Krever ny agenda for det kreative Europa

Europeiske forvaltningsorganisasjoner, med til sammen 900 000 medlemmer, krever nå at EU øker innsatsen for å styrke det kreative Europa. Stikkord er innovasjon, arbeidsplasser, økonomisk vekst, ivaretaking av kulturell variasjon og byggingen av europeisk identitet. Det hele ble markert med arrangementet «Meet the authors» i Brussel tidligere denne uken.

På onsdag var 34 komponistorganisasjoner og noen av deres medlemmer samlet i den belgiske hovedstaden for å møte medlemmer av Europaparlamentet, beslutningstakere fra EU-kommisjonen og representanter for medlemsstatene.

– Det har nylig blitt valgt inn nye medlemmer i EU-parlamentet, og hensikten med seminaret «Meet the authors» var å komme i dialog med disse viktige beslutningstakerne og å diskutere fremtiden og verdien av kulturindustrien i Europa, ikke minst med tanke på hvordan europeiske, politiske beslutningstakere kan støtte det kreative Europa, forteller Cato Strøm, adm. dir i TONO.

Adm. dir i svenske STIM, Karsten Dyhrberg Nielsen (t.v.) og TONOs adm.dir Cato Strøm i engasjert diskusjon i Brussel på onsdag.
Adm. dir i svenske STIM, Karsten Dyhrberg Nielsen (t.v.) og TONOs adm.dir Cato Strøm i engasjert diskusjon i Brussel på onsdag.

Opphavsretten gir vekst
Komponistene og deres organisasjoner ønsker å vise EU nødvendigheten av å prioritere kultur som en naturlig og sentral del av europeisk økonomi, og som et viktig område for skaping av arbeidsplasser og vekst.

– Innovasjon og de kreative industriene, som komponistene er del av, er nøkkelområder for økonomisk vekst i Europa i årene fremover. Det er ideene som skal drive Europa fremover, og da trenger vi lovverk som tar vare på intellektuell eiendom og opphavsrett, sier Strøm.

Komponist Michael Price (t.h.) har arbeidet med alt fra Ringenes Herre til BBC-serien Sherlock. Price fortalte om hvor vanskelig det var å skape en sunn økonomi som komponist.
Komponist Michael Price (t.h.) har arbeidet med alt fra Ringenes Herre til BBC-serien Sherlock. Price fortalte om hvor vanskelig det var å skape en sunn økonomi som komponist.

I EU foregår et arbeid for å «modernisere» opphavsretten. Det ble påpekt mange ganger fra paneldebattene på «Meet the authors» at dette i praksis betyr at vernet om de som skaper Europas musikk skal svekkes til fordel for kommersielle tilbydere som ønsker å profitere på det skapte innholdet, eks. gjennom tjenester ut mot forbrukere. Og selv om komponistene på alle måter ønsker et samarbeid med slike aktører, så må det skje på en måte hvor ikke skaperne av innholdet står med lua i hånda.

– Opphavsretten er praktisk talt det eneste virkemiddelet samfunnet har for å sikre at det kan skapes ny musikk. Det finnes ingen komponistbedrifter med sysselsatte musikkskapere. Det dreier seg i all hovedsak om svært sårbare enkeltpersonforetak. Opphavsretten gir komponister både verdighet og mulighet til å sysselsette seg selv, sier Strøm.  – Skapere vil jo at musikken deres skal brukes, men de må få beholde retten til kontroll over musikken og mulighet til å få anstendig betalt. Vi er ganske lei av at opphavsretten kalles et hinder for vekst, når det er tvert om. Opphavsretten muliggjør økonomisk vekst, skaping av arbeidsplasser og vekst i det digitale markedet, avslutter Strøm.


Dersom du gjerne skulle ha hørt mer fra paneldebattene og innleggene på «Meet the authors», så kan du høre opptak fra disse ved å klikke deg inn her.
På mandag vil det bli publisert videoopptak fra arrangementet på denne siden.
Besøk gjerne www.meettheauthors.eufor ytterligere informasjon.

Bildet øverst i artikkelen er av bandet Puggy, som spilte på seminaret.

TONO Sessions: Martin Horntveth

TONO Sessions_PromoIkon

Tidligere i år ble vi kjent med Martin Horntveths musikk gjennom spenningsserien Mammon på NRK. Fra før kjenner vi han godt som trommeslager i Jaga Jazzist og The National Bank.  – Legg inn alt av blod, svette og tårer, musikken kan ta «noe» til nye høyder, sier han i TONO Sessions-intervjuet med Askil Holm som slippes i dag.

I dag har TONO publisert et videointervju med Martin Horntveth. Her forteller han blant annet om hvordan låta Tolerate (The National Bank) gradvis ble til i en turnebuss, hvordan han jobber med å utvikle musikk i sitt «rote-loft» med sikkert 100 instrumenter, og om spennende 3 og ½ år med spenningsserien Mammon på NRK. Han mener det som skal til for å få oppmerksomhet rundt egen musikk:

– Legg inn alt av blod, svette og tårer, sier Martin. – Musikken kan ta «noe» til nye høyder.

For tiden er den anerkjente komponisten aktuell med musikk til en ny «barneaktig» animasjonsfilm for norsk fjernsyn, han produserer for Nils Bech og er i startgropa på et nytt samarbeid med sin gamle venn Ravi.

TONOs Youtube-kanal: https://www.youtube.com/user/tononorge

 

«Musikere responderer bedre på mannlige dirigenter»

24. september er det tid for nok et Musikkforum. Denne gangen er det kvinner og musikkbransjen som er temaet. Det hele vil foregå på Kulturhuset kl. 19, og det er gratis adgang for alle.

Det er TONOs gruppeforeninger NOPA og NKF som står bak Musikkforum. Med ulike tema som utgangspunkt, holder fem sentrale aktører i norsk musikk- og kulturliv hvert sitt 10-minutters innlegg. Etterpå åpner vi for debatt, spørsmål og innspill fra salen.

Deltakerne:
Elin Aamodt (Gramart): Oppsiktsvekkende statistikk og fakta om kvinner og norsk musikkbransje.
Charlotte Myrbråten (redaktør i FETT): Nakenhet, seksuell energi og kvinnekroppen i popmusikk.
Knut Schreiner (musiker og skribent): I studio: Om musikkproduksjon som guttekultur eller Hvorfor finnes det så få kvinnelige produsenter?
Eirik Kydland (redaktør i ENO): Kjønnsdiskriminerende språk og strukturer i musikkjournalistikken.
Turid Birkeland (direktør for Rikskonsertene): Balanse i musikken – må vi kjønnskvotere?

MUSIKKFORUM PÅ FACEBOOK: https://www.facebook.com/www.musikkforum.no

 

Slik ble låta til: «Shimmering, Warm & Bright»

For over 25 år siden reiste Anneli Drecker med en venninne til Dyrøy, cirka tre timers kjøretur sør for Tromsø. Deres opplevelser med et mulig gjenferd fra en vikinggrav der inspirerte teksten til “Shimmering, Warm & Bright” (“there’s an old, old giant, sneaking around in this house / help move the cupboard, make a huge barricade, so he won’t enter.”) Drecker sier de vurderte det som “litt tull å ha den med på plata”, men daværende manager Per Eirik Johansens tro på låta banet vei for bandet over hele verden og bidro til at de gjorde over 150 konserter i kjølvannet av utgivelsen.

Tekst: Kai Lofthus

Masteringtekniker Audun Strype, som gjorde digital redigering av låtene på albumet, oppsummerer bandets posisjon meget bra:
– De var poptrioen som – via Brüssel – både sjarmerte og imponerte Oslos rockescene. Konsertene på Sentrum Scene og Rockefeller kokte. Selv Motorpsycho sto i giv akt i ærefrykt når Bel Canto var i nærheten.

Trioen, som i tillegg til Drecker bestod av grunnleggerne Nils Johansen og Geir «Biosphere» Jenssen, ble til duo i forkant av innspillingen av de 10 låtene til albumet. Da hadde de siden midten av 80-tallet inkarnert norsk-arktisk elektronika og lagt mye av grunnlaget for moderne musikkeksport. De var signert til Crammed Discs i Brüssel, og de to første platene ble lisensiert til Nettwerk i Canada, mens det andre albumet ble lisensiert til IRS/MCA Records i USA. Senere, på 90-tallet, ble Bel Canto plukket opp av Lava/Atlantic Records.

– Tunge skritt i trappa
Selv med de internasjonale forgreningene tok Johansen og Drecker produksjonen av tredjealbumet «Shimmering…» tilbake til Oslo. Det var det første til å bli spilt inn i hovedstaden i stedet for i Brüssel. Drecker oppsummerer produksjonstiden med å fortelle om hvordan det var å jobbe nattestid i en liten og kokende varm loftsleilighet i Markveien på Grünerløkka («vi holdt på å dø»), ofte med etterfølgende morgenøl på Beckers og lunsjer hos Warner Music. Hun sier også at de fikk kjeft fra naboene, både på Grünerløkka der Johansen bodde og i Osterhausgata der Drecker bodde.

– Paal Fure (som startet HeadOn i Oslo og senere ble trendanalytiker) bodde over meg, og han pleide å trampe i gulvet da jeg sang, ler hun.

Kompet ble lagd av Johansen på sin hjemmerigg i et soverom i Markveien på Grünerløkka i Oslo. Denne riggen inkluderte en nylig ervervet Emax-sampler, som blant annet ble brukt til å sample lyder fra et TV-program. Om teksten til sangen utdyper Drecker:

– Vi hørte tunge skritt i trappa hver natt og ble så redde at vi skjøv et eikeskap foran døra. Det er en vikinggrav utenfor huset, og den som har bodd der de siste 20 årene har hatt lignende opplevelser, forteller hun. Hun legger til at dette er den eneste opplevelsen hun har hatt med et gjenferd.

En arktisk gren
Audun Strype er full av lovord om bandet:

– Nils hadde en BBC Micro datamaskin som han brukte til å trille ut perle på perle av poplåter, uavhengig av at MS-DOS og Apple var i ferd med å bli dominerende sequencer-plattformer. Nils moderniserte etterhvert til Atari, og klarte dermed atter en gang å styre unna hovedstrømmene innen produksjonsverktøy. Dermed beholdt han også det meste av originaliteten. Alle de fire albumene; White-Out Conditions, Birds of Passage, Shimmering, Warm & Bright og Magic Box er svært hørbare den dag i dag. De lagde en egen arktisk gren på det store poptreet.

Drecker forteller at det finnes to ulike versjoner av «Shimmering, Warm & Bright». Den som er på plata, og som går på én akkord, ble valgt som single etter anbefaling av Per Eirik Johansen.

– Det var den første sangen vi lagde til det albumet og tenkte at det ville være litt tull å ha den med på plata. Vi ble overrasket da den ble valgt som single. Vi så ikke den.

– Da visste vi at vi hadde gjort noe rett
Så snart de var ferdige med produksjonen gikk turen til Ulf Holand i Skippergata for miksing.

– Sjefen for Crammed Discs kom dit. Han var litt sur for at vi ikke spilte inn plata i Brüssel. Vi synes det var for lite klang på de første utgivelsene, så vi la på enda mer klang. Han ble så sur; jeg glemmer aldri det ansiktsuttrykket! Men da visste vi at vi hadde gjort noe rett, avslutter hun.

Krediteringer:
Komponist/tekstforfatter: Anneli Drecker
Komponist: Nils Johansen
Forlag: Les Editions de la Bascule SC

Wimp: http://wimpmusic.com/track/3488893

Spotify: https://play.spotify.com/track/0PInkJ6JLQDUrUbPP6pl1v

 

 

Edvardpris til Hilde Marie Kjersem

Foto: Halina Sjuve
Foto: Halina Sjuve

Hilde Marie Kjersem er vinner av Edvardprisen 2014 i kategorien Årets Utfordrer for albumet «If we make it to the future».  – Edvardprisen er en utmerkelse som henger høyt, sier Kjersem.

Prisen består av Bruno Oldanis unike trofè, diplom og kr. 50.000,-. Prisen blir overrakt på Riksscenen i kveld, 18. september etter fremføringen av den koreograferte konserten «On The Outside», et samarbeidsprosjekt mellom Kjersem (nå med artistnavnet Marie Munroe) og Panta Rei Danseteater. Konserten vises under CODA-festivalen i samarbeid med årets Ultimafestival.

– Å få en pris er jo noe man blir skikkelig glad for, og Edvardprisen er en utmerkelse som henger høyt.  Men utover det å få en gjev pris, så er det å bli sett og hørt – og minnet på at man blir satt pris på som kunstner – et uvurderlig kompliment. Å bli utnevnt som en utfordrer er utelukkende positivt, sier hun.

Kjersem har sterke kunstneriske ambisjoner og ønsker å skape noe som treffer dypt, og som blir sittende i publikum:

– Nils Øivind Haagensen sier det så bra om dikt som har dårlig tid, dikt som vil fort frem til målet, som kanskje ikke vil noe mer med deg enn å stå der og se bra ut. Motpolen er dikt som vil deg noe mer, som ikke vil at du skal være ferdig med det når du legger sammen boka, dikt som vil fortsette sitt liv etter punktum. Dikt som ikke har dårlig tid.  Jeg syns det er et utrolig flott bilde, og jeg drømmer om at min musikk og mine låter har et slikt liv.  Tusen takk til juryen og til Tono, sier hun.

Juryens begrunnelse:
«Fra hun ga ut sitt første album i eget navn i 2008 har Hilde Marie Kjersem drevet en kontinuerlig og bevisst utforsking av ulike musikalske stilelementer. Hun har tatt tydelige musikalske skritt fra jazzen i retningen av pop, men har hele veien maktet å integrere ulike inspirasjonskilder til et eget personlig musikalsk uttrykk. 

Kjersems verk er naturlig melodiøse, samtidig som de rommer underfundige sider. Hver enkelt komposisjon bygger på tydelig valgte grep og gir et tydelig og sterkt uttrykk, men som aldri blir forutsigbart.

På albumet «If we make it to the future» fra 2013 beveger hun seg videre inn i popsjangeren og tilfører den noe som både oppleves som nytt og som svært personlig. Lydbildet preges av treffsikre, minimalistiske elektronikaelementer og åpnes opp gjennom bruk av overraskende, ofte grandiose harmoniske vendinger. Med Kjersems stemme midt i det hele skaper musikken stadig nye sammenkoblinger mellom det nære og det storslagne.»

Edvardprisen
Edvardprisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

Juryen har medlemmer fra TONOs gruppeforeninger og er: Juryleder Ingrid Kindem, Kari Bremnes og Arvid Wam Solvang  fra NOPA, Nils Henrik Asheim og Lars Petter Hagen fra Norsk Komponistforening og Jan Stefan Bengtsson fra Musikkforleggerne

TONO-intervju med prisvinneren
Nylig slapp TONO et intervju med Kjersem. Produksjonen ble gjort i april, og er gjort uavhengig av Edvardjuryens arbeid. Intervjuet kan ses her:
http://www.youtube.com/watch?v=fwZwF4Sp7uE


For mer informasjon:

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag ca. 25 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.

 

TONO Sessions: Julian Skar

TONO Sessions_KomponeringTidligere i år vant Julian Skar Spellemannprisen sammen med Susanna Wallumrød og resten av Ensemble Neon. I høst er han aktuell blant annet sammen med popartisten Nils Bech. I dag slipper TONO et eksklusivt YouTube-intervju med Skar, hvor han gir et spennende innblikk i sin komponisttilværelse.

Albumet «The Forester» med Susanna Wallumrød og Ensemble Neon fikk fire av fem stjerner i The Guardian etter utgivelsen i 2013 og en Spellemann tidligere i år. Julian Skar er den ene av gruppens to komponister og kunstneriske ledere.

Gode råd til unge
I dag har TONO publisert et videointervju med komponisten på YouTube. Det er nok en gang låtmaker og artist Askil Holm som står for intervjuet, og Skar forteller blant annet om veien frem til komponistyrket, en vei som gikk fra låtskriblerier på barneskolen og pianotimer til «straight edge» hardcore-miljøet på Kongsberg til musikklinjen på videregående – og til slutt komponiststudier i voksen alder.  Skar har gode råd til unge komponister:

– Hopp i det! Bruk hver eneste mulighet til å fremme det du holder på med, sier han. – De som sender partitur til forlag, melder seg på konkurranser, kjører på og er veldig opptatt av hva de holder på med vil få flaks et eller annet sted.

Stor bredde
Skar unngår merkelapper og jobber like gjerne med popmusikk som eksperimentell samtidsmusikk. For tiden ferdigstiller han en pianokonsert for Morten Qvenild og Oslo sinfonietta og et kammermusikkverk til trioen Tøyen fil og Klafferi. På dramatikkens hus i høst skal han også forske på musikalformen og utvikle ny musikal i et team sammen med dramatiker Maria Tryti Vennerød, Staffan Aspegren, Heidi Gjermundsen Broch og Thomas Bye. Han er også svært innblandet som komponist, musiker og produsent på popartisten Nils Bechs nye album som kommer i høst.


TONOs Youtube-kanal:

https://www.youtube.com/user/tononorge

Les TONOs høringssvar

TONOs høringssvar på Kulturdepartementets høring om endringer i åndsverkloven

TONO viser til Kulturdepartementets (KUD) brev datert 1. juli 2014 med høringsnotat om endringer i åndsverkloven, herunder forslag om gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv, generell avtalelisens, endringer i tvisteløsningsbestemmelsene og oppheving av reglene om Det sakkyndige råd. Høringsfristen er satt til 12. september 2014. TONO har merknader til høringsnotatet og de foreslåtte endringer. Merknadene gis fortløpende i høringsnotatets rekkefølge.

Kort om TONO
TONO ble etablert i 1928, og har siden forvaltet fremføringsrettighetene på vegne av norske komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag, i dag vel 25 000 rettighetshavere. Opphavsmennenes rettigheter etter åndsverkloven overføres TONO gjennom individuelle forvaltningskontrakter. TONO er i dag organisert som et samvirkeforetak.

Gjennom TONOs gjensidighetsavtaler med søsterselskap verden over, representerer TONO også det internasjonale musikkrepertoaret.

TONO er godkjent etter åndsverkloven § 38a til å inngå avtale med avtalelisensvirkning etter § 36 første ledd på vegne av rettighetshaverne for bruk som nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 30, 32 og 34.

Merknader til forslag om generell avtalelisens
TONO støtter departementets forslag om generell avtalelisens, og finner det naturlig at de krav som stilles i de eksisterende bestemmelser om avtalelisens også må gjelde for en generell avtalelisens.

Generelt vil vi uttrykke bekymring over at innholdsdistributører kan dekke seg bak en lovgivning som på sikt vil kunne betegnes som utdatert. Vi må kunne forvente at departementet adresserer denne utfordringen.

Bestemmelsens utforming

TONO antar at behovet for en generell avtalelisens er stort, som følge av ny teknologi og bruksområder, og at den således vil kunne bli hyppig brukt. Det er derfor, etter vårt syn, naturlig å plassere den i en egen bestemmelse.

Forbudsrett

TONO støtter KUDs forslag om at den enkelte opphavsmann kan gjøre innsigelser gjeldende mot avtalelisensen når han eller hun ikke omfattes av den organisasjon som inngår avtalen, se høringsnotatet s. 15. En forbudsrett ivaretar hensynet til opphavsmannen og de grunnleggende hensyn som åndsverkloven bygger på. Det er dertil viktig at ordningen fremstår som enkel og oversiktlig for de den er ment å omfatte.

Det ville vært nyttig med en avklaring av om det kun er utenforstående rettighetshavere som kan benytte seg av retten, eller om den også er ment å skulle omfatte rettighetshavere som er representert av den avtalesluttende organisasjon.

TONO antar at en forvaltningsavtale inngått mellom den enkelte opphavsmann og den avtalesluttende organisasjon vil kunne legge begrensninger for utøvelse av forbudsretten.

TONO imøteser dessuten gjerne en utdypning av hva som ligger i vilkåret «særlig grunn til å anta [at opphavsmannen vil motsette seg bruk]”.

Godkjenningskravet

Ved en eventuell innføring av en generell avtalelisens, bør det, etter TONOs syn, foreligge nødvendig godkjenning fra departementet slik det følger av dagens krav i § 38a. Det fremgår ikke av høringsnotatet at departementet ønsker å oppheve godkjenningsordningen for de eksisterende avtalelisensene, og vi finner det naturlig at den praktiseres på samme måte når det gjelder generell avtalelisens. I tillegg til vilkåret om representativitet, anser TONO godkjenningskravet som en form for kvalitetssikring av den organisasjon som vil forvalte rettigheter gjennom avtalelisens. At organisasjonene i mange tilfeller vil forvalte store sett med rettigheter, taler også for et godkjenningskrav.

Siden området for bruk heller ikke er forhåndsdefinert, og forutberegneligheten til rettighetshaverne dermed svekkes, vil godkjenningskravet til og med kunne være viktigere på området for en generell avtalelisens. Vi viser i denne forbindelse til forarbeidene til den danske lovbestemmelsen § 50 nr. 2.

TONO vil ta til orde for at godkjenning og representativitet ikke skal være to kumulative vilkår, som i dag, men at representativitetskravet anses ivaretatt gjennom KUDs godkjenning. Det fremstår som upraktisk og lite logisk at en organisasjon kan være godkjent av KUD for å inngå avtale med avtalelisensvirkning, og samtidig risikere å bli møtt med en innsigelse om manglende representativitet.

Merknader til endringer i regler for tvisteløsning

Forslag til subsidiær nemndslisens på området for opplæring og undervisning

TONO mener at en ordning med subsidiær nemndslisens på området for opplæring og undervisning er fornuftig. Enkelte forhold bør hensyntas i denne sammeneheng:

Vilkår og avtaler bør som utgangspunkt etableres gjennom forhandlinger mellom partene, da dette er best egnet til å ivareta partenes interesser og et konstruktivt samarbeid. Det er derfor ønskelig at forhandlings- og meglingsmuligheter er uttømt før man velger subsidiær løsning. Det ville vært en fordel om dette poenget betones noe sterkere ved innføring av subsidiær tvisteløsningsmekanisme i loven.

Det er en risiko for at en nemndslisens vil kunne tvinge rettighetshavere inn i mindre gunstige avtaler og det er svært viktig at KUD vurderer dette opp mot hensynet til opphavsmannen. Ettersom nemndslisensen innebærer en viss karakter av tvang, må det vurderes hvorvidt rettighetshaversiden eller individuelle rettighetshavere i ettertid kan bringe avtalen til opphør, eventuelt tre ut av avtalen dersom avtalen viser seg å være for dårlig. Det bør legges til rette for at tvungne nemndslisenser kan revideres i ettertid dersom dette skulle vise seg. Det kan tenkes at slike problemstillinger kan ivaretas i medhold av alminnelige avtalerettslige prinsipper og avtalelovens bestemmelser, men terskelen for slik revisjon er høy og ikke enkel for rettighetshavere å benytte seg av.

En nemndslisens vil blant annet kunne innebære eksemplarfremstilling av audiovisuelle verk – et rettighetsområde som er svært sårbart for ulovlig kopiering. Det er viktig at det tas hensyn til dette aspektet ved avgjørelser om lisens i slike saker.

TONO erkjenner at behovet for lisensavtaler på undervisningsområdet er viktig, men ikke til en hvilken som helst pris. Det må legges til rette for avtaler som ivaretar rettighetshaversiden på en god måte, da dette vil gi rettighetshaverne et incentiv til å skape nye åndsverk.

Tvisteløsning for videresending av verk i kringkastingssendinger

Departementet foreslår å endre reglene for tvisteløsning på området for videresending av rettighetsbeskyttede verk i kringkastingssendinger i kabel, og foreslår i høringsnotatet s. 29 og 30 to alternativer for hvordan tvisteløsning på området skal lovforankres i tiden fremover. Forslaget skyldes ESAs henvendelse til Regjeringen om kabeltvistnemndas organisering og at denne medfører en uriktig gjennomføring av SatCab-direktivet art. 11 og 12.

TONO ser det som en god løsning at Kabeltvistnemnda har kompetanse til å treffe rettslig bindende avgjørelser i tvister der megling er forsøkt.

Nemnda består av tre faglige og svært dyktige personer på området, noe som styrker tilliten til nemnda og avgjørelsenes legitimitet. Avgjørelsene fungerer også som retningsgivere for fremtidig praksis på området. TONO mener at alternativ 1 hvor nemnda foreslås opphevet og erstattet med en ren meglingsordning, ikke er godt nok begrunnet. TONO støtter derfor alternativ 2.

Hvorvidt ”kabeltvistnemnda” er det beste navnet på nemnda for fremtiden må være opp til departementet å vurdere.

TONO vil på generelt grunnlag påpeke at moderne forvaltning av opphavsrettigheter trenger bedre tvisteløsningsorganer enn det vi har i dag. Våre erfaringer gjennom mange tiår er at så godt som det eneste avtalevilkår parter strides om er vederlagets størrelse. Det gir liten mening å bringe slike spørsmål inn for de ordinære domstoler. For det første er det en kostbar prosess, og den er meget tidkrevende. I ytterste konsekvens kan en domstolsbehandling ta 4 år. For det andre vil en domstol behandle vederlagets størrelse som en erstatningssak og dermed gi dom bakover i tid. Partene står da tilbake med en dom som ikke løser fremtiden. Dette skaper økonomisk usikkerhet og ingen forutsigbarhet.

I andre land er det opprettet særlige tvisteløsningsnemnder som på en effektiv måte kan løse vederlagstvister. Opphavsrettslisensnemnden i Danmark er det nærmeste eksemplet på dette.

Fra norsk forvaltningspraksis kan nevnes GRAMO-nemden som, slik vi har forstått det, løser partenes vederlagstvister på en effektiv måte.

Vi vil be departementet vurdere opprettelsen av et tvisteløsningsorgan som typisk kan løse tvister som nevnt over.

Merknader til implementering av hitteverkdirektivet.

TONO støtter KUDs forslag vedrørende implementering av Europaparlamentets og rådets direktiv 2012/28/EU av 25. oktober 2012, hitteverkdirektivet.

Merknader til forslag om opphevelse av det sakkyndige råd

TONO støtter forslaget om og begrunnelsen for opphevelse av det sakkyndige råd. Rådet har ikke vært aktive på svært mange år, og de saker hvor rådet skulle konsulteres forekommer sjelden.

5 for høsten og hjertet fra Tore Renberg

Forfatter Tore Renberg kaller seg selv «bananas musikknerd». Vi spurte om han ville dele noen av sine favorittlåter med oss. Vi fikk «5 for høsten og hjertet».

Tore Renberg (f. 1972) debuterte i 1995 og har siden utgitt bøker i de fleste sjangre, samt skrevet for film og scene. Han har et stort lesende publikum, og bøkene hans er prisbelønt og oversatt til en rekke språk. Særlig romanene om Jarle Klepp har gitt Renberg en stor og begeistret leserskare, både i Norge og i utlandet. I 2013 kom thrilleren «Vi ses i morgen» til stor applaus fra lesere og kritikere. Den var første bok i Teksas-serien. Nå er nettopp oppfølgeren, «Angrep fra alle kanter», lansert. Tønes har skrevet låten «Indianara» til boka. Renberg har også samarbeidet en rekke ganger med Janove Ottesen og Kaizers Orchestra, sist med musikalen Sonny som ble vist i Operaen i 2012. Han har vært TONO-medlem siden 2002.

I høst legger stavangerforfatteren ut på en eksklusiv bok-turné til Stavanger, Trondheim, Oslo og Bergen. Tore Renberg, Karl Ove Knausgård og Frank «Tønes» Tønnesen står på samme scene og samtaler om minner, om hvem de en gang var og hvem de ønsket å bli.  Tønes spiller et spesialkomponert sett. Til slutt setter Knausgård seg bak trommesettet og Renberg griper mikrofonen. De henter fram Lemen, bandet deres fra studietiden.
Vi tok kontakt og spurte Renberg om å dele fem av sine favoritter. Han var ikke så vanskelig å be. Her er hva vi fikk tilbake:

 

5 For Høsten & Hjertet

Høsten kommer og jeg har lyst til å lage en liste med 5 sterke låter. Noen ganger vil man bare rocke hardt, noen ganger er det lette sommerlåter som gjelder, og noen ganger ønsker vi bare at musikken skal skyte den emosjonelle pilen sin rett inn i hjertet og sprenge det til pieces. Det gjør disse låtene for meg akkurat nå.  Jeg er en bananas musikknerd. Jeg hører flere vinylplater hver dag, jeg hører mikse-cd-er i bilen, jeg hører radio på badet, jeg hører trene-spillelister på Elixia og kunne jeg så ville jeg høre musikk når jeg sover. Men da må jeg ha det litt rolig, jeg fatter det. Musikk er livsviktig for meg og jeg takker himlene for alle som lager musikk som vi kan få høre på, enten det er hard metal eller herlig køntri eller sår indie. Interessen min går i alle retninger, alt jeg leter etter er personlighet.

Ole Paus – «Kom hjem»
Det føles riktig å starte med en norsk mester. Ole Paus har holdt på siden før jeg ble født, han er kroneksempelet på at musikk er personlighet. Han har en vilt sterk karriere og han valgte å avslutte den med sitt beste album i fjor. Til alt overmål et trippelabum, hvor man kan finne denne skatten. Her omarbeider Paus en gammel norsk folketone. Så nært og så empatisk.

I Was A King – «One of us»
Det finnes band og artister der ute som skulle vært mye større enn de er. I Was A King er et sånt band. De leverte «Isle of Yours» tidligere i år og det er et variert album til å forelske seg pladask i. Strømstad og Frøkedal er 100% musikk. «One of us» er en smygende og gruelig vakker låt fra den best bevarte hemmeligheten i pop-Norge.

 The Mountain Goats – «Maybe sprout wings»
John Darnielle er min indie-helt. Jeg hører på bandet hans, The Mountain Goats, hver dag. Han har en drøy radius, fra det supermorsomme til det hardeste mørket. Nylig fikk «Maybe sprout wings» meg til å gråte på et SAS-fly. Låten kom i headsetet, den grep tak i meg og filleristet hele meg, og tårene rant uten at jeg ba om det. Jeg måtte snu og se ut på sola som krasjet inn i skyene der ute.

Tønes – «Indianara»
Det er klart jeg ble utrolig glad da Tønes sa ja til å skrive boksingelen til den nye romanen min «Angrep fra alle kanter.» Jeg er jo stor fan så det var en svær ære. Men jeg var superspent på resultatet. For hvordan skulle han løse dette? Hver dag satt jeg og ventet på at det skulle komme en låt i inn-boksen. Til slutt kom denne suggererende dryleren. Jeg bøyer meg i støvet. Fy så bra! «Vær heilst stille bror, vent te di he reist sin vei, alle galningane, må kje bli så dei.»

Imperiet –«Innan himlen faller ner»
Jeg fikk «Synd» av Imperiet til jul i 1986. Hele første halvåret av 1987 handlet om denne platen for meg. Jeg hørte den hver eneste dag, jeg lot meg drukne i musikken og jeg lyttet til det Thåström sang om; kampen mot mørket. Jeg lyttet til Thåström som om han var generalen min og jeg elsket kraften hans, oppdriften og kampviljen. For meg er Thåström Nordens største.

 

Hør Renbergs «5 for høsten og hjertet» her:

                              

 

 

TONO Sessions: Marie Munroe

TONO Sessions_PromoIkonHilde Marie Kjersem, med artistnavnet Marie Munroe, oppfordrer unge låtskrivere til å dyrke sin originalitet: – Den eneste måten man kan ende opp med å være legendarisk eller gjøre noe episk på, det er ved å være annerledes, fastslår hun i TONO Sessions-intervjuet med Askil Holm.

Hilde Marie Kjersem slapp i 2013 albumet «If we make it to the future». Tidligere har hun sluppet to andre soloplater I eget navn, og også sluppet to album sammen med Jon Ebersen. Høsten 2014 kommer hun med ny singel, og står dessuten på programmet på årets Ultima-festival i Oslo i september. Bredden i det hun gjør er med andre ord betydelig. Kjersem/Munroe er med andre ord en særdeles spennende låtskriver å ha med i intervjueserien TONO Sessions. – Ikke bli lurt til å tro at det er noe som er galt – eller riktig. Man må stole på sin egen «dårlige» smak og tørre å synes at en låt er skikkelig kul. Den eneste måten man kan ende opp med å være legendarisk eller gjøre noe episk, det er ved å være annerledes, sier hun på spørsmål om hun har råd til unge låtskrivere.

Det femte TONO Sessions-intervjuet
Intervjuet med Marie Munroe er det femte som slippes i videointervjuserien «TONO Sessions», der Askil Holm intervjuer noen av landets mest anerkjente låtskrivere og komponister. Det dreier seg konkret om Bjørn Eidsvåg, Gabrielle Leithaug, Amund Maarud Don Martin, Julian Skar, Martin Horntvedt, Hanne Sørvaag, Frøy Aagre og Magnus Grønneberg i tillegg til Kjersem/Munroe.

Videoserien er produsert av TONO i samarbeid med låtskriver og artist Askil Holm. Holm kombinerer egen låtskrivervirksomhet og artistkarriere med undervisningsopplegget «Låtmakerne», hvor elever fra ungdoms- og videregående skole til studenter ved musikkfag på universitet og voksne lærer å skrive musikk. Det er Holm som intervjuer de 10 låtskriverne og komponistene i intervjuserien.
– Hun er en lysende begavelse med et betydelig særpreg både som komponist og som artist og sanger. Hun skriver musikk av nærmest oppsiktsvekkende kvalitet, og det er derfor en stor glede for oss å ha henne med i TONO Sessions, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO. Opptakene er gjort på Riksscenen i Oslo, og produksjonsselskap har vært Sheriff Film Company.

TONOs Youtube-kanal: https://www.youtube.com/user/tononorge

Les mer om Marie Munroes enagsjement på Ultimafestivalen

 

 

 

Spellemann 2014 – viktige datoer og endringer i reglementet

spellemann-logoTONO er en av Spellemanns aller viktigste samarbeidspartnere, og vi videreformidler derfor informasjonen nedenfor, som ble kunngjort i går.
I takt med utviklingen i dagens musikkmarked, der artister i økende grad velger å slippe enkeltlåter fremfor album, har styret i Spellemann foretatt endringer i reglementet. Dette innebærer at man i år, for første gang kan melde på musikk som ikke er utgitt i albumformat. En samling enkeltlåter med en totallengde på minst 25 minutter vil kunne meldes på i alle kategorier, i likhet med album.

– Spellemann er opptatt av å fornye seg, og ønsker at alle som utgir musikk skal kunne delta på like vilkår, sier Marte Thorsby, styreleder i Spellemann AS

Spellemann 2014 går av stabelen i Stavanger konserthus, lørdag 17.januar 2015, og sendes direkte på NRK1.

9. september åpner påmeldingen til Spellemann 2014 på www.spellemann.no. Påmeldingen er åpen frem til 4. oktober.

For utgivelser som slippes etter 3. oktober, er det en tilleggsfrist for påmelding 3. november. Denne tilleggsfristen gjelder kun for utgivelser som slippes etter 3.oktober 2014.

Spellemann 2014 deler ut følgende priser og samtlige utdelinger vises i det direktesendte showet på NRK1:

1. Barnemusikk

2. Blues

3. Country

4. Danseband

5. Elektronika/dance-musikk

6. Folkemusikk/Tradisjonsmusikk

7. Indie

8. Jazz

9. Klassisk

10. Metal

11. Popgruppe

12. Popsolist

13. Rock

14. Samtid

15. Urban

16. Viser

17. Åpen klasse

18. Komponist

19. Tekstforfatter

20. Årets Nykommer & Gramostipend

21. Årets Hit

22. Årets Spellemann

Styret i Spellemann AS kan også velge å dele ut følgende priser:

· Fagpris

· Hederspris

· Produsentpris