Slik ble låta til: «E du med mæ»

Kråkesølv fra Bodø har opparbeidet seg en unik posisjon på den norske musikkscenen. Men noen ganger, som med låta «E du med mæ», kan bandets gitarist, vokalist, tekstforfatter og co-komponist Fredrik William Olsen få en fornemmelse av at musikken deres blir altfor enkel og kompatibel med P3, en radiostasjon han aldri hører på. Da må han gjøre noen grep for å kompensere for det.

Tekst: Kai Lofthus

Noen ganger sitter historiene om låter langt inne. Når TONO-Magasinet gjør research til artikler i denne spalten er det flere yngre og erfarne låtskrivere som sier at det ikke er noe å fortelle om enkelte av deres store hits. Trolig fordi teksten og musikken bare kommer. Litt det samme var det med Fredrik William Olsen i Kråkesølv da vi tok kontakt for å snakke om deres låt «E du med mæ». Men vi fikk likevel vite litt om hva som skjedde og hvordan han og resten av Bodø-bandet jobber med sin særpregede låtskriving.

«E du med mæ», som var på P3s spillelister en stund på sensommeren, ble komponert av hele bandet; Petter Waldemahr Nohr Unstad (bass/vokal), Kristoffer Magnus Nohr Unstad (gitar/vokal), Jørgen Smådal Larsen (trommer) og Olsen, som også skrev teksten. Låta er fra det selvtitulerte fjerdealbumet som ble utgitt på Jansen Plateproduksjon i vår.

– De beste låtene er ofte de som kommer kjapt, sier Olsen og legger til at denne låta ikke kom så kjapt: – Det gjelder egentlig alle låtene våre, og det er ikke så superinteressante historier om dem. Helst skal låtskrivingen bare gå av seg selv. Noen ganger må jeg bare sette meg ned og bestemme meg for å jobbe. Idéen til denne låta kom lett, men ferdigstillelsen tok litt tid.

Bruker digitale verktøy
Han forteller at han pleier å filme det han klimprer frem og spiller på gitaren, for at det skal være lettere å huske det som kommer. Da er det programmet Photobooth på Mac-maskinen som brukes, for deretter å overføre filene til telefonen. Så kommer turen til studioet og øvingene hvor hele besetningen er med på å jamme frem arrangementene. Disse blir også innspilt på telefonen slik at han kan lytte til dem på repeat hjemme.

– På «E du med mæ» er det så enkle riff at jeg husker dem lett,» sier Fredrik. Melodien til refrenget hadde jeg tidlig. Jeg har egentlig ikke tillatt meg selv å lage noe så popete tidligere, så jeg måtte legitimere det billige med en god tekst. Det var sikkert derfor den ble listet på P3, fordi det trigger noe i hodet, at man har hørt noe lignende tidligere.

P3: Suksessens paradoks for Kråkesølv
P3 og Urørt hadde stor betydning for at bandet ble kjent under by:Larm i 2009, men Fredrik sier han selv ikke hører på P3. Han understreker at han står fullt inne for låta, men sikter ikke mot at musikken deres skal tilpasses for å bli spilt på statskanalene.

-P3 har veldig stor makt i dagens musikknorge, men jeg tror man burde være veldig forsiktige med å rette seg etter hva man tenker at de vil spille. Da blir man fort en hemsko for nyskapende musikk, og man bidrar til at popmusikken stadig blir mer homogen, sier han.

Poetiske inspirasjonskilder
Tekstjobbingen kan fort ta litt tid.

– Jeg skriver ganske mye og sletter mye. Det er flaut å lese tekster jeg ikke er fornøyd med, sier han. For det kreative påfyllet pleier han å ta for seg en artist eller en forfatter om gangen, og hører eller leser alt av den artisten eller forfatteren. Joni Mitchell er blant de han setter høyt. – Og Agnar Mykle er utrolig inspirerende. Det er så mye han har skrevet som er så bra. Hver linje er poetisk. Men at han skrev så mye bra når jeg kan slite med en sangtekst er demotiverende.

Slyngstad: – Tror ikke vi har hørt det beste ennå
Avisa Nordlands musikkjournalist Rune Slyngstad har fulgt bandet fra starten og sier Bodø by var sulten på et nytt band som kunne markere seg nasjonalt.

– Oppmerksomheten rundt debutalbumet Trådnøsting var stor. Tekstene deres var full av fargerike ordspill som gjorde at man lyttet med en ekstra intensitet. Dette var med på å skape deres særpreg. Band som synger på dialekt var mangelvare da, og er det kanskje fortsatt, vil mange mene,» sier han. Det fine er at Kråkesølv ikke bare ble et blaff, men et band å regne med, og som gradvis har utviklet seg fra album til album. De to beste låtene etter min mening er den Kent-lignende og svært så melodiøse Sjalusien som driv dæ, og den hektende og supre P3-hiten Ikke rart vi blir sprø. Kråkesølv har vist vei for mange andre band og artister fra Bodø. Nå er det kult å synge dialekt. En av dem som er mest inspirert av Kråkesølv er nok artisten Lamark, som ga ut sitt debutalbum tidlig i høst. Det fine er at bandet viser utholdenhet og utvikling, og jeg tror ikke at vi har hørt det beste fra dem ennå.

Wimp: https://wimp.no/wweb/track/26163548
Spotify: http://open.spotify.com/track/1VfN0Il1uDzWHUZWLnumUS
Facebook: https://www.facebook.com/krakesolv

 

Mat & Musikk for Bølgen & Moi

Adm. dir i Bølgen & Moi Harald Berger
– Musikken er en del av restaurantenes interiør, forteller adm. dir i Bølgen & Moi, Harald Berger.

Adm. dir Harald Berger i Bølgen & Moi får nesten ikke understreket nok hvor viktig musikkonseptet er for restaurantkjeden.

– Musikken er en del av interiøret hos Bølgen & Moi. Den bidrar til den rette atmosfæren og gode stemningen i lokalet, og forlenger restaurantopplevelsen. Vi har et bevisst forhold til hvordan musikk brukes på ulike tider i løpet av dagen, slik at den kan danne en perfekt ramme rundt hele måltidsopphevelsen, forteller adm. dir Harald Berger.

Stor variasjon

Restaurantkjeden bruker både bakgrunnsmusikk, DJer og live musikk:

– Ved egne arrangementer bruker vi DJ-er og musikere. Gjestene får dermed ekstra valuta gjennom en særegen ramme rundt måltidet, som blir verdsatt og husket . Ellers har vi ulik musikkstil til lunsj på ukedager og i helger, og bygger opp musikken utover i måltidet frem mot desserten i takt med serveringen. Når stemningen stiger rundt bordet, stiger også intensiteten i musikken, sier han.

– Si litt om musikken i B&M-konseptet?

– Fokus i Bølgen & Moi, helt siden oppstarten i 1995, har vært samspillet mellom Mat, Vin og Kunst. Der kunne vi nesten lagt til Musikk i dag, for den er veldig viktig i hverdagen vår. Uten musikk mangler restauranten sin farge. Bølgen & Moi uten musikkonseptet ville ha vært nærmest uferdig, blekt og tarvelig.

Gjennomtenkt konsept

Direktøren er ikke sikker på om god musikk i seg selv gir konkurransefortrinn.

– Helhetsinntrykket avgjør, men vi får ofte høre at den gode stemningen fremheves i tillegg til god mat, store vinkart og god beliggenhet. Kanskje musikken er tungen på vektskålen for noen? Men til enkelte konsept og anledninger vil også stillhet fungere best. Noen ganger er det påkrevd. Det må tilpasses anledning, tid og sted.

– Hvilket forhold har dere til TONO?
– Vi kjenner best til TONO fra faktureringen for musikkbruken. Men dere gjør en viktig og god jobb for musikere og tekstforfattere slik at de har et levebrød, og vi kan ha glede av nyskapende musikk.

– Er dere positive til at de som skrevet musikken får betalt når musikken deres brukes i restauranter etc?

– Absolutt positive til det. De fortjener hver krone for det de skaper. Det er en lang vei å gå å bli artist, så timeprisen for de fleste innen musikkbransjen er nok lav. De har nok også ugunstig arbeidstid, slik som oss i restaurantbransjen, avslutter direktøren. 

(Saken forts. under bildet)

DJ_1000px
Hver lørdag byr Bølgen & Moi på en DJ til maten.

Her er Bergers 7 musikalske godbiter – perfekt musikk til et perfekt måltid

Se for deg aperitif i bardisken med: Tom McRae – The boy with the bubblegum
Forrett: John Lennon – Imagine
Suppe: Røyksopp & Susanne Sundfør – Running to the sea
Fiskerett: Saybia – The day after tomorrow
Hovedrett: A-Ha – Stay on these roads
Osterett: Robbie Williams – Feel
Dessert: The Killers – Human


Markedsundersøkelse høst 2014

Ved hjelp av markedsanalyseselskapet InFact gjennomførte TONO høsten 2014 en markedsundersøkelse blant et representativt utvalg av TONOs kunder i serveringssegmentet. Dette er undersøkelsens hovedfunn:

  • 3 av 4 spisesteder spiller musikk for sine gjester. (1 av 4 gjør det ikke)
  • 7 av 10 sier at de har en musikkprofil som er i tråd med restaurantens øvrige konsept.(3 av 10 gjør ikke)
  • 3 av 4 sier at musikken som de spiller er i stor eller svært stor grad en viktig trivselsfaktor.(1 av 4 gjør det ikke)
  • 3 av 4 sier at musikk er nødvendig eller svært nødvendig for deres virksomhet. (1 av 4 gjør det ikke)
  • Streaming er det mest brukte formatet, etterfølgt av musikk fra harddisk.

EDVARD-pris til Gabrielle Leithaug

Gabrielle Leithaug er vinner av Edvardprisen 2014 i kategorien Populærmusikk for albumet «Nattergal». 

Prisen består av Bruno Oldanis unike trofè, diplom og kr. 50.000,-. Gabrielle fikk overrakt prisen på scenen under sin konsert på Rockefeller i Oslo 22. november.

Juryens begrunnelse:
«Gabrielle Leithaug har siden debutalbumet «Mildt Sagt» i 2011 levert en imponerende rekke hits. På albumet «Nattergal» viderefører hun arbeidet innen sjangeren hun selv beskriver som «Eksplosiv pop», og befester sin posisjon som en markant låtskriver.

Gabrielle synger på dialekt, og samspillet mellom bombarderende tekst og iørefallende melodier fungerer meget godt. Repetisjoner og rim gir en opplevelse av at tekstene hører hjemme i rap-genren, men her gjøres det gjennomgående over smittende og gode melodier. Overalt finner man intelligente, rytmiske betoningger og forskyvninger, uten at det oppleves påtrengende. Direkte, ærlig, lidenskapelig og alltid med en enorm energi. Hjertesorg, håpløse relasjoner og andre temaer, som helst dukker opp sent i ensomme nattetimer, formidles over hardtslående produksjoner med røtter i elektronika og rock.

Albumet «Nattergal» er resultatet av et fruktbart samarbeid med låtskriverne Lars Kåre Hustoft, Thomas Bratfoss Eriksen og Joachim Alte, og juryen ønsker derfor å fremheve disse som en del av Gabrielles skapende team. Like fullt: Gabrielles musikalske uttrykk og visjon kommer så krystallklart og enhetlig gjennom at det ikke er noen tvil om hvem som er sjefen. Når juryen «#sitter her», og skal velge årets populærkomponist i 2014 – Gabrielle – «Då e det lett å tenke på deg».

Gabrielle Leithaug er vinner av TONOs komponistpris EDVARD-prisen i kategorien populærmusikk. (foto: Hermann Stenerud)
Gabrielle Leithaug er vinner av TONOs komponistpris EDVARD-prisen i kategorien populærmusikk. Hun ble tildelt prisen på scenen under hennes konsert på Rockefeller i Oslo 22. november. Hun ga uttrykk for at hun satte stor pris på å bli tildelt utmerkelsen. (foto: Hermann Stenerud)

Edvardprisen
Edvardprisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.  Juryen har i 2014 bestått av juryleder Ingrid Kindem, Kari Bremnes, Arvid Wam Solvang, Nils Henrik Asheim, Lars Petter Hagen og Stefan Bengtsson.

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]


Låtskriverintervju med prisvinneren

Se vårt låtskriverintervju med Gabrielle fra tidligere i år her!

 

Spellemann avslører fire artistinnslag

TONO er støttespiller til Spellemann, og gleder oss over at TONO-medlemmene Broiler, Morten Abel med Odd Nordstoga, Admiral P og Emilie Nicolas skal opptre under sendingen.

Vi får tv-premiere på en splitter ny norskspråklig låt fra Morten Abel, som vil ha med seg Odd Nordstoga, på scenen. Admiral P har lagt et imponerende konsertår bak seg, og skal på scenen i Stavanger Konserthus visstnok ta oss tilbake til sine røtter. Emilie Nicolas har satt sitt preg norsk musikkliv i året som har gått, med sitt unike lydbilde og store stemme.  I følge Spellemann skal hun gjøre «… en helt spesiell opptreden på Spellemannshowet». Vi gleder oss!

Løfte frem norsk musikk
Spellemann går av stabelen i Stavanger Konserthus 17. januar, og sendes direkte på NRK 1. Sendingen består av to deler med en times pause mellom.

– TONO er støttespiller av Spellemann fordi vi mener norsk musikk fortjener å løftes frem og feires. Særlig i en tid hvor norskandelene er lave, for eksempel i streamingtjenestene hvor ikke mer enn 12 prosent av det som streames er norsk repertoar, sier TONOs kommunikasjonssjef Willy Martinsen.

Det deles ut to priser i to TONO-kategorier på Spellemann – Tekstforfatter og Komponist. Til sistnevnte utnevner TONO jurymedlemmene.

Billetter til showet er nå i salg hos www.stavanger-konserthus.no

Les mer om Spellemann på spellemann.no

 

Slik ble låta til: «#online»

MGPjr-vinner Mathea-Mari Glittenberg (13) har alltid vært fascinert av å synge. Men hun ville mye heller synge egne fremfor andres sanger, så da var hun nødt til å lære seg låtskriving. Det har allerede ført til betydelig mediaeksponering, flere offentlige fremføringer, co-skriving og en synkavtale for den kommende filmen om Karsten og Petra.

Tekst: Kai Lofthus

Det er like greit å plotte inn navnet hennes på radaren med en gang. Mathea-Mari har allerede toppet iTunes’ singleliste i Norge, og med alt som har skjedd de seneste par årene har hun alle forutsetninger for å kunne bli en av landets mest populære sangerinner. Ifølge faren hennes, Jens-Petter Glittenberg, kunne hun 30 sanger da hun var to år og pleide å finne på egne melodier som hun sang på før hun sovnet. Etterhvert som hun vokste opp, unikt nok uten foreldre med musikalsk bakgrunn, var hun bevisst på at det er sang hun har lyst til å jobbe med. Hun fikk utvikle seg på vokalkurs og i kor på Fana Kulturhus, og i talentklassen ved Bergen Kulturskole.

– Jeg har alltid ønsket å synge, sier Mathea-Mari til TONO-Magasinet. – Det er det jeg har fokusert på, og det er det jeg synes er gøy. Det er ikke noe annet jeg har lyst til å jobbe med!

Velfylt kalender
Intervjuet gjøres i høstferien, med sin far tilstede på høyttaler som supplerer med svar. Aktivitetsnivået er høyt: Etter noen dager fri skulle de med nattoget til Oslo for å være med på TV2/God morgen Norge, innspilling av BliMe-video, konsert i Nittedal på kvelden, og noen dager senere fremføre en sang under Odfjell-rederiets 100-årsjubileum i Grieghallen i Bergen. Det sistnevnte oppdraget kom til gjennom Atle Halstensen som var musikalsk ansvarlig for Annie-showet. Oppgaven var å skrive tekst og melodi til en sang om et barn som var hjemme og ventet på sin far som jobbet på sjøen. Hun var dessuten nylig i studio med Lars Kilevold for å spille inn to sanger til filmen om Karsten og Petra som er ute neste år.

Selvlært låtskriver
Å synge er det mange som kan og vil, men dette naturtalentet bestemte seg tidlig for å lage noe eget.

– Jeg tenkte at jeg må ha sanger å synge. Jeg synger coverversjoner, men det er noe eget med å skrive egne sanger, så da måtte jeg lære meg det da, sier hun. – Det er veldig gøy å skrive. Noen har jeg bare få biter på, enten bare tekst eller bare melodi, og så er det noen hvor jeg har kommet ganske langt.

På spørsmål om hvordan hun jobber frem låtene svarer hun:

– Jeg bruker iPhonen min til å skrive musikk og tekst. Jeg sitter ved pianoet og tar opp det jeg spiller og skriver teksten i notatene på telefonen.

Men har hun også jobbet på andre måter?

– Nei, det er sånn det er blitt, sier hun.

Mye frem og tilbake
Ved komposisjonen av «#online» var det melodien som kom først.

– Jeg hadde en melodi og begynte med den. Så et vers, som jeg endte opp med å ikke bruke. Jeg satt ved pianoet og klimpret og det kom ting som jeg synes hørtes kult ut. Jeg tenkte at det kan jeg sikkert bruke til noe. Det begynte med at sangen var litt rolig, men så ble den litt for rolig, og da tok jeg tempoet opp litt. – Det var mye frem og tilbake, sier Mathea-Mari. Hun lærer seg også noter, men skriver foreløpig ikke låter på den måten.

Pappa Glittenberg legger til:

– Det er veldig spesielt for mammaen hennes og meg. Ingen av oss er musikere, og vi var de eneste på MGPjr som ikke hadde noen musikalsk bakgrunn. Hun har funnet ut av dette selv, og vi har sett den gaven og interessen hun har, og hjulpet med å legge til rette for henne slik at hun har kunnet utvikle den.

Hører ikke så mye på musikk
Ellers er ikke inspirasjonskildene som man skulle tro når det gjelder unge talenter i dag. Mange har gjerne et eller flere idoler som de emulerer, og vil erobre verden med et uttrykk som sjelden setter spor etter seg. Mathea-Mari går sin egen vei:

– Jeg hører faktisk ikke så mye på musikk. Jeg prøver å ta meg tid til å gjøre det. Jeg har egentlig ingen favorittartister eller -låtskrivere. Men jeg liker aller best sanger som er skrevet av singer-songwritere. Det er mer spennende med de som har skrevet musikken selv. Det er mer personlig og det ligger mer i de låtene.

Wimp: https://play.wimpmusic.com/album/32975466
Spotify: http://open.spotify.com/track/6Qhn22tuohdHjRxCvMiZeV
Facebook: https://www.facebook.com/MatheaMari

– Listen to the words, man!

Countrysjangeren kjennetegnes av ujålete, solide melodier og levde historier vi kjenner oss igjen i. Vi utfordret country-conoisseur og journalist Tom Skjeklesæther til å gi oss en tekst om låtskriving innen sjangeren.  Du finner den under denne spillelisten, som vi anbefaler for den rette atmosfæren. God lesing! 

            


Countrysangenes norske gjenklang

Tekst: Tom Skjeklesæther

Det eksisterer en historie om den legendariske jazzsaksofonisten John Coltrane  og hans forhold til countrymusikken. Under Coltranes storhetstid, på femti- og sekstitallet, var rasemotsetningene i sterkt fokus i USA. Disse motsetningene kom også til uttrykk i hvordan samtidsmusikken ble oppfattet. Country var i vesentlig grad musikken til hvite sørstatsboere, blues og jazz var afrikansk-amerikanernes domene. Under en turné skal Coltrane og hans medmusikere ha stoppet på en diner. Mens de ventet på maten de hadde bestilt, puttet Coltrane penger på stedets jukebox og ut strømmet countrymusikk til hans medmusikeres store irritasjon: —Hvorfor setter du på denne honky (svart slang for hvit) musikken? Coltrane skal ha svart følgende:

—Listen to the words, man.

Lytt til ordene? Coltrane skar rett til kjernen i countrymusikken, antakelig den viktigste årsaken til at countrymusikken er en av de siste århundrets mest seiglivede populærmusikkuttrykk.

Dylan: – Jeg elsker alle typer Hank
Countrymusikken har fra dens opprinnelse, ofte tidfestet til de såkalte «Bristol sessions» gjort i grensebyen mellom Tennessee og Virginia i august 1927 av talentspeideren Ralph Peer, hatt et sterkt fokus på nettopp tekstene.  I løpet av denne mytiske uken, også kalt «The Big Bang of Country Music», «oppdaget» og spilte Peer inn de første sangene med den tidlige countrymusikkens to første giganter, Jimmie Rodgers og The Carter Family. Innspillinger som fikk et voldsomt gjennomslag, blant annet takket være radioens kommersielle gjennombrudd.

The Carter Family var en trio bestående av sangsamleren A.P. Carter, hans kone, Sara, og svigerinnen, Maybelle Carter. Sistnevnte var moren til June Carter, og altså svigermoren til Johnny Cash, udiskutabelt en av countrymusikkens store låtskrivere. Jimmie Rodgers rakk bare en kort karriere fra han ble oppdaget av Peer i 1927, til han døde av tuberkulose seks år senere. Men han etterlot seg mange sanger som fikk stor innflytelse på generasjonene som fulgte, fra Hank Williams til Cash til Merle Haggard, og videre til noen av rockens mest sentrale utøvere. I 1997 initierte Bob Dylan en hyllestplate til Rodgers, der Dylan fikk med seg blant andre Bono, Grateful Deads Jerry Garcia, Van Morrison, Steve Earle og Willie Nelson. De gjorde tolkninger av blant andre «In the jailhouse Now» (også med i Cohen-brødrenes musikkfokuserte depresjonsæra-komedie,  «O Brother where art thou»), «Mule skinner blues», «Waiting for a train» og «T for Texas (Blue Yodel #1)».

(Saken forts. under bildet)

Hank Williams var en av countrymusikkens virkelig store, tidlige stjener. Bob Dylan skal ha uttalt følgende: - Jeg elsker alle typer Hank. (Foto: Scanpix)
Hank Williams var en av countrymusikkens virkelig store, tidlige stjerner. Bob Dylan skal ha uttalt følgende: – Jeg elsker alle typer Hank. (Foto: Topfoto/NTB scanpix)

 

Men Dylan ventet på ingen måte til 1997 før han proklamerte sin tilknytning til countrymusikken og dens fremste låtskrivere. Johnny Cash har fortalt at han brevvekslet med Dylan mens han fortsatt bare var den ukjente Robert Zimmerman fra Minnesota. Unge Zimmermann skrev til Cash og sa følgende: —Det er bare deg og Hank Williams der ute.

Da Dylan tidlig i karrieren sin var utsatt for press både fra krefter i Dylans og Cash´ felles plateselskap, Columbia Records, og fra det konservative folkemusikketablissementet, rykket Cash ut og forsvarte Dylan. Vennskapet mellom dem ble understreket av samarbeidet på og rundt innspillingen av Dylans album «Nashville Skyline» i 1969. Dylan har alltid vært klar på at countrymusikken har vært viktig for ham, han skal ha uttalt følgende:  — Jeg elsker alle typer Hank!

Da Country Music Hall of Fame ble dannet i 1961, var de tre første som ble valgt inn Jimmie Rodgers, Hank Williams og forleggeren/ låtskriveren Fred Rose (den ene delen av det legendariske musikkforlaget Acuff-Rose).

Three chords and the truth
Selve låtskriverfaget har følgelig alltid stått høyt i kurs i countrymusikkbransjen. Den dag i dag flokker låtskrivere til Nashville, for å skrive sanger for andre, i mange tilfeller uten å ha egne artistambisjoner. På denne måten har countrymusikken bevart tradisjonen som holdt stand i stor grad innen den amerikanske popmusikken opp til auter-gjennombruddet i rocken med The Beatles og Dylan på sekstitallet. Det som var kjent som The Brill Building i New York, der låtskrivere som Leiber-Stoller, Goffin-King, Bacharach-David, Neil Diamond og Chip Taylor satt på små kontorer og skrev mer eller mindre på bestilling.

En av de mest fremgangsrike låtskriverne i Nashville var Harlan Howard . Howard gikk til «kontoret» sitt, på en bar, lesket seg med noen drinker, og skrev noen timer hver dag, helt til han gikk bort 75 år gammel, i 2002. Da hadde han over seks tiår samlet opp en usedvanlig lang liste hit-låter, noen av dem krysset over til å bli store pophits i tillegg til countryhits; bl.a. «Pick me up on your way down», «Heartaches by the numbers», «I fall to pieces», «Busted», «Streets of Baltimore» og «Tiger by the tail». Den siste skrev han sammen med artisten som hadde hit´en, Buck Owens. Kanskje Buck Owens mest populære sang her i Norge på sekstitallet, da Bakersfield countrysangeren faktisk solgte mer plater enn The Beatles. På spørsmål om hva som var hemmeligheten bak en god countrylåt svarte Harlan Howard —Three chords and the truth. Tre akkorder og sannheten.

Amerikansk country ble norske pophits
Det som ofte skiller countrytekster fra pop- og rocktekster er at de handler om voksne problemstillinger og følelser. Et svært godt eksempel er Tom T. Halls sang «Harper Valley PTA», om dobbelmoral i småbymiljø. En kjempehit som krysset over fra country til pop med Jeannie C. Riley i 1968.

Sangen ble oversatt til norsk av Dagbladet-journalist Terje Mosnes (i Sverige gjorde ABBA-manager Stikkan Anderson den svenske versjonen) og ble en lett kontroversiell «landeplage» i Inger Lise Andersens fremføring under tittelen «Fru Johnsen».  En ikke ubetydelig del av det som passerte som pophits i Norge på 60-tallet var slike oversettelser/gjendiktninger av amerikanske sanger som allerede hadde vist sin popularitet i USA. Samtidig hadde den originale countrymusikken et oppsiktsvekkende stort norsk publikum, artister som Jim Reeves, Bobby Bare og Cash var gjengangere på Ønskekonserten på den eneste radiokanalen, NRK, og da artistene besøkte Norge måtte mann ta idrettshaller i bruk for å ta unna for publikumsinteressen. Denne countryinteressen resulterte også i hjemmeavlet norsk country, anført av bl.a. Clive Scott (faren til Claudia Scott) og Teddy Nelson, og etter hvert med Ottar «Big Hand» Johansen og Country Snakes som sentrale artister.

(Saken forts. under bildet)

foto: istockphoto.com
Countrymusikken og Nashville vil for alltid henge uløselig sammen. (foto: istockphoto.com)


Nashville-opprørere populære i Norge
På slutten av sekstitallet kom en ny type sanger/låtskriver til Nashville. Mest prominent av disse var Kris Kristofferson, som hadde universitetsutdanning i litteratur og en militær karriere bak seg, da han bestemte seg for å satse på et gjennombrudd i musikkbransjen. Han livnærte seg som vaktmester i Columbias nashville-studio, og var der da Dylan kom til byen for å spille inn sitt mesterverk, «Blonde on Blonde». Kris Kristofferson og kultartisten Mickey Newbury brakte et nytt, poetisk nivå til countrysangene, og da dette ble oppdaget av Cash, Waylon Jennings og Willie Nelson, var det med og ga støtet til det som ble kalt «Outlaw country». Et opprør mot Nashvilles strikte spilleregler for både produksjon og låtvalg. Både Jennings og Nelson var texanere, og da deres metode viste seg kommersielt effektiv, åpnet den døra for en rekke texanske sangere/ låtskrivere i Nashville; Billy Joe Shaver, Guy Clark, Townes Van Zandt, og etter hvert deres lærlinger, Rodney Crowell og Steve Earle.

Alle disse har, fra tidlig nittitall, også hatt et trofast norsk publikum. En rekke norske sangere/ låtskrivere har både latt seg påvirke, og har i noen tilfeller også med hell oversatt sanger av Earle, Shaver, Crowell og Van Zandt. Henning Kvitnes har gjort det stort med sin versjon av Steve Earles «Pilgrim» under tittelen «Guttær», Roy Lønhøiden har gjort Townes van Zandts «Snowing on Ratoun» som «Det snør på skogen nå» og Onkel Tuka har fått en vedvarende semihit med van Zandts «Two hands», enkelt og direkte som «To hender».

 Country på Hallingvis
Hellbillies fra Ål kickstartet sin karriere med albumet «Sylvspente Boots» i 1992, der bandets tekstforfatter, Arne Moslåtten, oversatte tolv amerikanske countrysanger til åldialekt, flere skrevet av artistforbildet Dwight Yoakam, og plukket med det opp oversettertradisjonen fra 60-tallet. Året etter fikk Hellbillies sin gjennombruddshit med sin versjon av en fersk countryhit med texaneren Hal Ketchum. «Past the point of rescue» var egentlig skrevet av den irske sangeren/ låtskriveren Mick Hanly. Moslåttens gjendiktning planter effektivt sangen i norsk virkelighet, som «Krasafaren steinbu».

Den tidligere sangeren i Midnight Choir, Paal Flaata, har på sine to seneste utgivelser tatt for seg sangene til to viktige, amerikanske sangere/ låtskrivere, som begge har levert materiale både til country, pop, soul og rockartister, nevnte Chip Taylor og Mickey Newbury. Flaata har også turnert med Chip Taylor i USA i kjølvannet av «Wait by the Fire/ The Songs of Chip Taylor» og Flaatas pianist, Gøran Grini, er nå også Taylors produsent og pianist.