Møt Musikkforleggerne

Nysgjerrig på hva et musikkforlag gjør? TONOs gruppeforening Musikkforleggerne oppklarer.

 

– Veldig få vet hva et musikkforlag gjør, sier Leif Dramstad, som har jobbet i norsk forlagsbransje siden slutten av 50-tallet. I dag er han styreleder i foreningen Musikkforleggerne. – Noen tror vi kun driver med synk, som er salg av musikkverk til film, TV og reklame. Andre tror vi kun trykker noter og lager sangbøker. Men vi er en stor og kompleks bransje.

Samme kjerne

Philip Kruse har arbeidet i norsk plate- og forlagsbransje siden 60-tallet. Mange kjenner ham som låtskriver, artist og produsent, men han er like mye en som hjelper andre å skinne: Kruse driver blant annet Majorforlaget. Kruse har også skrevet boken «Musikkforlaget – Fra copyright til cash»:

– Vi jobber for at opphavsmenn skal kunne tjene penger. Vår oppgave er å forvalte og skape inntekter av musikk, noe som forandrer seg avhengig av de til enhver tid tilgjengelige behov, rådende teknologier og markeder. Musikkforlagsbransjen begynte med notesalg, så kom salg av innspilt musikk og lydfilmen, og ved hjelp av TONO – viktige inntekter fra fremføringer. Synk er «hot» nå. Det er det kanskje ikke om 5 år. Dette forandrer seg hele tiden.

Låtskriverens «manager»

Musikkforlaget er mer enn en salgsorganisasjon, sier Kruse:

– Det er én ting å selge et produkt, og noe annet å lage det. Vi bistår med begge deler, og er en slags manager for våre opphavsmenn. Vi gir råd og veiledning, slik at de kan skrive musikk som har et marked. Uten en god låt er det ingen penger å tjene, sier Kruse.

– Uten en god låt er det ingen penger å tjene.

Ønsker man å skrive musikk som skal brukes av andre artister er det helt nødvendig å lage et skikkelig godt produkt:

– Man trenger konkurransedyktige demoer. Det låte veldig bra. Er man ikke produsent selv, bør man samarbeide med en. Det er en god investering å lage en skikkelig innspilling, sier Kruse. – Mange gode låter ødelegges fordi komponisten insisterer på å synge den selv!

Flertallet av de som lever av musikk i dag har aldri vært i nærheten av en hitliste, sier Kruse:

– Mange låtskrivere og komponister gir blaffen i hitlister, men lever likevel godt av det de gjør. Så klart: Er det poplåter du er best på, må du orientere deg i forhold til hits. Men det går også an å leve av å skrive samtidsmusikk og for eksempel musikk for teater og undervisning. Da gjelder helt andre mekanismer. Her hjelper musikkforlag sine komponister med rådgivning.

Alle-vinnerne-700x467
I 2015 etablerte Musikkforleggerne prisen «Musikkforleggerprisen» for å øke oppmerksomheten mot de som står bak musikken, opphavspersonene. Her er alle vinnerne fra arrangementet som ble avholdt i kulturkirken Jakob i Oslo i mars 2015. (Foto: Musikkforleggerne)
To typer virksomhet

Musikkforlagene deles gjerne inn etter forlagsvirksomhetens art. Blant ”noteforlagene” finnes de eldste og største norske musikkforlagene, blant annet Norsk Musikforlag, Musikk-Huset, Cantando og Norsk Noteservice. Basisen her er en notebasert primærutnyttelse av musikkverket. Mye av virksomheten hos disse har likevel likheter til den andre typen musikkforlag, og som gjerne omtales som rettighetsforlag (eller publishere). Fellesnevneren er å ”selge inn” låter og andre musikkverk til artister og andre typer utøvere. Målet er innspilling og fremføring på radio, TV og konsert, både i inn- og utland. I siste kategori av forlag hører bl.a. Warner/Chappell, Waterfall og Daworks.

– Mange gode låter ødelegges fordi komponisten insisterer på å synge den selv …

Notesalget er fortsatt det største inntektsområdet for norsk musikkforlagsbransje.

– 50 prosent av inntektene til norske musikkforlag kommer fra salg av noter, sang-, salme- og lærebøker i musikk, og utleie av orkesternoter m.m. Tenk for eksempel på alle landets skole- og amatørkorps, kor både i og utenfor kirken, og alle barna som lærer å spille et instrument etter norske lærebøker. Og ikke glem: det ligger mange sangbøker under norske juletrær hvert år, påpeker Philip Kruse.

Tekst og noter på nett – den glemte piratvirksomheten

Det finnes rettigheter i musikkverk som ikke ligger under TONOs forvaltning. Det grafiske er en del av dette, for eksempel trykk av noter og sangtekster.

– Det omfatter også «store rettigheter», det vil si musikkdramatiske verk slik som musikaler, opera og balletter, sier Cathrine Ruud, generalsekretær i Musikkforleggerne.

– Det er ikke tillatt å publisere sangtekster og noter på Internett uten å ha opphavsmannen og musikkforlagets uttalte samtykke.

– Og husk at pirateri ikke kun handler om lydfiler, det omfatter også sangtekster og noter som legges ut ulovlig på nett. Det er ikke tillatt å publisere sangtekster og noter på Internett uten å ha opphavsmannen og musikkforlagets uttalte samtykke. Dessverre ser vi at dette gjøres i et enormt omfang, og det kan ikke fortsette. Dette er en del av kampen mot piratvirksomhet som så å si er glemt, men som vi er veldig oppmerksomme på, forteller Leif Dramstad.

Gruppeforening i TONO

Musikkforleggerne er en av de tre gruppeforeningene i TONO-systemet, med to av elleve plasser i TONOs styre. Foreningen organiserer 25 norske musikkforlag av ulik størrelse og profil. Foreningen ble etablert i 1936 på oppfordring fra TONO. Foreningen deler i dag kontorlokaler med TONOs to andre gruppeforeninger NOPA og Norsk Komponistforening. Her jobber de tre foreningene side ved side. Foreningene har ulikheter, men kjemper strengt tatt samme sak: Å ta vare på musikkverk og de som skaper og eier dem.

– Gruppeforeningene gjør mye politisk arbeid på vegne av medlemmene, og i mange saker har vi sammenfallende interesser med NOPA og Norsk Komponistforening. Dette omfatter arbeidet for opphavsretten, kampen mot ulovlige musikktjenester og arbeidet med å øke norskandelen på radio, TV og i streamingtjenester, sier Ruud.


Ønsker du ytterligere informasjon og foreningen eller om musikkforlagvirksomhet, ta kontakt med Musikkforleggerne (http://www.musikkforleggerne.no) eller på telefon 45 47 00 95.