Opphavsretten i en digital kontekst

Norge og Norden er det området i verden der teknologien er lengst fremme hva gjelder distribusjon av åndsverk av mange slag. På musikksiden har vi først og fremst sett det i form av et CD- og DVD- salg som har gått dramatisk ned, og erstattet av en mengde strømmetjenester, iTunes, Netflix osv. Mange rettighetshavere har med rette bekymret seg over inntektsfallet som denne teknologidrevne revolusjon har medført. Det sies ofte at analoge kroner er blitt til digitale ører.

I media spekuleres det ofte over hvorvidt YouTube vil være den nye gullgruven for skapende og utøvende kunstnere. Slik YouTubes forretningsmodell i dag er organisert, virker tjenesten like mye som et utstillingsvindu som en tjeneste der rettighetshaverne kan forvente betydelige vederlag. Titusener, eller for dens sak skyld millioner, av treff på YouTube vil ikke generere gigantiske avregninger slik YouTube fungerer i dag.

TONO var i dialog og forhandlinger med Google gjennom lang tid for å få etablert en avtale som ville medføre at rettighetshavere i musikkverk ville bli økonomisk kompensert for bruken av deres musikk på YouTube. Selv om avtalen er på plass fortsetter vår, og våre søsterorganisasjoners, dialog med YouTube på det avregningstekniske området. Vi er langt på vei prisgitt det grenseoverskridende aspektet ved dette. Vi ser med forventning frem til at vi kan avregne for YouTubes distribusjon av musikk.

I Norden har musikkbrukere omfavnet de nye tjenestene. TONO har gjennom avtaler med de store aktørene funnet sin plass i denne nye hverdagen. Tatt markedets størrelse i betraktning er det ikke noe selskap i verden som har en større «turn over» på det digitale området enn TONO.

Bakgrunnen for å skrive dette som vil bli oppfattet som selvskryt, er å få frem at dette kan endre seg radikalt på kort tid. For det første kan det komme tjenester som danker ut de eksisterende, for det andre kan brukermønstre endre seg og for det tredje kan grenseoverskridende rettighetsklarering ta en helt annen form enn i dag.

TONO er vel vitende om at vi i Norge, som et av de minste landene i Europa, ikke er «driverne» hverken i markedsutviklingen eller i den opphavsrettslige utviklingen. Hva gjelder det siste, er Norge heller dårlig stilt ettersom opphavsrettsutviklingen skjer blant byråkrater og politikere i Brussel, der Norge oppleves som helt fraværende. Derimot er Norge gjerne den flinkeste i klassen hva gjelder å implementere direktivene hurtigere enn EUs medlemsland.

(Foto: Caroline Roka)
TONOs adm.dir Cato Strøm (Foto: Caroline Roka)

I Europa ser vi vi antydninger til at internasjonal og nasjonal lovgivning ikke i tilstrekkelig grad henger med i den teknologiske utviklingen. Flere og flere saker på opphavsrettens område blir helt eller delvis henvist til behandling i EU-domstolen. Særlig gjelder dette saker på området for distribusjon og videresending av kringkastingssendinger. I Norge har rettighetshaverne på dette området tapt to saker i Oslo Tingrett det siste året. I den ene saken vant RiksTV frem med påstanden om at de ikke «videresender» åndsverk. I den andre saken vant GET frem med samme påstand. Begge disse rettsavgjørelsene vitner om at teknologien har løpt ifra lovgivningen. Det vi imidlertid kan slå fast er at åndsverkloven, som gjennom årtier har vist seg som et robust rettslig regime som har taklet godt teknologiske fremskritt, kommer til kort i disse sammenhenger.

I disse dager har Kulturdepartementet lagt frem et høringsnotat med forslag til ny lovgivning på området. Ettersom det verserer rettstvister på dette området, avstår jeg fra å kommentere dette i detalj. Det er imidlertid grunn til å etterlyse en ny lovgivning omkring tvisteløsninger på opphavsrettens område. I dag er partene henvist til de ordinære domstoler i de tilfeller der man ikke blir enige om vilkårene for bruk av opphavsrettslig materiale. Det er uholdbart både for rettighetshaverne og for de som bruker åndsverk at man gå til kostbar og årelang rettergang for å få en avgjørelse, og avgjørelsen går da bare bakover i tid. I mange land er effektive tvisteløsningsmekanismer etablert. Hos oss er dette et savn som lovgiver nå må adressere.

Vi har gjennom årene med rette kunnet betegne loven som teknologinøytral. Vi ser nå tendenser til at teknologien i sterkere grad enn før er en «driver» for rettsutviklingen på opphavsrettens område. Kulturdepartementets pågående revisjon av åndsverkloven bør sette fokus på de områder av opphavsrettslovgivningen som ikke lenger har den nødvendige balansen mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. I en tid der vi i Europa ser at immaterielle rettigheter i større og større grad bidrar til nye jobber og økt BNP, bør både opphavsmenn og utøvere kunne forvente at en modernisering av opphavsretten går i deres favør.

Utover dette ser vi en svært positiv utvikling på det vi kan benevne som TONOs tradisjonelle områder. Det er meget høy aktivitet blant TONOs 25 000 medlemmer, og jeg kan love at aktiviteten i TONOs hus er like høy. Medlemmenes utstrakte bruk av elektroniske rapporteringssystemer medvirker til at vi hurtigere kan følge opp etablere avtaler med musikkbrukerne. Dette effektiviserer vårt arbeid og forbedrer vår service overfor dere.

Med vennlig hilsen
Cato Strøm
Adm. direktør

13 dager nærmere musikeryrket

Seminaret «Gigant» i Alta gir ungdommer med musikalske ambisjoner drahjelp på veien. I år deltok hele 23 band, det høyeste antallet i Gigants 11-årige historie.

Finnmarksungdommer som ønsker å komme seg inn i musikkbransjen har et tilbud mange andre i landet kan misunne dem. Seminaret Gigant, som ble arrangert fra 4. – 17. august, har vært en årlig foreteelse i 11 år, og retter seg mot unge artister fra 13 til 20 år. Hensikten er å gi ungdommer med musikalske ambisjoner drahjelp på veien. Det er Huset (Alta kommune) og Ung Artist (Scene Finnmark) som står bak.

Utdanne band!
– Konseptet er å utdanne band, forteller musikkansvarlig på kulturhuset «Huset» i Alta, Eirik Aune Hansen, som også er TONO-medlem selv. – Ungdommene  får tre dager i studio, en  profesjonell promopakke med bilder og tekst, scene-workshop og TONO-kurs, slik at at de lærer om sine rettigheter og hva det innebærer å være låtskriver og TONO-medlem.

alta kids studio_redGigant ble avsluttet med at de som ville, fikk lov å spille på Aronnæsrocken, som ble arrangert 14. – 16. august i Alta sentrum. Her fikk de dele scene med headlinere som Honningbarna, Kari Bremnes, Gabrielle og Ida Marie.  Opp mot 30 band deltok i Gigant i år, og flere av dem grep sjansen og opptrådte på festivalen.

Fornøyd deltaker
Fred Ivar Heitmann er 19 år, kommer fra Alta og har både kost seg og lært mye på Gigant:

– Jeg ble inspirert rundt hvordan jeg som artist kan hjelpe meg selv i å komme frem i musikkbransjen. Det føles som en god kickstart som musiker. Gigant er veldig bra. Har du en musikerspire i deg må du absolutt bli med på Gigant neste år, sier han.

Vil du lese mer om Gigant? Se her: http://huset-alta.no/dette-er-gigant/
Er du engasjert i en sammenheng hvor barn, unge – eller voksne (!) – lærer å skrive musikk? Ta kontakt hvis du ønsker et TONO-kurs!  

Norske vidFlow tilbyr musikkvideostreaming

TONO har lisensiert den nye norske og digitale musikkvideotjenesten vidFlow, som ble lansert i går 12. august. Tjenesten lar brukerne streame musikkvideoer, og omtaler seg selv som «MTVs digitale arvtaker».
vidFlow omtaler seg selv som musikkvideoens ekvivalent til Spotify og sier de ønsker å gjenreise musikkvideoens gullalder. De tilbyr et enormt antall høykvalitets musikkvideoer og vil levere musikkvideoer, konserter og annet videoinnhold sortert, anbefalt og skreddersydd til brukeren. Tjenesten generer også inntekter tilbake til artistene og plateselskaper, og ikke minst til opphavspersonene gjennom avtalen som er inngått med TONO. Innholdet i tjenesten kommer fra plateselskapene, og er ikke en tjeneste som lar brukerne selv laste opp videoinnhold til forskjell fra for eksempel YouTube.

Bak vidFlow står grunderne Nassir Achour og Shire Marius Standnes, begge fra Oslo. Andre involverte er blant andre manager og advokat Morten Andreassen, som er styreleder, og  musikkvideoregissøren Reinert K. “Ray Kay”.

TONO ønsker lykke til

Ettersom vidFlow tilgjengeliggjør musikkverk forvaltet av TONO til et norsk publikum er naturlig nok en avtale med TONO uungåelig. Dermed vil komponistene, sangskriverne, tekstforfatterne og musikkforlagene – med andre ord rettighetshaverne i musikkverkene – få rettmessig TONO-vederlag for bruken av deres musikk der. TONO har hatt en positiv og god dialog med vidFlow gjennom hele prosessen, og synes det er positivt at det kommer en ny tjeneste dedikert til musikkvideoformatet:

– I vidFlow vil brukerne enkelt få tilgang til offsielle musikkvideoer med sine favorittartister, og det bør det være et marked for. TONO er glade for at vidFlow nå lanseres. Med det har vi fått enda en ny og god digital kanal hvor musikkskapere og publikum møtes. Vi ønsker dem lykke til, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

Du finner vidFlow her

Presentasjonsfilm:

 

WiMP med komponistinfo

Komponistorganisasjoner har etterspurt informasjon om komponister og låtskrivere i streamingtjenestene. Fra denne uken er utvidet låtinfo tilgjengelig i alle WiMPs ulike klienter.

WiMP-brukere kan nå klikke på en liten «i» på sporet de lytter til, og få opp informasjon om hvem som har skrevet, spilt på og produsert verket.  Slik informasjon er det mange som har savnet.  Pål Bråtelund i WiMP, som satte i gang og har ledet arbeidet, vet ikke om WiMP er først blant streamingtjenestene med slik informasjon, men understreker at de er tidlig ute.

– Jeg er selv opphavsperson og TONO-medlem, og synes kanskje nettopp derfor at dette er ekstra viktig informasjon. De fysiske formatene forsvinner, men mange savner informasjon om musikken man lytter til i digitale tjenester, sier Bråtelund.

Skal videreutvikles
Informasjonen kommer fra aggregatorene og plateselskapene.

– Vi er litt i hendene på de som har levert oss verket. Men vi ønsker utvidet låtinfo på alle de 25 millioner sporene i WiMP, sier Bråtelund. Han oppfordrer artister og produsenter til å være påpasselige med riktig informasjon når man utgir musikken sin gjennom for eksempel Phonofile. WiMP vil fremover arbeide for å se om informasjon fra andre kilder også kan benyttes for å øke kvaliteten i dataene, og nevner TONO, Gramo og Nasjonalbiblioteket.

– en åpenbar måte å navigere i musikken på
Neste skritt for WiMP vil være å indeksere informasjon og koble det sammen med andre relaterte verk. Dermed vil du kunne klikke på for eksempel Thom Hell og få tilgang på øvrige utgivelser han har bidratt på. Bråtelund bedyrer at det ikke kun er for å konkurrere i et tøft marked at WiMP lanserer utvidet låtinfo:

– Det er en åpenbar måte å navigere i musikken på. Men vi er også blitt oppfordret til å inkludere utvidet låtinfo av komponistforeninger, og er derfor også glade for å kunne lansere dette som et svar på det, sier Bråtelund.

 

Må opphavsretten moderniseres?

Fra TONO-Nytt, nr. 2 – 2013

Ordet «opphavsrett» kan frembringe alt fra gjesping til flakkende blikk til raseri, avhengig av hvem man snakker med. For deg som på et eller annet nivå livnærer deg av å skrive musikk, er det en helt grunnleggende rettighet som gir deg både kontroll og en inntekt.

– Jeg kan ikke være avhengig av kulturministre. Jeg må ha opphavsretten, sa musiker og låtskriver Ine Hoem under paneldebatten på medlemsseminaret TONO og gruppeforeningene arrangerte på Ullevål 8. oktober. Ikke overraskende er TONOs adm. dir Cato Strøm enig:

– Opphavsretten er helt grunnleggende. Uten den er det liten grunn til å investere tid, penger og krefter i en skaperprosess. Den gir opphavsmannen eneretten til åndsverket og rett til vederlag når det brukes. Opphavsretten har to sider: Den økonomiske, som TONO forvalter for rettighetshaverne, og den ideelle, som man ikke kan skrive fra seg. Sistnevnte gir rett til å stoppe bruken av ens musikkverk i sammenhenger man ikke samtykker i, typisk i politikk og religion, forteller Strøm.

TONOs adm. dir Cato Strøm. (Foto: Caroline Roka)
TONOs adm. dir Cato Strøm. (Foto: Caroline Roka)

Balansen må gjenopprettes
Opphavsretten har vært debattert de senere årene. Internettrevolusjonen gjorde at temaet med ett var på «alles» lepper. Digitutvalgets rapport i januar 2013 hevdet at opphavsretten var moden for en oppmyking slik at det skulle bli enklere å etablere nye musikktjenester.

– Vi skal ikke bli beskyldt for å være til hinder for at det etableres nye pan-europeiske tjenester, det er noe vi heier på. Vi har i 10 år lisensiert tjenestetilbydere på nett i et pan-nordisk samarbeid med søsterselskapene i Norden inklusive Baltikum, gjennom NCB i Danmark, og var først i Europa med slik grenseoverskridende lisensiering. Vi opplever ikke at musikktjenester har problemer med opphavsretten. Tvert i mot dreier forhandlinger seg som regel kun om pris. Digit-utvalgets mer eller mindre uttalte påstand om at opphavsretten er til hinder for verdiskaping, er fra mange hold grundig tilbakevist.

Men at en ellers robust og teknologinøytral opphavsrettslovgivning har blitt utfordret av den teknologiske utviklingen er det ingen tvil om:

– Nettbasert musikkdistribusjon er en fantastisk mulighet til å få spredd musikken, men lovgivningen har ikke hengt helt med. Samfunnet og forbrukerne har de siste 15 årene fått en slags tilfeldig fordel på bekostning av rettighetshavernes interesser. Det er en lovgiveroppgave å finne tilbake til den korrekte balansen mellom samfunnet og rettighetshavernes interesser.

– Vil det skje med revisjonen av åndsverksloven nå i 2013?

– Revideringen vil ikke medføre noen revolusjon, men vi forventer at den vil bidra til å skape bedre balanse mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. Avtalelisensordningene må styrkes i alle parters interesse.

Modernisering er nødvendig
Strøm mener det må innføres nye ordninger for tvisteløsninger, og peker på ulempen ved at tvister i dag må løses i domstolene. Saker kan ta flere år. Det gagner ingen, mener Strøm:

– Domstoler kan dessuten kun dømme bakover i tid på erstatningsmessig grunnlag, og kan ikke med bindende virkning dømme slik at senere vederlagstvister kan unngås. Dette bør lovgiver adressere ved kommende lovrevisjon, sier Strøm, og mener også at internasjonal lovgivning på området henger etter på noen områder:

– Internettleverandørene, de store teleselskapene og ikke minst Google/Youtube utfordrer opphavsretten, og lever i dag under en for sterk ansvarsbeskyttelse gjennom internasjonal e-commerce lovgivning. De er økonomiske giganter, men overfor rettighetshavergrupperingene lever de en beskyttet tilværelse. Å gjøre disse ansvarlige for opphavsrettslige handlinger er et langt lerret å bleke, men det kan tvinge seg fram, sier Strøm.

Direktiv på trappene
Det skjer likevel ting i EU. Et nytt direktiv på trappene, og det er forvaltningsorganisasjonene som nå skal reguleres. TONO tok selv i 2009, sammen med seks andre europeiske søsterselskaper, initiativ overfor EU-kommisjonen om å utarbeide et slikt direktiv.

– Direktivet stiller krav til forvaltningsselskapenes forvaltningspraksis og regelverk.  Vi mener det vil være nyttig for selskapenes omdømme, og for vår legitimitet overfor samfunnet, våre kunder, nasjonale og internasjonale myndigheter. Skal opphavsretten fungere optimalt må det også stilles krav til organisasjonene som forvalter den. Vi er glade for at direktivet nå er ferdig forhandlet i EUs organer.

Verdensmestere i streaming

Hentet fra TONO-Nytt, nr. 1 – 2013

Ingen har omfavnet streaming i større grad enn nordmenn. Det gir rekordvekst i TONOs onlineinntekter.

Siden 2008 har TONOs streaminginntekter doblet seg fra år til år, og fra 2011 til 2012 var veksten på hele 130 prosent.  Fremføringsandelen av onlinemusikkinntektene endte på 50 millioner kroner. Legger vi til den mekaniske andelen av streaming (håndtert av NCB) utgjorde onlineinntektene i TONO/NCB-systemet i fjor samlet sett ca. 70 millioner kroner.

– Streaminginntektene er store og øker enormt. Det slår likevel veldig ulikt ut for de ulike opphavspersonene. Det er enklere å få utgitt musikk digitalt og dermed kommer onlineinntektene fra flere opphavspersoner enn for eksempel for 15 år siden, da nåløyet for utgivelse var trangere, forklarer Inger Elise Mey, direktør for Online Media i TONO. – Streaminginntektene kommer dessuten hyppigere nå og holder seg stabile over en lengre tidsperiode, sammenlignet med for eksempel CD-salg eller nedlastingskjøp. Vi forventer snart å kunne dokumentere at lisensierte streamingtjenester over tid vil gi større inntekter til mange av våre medlemmer sammenlignet med kjente nedlastingstjenester i markedet i dag.

En teknologi i sin spede barndom
TONO lisensierte sin første web-streamingtjeneste i Norge allerede i 1996, men det var først rundt 2009 teknologien begynte å få fotfeste blant folk flest.

– Streamingteknologien er fortsatt i sin barndom, men vi ser allerede at tilbyderne utvider tjenestespekteret. WiMP lanserte i mai en tjeneste for næringslivet, hvor hver abonnent betaler en drøy tusenlapp per måned. Tilbyderne jobber hardt for å finne nye måter å øke lønnsomheten på, nye tjenester vil komme og dette vil igjen bety at streaminginntektene til TONOs rettighetshavere vil øke, forklarer Mey.

Verdensmestre i streaming
Streaming er noe nær en våt drøm for forbrukeren, som får tilgang til nærmest hele verdens musikkbibliotek for en skarve hundrelapp i måneden.  Nordmenn er verdensmestre i streaming. Over en million bruker Spotify, og stadig flere abonnerer på WiMP. I de første par årene lå inntektene til opphavspersoner på ca 1 øre pr stream, men i juni 2013 kan vi forvente at en enkelt stream i snitt har økt til nesten 3 øre i inntekter til TONO-rettighetshavere. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om man tenker litt langsiktig vil dette kunne utgjøre veldig viktige inntekter for TONO-rettighetshavere, da de vil få avregning for hver eneste gang deres musikk blir lyttet til.

– TONO skal sørge for best mulige kår for de rettighetshavere vi jobber for, og vi har faktisk klart å forhandle frem de beste avtalene i verden. Ingen andre forvaltningsorganisasjoner i verden bringer inn mer penger per stream til rettighetshavere enn TONO, fastslår Mey.

– Og hvordan har så TONO klart å bli verdensmester i streamingtariffer?

– Vi er veldig fornøyd med alle aktører som ønsker å tilby TONO-repertoaret til publikum gjennom en avtale med oss. Vi er også glade for det gode samarbeidet vi har med distributørene, og for at de forstår at TONO har verdens fineste produkt. Vi har brukt mye tid på å forhandle frem en riktig pris for musikken sammen med våre kunder, og gleder oss over at aktørene i markedet er innstilt på å betale det vi mener musikken er verdt, sier Mey.

IngerElise Mey
Foto: Wegar Berg Gundersen

Betalingsvillighet
Ett av de gledelige trekkene ved at streaming brer om seg, er at folk er villige til å betale for musikk.

– CD-salget begynte å falle i 2002. Streaming kom for alvor i 2009. Dermed er det ikke streaming som ødela for CD-salget, det var heller alle de ulovlige tjenestene. Det vi ser nå er at de lovlige tjenestene langt på vei utkonkurrerer de ulovlige. En undersøkelse utført av danske IFPI tidligere i år viser at 81 prosent av de som tidligere lastet ned ulovlig har gått over til betalte streamingtjenester. Vi tror situasjonen er ganske lik i Norge. Det er en spennende og gledelig utvikling, sier Mey.

Ikke siste ledd  i utviklingen
Det siste året har også streaming av film begynt å få et gjennombrudd. TONO har et stort markedsområde her og lisensierer stadig nye filmtjenester på nett. Flere andre typer teknologier for musikkavspilling er også underveis.

– Vi ønsker å tilrettelegge for nye tjenester, men går ikke på kompromiss med våre medlemmers rettigheter og retten til å få et anstendig vederlag for bruken av deres musikk.  TONO skal være best i verden på lisensiering og samtidig gi rettighetshavere best mulig betalt for sin musikk. Vi skal jobbe for å hanke inn alle distribusjonsteknologier og – tjenester, og vår «track record» viser at vi så langt har lykkes godt. Det skal vi fortsette med, avslutter Mey.
(Artikkelen er hentet fra TONO-Nytt nr.2 – 2013)