TONO-hjelpen

Hver dag mottar medlemsservice en rekke henvendelser og spørsmål om TONO. Vi har samlet de vanligste spørsmålene i en oversiktlig TONO-hjelp.
Finner du ikke svar på ditt spørsmål her, er du selvfølgelig velkommen til å KONTAKTE MEDLEMSSERVICE, så skal vi hjelpe deg så fort vi kan.

Velg en egnet kategori under, eller søk blant alle spørsmålene samlet.

Bestilt teatermusikk

TONO har på dette området inngått en særlig avtale med Teaterforbundet (NTO), som gjør at TONO-rettighetshavere likevel ikke trenger å forhandle direkte for fremføringer som settes opp i regi av disse.
Avtalen mellom NTO og TONO dekker retten til fremføring og retten til vederlag for fremføring av de verk TONO forvalter. Men, 50% av bestillingshonoraret regnes som forskudd på fremføringsvederlaget. Dette betales direkte til komponist. TONO følger avtalen i sine beregninger overfor teateret, og det er en fordel at du som medlem av TONO vet hvordan dette forholder seg.

Ett eksempel: Donald teater skal sette opp stykket Dollys verden, og bestiller musikk fra Mikke Mus. Bestillingshonoraret er på kr 50 000. Etter 41 forestillinger blir det beregnet at TONO skal ha kr 14 250. Dermed blir det ingen utbetaling til Mikke Mus, fordi vederlaget ikke utgjør 50% av bestillingshonoraret.


Åpne denne artikkel i ny side
Kunder og utøvere i subsidiert pulje fremføringsår 2016

Hva er subsidierte konserter?

Dette er konserter hvor det primært er fremført repertoar som TONO av kulturpolitiske grunner har valgt å tilføre noen ekstra midler.

Den subsidierte puljen er primært til partiturmusikk eller annen musikk som i komposisjonsteknisk forstand rekker ut over de mest enkle musikkformer. At puljen ”subsidieres” betyr at puljebeløpet blir tilført fordelingsmidler fra blant annet uidentifiserte verk. Puljen omfatter blant annet konserter med orkesterselskapene, i musikkforeninger, mv.

For at konserter arrangert av den enkelte konsertarrangør kan komme i denne puljen er det et overordnet kriterium at det spilles partiturmusikk eller lignende verk, som i komposisjonsteknisk forstand rekker ut over de enkleste former og hvor komponisten via sitt partitur har en høy grad av kontroll over enhver fremføring. TONOs styre har utarbeidet adgangskriterier til subsidiert avregningspulje.

 

Kunder av TONO i subsidiert pulje

AKSIOM ENSEMBLE
BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER
BIT20 ENSEMBLE
BLACK BOX TEATER
BOREALIS FESTIVALEN
DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE
DET NORSKE KAMMERORKESTER
DET NORSKE SOLISTKOR
EDVARD GRIEG MUSEUM
ELECTRIC AUDIO UNIT
FESTSPILLENE I BERGEN
FESTSPILLENE I ELVERUM
FESTSPILLENE I NORD-NORGE
FORSVARETS REGNSKAPSADMINISTRASJON
HARDANGER MUSIKKFEST
KILDEN TKS (KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER)
KLASSISK
KON-TIKI KAMMERMUSIKKFESTIVAL
LOFOTEN INTERNASJONALE KAMMERMUSIKKFEST
NORD-NORSK OPERA OG SYMFONIORKESTER
NORSJØ KAMMERMUSIKKFEST
NRK KRINGKASTINGSORKESTRET
NORSKE SYMFONIORKESTRES LANDSFORBUND
NOTAM
NY MUSIKK
OSLO KAMMERMUSIKK FESTIVAL
RISØR KAMMERMUSIKKFEST
SONJA HENIE OG NIELS ONSTAD STIFTELSE
STAVANGER SYMFONIORKESTER
STIFTELSEN INTERN. CHAMBER MUSIC FESTIVAL
STIFTELSEN OSLO-FILHARMONIEN
TRONDHEIM KAMMERMUSIKK FESTIVAL
TRONDHEIM SYMFONIORKESTER
ULTIMA OSLO CONTEMPORARY MUSIC
VESTFOLD FESTSPILLENE AS

 

Utøvere som blir avregnet som del av subsidiert pulje

AKSIOM ENSEMBLE
ARKTISK SINFONIETTA
AVGARDE
ASAMISIMASA
BERGEN DOMKOR
BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER
BIT20 ENSEMBLE
DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE
DET NORSKE KAMMERORKESTER
DET NORSKE SOLISTKOR
ELECTRIC AUDIO UNIT
ENSEMBLE ALLEGRIA
ENSEMBLE DENADA
ENSEMBLE ERNST
ENSEMBLE NEON
FORSVARETS MUSIKKORPS NORD-NORGE
FORSVARETS STABSMUSIKKORPS
KONGELIGE NORSKE MARINES MUSIKKORPS
KORK (KRINGKASTINGSORKESTERET)
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER
LUFTFORSVARETS MUSIKKORPS
MIN ENSEMBLET
NORDIC VOICES
OSLO FILHARMONISKE ORKESTER
PINQUINS
POING
SCHEEN JAZZORKESTER
SISU
SJØFORSVARETS MUSIKKORPS
STAVANGER SYMFONIORKESTER
TELEMARK KAMMERORKESTER
TRONDHEIM JAZZORKESTER
TRONDHEIM SINFONIETTA
TRONDHEIM SYMFONIORKESTER
TRONDHEIMSOLISTENE
TØYEN FIL OG KLAFFERI


Åpne denne artikkel i ny side
Søknadsskjema for musikkforlag

HER finner du søknad om forvaltningskontrakt med TONO for musikkforlag.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva innebærer det at jeg er medlem i TONO?

Når du inngår en forvaltningsavtale med TONO, vil TONO/NCB forvalte dine økonomiske rettigheter i forbindelse med offentlige fremføringer og lydfestinger av dine musikkverk i stedet for at du gjør det selv.

TONO sørger for at du får betalt når musikken brukes i offentlig sammenheng (konserter, radio/TV etc.) gjennom avtaler med de forskjellige musikkbrukerne, som er TONOs kunder.

Lydfestingene (innspillinger brukt på f.eks. CD, film, digitale medier) forvaltes av NCB.

 


Åpne denne artikkel i ny side
Hva koster det å være med i TONO?

Det koster ingenting å melde seg inn i TONO, og heller ikke å være medlem i TONO.
Vi innkrever og utbetaler vederlag non-profit, men trekker en administrasjonsprosent pr år før avregningene utbetales.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva er forskjellen på TONO og Gramo, og kan jeg være med begge steder?

TONO avregner vederlag for offentlige fremføringer og utgivelser til komponister, tekstforfattere og musikkforlag. GRAMO gjør det samme for innspilt musikk, men til utøvere og plateselskaper.  Dette er i utgangspunktet ulike yrkesgrupper, med vern i ulike områder innen opphavsretten. Dersom du er en utøver som også skriver din musikk selv, er det naturlig at du er medlem begge steder.

Mange av TONOs kunder vil for øvrig også være kunder av Gramo.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva er forskjellen på TONO og NCB?

TONO forvalter dine økonomiske rettigheter i forbindelse med offentlige fremføringer av dine musikkverk. Det betyr at det er TONO som sørger for at du får betalt når verkene dine blir spilt på konsert, radio og TV.
NCB forvalter dine økonomiske rettigheter i forbindelse med lydfestingen av dine musikkverk. Det er NCB som avregner de såkalte mekaniske rettighetene, herunder f.eks. platesalg, audiovisuelle produksjoner, digitale tjenester mv.

Når du signerer forvaltningskontrakten, blir du medlem i både TONO og NCB.

Kontaktinformasjon til NCB:
Telefon: 800 56 627
E-post gjeldende CD-utgivelse: [email protected]
E-post gjeldende filmproduksjon: [email protected]


Åpne denne artikkel i ny side
Trekker TONO skatt på avregningen?

Nei. I ligningsloven fremkommer det at «honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk» er innberetningspliktig, men TONO er ikke trekkpliktig.
Det betyr at TONO kan utbetale avregnet beløp til rettighetshavere uten å trekke skatt, men er pålagt å innberette til myndighetene hvor mye som er avregnet til den enkelte mottaker. For de aller fleste vil denne inntekten være skattepliktig, men i enkelte tilfeller kan aktiviteten være av så beskjedent omfang at den kan falle utenfor næringsbegrepet og dermed skatteplikt.

TONO anbefaler at alle tar innberettet beløp med i selvangivelsen. De som eventuelt ikke er skattepliktige trekker ut beløpet og fører inn en egen forklaring i selvangivelsen.
Har du spørsmål rundt beskatning, ta kontakt med ditt lokale ligningskontor.


Åpne denne artikkel i ny side
Kan TONO hjelpe meg ved tvister?

Nei. TONO er ingen juridisk instans og har ikke myndighet til å avgjøre tvister mellom to parter i saker som gjelder eksempelvis plagiat og lignende opphavsrettstvister. Vi må være nøytrale når det dreier seg om tvister mellom rettighetshavere, og tvister mellom forlag og opphavere, da vi forvalter rettigheter for begge parter. Dette gjelder også selv om den ene parten ikke er medlem i TONO.

Det er også i denne sammenheng verdt å nevne at TONO kun forvalter rettighetshavernes økonomiske rettigheter, ikke de ideelle.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva menes med et verk?

Et verk er i TONO-sammenheng et musikkstykke eller en låt. Hvis du selv har medvirket som komponist, tekstforfatter og/eller arrangør, vil du ha rettigheter i verket.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvorfor må jeg anmelde verk til TONO?

TONO bruker dine verksanmeldelser som grunnlag for avregning. For at vi skal kunne avregne og utbetale vederlag for din musikk, må du sende inn verksanmeldelse for alle dine verk via TONOS WEBTJENESTER.

En verksanmeldelse bør gjøres senest i forbindelse med fremføring eller utgivelse, og skal inneholde informasjon om verkets rettighetshavere og deres innbyrdes prosentfordeling.

Du skal ikke sende inn dokumentasjon på verket til oss. Unntaket er dersom du anmelder et arrangement av et fritt verk hvis din anmeldelse plukkes ut i vår stikkprøveordning, eller hvis du ønsker vurdering av høyere andel enn det som gis i TONOS FORDELINGSPLAN.


Åpne denne artikkel i ny side
Skal jeg sende inn dokumentasjon?

Nei, i utgangspunktet trenger du ikke å sende inn dokumentasjon for verkene som anmeldes.

TONO har en stikkprøveordning der et utvalg verk rutinemessig blir plukket ut, og hvor det blir sendt et krav om å ettersende verksdokumentasjon på de utvalgte verkene. Denne ordningen er opprettet for å sikre at anmeldte verker har verkshøyde i henhold til TONOs fordelingsplan, og for å sikre at det ikke har blitt benyttet eksisterende musikk/tekst uten tillatelse.

Har du arrangert eller bearbeidet fri musikk og ønsker en høyere andel enn det fordelingsplanen gir, må du derimot sende inn dokumentasjon.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvordan fordeles prosenter mellom opphaverne i et verk?

Opphavere kan fritt avtale en fordeling som anmeldes til TONO. Angir man en avtalt fordeling i verkanmeldelsen, vil den fordelingen gjelde uavhengig av hvilken rolle rettighetshaveren har i verket.
Merk at verksanmeldelsen skal gjenspeile hvem som har skrevet musikk og tekst til et verk, ikke hvem som er utøvere når verket fremføres eller utgis. Selv om dette gjerne kan være de samme personene, f.eks. i et band, er det viktig å holde rollene som opphaver og utøver atskilt.

Hvis det ikke er avtalt en spesiell fordeling, blir FORDELINGSPLANENS § 15 lagt til grunn. Avgjørende for fordelingen blir da hver opphavers rolle i verket.
Ifølge fordelingsplanen vil 100 % gå til verkets komponist(er) hvis det gjelder et nytt instrumentalt originalverk. Prosentene fordeles likt mellom komponistene som er oppgitt i anmeldelsen.
Hvis et originalverk inneholder tekst, vil 50 % gå til komponist(ene) og 50 % til tekstforfatter(ne), ifølge fordelingsplanen.

Hvis verket anmeldes med arrangør, vil arrangøren(e) få 1/3 av komponistandelen.
Hvis verket anmeldes med oversetter, vil oversetter(ne) få 1/3 av tekstforfatterandelen.

Musikkverk anmeldes med både fremføringsandeler og lydfestingsandeler. Fremføringsandelene styrer TONOs avregninger for f.eks. konserter og radio/tv, mens lydfestingsandelene styrer NCBs avregninger for f.eks. cd-utgivelser og synkroniseringsvederlag.
Det er stort sett vanlig å anmelde verk med lik fordeling for fremføringsandeler og lydfestingsandeler.

Merk at for delvis frie verk kan avtalt fordeling mellom vernede rettighetshavere kun gjøres for de beskyttede andelene. Se tabell II a og b samt III a og b i TONOS FORDELINGSPLAN.

(Rollekoder brukt i en verkanmeldelse: C = Komponist, A = Tekstforfatter, CA = Komponist og tekstforfatter, AR = Arrangør, SA = Oversetter).


Åpne denne artikkel i ny side
Hvordan beskytter jeg mine verk mot ulovlig fremføring og plagiering?

Åndsverkloven beskytter opphaverens ideelle og økonomiske rettigheter i sine verk. Hvis du er redd for at musikken din skal bli plagiert, bør du sørge for å kunne dokumentere at du laget musikken først. En måte å gjøre dette på er å sende noter/opptak rekommandert til deg selv. Postens datostempel er en bekreftelse av dato, så lenge forseglingen ikke er brutt.

TONO arkiverer ikke noter/opptak på vegne av våre medlemmer.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva betyr det at et verk er fritt?

Ifølge norsk lov om opphavsrett, er vernetiden for åndsverk 70 år etter opphaverens død. Etter dette faller verket i det fri, hvilket betyr at du fritt kan bruke verket uten spesielle tillatelser.

Åndsverkloven finner du HER.


Åpne denne artikkel i ny side
Kan jeg gi fra meg et verk gratis når jeg er TONO-medlem?

Når du inngår en forvaltningsavtale med TONO, overlater du som opphaver til TONO å forvalte dine fremføringsrettigheter og lydfestingsrettigheter i stedet for at du gjør det selv. Du er da forpliktet til å følge forvaltningskontrakten og dens gjeldende regler (§2 og 5).

Man kan i utgangspunktet ikke godkjenne gratis bruk av egne verk i for eksempel filmproduksjoner eller innspillinger. Det er imidlertid mulig å inngå en særskilt avtale med TONO om egenforvaltning av spesifiserte musikkverk. Les mer om dette HER.

For mer informasjon vedrørende dette, ta kontakt med TONOS MEDLEMSSERVICE.


Åpne denne artikkel i ny side
Kan jeg søke TONO om tillatelse til å arrangere eller oversette et verk?

Nei. Du må få tillatelse fra opprinnelig rettighetshaver til å skape din egen versjon av en annens verk. En slik tillatelse innebærer imidlertid ikke automatisk at du som arrangør eller oversetter får en andel av vederlaget som TONO/NCB avregner. Det skal klart fremgå av tillatelsen at du er tildelt slik andel.
TONO kan være behjelpelig med kontaktinformasjon til originalverkets rettighetshaver.


Åpne denne artikkel i ny side
Kan jeg bruke noen takter fra et annet verk?

Dersom det handler om et vernet verk, må du innhente tillatelse fra originalverkets rettighetshavere på forhånd. TONO hjelper deg gjerne med å finne frem til hvem du må kontakte for dette.
Er verket ikke lenger opphavsrettslig vernet, dvs. at opprinnelige opphavere har vært døde lengre enn 70 år, kan du fritt bruke materialet.

Hvis du bruker eller sampler noe fra en innspilling, må du klarere utøverrettighetene og innspillingsrettighetene med de som eier originalinnspillingen (masterkopien), i tillegg til tillatelsen fra rettighetshaverne i TONO. Ofte er dette et plateselskap. Kontakt dem direkte for nærmere informasjon.


Åpne denne artikkel i ny side
Fremføre eller gi ut coverversjoner

TONO/NCB gir tillatelse til offentlig fremføring og innspilling av beskyttet musikk på vegne av opphavere. Merk dog at førstegangsutgivelse er forbeholdt opphaveren selv, med mindre det avtales noe annet.

Det kreves ikke særskilt tillatelse til å fremføre eller gi ut coverversjoner av andres verk, så lenge din versjon er tro mot originalverket. Hvis du har gjort endringer i verkets tekst eller musikk, f.eks. oversettelse av teksten eller nytt musikalsk arrangement, må du innhente tillatelse fra originalverkets rettighetshavere på forhånd.
TONO hjelper deg gjerne med å finne frem til hvem du må kontakte for dette.


Åpne denne artikkel i ny side
Trommisen i bandet har sluttet. Kan jeg overføre hans prosenter i verket til oss andre?

Ønsker man å fjerne rettighetshavere fra verk som allerede er registrert i TONO, kreves skriftlig samtykke.

Det er viktig å skille på utøvere og opphavere, og huske på at man skal registrere de faktiske rettighetshaverne, altså de som har medvirket til å lage tekst/musikk, på hvert verk. Dersom en rettighetshaver slutter i et band, opphører ikke vedkommendes rett til avregning når åndsverket han har bidratt til fremføres.

Husk også at utøvende musikere/artister får avregning gjennom GRAMO, dersom de er medlemmer der.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva er forskjellen på store og små rettigheter?

Uttrykket «store rettigheter» brukes i forbindelse med dramatisk fremføring av et verk (f.eks. opera, operette, musikal, pantomime, ballett o.l.). Fremføring av originalskrevne musikkdramatiske verk, eller musikkverk fremført på en scene i dramatisk sammenheng, er ikke underlagt TONOs forvaltning. TONO forvalter i utgangspunktet ikke store rettigheter, og det gjør heller ikke våre søsterselskaper utenlands.

Dersom enkeltstående ikke-musikkdramatiske verk (små rettigheter) brukes i en dramatisk sammenheng, oppstår en dramatisk fremføring (store rettigheter). Rettighetshaverne må da forholde seg til gjeldende regelverk, slik det er nevnt her.
Dersom et musikkdramatisk verk tas ut av sin sammenheng og presenteres i utdrag, eller som en konsertfremføring, er dette å betrakte som små rettigheter. Slike fremføringer blir håndtert av TONO som normale konserter, og avregnes deretter.

Det er mulig å inngå en tilleggskontrakt med TONO pr. verk for forvaltning av store rettigheter. Alle rettighetshavere i musikkverkene må da inngå slik avtale. Ved inngåelse av en slik tilleggskontrakt vil rettighetshaverne gi TONO retten til å inngå avtaler om offentlig musikkdramatisk fremføring av musikkdramatiske verk på deres vegne. Vær klar over at tilleggskontrakten gjelder komponisten(e) og tekstforfatter(ne) bak musikkverkene, ikke andre rettighetshavere i forestillingen forøvrig, slik som koreograf, skuespillere og dansere.

For en helaftens forestilling krever TONO inn 14% av brutto billettinntekt.
For vederlag TONO krever for sine tilleggskontrakter, gjør TONO følgende fradrag: 2% til Det Norske Komponistfond, deretter 10% administrasjonskostnader og 10% nasjonale midler.
En tilleggskontrakt har ikke tilbakevirkende kraft.

KONTAKT MEDLEMSSERVICE dersom du ønsker å inngå slik tilleggskontrakt. Merk at denne da kun gjelder i Norge.


Åpne denne artikkel i ny side
Når får jeg avregning for min konsert?

Konserter avregnes en gang per år, på høsten (september/oktober). Denne avregningen inneholder konserter fra hele kalenderåret (1. januar-31. desember) fra året før.
Spilte du konserter i fjor, avregnes de i år. Spilte du i år, avregnes de neste år.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvordan avregner TONO vederlag på ulike områder?

Lurer du på hvordan vederlaget beregnes på de ulike fremføringsområdene? Her kan du lese om TONOS AVREGNINGSMODELL.

 


Åpne denne artikkel i ny side
Hvor mye får jeg for en konsert?

Her er en redegjørelse for hvordan avregningsbeløpet beregnes for ulike type konserter.

Vederlagsbestemte konserter
Vi starter med å summere opp beregningen i to formler:

1: Poeng konsert (a) * verkets spilletid (b) / konsertens spilletid (c) = Poeng verk (d)

2: Poeng verk (d) * poengverdi (e) * andel i verket (f) = avregningbeløp (g)

a) Poeng konsert
Det første man må vite er hvor mange poeng som konserten er tildelt. Poengene avhenger av vederlaget som kunden har betalt og tilsvarer vederlag dividert med antall konserter og hvor summen forhøyes opp til nærmeste 100 kroner. Minste poengtildeling er 1000 og maksimal poengtildeling er 10 000. Vær også oppmerksom på at antall konsertpoeng blir redusert i tilfeller hvor det er avholdt fire eller flere konserter av samme utøver på samme spillested når utgangspunktet er laveste poengtildeling på 1000.

Eksempel: Er det betalt inn kr 1750 for en enkeltstående konsert, blir antall konsertpoeng 1800.

b) Verkets spilletid
Det neste man må vite er den fremførte spilletiden for det verk man ønsker å beregne avregningsbeløp for.

Eksempel: Verket har en fremført spilletid på 3 minutter.

c) Konsertens spilletid
Det siste man trenger for å beregne antall poeng for verket er konsertens samlede musikkvarighet. Dersom den samlede musikkvarigheten er mindre enn 40 minutter, vil de fremførte verkene bli avregnet som om konsertens varighet er 40 minutter.

Eksempel: Den samlede musikkvarigheten er 40 minutter.

d) Poeng verk
I vårt eksempel blir antall poeng for verket 1800 (a) * 3 (b) / 40 (c) = 135 (d)

Dersom summen har desimaler, avrundes antall poeng til heltall.

e) Poengverdi
Det neste man må vite er poengverdien i vederlagsbestemt konsertpulje. Den er beregnet ut fra hvor mye penger det totalt er til fordeling i puljen dividert med antall poeng totalt. For fremføringer i 2009 ble poengverdien 1,81481.

f) Andel i verket
Det siste man trenger er å vite hvilken andel man har i verket.

Eksempel: Din andel i verket er 50 %.

g) Avregningsbeløp
Avregningsbeløpet blir så 135 (d) * 1,81481 (e) * 0,5 (f – din prosentandel i verket, gjort om til desimaltall) = kr 122,50 (g)

Lavtariff konserter
Dette er konserter hvor det i utgangspunktet ikke kreves rapporter fra kunde pga særlig lav tariff (for eks. hoteller og restauranter). I tilfeller hvor medlemmene innsender musikkrapport for fremføring på slike steder, tildeles konserten 300 poeng som utgangspunkt. Reglene videre følger samme prinsipper som vederlagsbestemte konserter.

Subsidierte konserter
Dette er konserter hvor det primært er fremført repertoar som TONO av kulturpolitiske grunner har valgt å tilføre noen ekstra midler. Her gjelder en fast poengtildeling på 1250 poeng. Visse konserter, for eksempel elevkonserter på musikkhøgskolene tildeles 500 poeng. Beregningen er for øvrig lik som for vederlagsbestemt med unntak av to ting: 1) Poengverdien er høyere og 2) En reduksjonsfaktor gjelder dersom verket har blitt avregnet i subsidiert pulje to eller flere ganger tidligere.

Gudstjenester og musikkandakter
Gudstjenester og musikkandakter tildeles i utgangspunktet fast 1000 poeng. Reglene videre følger samme prinsipper som vederlagsbestemte konserter.


Åpne denne artikkel i ny side
Skal jeg innrapportere fremføringer på radio/tv selv?

Nei, du som rettighetshaver trenger ikke å innrapportere fremføringer på radio/tv til oss. TONO mottar detaljerte musikkrapporter direkte fra radio- og tv-kanalene, og disse rapportene oppgir all nødvendig informasjon for våre avregninger.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvor mye får jeg for en avspilling på radio?

Det går ikke å svare eksakt på dette, da minuttverdien varierer på de ulike kanalene – også innenfor samme kringkaster. Avregningen blir også styrt av hva slags fremføringstype det gjelder – mer info HER.

Først når alle fremføringer for den gjeldende avregningsperioden er registrert, kan minuttverdien beregnes. Dette betyr at TONOs minuttverdier for et gitt kalenderår blir endelig utregnet sammen med sluttavregningen for radio/tv i juni påfølgende år.

Dersom du ønsker en omtrentlig pekepinn på verdiene, kan du sjekke oversikten over siste års minuttverdier ved å logge inn på MITT TONO.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvordan registreres og beregnes urfremføringstillegget?

Alle nye registrerte verk som oppfyller kriteriene for urfremføring, blir automatisk tildelt en spesiell kode ved verksanmeldelsen. Denne koden trigges første gang verket velges til fremføring og avregnes i en egen urfremføringsavregning, og denne finner sted i desember året etter selve fremføringen.
Du trenger derfor ikke å registrere urfremføringen separat.

Beregningen av urfremføringstillegget tar utgangspunkt i avregningsbeløpet for den opprinnelige fremføring. Dette beløpet multipliseres med en såkalt ur-faktor.
Mer informasjon om urfremføring finner du HER.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvorfor er minuttverdien høyere på P1 enn P3?

De tre NRK-kanalene tildeles et like stort fordelingsbeløp. Antall fremførte minutter totalt per kanal og andelen levende fremføringer i forhold til mekaniske fremføringer varierer, og skaper ulik minuttverdi for kanalene.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva er forskjellen på levende og mekanisk på radio/TV?

En fremføring avregnes som mekanisk når musikkverket blir avspilt fra en plate, cd, mc, musikkvideo etc.

En fremføring er levende når det er en liveopptreden og/eller når fremføringen skjer til playback. Det er dessuten et krav at kringkastingsselskapet har produsert utsendelsen. For utsendelser som ikke er produsert av kringkastingsselskapet avregnes det som levende fremføring dersom utsendelsen er direktesendt (dette gjelder også eventuelle repriser). Det er imidlertid kun de to første gangene utsendelsen/produksjonen vises, at vi avregner fremføringene som levende (gjelder pr kanal). Eventuelle etterfølgende sendinger avregnes som mekanisk fremføring.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvorfor avregner ikke TONO kanaler som TV3 og Viasat 4?

Disse kanalene ligger under britisk territorium, og avregnes derfor fra vårt britiske søsterselskap PRS For Music.
Eventuelle avregninger fra disse kanalene vil man få gjennom utlandsavregningene.


Åpne denne artikkel i ny side
Spilling i utlandet

Dersom musikken din blir fremført på radio/TV i utlandet, trenger du ikke å rapportere dette til oss da dette går gjennom vår gjensidighetsavtale med søsterselskapene rundt om i verden. Du bør være obs på at mange av TONO-selskapene bruker såkalt «sampling», som i dette tilfellet betyr at de mottar spillelister for TV/radio for noen uker pr år. Disse ukene skal representere hele året, og gi et statistisk grunnlag for avregning. Det er kun dersom verket ditt er med i uttrekket som du vil motta avregning.

Har du spilt konserter i utlandet, må du huske å innrapportere konsertene til oss, slik at vi kan følge opp konsertene med våre søsterselskap. Konserter i utlandet rapporterer du på samme måte som norske konserter på MITT TONO.

Mer informasjon HER.


Åpne denne artikkel i ny side
Rapportering og avregning fra YouTube

YouTube bruker systemer som automatisk gjenkjenner det meste av utgitt musikk sammen med de metadata som registreres sammen med opplasting av ikke utgitt musikk for å identifisere rettighetshavere. Laster du opp en video selv, er det derfor viktig at du registrerer riktig tittel, alle rettighetshavere i verket, ISRC-koder osv. Husk også at verket må være registrert i TONO.

YouTubes inntekter kommer fra annonser som legges på utvalgt innhold. Disse inntektene vil deretter danne grunnlag for vederlag til rettighetshavere som avregnes via TONO/NCB. Det vil ikke være noen fast pris eller avregningssum pr. YouTube-visning, da dette kan variere mye avhengig av både annonseinntekter og trafikk.
Sagt på en annen måte: Har man en musikkvideo som YouTube legger reklame rundt, vil man tjene penger hvis videoen og reklamen blir sett. Jo mer videoen ses, jo mer annonsekroner får YouTube – som deretter kan avregnes til rettighetshaverne.

Avregningen fra TONO gjelder kun visninger i Norge. Dersom videoen blir sett i andre land genereres eventuelle inntekter via TONOs søsterselskaper dersom de har en avtale med YouTube og videreavregnes etter det gjeldende selskapets regler.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva er og gjør et musikkforlag?

Et musikkforlag kan hjelpe en opphaver med å markedsføre og få fremført verk gjennom f.eks. promotering og nettverk – ofte både i Norge og i utlandet. Besøk gjerne nettsiden til  MUSIKKFORLEGGERNE for mer informasjon.


Åpne denne artikkel i ny side
Hvordan starter jeg mitt eget musikkforlag?

Ta kontakt med MUSIKKFORLEGGERNE. De kan hjelpe deg med dette.

Du kan søke medlemskap i TONO for ditt forlag ved å fylle ut eget SØKNADSSKJEMA.

For musikkforlag gjelder følgende betingelser:

  • Forlaget må ha avtale med minst en opphaver i et musikkverk som er utgitt. Kopi av forlagskontrakten for dette verket skal legges ved søknaden.
  • Det skal også vedlegges kopi av firmaattest fra Brønnøysund samt et utgitt eksemplar av verket. Sistnevnte gjelder dog ikke dersom søker er et subforlag.
  • Er søker et subforlag, er det nok å ha fått seg overdratt ovenstående videre fra originalforlaget som har avtale med opphaveren.
  • Forlagskontrakten må være i overensstemmelse med TONOs FORDELINGSPLAN. Det henvises spesielt til §14.

Åpne denne artikkel i ny side
Hvor stor andel i mitt verk kan et musikkforlag få?

Prosentandelen til forlaget er maksimalt 33,33% av fremføring og maksimalt 50% av lydfesting. Det vanligste er imidlertid 33,33% av begge typer vederlag. Dette gjelder i originalforlagte territorier, dvs i territorier hvor en eventuell subforlagsavtale ikke gjør seg gjeldende.

Har forlaget overdratt rettighetene videre til et subforlag for et bestemt territorium, forhøyes den totale forlagsandelen i verket til maksimalt, og vanligvis, 50%, av både fremførings- og lydfestingsvederlaget.


Åpne denne artikkel i ny side
Jeg har fått forskudd fra mitt forlag. Hvordan registreres dette?

Forlaget må sende inn en såkalt transporterklæring, eller økonomisk fullmakt, til TONO. I denne skal det fremgå om forskuddet gjelder inntekter av f.eks. platesalg, eller om det også gjelder fremføringsvederlag samt om det er en generell transporterklæring eller om den kun gjelder noen av dine verk.
Når vi har registrert det, vil de prosentandeler som er registrert på deg i de gjeldende verkene, avregnes til forlaget og der motregnes ditt forskudd. Merk at de andeler forlaget eventuelt står registrert med i verket ikke motregnes forskuddet.

TONO har ikke oversikt over hvor mye du har nedbetalt av forskuddet, men forlaget plikter å gi oss beskjed når fullmakten er recoupet (nedbetalt). Når dette har skjedd, er det viktig at du opplyser oss om dine bankdetaljer slik at vi får registrert dette igjen for fremtidige avregninger.


Åpne denne artikkel i ny side
Gir TONO juridisk veiledning til min forlagskontrakt?

Nei. Opphavere og forlag er likestilte i TONO, og vi kan på generelt grunnlag ikke gi noen bistand ved en avtale mellom disse.
Derimot kan vi forklare hva din kontrakt vil innebære i forhold til avregning fra TONO/NCB.


Åpne denne artikkel i ny side
Hva er NCB og mekaniske rettigheter?

Hvis du vil spille inn musikk eller lage en audiovisuell produksjon som inneholder musikk, skal du først ha en tillatelse fra NCB (Nordisk Copyright Bureau).
NCB gir denne tillatelsen på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag som eier rettighetene til musikken og du må derfor kontakte dem når du skal gi ut en produksjon.

Kontaktinformasjon:
Telefon: 800 56 627
E-post gjeldende CD-utgivelse: [email protected]
E-post gjeldende filmproduksjon: [email protected]

 


Åpne denne artikkel i ny side
Gi ut musikk på fysisk format (CD, DVD)

Skal du utgi musikk på fysisk format (eks. CD/LP/DVD), må du kontakte NCB for klarering av utgivelsen i forkant av opptrykk. Dette gjelder også om utgivelsen kun inneholder dine egne musikkverk.
Se tariffer, beregn hva det vil koste å gi ut en plate, og se annen nyttig informasjon angående dette HER.

Har du spørsmål om utgivelser, kontakt NCB direkte:
Telefon: 800 56 627
E-post gjeldende CD-utgivelse: [email protected]
E-post gjeldende filmproduksjon: [email protected]


Åpne denne artikkel i ny side
Gi ut musikk digitalt for streaming eller nedlasting

Dersom du vil gjøre musikken din tilgjengelig på nett via musikktjenester som tilbyr streaming eller nedlasting, kan du ta kontakt med en aggregator. Aggregatoren er en digital distributør som samler repertoar og leverer dette til de forskjellige nettjenestene i Norge og i resten av verden, og fungerer som et bindeledd mellom deg og musikktjenesten. I Norge er f.eks. Phonofile og IndigoBoom aggregatorer som er mye brukt.

TONO har avtale med blant annet Beat, Spotify, TIDAL og iTunes. All bruk av musikken din og alle inntekter som genereres i disse tjenestene i Norge rapporteres til TONO/NCB. Rapporteringen gir TONO/NCB grunnlag for fakturering av tjenestene og utbetaling til låtskriverne.

Før innspillingen din kan legges ut for streaming eller nedlastning, må du ha en ISRC-kode (International Standard Recording Code). Koden er et verktøy for identifisering av innspilt musikk. For dette kan GRAMO kontaktes.

Skjer bruken av musikken din i utlandet, har TONO gjensidighetsavtaler med søsterselskaper over hele verden. Det vil være selskapet i landet hvor musikkbruken finner sted som krever inn penger fra tjenesten. De avregner til TONO/NCB som så videreavregner dette til deg.


Åpne denne artikkel i ny side
Bruke musikk i film, musikkvideo, reportasje etc. (synkronisering)

Når du bruker musikk sammen med bilde, oppstår det en sammenstilling av lyd og bilde. Dette kalles synkronisering. Hvis du f.eks. lager en videosnutt med musikk som du legger ut på hjemmesiden din, eller en nettavis bruker musikk i en videoreportasje, må rettigheter klareres når videoen produseres.
NCB (Nordisk Copyright Bureau) og musikkforlagene klarerer denne bruken i henholdsvis Ikke-kommersielle og kommersielle produksjoner.

Hvis du bruker musikk som er lastet ned fra nett eller er hentet fra en cd, så må du i tillegg til NCB-klarering innhente tillatelse fra plateselskap / artist for å få lov til bruke deres innspilling. Kontakt dem for nærmere informasjon.

Har du spørsmål om audiovisuelle utgivelser, kontakt NCB direkte:
Telefon: 800 56 627
E-post gjeldende filmproduksjon: [email protected]


Åpne denne artikkel i ny side
Kan jeg egenforvalte produksjonsmusikk (Library music)?

Fra og med januar 2016 tilbyr TONO sine medlemmer egenforvaltning av produksjonsmusikk (også kalt Library Music). Egenforvaltningen gjelder på de mekaniske rettighetsområdene synkronisering og kopiering.
Dette betyr at våre medlemmer selv kan forhandle pris med produksjonsselskaper som benytter seg av biblioteker med musikkverk som er spesiallaget for film, TV, radio og reklame.

Produksjonsmusikk spres ikke til den vanlige forbrukeren, men gjøres normalt tilgjengelig for produksjonsselskap som står fritt til å velge hvilke musikkverk de vil bruke i for eksempel en audiovisuell produksjon.

Definisjon av produksjonsmusikk
Produksjonsmusikk defineres på følgende måte: Et musikkverk, uten bestiller, som kun er utgitt for å brukes ikke eksklusivt i audio- og audiovisuelle produksjoner.
Musikkverket er laget først og fremst til bruk for produksjonsselskap, og ulike foretak som kan benytte seg av verket som bakgrunnsmusikk i egne lyd- og bildeproduksjoner.

Hvordan anmelde produksjonsmusikk
Musikkverkene anmeldes først til TONO på vanlig måte.
Deretter sender man inn et søknadsskjema hvor man oppgir hvilke verk man ønsker å overføre tilbake til egenforvaltning.
Verkene blir markert som Library (LIB) i våre systemer. Dette betyr at de blir unntatt fra NCBs ordinære mekaniske forvaltning.

Det er viktig å være klar over følgende punkter:
•  Egenforvaltningen gjelder kun synkronisering og kopiering. Det betyr at offentlig fremføring fortsatt skal forvaltes og lisensieres av TONO.
•  Dersom det er flere rettighetshavere i verket, må alle ha søkt om egenforvaltning på det aktuelle verket før det kan betraktes som produksjonsmusikk.
•  Verkene må først anmeldes og registreres i TONO på vanlig måte før en søknad om egenforvaltning sendes inn.

Last ned søknadsskjema HER.
Ferdig utfylt skjema sendes til [email protected]


Åpne denne artikkel i ny side
Søknadsskjema for opphavere

Dersom du ikke har mulighet for å sende inn søknaden ELEKTRONISK, kan du laste ned søknaden i .pdf-format HER.
Skjemaet må fylles ut, undertegnes og sendes inn enten pr. brevpost eller scannes inn og sendes på e-post til [email protected].


Åpne denne artikkel i ny side
Anmeldelsesskjema for opphavere

Her kan du laste ned ANMELDELSESSKJEMA FOR OPPHAVERE i .pdf-format.
Dette kan du enten sende til oss per brevpost eller scanne inn og sende på e-post til [email protected].
Husk å signere skjemaet før du sender det til oss!


Åpne denne artikkel i ny side
Anmeldelsesskjema for forlag

Her finner du ANMELDELSESSKJEMA FOR ORIGINALFORLAG for nedlasting i .pdf-format.
Gjelder anmeldelsen en subforlegging, må du bruke DETTE SKJEMAET.
Du kan enten scanne det inn og sende til oss på [email protected], eller i posten.


Åpne denne artikkel i ny side
Konsertrapport

Her finner du skjemaet for RAPPORTERING AV KONSERTER i .pdf-format.
Du kan enten scanne det inn og sende det til [email protected], eller sende det til oss i posten.


Åpne denne artikkel i ny side
Søknadsskjema for egenforvaltning av produksjonsmusikk (Library music)

HER finner du kriterier og søknadsskjema for egenforvaltning av produksjonsmusikk. Les gjennom dokumentet nøye.
Ferdig utfylt skjema sendes til [email protected]


Åpne denne artikkel i ny side