer lønnsomheten ved å ikke ha åpent døgnet rundt, samtidig som de har en nettbutikk. Så langt alt vel.

– Vi blir ikke rike av det, men det går rundt, sier Landaas.
Lokalet er plasseffektivt, uten spor av restlager, overleveranser og andre ivrige påfunn fra gamle dager for å skape “trøkk i butikken”. Et piano står dekorativt i et hjørne, og brukes når utøvere og komponister vil skape blest om sine utgivelser. Pianisten og professoren Liv Glaser var nylig blant dem. Det aller beste, som utgiverne bare kunne drømme om før, er at samtlige norske, klassiske plateselskapers utgivelser – nye som gamle – er representert i hyllene med minst ett eksemplar. Profilen er bevisst tung på norske komponister og utøvere, godt hjulpet av lokale aktører som Simax, Aurora og 2L. De har valgt å ikke føre noter. Butikken har noe vinyl, men det er ikke noe Landaas vil utvide noe med, på grunn av lydkvalitetshensyn.

– Det finnes nesten ingen gode plateskjærere igjen, og SACD gir uansett høyere kvalitet enn hva en LP noensinne vil gi, sier han.

CD-hylle

Kuratering uten grenser

Butikken er som skapt for å gi økonomisk liv til nyskapning innen musikk, spesifikt gjennom bevisst bruk av eksponeringsmetoder og salgsfremmende kritikker.

– Vi selger overraskende mye ny musikk med levende komponister, forklarer han, og legger til: – Utstillingsveggen du ser når du kommer inn i butikken er stort sett bare norske utgivelser, og vi har stilt Crane ved siden av Beethoven, og Trond Kverno side om side med Grieg, Sibelius og Haydn.
Strømmetjenester som Spotify og Tidal derimot vurderer han som noe som ikke gagner den klassiske musikken:

– Tjenestene og søkemotorene er bygd opp for et helt annet publikum. Hvis jeg hører på en Mahler-symfoni går den ikke på repeat senere. Når jeg har hørt den er det kanskje den eneste gangen den uka eller måneden. Systemet er helt feil og det blir ikke noe økonomi ut av det.

Lawo foran butikk3

Fortsatt intensitet i plateselskapet

Driften i plateselskapet går fortsatt videre parallelt med butikkdriften. De jobber i skrivende stund med Kjell Habbestad for å spille inn alle korverkene hans. Det blir Lawos andre plate med Habbestad som eneste komponist. På det prosjektet jobber de tett og integrert med ham – om alt fra finansiering til kunstneriske valg og innspilling, men formelt uten å være et musikkforlag for ham eller andre komponister. Et annet prosjekt er innspillinger av alle kammermusikalske verkene til Ketil Hvoslef, som til slutt skal utgjøre ni CDer. Også der vil komponisten være tett involvert i innspillingene.
– Vi har veldig stor respekt for komponistene og prøver å følge dem til punkt og prikke, sier Landaas.

I driften av plateselskapet og distribusjonen innenriks og utenriks har de hatt svært god hjelp av veteranen Reidar Mikalsen, kjent fra Mudi og Naxos. Det annonseres jevnlig i tidsskrifter som Gramophone og BBC Music Magazine, og distribuerer til markeder som Japan, USA, England og Tyskland gjennom nederlandske New Arts International. I fjor fikk de 26 utgivelsene deres hele 220 kritikker i pressen, og en av utgivelsene deres – en CD med organisten Magne Draagen – solgte rundt 600 eksemplarer i Nederland alene.

 

Her kan du se Vegard Landaas forklare med egne ord hvorfor han satser klassisk fysisk i 2016:

Julehilsen fra adm.dir Cato Strøm

Kjære TONO-medlem,


Det er fristende å innlede min julehilsen til dere, TONOs medlemmer, med et sitat fra Jean-Michel Jarre, President i CISAC, forvaltningsselskapenes globale paraplyorganisasjon:

“As I travel the world, I find it immensely gratifying to be exposed to the wonderful wealth of talent that is out there—especially from younger generations—and I am constantly reminded of creators’ overwhelming expectation to be treated with respect and receive fair remuneration for any use of their works. We creators stand behind our societies as they adapt to new market conditions to further grow their collections in spite of the massive commercial forces that push down the value of our creative works. I have said it many times: we need to protect our collective management system because it is the only one that can ensure a future for creators. We owe it to the new generation of creators and to those who will come after us. It is their world that is shaping up now and it is our responsibility to provide them with a lasting legacy: an efficient network of authors’ societies that can foster a fair and sustainable creative eco-system.”

De strukturelle endringene vi har sett i musikkbransjen og relaterte bransjer de siste årene fortsetter med uforminsket styrke. Vi ser det på ulike områder, både på det opphavsrettslige området, og på det teknologiske området, som i sin tur påvirker hvordan, og hvor, rettigheter forvaltes og klareres. Det siste vil med all tydelighet vise seg i viktige rettsavgjørelser vi står overfor neste år.

De nordiske landene ligger langt fremme teknologisk. Derfor er det vi som blir pionérer både hva gjelder lovarbeid for å sikre det rettslige rammeverket, og på hvordan rettigheter klareres i en digital verden. Det kan herske liten tvil om at den teknologiske utviklingen ligger hestehoder foran lovtilpassingen som først og fremst skjer i EU og Brussel. Det kan synes som om nasjonal lovgiving har for liten frihet, og er begrenset av de til enhver tid gjeldende EU-direktiver.

Det gjenstår å se om vi har rett i dette når vi nå er noen dager unna Kulturdepartementets lovforslag om ny åndsverklov. Vi kan vel gå ut ifra at departementet ikke vil adressere viktige spørsmål som gjelder «Transfer of Value», med andre ord: Hvordan store internettaktører, herunder sosiale medier, i dag lever et beskyttet liv uten ansvar for betaling av det opphavsrettslige innhold de tjener store penger på. Eller som Jean-Michel Jarre uttrykker det: “… massive commercial forces that push down the value of our creative works.”

Adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)
Adm. dir i TONO, Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)

Dersom vi springer fra det overordnede og over til TONOs indremedisinske liv, så er det gledelig å se at TONO vokser. I 2015 fikk vi nærmere 1600 flere medlemmer, og er nå totalt i overkant av 27 500 medlemmer. TONOs omsetning passerte i fjor en halv milliard og i 2015 vil omsetningen øke ytterligere. Avregningen til TONOs rettighetshavere har aldri vært større enn i 2015. Dette gjelder også for norsk musikk spilt i utlandet.

Tidligere har vi omtalt selskapet Polaris, som eies av TONO, TEOSTO (Finland) og KODA (Danmark). Polaris er et selskap vi har etablert for å utvikle felles systemer for å skape ensartethet og for å spare kostnader. Vi er stolte av dette samarbeidet, og ingen ”TONO-selskaper” vi kjenner til, har en tettere systemintegrasjon enn det vi har i Polaris.

I oktober sluttet TONO, TEOSTO og KODA seg til den nye verkdatabasen ICE (International Copyright Enterprice). Prosjektet har vart i nesten tre år, og er et gigantisk prosjekt for relativt små selskaper som de nordiske. Tilknytningen til ICE har gått etter planen, og helt på budsjett. ICE er i dag den mest moderne verkdokumentasjonsdatabasen i verden. De selskapene som i dag har knyttet sine systemer opp mot ICE er PRS for Music (UK), STIM, KODA, TEOSTO, TONO og BumaStemra (Holland). Tyske Gema er i forberedelsesfasen for overgangen til ICE.

Avslutningsvis vil vi peke på betydningen av at våre medlemmer forteller oss gjennom web-portalen «Mitt TONO» hvor de har har sine livefremføringer. Dere kan dessverre ikke regne med at arrangørene gjør det. Med våre medlemmers medvirkning på dette området vil vi få langt bedre kontroll på hvor live arrangementer og events finner sted slik at vi kan levere dere avregninger for jobben som er gjort.

Alle vi i TONO-administrasjonen ønsker dere en riktig god jul.

Med vennlig hilsen
Cato Strøm
Adm. direktør

Slik gir du ut vinyl

Et godt designet LP-omslag og forseggjort innpakning kan gjøre musikkfans nysgjerrige på musikken din, det kan pynte opp i hyllene og samtidig være en utløsende faktor for utvikling av emosjonelle bånd til musikken og musikerne/låtskriverne. Når du har lest denne artikkelen, har du all kunnskapen som trengs for at du skal kunne utgi din egen LP.

Tekst: Kai Lofthus

Det er høy «diskant» i produksjonsetterspørselen av vinyl for tiden. Enkelte fabrikker er så sprengt på kapasitet at de ikke tar imot nye kunder, og har du fått plassert en bestilling kan det fort gå to måneder før platene er levert. Men bransjefolk som TONO har snakket med er optimistiske på formatets vegne, og sier etterspørselen reflekterer markedspotensialet. Med denne artikkelen vil vi bidra til at det blir minst mulig «bass» i gjennomføringen.

LP bra i promoteringen
Maria Nergård_2
– Det er fortsatt butikker som helst bare vil ha vinyl, forteller Maria Nergård hos Musikkoperatørene.

Utover det fysiske og kunstneriske kan det være promotionmessige fordeler ved å gi ut musikk på vinyl, ved at det kan hjelpe deg å bli lagt merke til av media og fans når de fleste andre kun bruker digitale kanaler. På 70- og 80-tallet, da det var betydelig lavere omsetning i bransjen enn i dag, var det nesten ingen ende på kreativiteten. Det kom plater i mange ulike former: sjutommere, fleksisingler, titommere, maxisingler og LPer, og ikke minst farger: gule, grønne, røde og svarte, og noen ganger med bilde på selve plata (picture discs). Dette har band som Iron Maiden utnyttet til fulle.

Maria Nergård, som tidligere jobbet hos Platekompaniet, hvor vinyl igjen har fått prominent plassering, og nå jobber med kunder hos salgs- og distribusjonsselskapet Musikkoperatørene, har stor tro på vinyl:

– Jeg vil definitivt si det er liv laga for opptrykk av vinyl. Det er fortsatt butikker som helst bare vil ha det. Vi ser at det er mange artister og selskaper som legger mye penger i innspillinger og utseende på albumet, sier hun.

Hun får støtte av Håkon S. Bakken, direktør hos fabrikken Dicentia:

– Det er et godt inntektspotensiale i vinyl. Det er ikke mye man skal selge for å dekke inn kostnadene.

Ikke dyrt…

Når du får høre at enhetskostnaden pr trykte LP er lavere enn prisen på en dobbel espresso kan vi godt forstå at du tenker:

1) Ok, dette kan være noe for meg, men hva koster det og hvordan kan jeg finansiere det?Kostnaden avhenger av volum, og hvordan du vil at plata skal bli seende ut, så du må trigge fantasien på hvordan du vil at coveret, plateetiketten og eventuelt annet materiell skal se ut, og deretter innhente diverse tilbud for å vurdere om det er gjennomførbart. Det kommer vi tilbake til nedenfor.

Og det er med vinyl som med alle andre ting som må kjøpes: Det kan finansieres med både egne og andres penger. Vi anbefaler å lese og ta vare på denne artikkelen om crowdfunding, og vurdér det i tillegg til egen bankkonto, sponsorer, offentlige støtteordninger og andre investeringskilder.

2) Djevelen er i detaljene: Vær nøye med planlegging og justering av planene underveis.
De du behøver på laget ditt har som oftest mange kunder og daglige oppgaver. Virkeligheten kommer ofte i konflikt med behovet for å få platene ”om noen uker”. Har du lyst til å gi ut plata om en måned, fordi du er så spent på hva folk synes, trenger penger eller det er da du vil ha releasekonserten, må du nok justere forventningene dine.

Det ideelle er å sette en utgivelsesdato seks til tolv måneder etter den dagen musikken er ferdig innspilt og mikset. Det sparer betydelig med tid om det allerede på dette stadiet er hyret  en designer som kan utforme det grafiske, og at den kunstneriske visjonen er avklart. Et halvt år gir deg god tid, men da må det jobbes kontinuerlig, og taes høyde for at alt kan gå galt underveis. Et år gir ekstra god tid.

Det er viktig at denne saken ikke sees strengt som en steg-for-steg-beskrivelse. Flere av oppgavene kan, og bør, jobbes med parallelt. Planlegg, delegér og styr arbeidet slik at alle jobber mot målet du betaler dem for (ja, du må betale dem, akkurat på samme måte som du vil ha betalt for ditt arbeid). Enhver uplanlagte forsinkelse eller utsettelse fører til at utgivelsesdatoen må forskyves. Det må taes høyde for at noe kan gå galt, inkludert at lastebilen som frakter platene kan stå fast på en snødekt vei.

Låtskriving og innspilling krever sikkert all din våkne tid, men sett av noen timer hver uke til produktutviklingen. Det er en stor fordel om andre folk som er involvert i prosessen, spesielt designere, kan jobbe parallelt med at du jobber med ditt.

Håkon Bakken hos Dicentia understreker at det er viktig med god planlegging også for deres del.

– Det er lang leveringstid på vinyl i dag. Alle fabrikkene har en voldsom etterspørsel som gjør at vi kan ha åtte til tolv ukers leveringstid nå opp mot jul. Normalt går det seks til åtte uker.

3) Sjekk markedet for tjenestetilbud og priser
De viktigste tjenestene du behøver å kjøpe:

  • Design av albumcover og annet grafisk materiell (f.eks. hefte eller andre innlegg). Hvis du ikke kjenner noen, sjekk om vinylfabrikkene har egne folk eller noen kontakter de kan formidle.
  • Mastering av vinyl. Prosessen for vinylmastering er annerledes enn for CD og digitalt. Finn folk som har et godt renommé, så kan det renomméet dryppe over på deg hvis du er like kvalitetsbevisst.
  • Vinyltrykk hos en fabrikk.
  • Bistand med planlegging og gjennomføring. Hvis du har for mye å gjøre hver dag kan det være enklere og mer kostnadseffektivt å hyre noen til å bistå deg med arbeidet. Relevante arbeidsoppgaver kan være alt fra administrasjon til å kontrollere kvaliteten på det skriftlige og grafiske.

ncblogo_1000px

4) Noen praktiske sider ved produktutviklingen

Tillatelse til opptrykk: Selv når det bare er snakk om ditt repertoar er det nødvendig å skaffe tillatelse fra Nordisk Copyright Bureau (NCB), et selskap som eies av TONO og de andre nordiske forvaltningsorganisasjonene. NCB sikrer at tekstforfattere, komponister og musikkforlag blir kompensert for bruk av musikk.

– Fabrikker er forpliktet til å sørge for at de kun trykker plater som gjør at låtskriverne og musikkforlag får betalt av utgiverne. Enkelte band og artister kan ønske å gjøre en versjon av sanger som andre har lagd, og da utløser det en plikt til å betale for det. Det gagner jo også deg, hvis noen vil gjøre en versjon av dine sanger, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef hos TONO.

Alle som utgir musikk i Norden må derfor ha en avtale med NCB. Hvis du/dere utgir egenkomponert musikk på egen label, og ikke har en eneste coverversjon på plata, får du/dere en tillatelse med spesialbetingelser: kun et administrasjonsgebyr på kr 550,- for inntil 5000 eksemplarer pr. utgivelse. Det bidrar ikke minst til å styrke det systemet som også verner om dine rettigheter og dine inntekter som opphavsperson. Les mer om dette på NCBs nettsider

Enkelte fabrikker kan hjelpe med NCB-klarering, men det er heller ikke dumt å ha direkte kontakt med NCB, slik at du får kunnskap om hvert steg i prosessen. NCB informerer om at det er nødvendig å ha logoen deres trykket på de fysiske kopiene, og å registrere utgivelsen hos dem på samme måte som en CD. Lenke til ytterligere informasjon om det: https://www.ncb.dk/E2EWeb/WebEpLogin.faces )

For å forvalte rettighetene dine som musiker og utgiver er det viktig å skaffe en ISRC-registrantkode fra Gramo: http://www.gramo.no/jeg-lager-musikk/isrc-kode.

5) Den kunstneriske, grafiske utformingen
Det er mange måter å pakke inn musikken på: enkelt albumomslag, utbrettscover, boks m.m. Sjekk fabrikkenes websider for informasjon om hva de tilbyr, og se også hva andre artister har gjort tidligere. Kanskje det er elementer i musikken og imaget ditt som kan fremheves med kreativt design? Tenk på hva du selv kunne tenkt deg å ha i hylla, og samarbeid gjerne med andre som kan hjelpe deg i markedsføringen, for eksempel en kunstner som arrangerer utstillinger hvor du kan fremføre musikken.

Det anbefales å legge tid og omtanke i det skriftlige; tekster og såkalte liner notes (https://en.wikipedia.org/wiki/Liner_notes).

– Det er morsomt når band som Kråkesølv lager en boks. Det er mange vanvittig flotte utgivelser. Raga Rockers-boksen, som vi har trykket, er den fineste i år, sier Bakken hos Dicentia. Han ser også at mange bruker lite tid på det grafiske. – Vi har ansatt en grafiker som kan hjelpe og si fra hvis det er noe som kan gjøres bedre, sier han.

Her har Dicentia lagt ut maler som kan brukes av designeren: http://dicentia.no/produksjon/emballasjelosninger-for-cd-dvd-blu-ray/.

 

Håkon Bakken
– Du skal ikke selge så mye før du dekker inn kostnadene, mener Håkon S. Bakken, adm. dir hos Dicentia.

 

6) Valg av låter, rekkefølge og spilletid
Om du har kommet så langt i prosessen at du vil gjøre dette, så er det nå tid for å finne ut om de låtene du har spilt inn passer inn på plata, hvilken flyt og sammenheng de vil utgjøre, og om du eventuelt må la noen ligge til en annen utgivelse (CD, vinyl eller digitalt).

Rekkefølgen og lengden må være avklart før låtene sendes til mastering.

Morgan Nicolaysen hos Propeller Mastering anbefaler en lengde på 18-20 minutter pr. side:
– Mellom 20 og 22 minutter pr. side er ok, men over 22 minutter er på eget ansvar, sier han.

Sjekk gjerne med masteringfirmaet du vil bruke, og få deres tilbakemelding på hva de tenker om låtrekkefølgen.

Det er smart å tenke rettigheter parallelt nå. Når du vet hvilke låter som havner på plata, sett av noen minutter til å registrere dem hos TONO. Dette gjør du på medlemstjenesten Mitt TONO. Registrer dem også med ISRC-koder i Gramo.

Vil du selge platene i butikk, og ikke bare på konserter og postordre, behøver du en strekkode. Gir du samtidig ut musikken på Phonofile eller andre digitaltjenester får du en der. Eller du kan kjøpe en hos fabrikken.

7) Skaff oversikt over alle metadata
Metadata er data som beskriver andre data, og sørger for at rettighetsforvaltningen i bransjen fungerer slik at du tjener penger i de leddene du skal. Plateselskaper har alltid pleid å lage såkalte label copy-skjemaer som inneholder metadata og all annen nødvendig informasjon om innspillingene/utgivelsen. Det er smart å gjøre det til en vane å lage slike for hver utgivelse og lagre dem i et regneark, så har du oversikt over det som utgjør fundamentet for de intellektuelle og kommersielle rettighetene i musikken.

Label copy-skjemaer inneholder som regel:

Albumartist
Albumtittel
Låttitler og lengde på låtene
Tekstforfattere og komponister (kan være nyttig og oversiktlig å skrive inn hvilke andeler som hver av dem har)
Navn på musikkforlag (m/ eventuell andel)
Eventuelle andre artister/musikere som bidrar på låtene
Produsent(er) og andre bidragsytere
ISRC-koder
EAN/strekkode
Evt katalognummer
© – Copyright – Navn på de(n) som innehar opphavsretten + årstall
℗ – Phonogram rights – Navn på de(n) som innehar utgiverrettighetene + årstall

Sjekk gjerne andre artisters utgivelser, bli inspirert og studér/lær av detaljene!

8) Design og kvalitetskontroll
Sjekk med designeren underveis på om den kunstneriske visjonen din blir implementert som du ønsker og forventer!

9) Musikken må mastres
Musikk til vinyl mastres på en annen måte enn for CD- og digitalutgivelser.

– Hos Propeller gjør vi arbeidet for alle formater parallelt, og bruker deretter ekstra tid på å lage egne versjoner for vinyl med mer dynamikk, sier Morgan Nicolaysen. Han oppfordrer artister og band til å skape «luft» i innspillingene, så lyden ikke oppfattes som slitsom.

– Spesielt tettpakkede produksjoner kan være mer krevende å gravere på platene og mer dynamikk gir mer spillerom der. Vi går en ekstra runde med det vi kaller ”de-essing”, så det ikke blir ubehagelig forvrengning i diskantområdet, forårsaket av sibilanse (s- og sh-lyder). Vi kontrollerer også at bassen, og sideinformasjon skal fungere optimalt for angitt lengde.

Morgan Nicolaysen hos Propeller mastering forteller at musikk må mastres spesielt for vinyl. Han forteller også at musikk med "luft" i arrangementer og produksjon gjerne høres best ut på vinyl.
Morgan Nicolaysen hos Propeller mastering forteller at vinyl krever egen mastring, og at det her er rom for mer dynamikk enn i andre formater.

10) Valg av lacquer eller DMM (Direct Metal Mastering) og opplag
Nå er det på tide å innlede dialogen med fabrikken, og blant annet velge hvilken metode du vil at de skal bruke. Nicolaysen anbefaler lacquer-metoden (lakkert aluminium) fremfor DMM (gravering rett på kobberplate) – DMM, som ble populært på 80-tallet for å få lengre plater og mindre støy, oppfattes av mange som litt kjøligere, sier han.
Opplag: Hvor mange enheter bør du trykke opp først? En dansk plateselskapssjef fortalte en gang forfatteren av denne artikkelen en gang at man aldri bør forvente å selge mer enn 1000 eksemplarer av en plate, uansett hvor bra den er. Et førsteopplag pleier å være på mellom 500 og 1000 eksemplarer, ifølge flere kilder.

Hvis du har en utenlandsk distributør kan det være greit å få platene levert direkte dit, for å spare penger til transport og eventuell toll til Norge.

11) Tiden går, fabrikken trykker og du får tilsendt prøveplater/testpress
Dette er noe av det mest spennende og viktigste for resultatet: Tiden er kommet til at du får se og høre den første fysiske fremstillingen av dine musikalske og kunstneriske visjoner!

Lytt til testpressen på et anlegg enten du (eller noen du stoler på) kjenner godt, og gi tilbakemelding så snart som mulig, helst samme dag. Hvis det er en ulyd på en av testpressene, sjekk hvorvidt en av de andre (det leveres ofte fem stk) har problem på samme område. Hvis det er tilfelle har det skjedd noe feil enten ved gravering, metal work eller hos fabrikken.

12) Platene kommer!
Har du kommet så langt som dette, gratulerer med å være eieren av et opplag vinylplater som forhåpentligvis skaper inntekter og nye fans!

 


 

Klikk på bildet under for å lese hvilke erfaringer bandene Duplex og Leonov har gjort seg når de har gitt ut egenfinansiert LP på vinyl!

L

TONO går over til ny verksdatabase

I midten av oktober går TONO over til ny verksdatabase. I en kort periode medfører dette redusert funksjonalitet på innloggingstjenesten ”Mitt TONO”.

TONO har i lengre tid arbeidet med å ta i bruk et nytt verksdatabasesystem. Nå er vi i fasen hvor systemet faktisk implementeres. Dette får noen konsekvenser for deg som er bruker av tjenesten Mitt TONO. Mer om dette lenger ned.

Det nye systemet heter ICE, og eies av TONOs søsterselskaper PRS (England), GEMA (Tyskland) og STIM (Sverige). Systemet er dermed utviklet av vår egen bransje, og TONO går inn i systemet sammen med danske KODA og finske Teosto.

Formålet med å gå over til ICE er på en effektiv og god måte å kunne administrere de store datamengder som kreves for å kunne utbetale vederlag til musikkskapere og musikkforlag når musikken de eier fremføres offentlig.

I ICE sin database ligger per i dag mer enn 170 000 internasjonale komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, med mer enn 19 millioner eksisterende verk og 2,8 millioner nyregistrere verk per år. Når TONO nå går inn i ICE sammen med KODA og Teosto vil ICE-verksdatabasen inneholde mer enn 25 millioner verk.

Viktig informasjon
Frem til midten av oktober vil du kunne bruke Mitt TONO som vanlig. De verk som er registrert frem til 25. september vil ikke være synlig før det nye systemet er i produksjon i midten av oktober.  Merk deg for øvrig at det i perioden frem til midten av oktober (tentativt 12. oktober) ikke vil være mulig å opprette ny brukerprofil på Mitt TONO.

I perioden fra 25. september kl 17 og frem til midten av oktober vil det ikke være mulig å rapportere konserter eller å anmelde nye verk i Mitt TONO. Som en følge av dette utsetter TONO fristen for rapportering av konserter fra første halvår 2015 fra 1. oktober til 1. november.

Det vil heller ikke være mulig å endre brukernavn og passord i denne perioden. Har du glemt passordet, vil du få tildelt et midlertidig passord med gyldighet ut døgnet.

Du kan likevel logge deg på og se dine avregningsbilag og verk.

Fordelene ved å gå over til ICE
Overgangen til ICE-verksdatabasen betyr at TONO kan spare tid på å identifisere en stor del av det internasjonale repertoaret, samt at TONOs repertoar blir bedre eksponert overfor de øvrige forvaltningsselskaper som benytter ICE. En annen stor og viktig fordel er at det nå er seks ulike forvaltningsselskaper som deler én verksdatabase. Overgangen vil også bety at vi kan styrke vår service, og sikre at våre utbetalinger på tvers av landegrensene har optimal kvalitet.

Hvis du har spørsmål i forbindelse med overgangen til ICE-verksdatabasen, er du hjertelig velkommen til å kontakte Medlemsservice på [email protected] eller på telefon 22 05 72 80.
Les mer om ICE på deres nettsider.

(Foto:Istockphoto.com)

Crowdfunding: Forskudd fra fans fremmer kreativitet  

Før kunne eliten av etablerte og fremadstormende låtskrivere og artister gjøre jobben sin takket være større eller mindre forskudd fra forlag og plateselskaper. Nå som det er stadig vanskeligere å forskuttere suksess kan de isteden kommunisere direkte med en omkrets av venner, bekjente og fans, og håpe på forskudd fra dem. Her deler Christer Falck, Natalie Aldema og Kate Havnevik sine erfaringer og tanker rundt crowdfunding.


Bildet øverst er av en av Kate Havneviks dedikerte fans, amerikanske Sakis, her med en «mystery box» han fikk tilsendt personlig av henne.

Tekst: Kai Lofthus

Siden etableringen av det nederlandske firmaet Sellaband i 2006 har det utviklet seg et digitalt marked for å motta økonomiske bidrag fra folk som vil finansiere musikkskaperes plateutgivelser, turnévirksomhet og merchandiseproduksjon.

Forretningsidéen er stort sett den samme for tjenestene i dette markedet: Kickstarter, PledgeMusic, Indiegogo og det norske alternativet NewJelly. Det settes mål for hvor mange penger som behøves innen en viss tid, det tilbys produkter til ulike priser og hvis målet nåes blir pengene utbetalt til den som utvikler produktene. Hvis målet ikke nåes regnes prosjektet for å ikke ha forutsetninger for å virkeliggjøres og bidragene blir refundert.

– Et under at ikke flere benytter seg av crowdfunding

– For meg er det et under at ikke flere benytter seg av crowdfunding, sier NewJellys Christer Falck. Han har selv hatt gode resultater med til sammen 25 produkter gjennom sin egen tjeneste, blant annet bøker om Motorpsycho og Prince, og en hyllestboks til Raga Rockers. Han mener det er en mangel på desperasjon hos artister, og fordi det er så mange andre alternative finansieringsformer i Norge, som gjør at crowdfunding ennå ikke er blitt et større fenomen her i landet:

– Crowdfunding er i teorien bare en nettadresse, så hvem som huser den spiller ingen rolle, men det utrolige er ikke at det er så enkelt å få til ting, men at folk er så late og opphengt i allerede opptråkket mark. Det støttes og deles ut penger til alt og alle: Kulturrådet, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, banker, kommuner, fylkeskommuner, musikkfond. Jo særere, jo mer støtte. Folk trenger ikke å stresse for å gi ut en plate. Det er så mange steder å søke at mange plater som slippes i landet er ferdigfinansierte før de når Platekompaniet, mener han.

Christer Falck driver NewJelly, og har selv crowdfundet en rekke prosjekter. Han peker på to suksesskriterier: Produktet du selger bør appellere til en oversiktlig gruppe mennesker, og at du må være kreativ på ”rewards”. (Foto: C+C Records)
Økonomisk og kreativt samvirke

Det er lett å tenke at det kun er fremførende artister med etablerte navn som kan ha nytte av crowdfunding, men med en god dose oppfinnsomhet kan også tekstforfattere og komponister som ikke gjør innspillinger av egne verk dra nytte av dette. Et eksempel er å gå sammen med flere parter om et produksjonssamarbeid, kanskje gjennom et felles eid samvirkeforetak, slik TONO er organisert for sine medlemmer. Fans kan også inngå i et slikt samarbeid.

Christer Falck mener det er to kriterier som må være på plass for at man skal lykkes med crowdfunding: Det ene er at produktet du selger bør appellere til en oversiktlig gruppe mennesker, og det andre at man må være kreativ på ”rewards”, altså det kjøperne skal betale for. Falck utdyper:

– Om man skal slippe en cd, og trenger 150.000,- til det, må man å selge 1000 ex for å gå i null, om man kun skal forhåndsselge plata. Men om man tenker litt lenger: Hva om jeg strikker 100 covere, og slipper de 100 første i limited edition for 250 kroner isteden? Og hva om jeg baker inn en minikonsert til en verdi av 10.000,- som en av ”rewardsene”? Eller legger ved en t-skjorte, og tar 500 kroner for 20 pakker? Eller signerer de 100 første, og tar 200. Eller sier: den som er villig til å betale 20.000,- betaler jeg en tur til Gran Canaria og synger nattasanger for deg hver dag i en uke! Da trenger man ikke å selge 1000 eks. Om bare de tingene der hadde blitt solgt, så hadde man fått inn 85.000,- og er langt på vei til å nå målet, sier han.

– De få av oss som fortsatt kjøper plater, er glade i spesielle versjoner. Alt som det står limited edition på, blir revet bort, om det bare er attraktivt nok. Platebransjen ligger noen hestehoder foran sine venner i bokverden, men om man er en kjent artist, så er det et under at ikke alle lager et lite opplag til blodfansen med enten bonusspor, ekstra lekkert design, sølvtrykk på bookleten, signatur, bonusdisk eller hva som gir oss samlere vann i munn.

Prince-bok med crowdfunding

Falck har selv hatt suksess med crowdfunding:

– Da jeg crowdfundet Prince-boka, solgte jeg over 100 bøker til folk utenfor Norge. Tyskerer, hollendere, japanere og amerikanere var mest ivrige. Alt jeg trengte å gjøre var å legge ut en post på Princes hjemmeside, og så spredde det seg til die-hard-fansen over hele verden. Det fine med crowdfunding er den logiske mekanismen som oppstår når man setter i gang.  La oss si at det kommer en tysk Prince-bok. Jeg er av den sorten som skal ha alt av Prince, selv om jeg ikke nødvendigvis er så stø i tysk. Så da forhåndsbestiller jeg boka. Men det står at forfatterene er avhengige av å få inn 10.000 Euro for å fullføre prosjektet. Jeg vil jo ha boka, så det jeg da gjør er at jeg på Facebook spør alle mine Prince-venner om også å forhåndsbestille. Så gjør de det samme, og VIPPS så er prosjektet i mål. Det fine er at forfatterene sitter på samtlige e-post-adresser til fansene, og når neste Prince-prosjekt dukker opp, så er den e-postlista gull verdt.

Falck jobber nå med flere crowdfundingsprosjekter samtidig:
– Jeg har samlet inn snart 1,5 million kroner til Raga Rockers-tributen “Sannhet på boks”, og jeg har allerede fullfinansiert en ny norsk bok om Motorpsycho. Det tok bare to dager, etter at jeg sendte ut en mail til de som hadde kjøpt den forrige Motorpsycho-boka. De to Motorpsycho-bøkene skal også ut på engelsk, og jeg er på god vei til å få inn det som trengs der også. Snart skal jeg sette i gang nye Raga Rockers-prosjekter også. Remastrede album, en ny offisiell boks, samt en Raga Rockers-bok.  Fordelen med Raga og Motorpsycho er at de har en stor og fast følgegruppe. Raga har 18.000 medlemmer i en Facebook-gruppe, og Motorpsycho omtrent det samme. Har man en helt klart definert gruppe, som er lett tilgjengelig, så er det perfekt med crowdfunding, forteller han.

Kate Havnevik: – Viktig med en godt utviklet mailliste

Kate Havnevik har veldig gode forutsetninger for å snakke om fan-relasjoner. Med en karriere som inkluderer samarbeid med Röyksopp («Only This Moment»), turné med Air, flere soloutgivelser, og låter gjort kjent gjennom TV-serier som Grey’s Anatomy, the O.C og the West Wing har hun fans over hele verden. Fra oktober i fjor til mars i år gjorde hun en kampanje på PledgeMusic for å finansiere albumet &i. Hun satte et mål på 10.000 dollar (ca 80.000 kroner) og fikk inn 15.477 dollar (litt over 123.000 kroner), med andre ord 155% av målet, fordelt på 370 «pledgers», dvs ca 42 dollar (336 kroner) pr bidragsyter. Hun gjorde også en kampanje på PledgeMusic i 2011-2012 for albumet You. Da nådde hun 247% av målet på 10.000 dollar: hun fikk inn 24.252 dollar (ca 194.000 kroner), fordelt på 567 «pledgers», ca 42 dollar – 336 kroner – på hver. (Saken forts. under bildet)

Kate Havnevik har lykkes godt med crowdfunding. Hennes råd er å sikre seg mail-adressene til fansen.
Kate Havnevik har lykkes godt med crowdfunding. Hennes råd er å sikre seg mail-adressene til fansen. (Pressefoto)

Om forutsetningene for en god kampanje sier hun:

– Man bør ha en godt utviklet mailingliste, for eksempel basert på publikum på konserter. Man må ikke være veldig kjent, men det er viktig med en mailingliste. Det er viktig å få de som kommer på konsertene til å like Facebook-siden og legge igjen mailadresse, eller så blir det bare familie og venner som er i målgruppa, og det er ikke nok. Det er egentlig ikke nok med bare Facebook heller. Du må få dem til å ha lyst til å gidde å ta initiativ, og legge igjen kortdetaljene sine på siden. Det er mange som sier «jaaa» og så kjøpte de aldri noe. Det kjipeste er å mase på folk. Noen nye artister glemmer å tenke på hvem det er som skal kjøpe plata. Det er viktig å finne ut hvem som er i publikummet og hvordan de skal ha lyst til å støtte deg, forteller hun.

Kate har fått fans spredt rundt omkring i verden, blant annet i England, USA, Tyskland, Kina og Brasil.

– Du blir kjent med hva slags mennesker fansen er, hva de setter pris på og hva de synes er gøy. Noen blir man litt kjent med gjennom årene. Jeg har god hukommelse, og det er veldig mange som jeg vet hvem er. De er blitt som en heiagjeng som vil at du skal fortsette å lage musikk. Men det funker ikke bare en vei, fansen forventer en personlig vinkling. Og det passer ikke for alle. Man må like å ha kontakt med folk, sier hun.

– Og hvilke produkter er det så som solgte best?

– Alt som var personlig solgte litt bedre. Hvis det var signert, håndskrevne tekster, skrevet til en person eller med en tegning. Overraskelsesboksene mine ble også godt mottatt, da ble det laget en pakke spesielt til den personen som kjøpte, forteller hun.

Prosjektene og produktene:
http://www.pledgemusic.com/projects/andi#exclusives

http://www.pledgemusic.com/projects/katehavnevik#exclusives

Natalie Aldema: – Gå utenfor de faste rammene!

Natalie Aldema ble kjent med begrepet crowdfunding under by:Larm og studier ved Norges musikkhøgskole, etter tidligere å ha studert ved jazzlinjen ved NTNU i Trondheim.
– På studiet for administrasjon og ledelse på NMH lærte vi om viktigheten av innovasjon, og å tenke nytt, kommersielt og å gå utenfor de faste rammene. At vi kvitter oss med janteloven, presenterer oss og nettverker hele veien. (Saken forts. under bildet)

Natalie Aldema mener crowdfundingarbeidet bidrar til å vitalisere henne som opphavsperson og artist. (Foto: pressefoto)
Natalie Aldema mener crowdfundingarbeidet bidrar til å vitalisere henne som opphavsperson og artist. (Foto: Bjørn Myreze)

 

Det hun jobbet med av komposisjoner i NTNUs kjeller har tatt tid å realisere på grunn av manglende finansiering. Hun har likevel fremført musikken sin på Dølajazz, Nattjazz og Oslo Jazzfestival.

– Det har dratt veldig ut i tid fordi jeg ikke har fått støtte. Støtteordninger støtter ikke påbegynte prosjekter.

Aldema har en kampanje på NewJelly hvor målet er å skaffe 4.000 euro (ca 35.000 kroner) for å mastre en ferdig innspilt plate – Dark Dew – og trykke opp vinyler av den. De som bidrar får et eksemplar av plata og gratis inngang til releasekonserten. Uansett utfall føler hun at crowdfundingarbeidet bidrar til å vitalisere henne som opphavsperson, artist og bransjeaktør:

– Absolutt, fra å stå og stagge kommer jeg endelig gjennom på den andre siden. Når jeg går tur om morgenen nå kan jeg spille inn skisser på mobilen, så det er kreativt genererende. Jeg har laget tre skisser bare i løpet av kampanjeperioden. Nå har jeg tatt opp studielån og utdannet meg, så jeg må bare ut og kjøre på. Det er en måte å bli sett og hørt på, og kanskje det kan høyne muligheten til å få enda mer støtte senere, sier hun.

http://www.newjelly.com/Projects/Aldema—Mork-kunst-pop/

Møt Musikkforleggerne

Nysgjerrig på hva et musikkforlag gjør? TONOs gruppeforening Musikkforleggerne oppklarer.

 

– Veldig få vet hva et musikkforlag gjør, sier Leif Dramstad, som har jobbet i norsk forlagsbransje siden slutten av 50-tallet. I dag er han styreleder i foreningen Musikkforleggerne. – Noen tror vi kun driver med synk, som er salg av musikkverk til film, TV og reklame. Andre tror vi kun trykker noter og lager sangbøker. Men vi er en stor og kompleks bransje.

Samme kjerne

Philip Kruse har arbeidet i norsk plate- og forlagsbransje siden 60-tallet. Mange kjenner ham som låtskriver, artist og produsent, men han er like mye en som hjelper andre å skinne: Kruse driver blant annet Majorforlaget. Kruse har også skrevet boken «Musikkforlaget – Fra copyright til cash»:

– Vi jobber for at opphavsmenn skal kunne tjene penger. Vår oppgave er å forvalte og skape inntekter av musikk, noe som forandrer seg avhengig av de til enhver tid tilgjengelige behov, rådende teknologier og markeder. Musikkforlagsbransjen begynte med notesalg, så kom salg av innspilt musikk og lydfilmen, og ved hjelp av TONO – viktige inntekter fra fremføringer. Synk er «hot» nå. Det er det kanskje ikke om 5 år. Dette forandrer seg hele tiden.

Låtskriverens «manager»

Musikkforlaget er mer enn en salgsorganisasjon, sier Kruse:

– Det er én ting å selge et produkt, og noe annet å lage det. Vi bistår med begge deler, og er en slags manager for våre opphavsmenn. Vi gir råd og veiledning, slik at de kan skrive musikk som har et marked. Uten en god låt er det ingen penger å tjene, sier Kruse.

– Uten en god låt er det ingen penger å tjene.

Ønsker man å skrive musikk som skal brukes av andre artister er det helt nødvendig å lage et skikkelig godt produkt:

– Man trenger konkurransedyktige demoer. Det låte veldig bra. Er man ikke produsent selv, bør man samarbeide med en. Det er en god investering å lage en skikkelig innspilling, sier Kruse. – Mange gode låter ødelegges fordi komponisten insisterer på å synge den selv!

Flertallet av de som lever av musikk i dag har aldri vært i nærheten av en hitliste, sier Kruse:

– Mange låtskrivere og komponister gir blaffen i hitlister, men lever likevel godt av det de gjør. Så klart: Er det poplåter du er best på, må du orientere deg i forhold til hits. Men det går også an å leve av å skrive samtidsmusikk og for eksempel musikk for teater og undervisning. Da gjelder helt andre mekanismer. Her hjelper musikkforlag sine komponister med rådgivning.

Alle-vinnerne-700x467
I 2015 etablerte Musikkforleggerne prisen «Musikkforleggerprisen» for å øke oppmerksomheten mot de som står bak musikken, opphavspersonene. Her er alle vinnerne fra arrangementet som ble avholdt i kulturkirken Jakob i Oslo i mars 2015. (Foto: Musikkforleggerne)
To typer virksomhet

Musikkforlagene deles gjerne inn etter forlagsvirksomhetens art. Blant ”noteforlagene” finnes de eldste og største norske musikkforlagene, blant annet Norsk Musikforlag, Musikk-Huset, Cantando og Norsk Noteservice. Basisen her er en notebasert primærutnyttelse av musikkverket. Mye av virksomheten hos disse har likevel likheter til den andre typen musikkforlag, og som gjerne omtales som rettighetsforlag (eller publishere). Fellesnevneren er å ”selge inn” låter og andre musikkverk til artister og andre typer utøvere. Målet er innspilling og fremføring på radio, TV og konsert, både i inn- og utland. I siste kategori av forlag hører bl.a. Warner/Chappell, Waterfall og Daworks.

– Mange gode låter ødelegges fordi komponisten insisterer på å synge den selv …

Notesalget er fortsatt det største inntektsområdet for norsk musikkforlagsbransje.

– 50 prosent av inntektene til norske musikkforlag kommer fra salg av noter, sang-, salme- og lærebøker i musikk, og utleie av orkesternoter m.m. Tenk for eksempel på alle landets skole- og amatørkorps, kor både i og utenfor kirken, og alle barna som lærer å spille et instrument etter norske lærebøker. Og ikke glem: det ligger mange sangbøker under norske juletrær hvert år, påpeker Philip Kruse.

Tekst og noter på nett – den glemte piratvirksomheten

Det finnes rettigheter i musikkverk som ikke ligger under TONOs forvaltning. Det grafiske er en del av dette, for eksempel trykk av noter og sangtekster.

– Det omfatter også «store rettigheter», det vil si musikkdramatiske verk slik som musikaler, opera og balletter, sier Cathrine Ruud, generalsekretær i Musikkforleggerne.

– Det er ikke tillatt å publisere sangtekster og noter på Internett uten å ha opphavsmannen og musikkforlagets uttalte samtykke.

– Og husk at pirateri ikke kun handler om lydfiler, det omfatter også sangtekster og noter som legges ut ulovlig på nett. Det er ikke tillatt å publisere sangtekster og noter på Internett uten å ha opphavsmannen og musikkforlagets uttalte samtykke. Dessverre ser vi at dette gjøres i et enormt omfang, og det kan ikke fortsette. Dette er en del av kampen mot piratvirksomhet som så å si er glemt, men som vi er veldig oppmerksomme på, forteller Leif Dramstad.

Gruppeforening i TONO

Musikkforleggerne er en av de tre gruppeforeningene i TONO-systemet, med to av elleve plasser i TONOs styre. Foreningen organiserer 25 norske musikkforlag av ulik størrelse og profil. Foreningen ble etablert i 1936 på oppfordring fra TONO. Foreningen deler i dag kontorlokaler med TONOs to andre gruppeforeninger NOPA og Norsk Komponistforening. Her jobber de tre foreningene side ved side. Foreningene har ulikheter, men kjemper strengt tatt samme sak: Å ta vare på musikkverk og de som skaper og eier dem.

– Gruppeforeningene gjør mye politisk arbeid på vegne av medlemmene, og i mange saker har vi sammenfallende interesser med NOPA og Norsk Komponistforening. Dette omfatter arbeidet for opphavsretten, kampen mot ulovlige musikktjenester og arbeidet med å øke norskandelen på radio, TV og i streamingtjenester, sier Ruud.


Ønsker du ytterligere informasjon og foreningen eller om musikkforlagvirksomhet, ta kontakt med Musikkforleggerne (http://www.musikkforleggerne.no) eller på telefon 45 47 00 95.

Skal kor rapportere til TONO?

Er ditt kor usikre på hvordan dere skal forholde dere til TONO? Da bør dere lese denne saken i den nyeste utgaven av Korbladet.

Hovedprinsippene i Korforbundets avtale med TONO er beskrevet i artikkelen. Kort sagt omfatter det at TONO-vederlag dekkes av medlemsavgiften til Korforbundet. Kor som tilhører Korforbundet trenger derfor ikke å betale vederlag til TONO, så fremt ikke en konsert har mer enn kr 50 000,- i brutto billettinntekt. Men! Korene må like fullt huske å rapportere inn alt de fremfører på sine konserter til TONO. Les artikkelen nedenfor (gjengitt med tillatelse fra Korforbundet).

 

Korbladet innside_jøyoppløst

 

 

 

Ønsker mer robust opphavsrettslovgivning

Skal vi alle nyte godt av ny musikk, må vi ta vare på de som skaper og eier verkene. – Bærekraftig næringsvirksomhet innen skaping og fremføring av musikkverk krever gode opphavsrettslige rammer, sier adm.dir Cato Strøm i TONOs høringssvar til «Skarstein-rapporten».

Utredningen om kunstnerøkonomien ble overlevert Kulturdepartementet 28. januar 2015. Rapporten, som bærer navnet «Kunstens økonomi og kunstens autonomi», har av Kulturdepartementet vært sendt på høring, og TONO har nå sendt inn sitt høringssvar. TONO peker i sitt svar på den kontekst TONOs rettighetshavere opererer i. Den preges i for stor grad av at det hverken på nasjonalt eller på EU-nivå er tatt tilstrekkelig grep for å skape opphavsrettslige rammer robuste nok til å møte de utfordringer rettighetshavere står overfor i dag.

TONO ønsker også å peke på høringssvarene til TONOs gruppeforeninger NOPA (Klikk her) og Norsk Komponistforening (Klikk her)

Du kan lese TONOs høringssvar ved å klikke her.
(Foto: istockphoto)