Sitatrett, sampling og sekundbegrensninger. Det finnes mange myter om hvordan man kan bruke andres musikk uten å betale for det – men det stemmer sjeldent. TONO oppklarer misforståelsene.
/ 13/06/2022 / Kristian DugstadDu har sikkert vært i en situasjon der du vil bruke noens musikk.
Du vil spille noen sekunder av sangen du snakker om i en podkast. Du vil ha musikk i en videosnutt du skal laste opp på nett. Du har funnet et perfekt groove du vil sample i en låt du lager. Men kan du det?
– Mange vil gjerne bruke musikk uten å betale for det. TONO blir stadig kontaktet med spørsmål om hvor mange sekunder man kan bruke før det koster penger, eller om en spesifikk bruk er innenfor sitatretten. Dette er i stor grad basert på myter og misforståelser, forteller underdirektør i TONO, Svein Korshamn.
Heldigvis for de som lever av å lage musikk er åndsverkloven klar. Det finnes nesten ingen muligheter til å omgå musikkskaperes økonomiske rettigheter.
I Norge er opphavsretten lovfestet i åndsverkloven. Alle som skal bruke musikk, må i utgangspunktet ha tillatelsen til de som har laget musikken. For å bruke det verdensrepertoaret TONO forvalter må man ha tillatelse fra TONO, og pengene man betaler sendes videre til musikkskaperne.
Du kan lese mer om åndsverkloven og opphavsrett her.
Det finnes imidlertid en paragraf i Åndsverkloven som åpner for at man kan bruke et åndsverk uten å be om tillatelse – og dermed også uten å betale.
– Dessverre misforståes paragrafen av noen til at man står fritt til å sitere fra for eksempel en sang. Dette er en feiltolkning, forteller Korshamn
Den sparsommelige ordlyden i § 29 Sitat er «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»
Paragraf 29 gir ingen tydelig oppskrift på hva som er lov og ikke, og den kan virke videre enn det den egentlig er, sier Korshamn.
Vi vil her prøve å gi noen tommelfingerregler på hva som ligger i god skikk og den utstrekning formålet betinger.
– Formålet med sitatretten er først og fremst å sikre diskusjonsfrihet og meningsutveksling. Den er relevant når det dreier seg om forskning, undervisning, nyhetsformidling vitenskapelige artikler, og kan i praksis sjelden påberopes som grunnlag for å sitere fra andres musikkverk uten å betale for det, forteller Svein Korshamn.
Den kanskje mest seiglivede myten om gratis bruk av musikk er det at man kan bruke et visst antall sekunder før man må betale for det. Det stemmer ikke.
– Det finnes mange varianter av myten, og hvor det kommer fra er vanskelig å si. Utgangspunktet er at musikken skal lisensieres, uansett hvor lite som brukes, hvis ikke vilkårene for sitatrett eller andre av de såkalte lånereglene er oppfylt, sier Korshamn.
Åndsverkloven og internasjonale konvensjoner, avtaler og forskrifter verner musikk som er komponert og skrevet av mennesker som lever eller døde for mindre enn 70 år siden.
– Musikk som er skrevet av komponister og sangtekstforfattere som døde for mer enn 70 år siden faller i det fri, forteller Korshamn.
Uttrykk som Public Domain, Domain Publique (DP), tradisjonell og offentlig eiendom brukes også, og betyr det samme.
Slik musikk står du i utgangspunktet fritt til å sitere fra, så lenge du angir kilden og krediterer opphaveren.
– Husk imidlertid at du fortsatt må klarere bruk av moderne innspillinger av frie verk. Selv om du kan sitere Edvard Grieg, må du fortsatt klarere innspillingsrettighetene hvis du vil bruke Bodø Domkors framføring av Ved Rondane fra 1997, avslutter han.
