Foto øverst: Bandet The Swampers foran Muscle Shoals Sound Studio. (Foto: (AP Photo/Magnolia Pictures/Scanpix)


Av Tom Skjeklesæther

Det er musikken som har blitt skapt i Muscle Shoals, først og fremst i Rick Halls Fame studio og i The Swampers eget studio, Muscle Shoals Sound, som gjør at musikkelskere verden over får gysninger bare av navnet.

Countrysoulpioneren – Arthur Alexander
I mars 1993 stod jeg sammen med noen andre musikkjournalister foran scenen på den funky honk-tonken Broken Spoke på South Lamar boulevard i Austin, Texas og overvar en av de siste konsertene til countrysoulpioner Arthur Alexander. Vi visste selvfølgelig ikke at Alexander skulle bli rammet av et hjerteinfarkt knappe tre måneder senere, og at han bare skulle bli 53 år gammel. Vi var blitt invitert til Broken Spoke av texassanger og låtskriver Jimmie Dale Gilmore, som på det tidspunktet var kontraktert til det samme plateselskapet som Alexander, Elektra Records. «Lonely just like me», Arthur Alexanders første albumutgivelse på 21 år, produsert av musiker og rockhistoriker Ben Vaughn, fikk våren 1993 veldig bra mottakelse i pressen. Arthur Alexanders comebackplate kom ut året før Rick Rubin produserte Johnny Cash´ «American Recording» og kan sies å være plata som startet trenden med at hippe, unge produsenter støver av glemte artister og gir dem et nytt musikalsk liv. Et trend som stadig bringer ufortjent glemte musikkstørrelser tilbake i rampelyset.

Magiske Muscle Shouals, Muslinger, fleksende muskler, en elv som synger?
Arthur Alexander var den første artisten som ble spilt inn av den legendariske produsenten og studioentreprenøren Rick Hall i Muscle Shoals i Alabama. Hall og Alexander traff blink på første forsøk, sangen «You better move on» ble en kjempehit i 1961 og startet det musikalske eventyret som Muscle Shoals oppfattes som i dag, over femti år senere.

I fjor kom dokumentarfilmen «Muscle Shoals» (Regi: Greg Camalier), som forteller historien om Rick Hall, hans faste musikere, kjent som The Muscle Shoals Rhythm Section eller The Swampers, og studiovirksomheten i den lille alabama-byen ved bredden av Tennessee River. Da det kokte som verst i Muscle Shoals på seksti-syttitallet hadde byen bare åtte tusen innbyggere, i dag har den vokst til å huse i overkant av tretten tusen. Men det er altså musikken som har blitt skapt i Muscle Shoals, først og fremst i Rick Halls Fame studio og i The Swampers eget studio, Muscle Shoals Sound, som gjør at musikkelskere verden over får gysninger bare av navnet.

Den etymologiske opprinnelsen til navnet Muscle Shoals er uklar, noen mener at det dreier seg om en forvanskning av ordet «mussel», altså musling, andre hevder at det dreier seg om knekken på selve elva, som ser ut som en arm som flekser muskler. Indianerne som bodde i området hadde et spesielt forhold til Tennessee River, de kalte den Nunnusahe, som betyr «elva som synger». Uansett trekker flere av stjernene som blir intervjuet i dokumentaren, blant andre Traffics Steve Winwood, Bono, Keith Richards og Mick Jagger, frem at landskapet som omgir Muscle Shoals, et klassisk sørstats swamp-landskap, må ha hatt noe å si for den musikalske magien som stedet frembringer.

Beatles og Rolling Stones
Arthur Alexanders «You better move on» ble en stor internasjonal hit, og den nådde også frem til blues og r´n´b-interesserte musikere i England, som hørte sangen på Radio Luxembourg. Rolling Stones gjorde sangen på sin første, selvtitulerte EP i 1964 og fikk også en hit. Da hadde The Beatles allerede slått dem med å tolke Alexanders «Anna (go to him)» på sitt debutalbum «Please Please Me» i 1963. Faktum er at Arthur Alexander er den eneste låtskriveren som er tolket av Rolling Stones, The Beatles og Bob Dylan, som spilte inn hans «Sally Sue Brown» på albumet «Down in the Groove» i 1988.

Men denne «fan-klubben» hindret ikke at Arthur Alexanders egen karriere ebbet ut mot midten av 1970-tallet. Da Ben Vaughn & co «fant» Arthur Alexander på begynnelsen av 1990-tallet livnærte han seg som bussjåfør i Cleveland, Ohio, og var til å begynne med svært skeptisk til igjen å beskjeftige seg med musikkbransjen, som han mente hadde svindlet ham på opphavsrettsinntektene hans. På coveret til «Lonely just like me» poserte Alexander foran skolebussen han kjørte. Da Arthur Alexander grep mikrofonen på den lave scenen på Broken Spoke våren 1993, presset tårene på for mange av de tilstedeværende. Det var ingen som ikke mente at Alexander forkroppsliget spiriten fra Muscle Shoals. Men Arthur Alexander, som egentlig var pikkolo på et lokalt hotell da Rick Hall oppdaget ham, var bare den første i en endeløs rekke soulsangere som fant grooven i Muscle Shoals.

Foto: Topfoto/NTB scanpix

Gitaristen Duane Allman, blant annet kjent fra The Allman Brothers Band, var en av mange store musikere som har jobbet i Muscle Shoals. (Foto: Topfoto/NTB scanpix)

Alabama og musikalsk samarbeid på tvers av rasegrenser
Det som var helt spesielt med Halls operasjon i Fame studioet, var at det musikalske samarbeidet foregikk på tvers av rasegrensene, i en stat som var blant de verst segregerte. Det var i Alabama at guvernør George Wallace uttalte «segregation now, segregation tomorrow, segregation forever».

Til å hjelpe seg med å trylle frem den unike musikken benyttet Hall seg av et helt hvitt band; bassisten David Hood, trommeslageren Roger Hawkins, gitaristen Jimmy Johnson og keyboardisten Barry Becket. Med i stallen var også sangerne, låtskriverne og musikerne Spooner Oldham, Dan Penn, Eddie Hinton og Donnie Fritts.

Spesielt Spooner Oldham og Dan Penn var eksepsjonelle også som låtskrivere; mellom seg har de navnene sine på store sanger som «Cry like a baby», «I´m your puppet», «A woman left lonely», «Dark end of the street» og «Do right woman, do right man». En tidligere utgave av studiobandet telte blant annet Norbert Putnam og David Briggs, men de forsvant på et tidspunkt til musikkbyen Nashville, der navnene deres blant annet forbindes med karrierene til Elvis Presley og Neil Young.

Galskapen til Rick Hall – X Faktor eller imperfekt perfeksjonist ?
I dokumentarfilmen gjør flere artister forsøk på å forklare hva Muscle Shoals-soundet dreier seg om. Keith Richard er av den oppfatning at galskapen til Rick Hall er en x-faktor. Under alle omstendigheter er det ingen tvil om at Hall var en dreven mann, der fattig oppvekst og familietragedier forplantet seg til store ambisjoner, om å være den beste. At han behersket teknikken på et tidspunkt da det ikke var så utbredt, kan være en prosaisk faktor i Muscle Shoals suksesshistorie. Tidligere Grateful Dead-sangerinne Donna Jean Godchaux, som sang backup på «You better move on», og er fra distriktet, mener at magien ikke lar seg forklare. Aretha Franklin beskriver musikken til The Swampers som greasy, altså en variant av soul-food´en som blir servert på ordentlige sørstats spisesteder. Etter flere år som mislykket sanger på Columbia records ble Aretha Franklins karriere kick-startet i Muscle Shoals under oppsikt av Atlantic Records legendariske produsent og A&R-mann, Jerry Wexler, i 1967. Da hadde soulgiganter som Wilson Pickett, Clarence Carter, Otis Redding og Arthur Conley spilt inn i Fame.

Soul og r´n´b-sangerinnen Candi Staton, som har gjort det til vane å besøke Norge de siste årene, mener at forklaringen på Fame studioets egenart ligger i at Rick Hall er det hun kaller en «imperfekt perfeksjonist». Selv snakker Rick Hall om det menneskelige elementet i musikkproduksjon.

Duane Allman
I 1968 dukket en langhåret gitarist fra Florida opp i Muscle Shoals og legenden vil ha det til at Duane Allman campet på området til han fikk slippe til i studioet. Gjennombruddet til Allman kom da han klarte å overtale Hall og Wilson Pickett til å prøve en versjon av The Beatles «Hey Jude». Allmans gitarsolo på slutten av Picketts «Hey Jude» er Eric Claptons favorittgitarsolo, noe som senere resulterte i at Clapton og Allman samarbeidet i bandet Derek & the Dominos. Da hadde Duane «Skydog» Allman, etter å ha spilt på rekordmange fame-sessions allerede startet sitt grensesprengende band The Allman Brothers Band og skapt den såkalte sørstatsrocken sammen med lillebroren Gregg Allman.

Omtrent samtidig hoppet The Swampers; Hood, Hawkins, Johnson & Becket av Halls Fame-studio og startet sitt eget konkurrerende studio, Muscle Shoals Sound på 3614 Jackson Highway. Deres første klient på egenhånd var Cher, som ganske enkelt kalte sitt 1969-album «3614 Jackson Highway».

På tampen av 1969 dukket Rolling Stones opp i studioet og laget i løpet av tre dager ytterligere rock´n´roll-historie med innspillinger av «Wild Horses», «Brown Sugar» og «You gotta move», alle å finne på albumet «Sticky Fingers». For Rolling Stones var det å spille inn i Muscle Shoals en drøm de hadde båret med seg siden de lå med ørene klistret til radioen i London på tidlig sekstitall. Deres hektiske innsats i studioet er foreviget i dokumentarfilmen «Gimme shelter» (Albert & David Maysles), derfra bar det rett til den voldsomme festivalen Altamont i California. Med dette besøket ga Rolling Stones sitt bidrag til at rocken og popens største artister valfartet til Muscle Shoals; bland andre Rod Stewart, Linda Ronstadt, Joe Cocker, Jimmy Cliff, Levon Helm, Santana, JJ Cale, Leon Russell, Bob Dylan, Dire Straits og Paul Simon. Sistnevnte var på jakt etter musikerne som hadde spilt på The Staple Singers «I´ll take you there», kanskje det aller flotteste enkeltkuttet i Muscle Shoals historie.

Det lages fortsatt musikk i Muscle Shoals studioer, og en ny generasjon musikere derfra gjør seg gjeldende. Blant andre Drive-By Truckers, som ledes av Patterson Hood, sønn av bassisten David Hood, Jason Isbell, Dylan LeBlanc og The Civil Wars.

Har du Netflix kan du søke opp «Muscle Shoals» og se en fin dokumentar der. Eventuelt kan du ta en titt på denne:

 

Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn0