Kategori: Nytt

Nesten alle nordmenn strømmer nå musikk, og med 18 timers musikklytting i en strømmetjeneste i uken bruker vi betydelig mer tid enn de i våre naboland. YouTube størst, men vi bruker mer tid på Spotify.

Foto øverst: Kristian Dugstad

9 av 10 nordmenn benytter strømmetjenester til å høre på musikk, og vi er også de ivrigste lytterne i Norden. Den gjennomsnittlige tiden en norsk streamer bruker på musikklytting i strømmetjenester er hele 18 timer i uken, med andre ord flere timer om dagen. Til sammenligning er gjennomsnittiden i vårt nærmeste naboland, Sverige, 15,4 timer i uken, mens den er 11,1 timer i uken i Danmark og 10,5 timer i uken i Finland.

Alt dette ifølge The Polaris Nordic Digital Music Survey 2018, en nordisk undersøkelse om digital musikkbruk utført av YouGov for de tre nordiske rettighetsorganisasjonene TONO (N), Koda (DK), Teosto (FIN).

Du kan lese hele undersøkelsen her.

De som betaler, strømmer mest

Undersøkelsen viser også at det er de som har en betalt strømmetjeneste som lytter mest, nesten 7 timer mer i uken enn de som streamer gratis: 18,38 timer versus 11,44 timer. Den samme trenden ser man også i de andre nordiske landene. Forskjellen varierer mellom 5,5-7 timer i alle land.

– Det er vel nærliggende å tro at de som er mest glad i musikk også er de med størst betalingsvilje, og omvendt: At de betalte abonnementene gir den beste brukeropplevelsen, og at det i seg selv stimulerer til mer musikklytting, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

Det er for øvrig et interessant trekk ved undersøkelsen at de som betaler for musikkstrømming også gjerne har abonnementer på filmstrømmetjenester. At den betalende strømmebrukeren typisk også er en person i 20-årene lover godt for fremtiden med tanke på betalingsviljen for musikk- og filminnhold.

YouTube størst, men vi bruker mest tid på Spotify

De fleste strømmer musikk på flere tjenester. YouTube er nok tjenesten som troner øverst (69 prosent av nordmenn bruker YouTube til å lytte på musikk), men mengden lytting er likevel større på Spotify, som er den strømmetjenesten med de ivrigste lytterne, ifølge undersøkelsen. Nordmenn hører på musikk i snitt 5 timer i uken. De med et betalt abonnement på Spotify strømmer derimot i snitt 12,3 timer i uken. Dermed tangerer vi svenskene som har betalt Spotify-abonnement, mens danskene strømmer 9,2 timer i uken og finnene 7,9 timer. De som bruker gratisversjonen av Spotify strømmer i gjennomsnitt 7,4 timer i uken.

Hva hører så nordmenn på når de strømmer musikk?

Som TONO omtalte på sine nettsider i desember er Norge det nordiske landet som lytter klart mest til countrymusikk, langt mer enn svenskene, finnene og danskene. Det betyr likevel ikke at det er country vi lytter mest til.  På toppen troner popmusikk, som oppgis av 50 prosent av nordmenn som en favorittsjanger, etterfulgt av rock og dernest 80-tallsmusikk.

– Det er nok ikke så overraskende at det er mest pop vi samlet sett hører mest på. Ordet kan jo defineres bredt, det er det ene. Det andre er at selv om de fleste av oss veksler mellom sjangre, så er vel popmusikken et slags felles referansepunkt, og noe de fleste er innom av og til, sier Martinsen.

Triste tider for CD-en

Musikkstrømmingen øker, og parallelt fortsetter konsumet av andre musikkmedier å synke. 24 prosent av nordmenn oppga i 2015 at de kjøpte nedlastninger (typisk iTunes). Dette tallet er sunket til 21 prosent, ifølge undersøkelsen. Og CD-salget? 19 prosent svarte i 2015 at de ganske nylig hadde kjøpt en CD, og nå er dette falt til 15 prosent. Vinyl synker også fra 8 prosent i 2015 og 2017 (da samme undersøkelse også ble utført) til 7 prosent nå.

Om undersøkelsen

Digital Music Services in the Nordics 2018 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online i september 2018.

Navn: Jonas Utseth Peitersen & Mikael Øgaard
Alder: 23 år
Aktuell med: Slipper debutalbum fredag 25. januar. Spiller så slippkonsert på Trondheim Calling 31. januar.
TONO-medlem siden: 2016

Foto øverst: Thomas Johnstone

Når og hvordan begynte dere å lage musikk (for aller første gang)?

Vi møttes på Trøndertun Folkehøyskole i 2014, hvor vi bodde i samme hus. Her ble vi gode kompiser og begynte å spille i bandprosjekter sammen. Selv om vi hører på mye ulik musikk fant vi en felles kjærlighet i eldre Americana. Det var altså dette som var utgangspunktet, sånn sjangermessig.

Hva het den første låten dere noen gang skrev, og hva handler den om?

Den første låten vi skrev sammen var meeeget Americana-inspirert, dette til den grad at den ble så country at vi fort skrota den. Så vidt vi husker handlet den om en ung rebell som dro ut i verden for å finne seg selv. Vi hadde nettopp sett Cohen brødrenes «Inside Llewin Davis» som utspiller seg i USA på tidlig 1960-tall, så låta ble løst basert på filmens tematikk og handling. Vi var umiddelbart veldig stolte av resultatet, men skjønte kjapt at det ikke var noe annet å kalle enn et godt forsøk. Den het «Home again».

Hvordan ble Temporary til?

Vi spilte begge i et av de mange rockebandene som florerte på folkehøyskolen. Vi hadde en tendens til å være der litt før de andre i bandet, hvor vi da spilte folk-låter og snakket løst om musikk. Vi spilte senere på året inn en demo av låta «My Final Call» som vi meldte inn i en låtskriverkonkurranse. Etter flere positive tilbakemeldinger forsto vi at dette måtte vi forsøke å ta videre.

Hvordan jobber dere sammen? Hvordan oppstår Temporarys musikk?

Det varierer. Noen ganger skriver vi sammen, andre ganger hver for oss. En låt oppstår typisk ved at en har en idé (melodi eller tekst) også bygger vi videre derifra sammen. Låta «Tumbling Down» som vi hadde med i sesong 3 av «Unge Lovende» ble til i et klasserom mens vi venta på at et studio på skolen skulle bli ledig. Det var en av de som tok absolutt kortest tid å lage men som står som en av våre sterkeste låter i dag. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet hver gang. På tittellåten til debutalbumet vårt «When I Leave» brukte vi nærmere ett år før vi satt igjen med en ferdig låt.

Fortell om den seneste utgivelsen deres?

Den siste singelen vi ga ut het «Now» og bærer preg av en enkel sound og mye rom, litt sånn som musikken vi lagde da vi først begynte å skrive låter. Den er for øvrig siste singel i rekken i forbindelse med vår kommende fullengder.

Hva jobber dere med nå?

Akkurat nå er vi litt midt imellom ting. Vi ble seint i 2018 helt ferdig med alt rundt innspilling av debutalbumet vårt, og jobber nå med forberedelser for nye konserter som kommer utover året. Vi venter også spent på å motta vinyltrykk av plata vår, og gleder oss stort til å gi ut denne neste fredag! (25. januar).

Teksten fortsetter under bildet.

Hva bringer 2019 for Temporary?

Det absolutte høydepunktet blir å gi ut vårt debutalbum 25. januar som vi har brukt de siste par årene på å skrive og spille inn her i Trondheim og Brygga Studio. Vi jobber tett med plateselskapet vårt, Drabant Music og håper på respons på denne. Vi ser frem til å høre hva folk tenker om denne, både på godt og vondt. Videre kommer vi til å spille flere konserter utover året og gleder oss masse til det. Første i rekken blir på Byscenen under Trondheim Calling

Hva betyr det å skulle spille på Trondheim Calling?

Dette har vi hatt som et mål i lang tid. Vi spilte på Trondheim Calling som duo i 2017, da på en av festivalens mindre scener, så i år å få spille på festivalens største scene er helt vanvittig. Dette blir en av våre største konserter så langt, og vi har med et stort band i ryggen for anledningen, noe som gjør det hele enda større. Vi benytter nå de siste ukene før festivalen på å terpe settet og eller gjøre oss komfortable med å spille flere nye låter live. Dette blir rett og slett slippkonserten på plata vår, så det betyr mye. Er jo mye bransjefolk ute å går her, så vi håper å fenge flest mulig for å gi albumdebuten masse oppmerksomhet.

Hva er karrierehøydepunktet deres så langt?

Vi har mange personlige høydepunkter, men det som står igjen som det aller beste er nok support-giggen vi gjorde med Jonas Alaska på Dokkhuset i 2016. Dette var en veldig spesiell jobb for oss ettersom det var den første gangen vi sto på en så stor scene foran en fullsatt sal, og ikke minst fordi vi fikk møte Jonas Alaska. Den inspirerte oss til å våge oss videre og var vår første store bekreftelse på at det vi gjør funker. I nyere tid er det å ha spilt vår egen konsert for fullsatt lokale på Samfundet her i Trondheim et høydepunkt.

Har dere et instrument eller annet utstyr som er uunnværlig i skriveprosessen?

Gitar, vokal, kaffe og godt humør. Det funker med dårlig humør, men helst godt.

Hva gjør dere når dere ikke lager musikk?

Mikael jobber på Vinmonopolet og Jonas studerer. Men vi setter også av tid til å feste. Jevnlig.

Hva er den største musikkopplevelsen deres?

Utrolig vanskelig spørsmål. For min del (Jonas) så er en jeg umiddelbart kommer på konsertopplevelsen med Anderson .Paak på Roskilde i 2017. Det var en sjanger jeg var ukjent med og en artist jeg da aldri hadde hørt om. Mikaels høydepunkt var å kunne «moshe» til King Gizzard and the Lizard Wizard under Øya Festivalen i fjor sommer.

Er det noe vi burde ha spurt dere om?

Er du singel Mikael?

Og hva er svaret på det spørsmålet?

Ja …

Musikk er internasjonal handelsvare i 2019. Norske artister kan eksporteres til alle verdenshjørner og skape enorme verdier. Men hvordan kan musikerne her i nord, kjempe seg til internasjonal oppmerksomhet? En bransjefestival kan være nøkkelen til å bli sett, og Eurosonic Noorderslag er en dør til Europa.

Hver januar måned arrangeres Bransjefestivalen Eurosonic Noorderslag i Groningen i Nederland. Mange av de viktigste aktørene i Europas musikkbransje møtes, for å velge hva som skal bookes til klubber, turneer og festivaler i året som kommer. Syv norske artister skal spille på årets festival, som går av stabelen i dag, torsdag 17. januar.

– Eurosonic er en av de viktigste showcasearenaene for livebransjen i Europa. Den samler flere av de største bookerne for festivaler, klubber og konsertsteder. Det er ingen andre showcasefestivaler som har lykkes med dette i like stor grad, forteller Karoline Røed Tønnesen, prosjektleder i Music Norway.

Music Norway driftes av kulturdepartementet, og jobber blant annet med å tilrettelegge for norsk musikkeksport. Music Norway har jobbet med Eurosonic i mange år, og vært på festivalen en rekke ganger.

– Det norske musikkmarkedet alene er lite. Det er viktig at norske artister og bransjen har et blikk mot utlandet, for å skaffe inntekter i andre markeder. Da er Eurosonic en av de viktigste arenaene å være til stede på.

Suksesshistorier

For flere norske artister har Eurosonic vært et ledd i internasjonalt gjennombrudd, forteller Tønnesen. Noen av dagens største norske navn har skutt fart i etterkant av festivalen.

– Det er naturlig å trekke frem AURORA. I 2015 og 2016 spilte hun på Eurosonic, og vant en EBBA Award. Hun var den mest bookede artisten etter Eurosonic, to år på rad.

En viktig oppgave for Music Norway er å sørge for god norsk representasjon på de internasjonale bransjefestivalene. Eurosonic er representert på Music Norways internasjonale delegatprogrammer i Norge, som for eksempel Øya International i 2018, og er i løpende kontakt gjennom året for å legge til rette for norske artister og bransje på Eurosonic.

– Dessuten har vi reisetilskudd til artister og bransje, for å lette den økonomiske byrden.

(NO)

Eurosonic tiltrekker seg en rekke delegater fra hele Europa. I 2019 reiser cirka 40 stykker fra den norske musikkbransjen til festivalen. En av disse er Glenn Larsen i Indianer Management.

– Det er en veldig viktig festival, i likhet med de andre store bransjefestivalene i Europa, som Reeperbahn i Tyskland og The Great Escape i England. Det som er viktig for oss er at vi ikke reiser med blanke ark. Vi vil at det skal være oppmerksomhet rundt artisten vår, allerede før vi kommer.

I år reiser Indianer Management med Amanda Tenfjord. Larsen opplever at det er generelt er blest rundt norske artister for tiden.

– Det er mange fra Norge som gjør det godt nå. Jeg har vært på mindre bransjefestivaler, og står det (NO) bak et navn, kan det vær grunnen til at noen stikker innom. Norge er et interessant land og norske artister skiller seg ofte ut.

Åpent sinn

Punkbandet Ondt Blod fra Kirkenes er en av de syv norske artistene som spiller på Eurosonic i år.

– Vi reiser med et åpent sinn. Det er spennende å møte nye folk og det blir bra å spille for bransjen som driver med turné, booking og live i Europa. Det håper vi kan føre til noe, sier vokalist Aslak Heika Hætta Bjørn.

Ondt blod turnerte i utlandet i store deler av 2018, og har blant annet en Japan-turné i kalender for 2019. Karoline Røed Tønnesen i Music Norway understreker at nettopp det å være klar for utenlandseksport er viktig, hvis man skal ha nytte av bransjefestivalene.

– Artistene som spiller må være eksportklare, og allerede ha en etterspørsel. På de store festivalene er dette særlig viktig. Det er mange å konkurrere med, og man må kjempe om oppmerksomheten.

De norske artistene som spiller på Eurosonic Noorderslag i 2019 er Ondt blod, girl in red, Fieh, Sibiir, Jimi Somewhere, Amanda Tenfjord og Ina Wroldsen.

Må være der medlemmene er

I 2019 reiser TONO til Eurosonic, for aller første gang. Medlemssjef Jan Espen Storo, mener dette vil styrke TONOs evne til å forvalte musikkrettigheter på et internasjonalt marked.

– Det er viktig for TONO å være til stede der medlemmene våre er. Vi skal være en relevant organisasjon og en ressurs. Derfor må vi hele tiden sørge for følge med på de arenaene der norsk musikk omsettes.

Mange norske artister drømmer om å slå igjennom internasjonalt. Derfor må også TONO, som rettighetsforvalter, sørge for å ha oppdatert kunnskap og erfaring.

– TONO må utvikle seg i takt med den økende eksporten av norsk musikk til utlandet. Vi må møte artistene og deres apparater, der de er, for å kunne lære hvilke styrker og utfordringer norsk musikk har. Bare ved å ha førstehåndserfaring, kan vi ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte.

TONO og Norsk Musikkråd har blitt enige om en ny avtale som omfatter 240 mindre konsertarrangører. Avtalen har gyldighet fra 1. januar 2019.

– Vi er glade for å ha blitt enige om en avtale med NMR for dette arrangørsegmentet. De 240 arrangørlagene som er omfattet av avtalen har nå fått en god, sentral avtale som gir én årlig fremføringstillatelse mot et rimelig vederlag. For TONOs del betyr avtalen en inntektsøkning som står i sammenheng med den mengden av konserter som arrangeres av disse lagene, sier forhandlingsdirektør i TONO, Geir Gaarder.

− Avtalen med TONO er svært viktig for våre lag og klubber, fordi det skaper forutsigbarhet. I vår del av kulturlivet der den frivillige innsatsen er høy, mens omsetningen ofte er lav, er det helt sentralt at grasrotarrangørene opplever gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig som vederlagene nå øker, vil jeg oppfordre til at dette gjenspeiles i billettprisene. Vi må ikke undervurdere at publikum faktisk kan ha en høyere betalingsvilje for gode konsertopplevelser, sier generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli.

Avtalen som er blitt fremforhandlet etter lang dialog gjennom 2018 er nå godkjent av begge organisasjoners styrer, og vil ha gyldighet fra 1. januar 2019. Løsningen omfatter totalt 240 lag fordelt på organisasjonene AKKS, FolkOrg, Klassisk, Norsk Bluesunion, Norsk Jazzforum, Norsk Musikkråd, Norsk Viseforum og Norske Konsertarrangører.  De lagene som faller utenfor avtalen vil fortsette å inngå individuelle avtaler med TONO.

– Bakgrunnen for den nye avtalen er at lagene arrangerer langt flere konserter enn det den gamle avtalen fra 2009 la til grunn, noe som også var hovedårsaken til at TONO sa opp den gamle avtalen. Den gamle avtale ga lisens på i snitt to konserter per lag per år. For de 240 lagene avtalen omfatter lisensierer vi derimot i snitt circa 13 konserter per lag per år. Den nye avtalen gjenspeiler dermed virkeligheten mye bedre enn den gamle, sier Gaarder.

I henhold til den nye avtalen vil TONO fakturere NMR hele vederlaget i to halvårlige terminer.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer mer enn 32 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

Om NMR
Norsk musikkråd er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. NMR har rundt 300 000 medlemmer, 35 medlemsorganisasjoner, 18 fylkesmusikkråd/kulturnettverk og 150 lokale musikkråd. Besøk www.musikk.no/nmr

For ytterligere informasjon:
Geir Gaarder, forhandlingsdirektør i TONO, mob. 909 46 976, e-post: [email protected]
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]
Bjarne Dæhli, Generalsekretær i Norsk Musikkråd, mob. 95 06 23 58, e-post: [email protected]

I dag starter en ny informasjonskampanje for å skape oppmerksomhet rundt artikkel 13 i EUs foreløpige utkast til nytt opphavsrettsdirektiv. Direktivtekstens artikkel 13 har som mål å gi opphavere rettferdige vilkår i forhandlinger med brukergenererte plattformer som YouTube og Facebook. TONO er en av partnerne i initiativet 

Europe for Creators, som står bak kampanjen.

I dag lanserer Europe for Creators kampanjesiden article13.org. Nettstedet er designet for å gi uhildet og objektiv informasjon om artikkel 13, en del av direktivteksten som direkte adresserer problemet kalt verdigapet (På engelsk kjent som The Value Gap  og Transfer of Value). I praksis vil en implementering av den foreløpige teksten i artikkel 13 innebære at ordinære opphavsrettslige prinsipper vil bli gjeldende for brukergenererte plattformer. Dermed tilrettelegges det for rettferdige forhandlingsmuligheter for opphavere overfor slike tjenester.

Disse selskapene hevder seg ansvarsfrie for innholdet som lastes opp av brukerne, til tross for at de har enorme økonomiske gevinster av trafikken som skapes. Dette lykkes de med på grunn av et smutthull i EUs E-handelsdirektiv. Et smutthull som artikkel 13 kan tette.

«Spotify har en tiendedel av YouTubes brukere, men utbetaler nesten tre ganger så mye». Sitat fra Europe for Creators.

Kraftig press

Artikkelen er for øyeblikket i siste forhandlingsrunde i EU-systemet, og den endelige avstemningen finner sted i mars-april 2019. Hele tidslinjen for behandlingen av artikkel 13 finner du her.

Forhandlingsprosessen er under kraftig press, og YouTube driver voldsom kampanje- og lobbyvirksomhet. Dersom de lykkes med påvirkningen, kan innholdet i artikkel 13 bli endret i så stor grad, at lovgivningen blir ubrukelig.

Europe for Creators’ informasjonskampanje og nettsiden article13.org vil sette søkelyset på denne negative utviklingen. Som en av partnerne i initiativet, oppfordrer TONO alle til å dele kampanjen, og spre informasjon om denne viktige prosessen.

Låtskriver- og produksjonsselskapet Dsign Music har 36 nummer-én-plasseringer på internasjonale Billboardlister. I desember nådde K-pop-gruppa NCT 127 listetopp med en av deres låter. Hitten til det Sørkoreanske boybandet ble skrevet i Trondheim.

Tekst: Kristian Dugstad
Foto øverst: Mathieu Lund

Dsign Music har kontorer i verdensmetropolene Los Angeles og Seoul, men også i Trondheim. De har skrevet og produsert sanger for inn- og utland i over ti år, og har hatt spesielt stor suksess i Øst-Asia. Firmaet består av daglig leder Robin Jenssen, og låtskrivere Nermin Harambasic, Ronny Svendsen og Anne Judith Wik. De to sistnevnte er blant låtskriverne som står bak NCT 127s nye hit, «Simon Says».

Det begynte i 2008, det Wik kaller Asia-eventyret.

– Forleggeren vår fortalte oss at det var et stort marked som lå nærmest urørt i Asia. Vi var nysgjerrige på hva K-pop egentlig var. Da vi fikk høre eksempler på den Sørkoreanske popmusikken, tenkte vi «dette kan vi også gjøre».

Allerede året etter fikk de sin første hit i Sør-Korea, da Girls’ Generation ga ut låten GENIE. Den ble raskt en stor suksess også i resten av Asia, og i 2011 var Wik på besøk i Japan da gruppa spilte tre utsolgte konserter på Ariake Coliseum i Tokyo. Siden den gang har det bare gått en vei.

Kulturforskjell

På 90-tallet hadde Wik selv artistrollen, og skrev låter for seg selv. Nå skriver hun sanger for artister og et marked på andre siden av jorden.

– Det er jo en annen kultur, og flere ting vi må ta hensyn til. Det skal ikke være for vovet, seksuelt eller voldelig. Det er slikt vi må passe på.

K-pop-artister skiller seg også fra vestlig popstjerner på en annen måte. Noen av gruppene har nærmere 20 medlemmer på scenen, alle vokalister. Derfor er strukturen i låtene ofte annerledes enn det vesten er vant til.

– Jo mer crazy det er, jo bedre. Alle medlemmene i gruppa må ha sin del å skinne på. Vi har veldig mye frihet til å leke oss med den klassiske oppbygningen av låter.

– En muskel som må trimmes

Kulturforskjeller til tross, låtskrivingen er fortsatt noe personlig for Wik. På mange måter har hun samme tilnærming til prosessen i dag, som da hun skrev sin egen musikk.

– Jeg legger like mye av meg selv i en låt, uansett hvem jeg skriver for. Jeg må kunne stå for musikken jeg lager. Vi må selvfølgelig ta hensyn til hva plateselskapene og artistene er ute etter, og hva slags gruppe vi skriver for. Men jeg er nødt til å like låten selv.

Som profesjonell låtskriver kan man imidlertid ikke sitte å vente på inspirasjonen. På et tøft, internasjonalt musikkmarked, er det viktig å kunne levere det artistene ønsker, når de ønsker det.

– Låtskriving er en muskel som må trimmes og trenes. Heldigvis jobber vi i team, så vi kan inspirere hverandre, også på dårlige dager.

Hun forteller at ett av verktøyene de benytter seg av er låtskriver-camper. Trondheim Song:Expo er verdens største møteplass for låtskrivere, og NCT 127s «Simon Says» ble skrevet nettopp der. Sammen med Anne Judith Wik er det Ronny Svendsen og Jin Choi fra Dsign Music, og britiske Bobbi Lewis som har laget låten.

Nybrottsarbeid i Kina

Dsign Music lar det ikke bli med Korea-suksessen. For øyeblikket jobber de med å skaffe seg fotfeste i det kinesiske markedet.

– Vi driver nybrottsarbeid i Kina, men det er i sin spede begynnelse. Vi vet ikke så veldig mye om det kinesiske musikkmarkedet, sammenlignet med for eksempel Sør-Korea. Men vi ønsker å posisjonere oss der fremover.

Når vi nå nærmer oss julehøytiden for fullt, kan vi i TONO legge bak oss et usedvanlig krevende, innholdsrikt og viktig år. I TONOs 90. år har vi kjempet kamper som vil ha betydning for opphavsrettens område i svært mange år fremover. Her er årets årsoppsummering og julehilsen fra adm. direktør Cato Strøm.

Våren var preget av stort engasjement for den nye åndsverkloven, og særlig paragraf 71 satte mange kunstnersinn i kok. Paragrafen kunne tolkes som at kunstnere vil overdra sin opphavsrett til bestiller når man skrev på bestilling og oppdragsgiver stod for kostnadene. Vi så et voldsomt engasjement blant TONOs medlemmer, mens vi i TONO holdt direkte kontakt med våre folkevalgte og kulturdepartementet. Resultatet ble bra til slutt. Den nye åndsverkloven, som ble implementert til norsk rett 1. juli, innebar en modernisering av den tidligere åndsverkloven. Ingen radikale endringer, men enkelte viktige prinsipper er tydeliggjort.

Loven innfører i §69 retten til såkalt «rimelig vederlag». TONO har fremholdt at det ikke gir mening å innføre en regel om «rimelig vederlag» uten å knytte dette opp mot en lovfestet tvisteløsningsmekanisme. Vi er glade for at Stortinget i sitt lovvedtak ber Kulturdepartementet komme tilbake til Stortinget etter at de har utredet dette spørsmålet. Stortinget har også bedt Kulturdepartementet løpende følge med på utviklingen i EU der diskusjonene om «the value gap» vil bli avgjort i begynnelsen av 2019.

TONO vant over RiksTV i Høyesterett

Det er kostbart å ta saker til retten. Knapt noen har ressurser til å ta viktige kamper på opphavsrettens område. TONO har vært i en slik krevende rettstvist med RiksTV siden 2012. TONO vant både i Tingretten og i Lagmannsretten. Og den 4. desember kunngjorde en enstemmig Høyesterett at TONO vant over RiksTV.

RiksTV er etter dette ansvarlig for tilgjengeliggjøring av åndsverk. Saken har kostet uendelig mange timer for TONOs administrasjon og skyhøye kostnader. TONO ble tilkjent saksomkostningene, og RiksTV måtte betale TONO kr 8,3 millioner.

Slik TONO ser det er denne dommen vel så viktig på opphavsrettens område som den nye åndsverkloven, og den har også interesse utenfor landets grenser. Høyesterett har fastslått at RiksTV ikke kun er en teknisk leverandør, men tilgjengeligjør beskyttet musikk og andre typer verk, for allmennheten.

TONO beregner nå erstatningskravet mot RiksTV, som etter dommen går helt tilbake til 2009. Dette kravet vil være svært høyt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arbeidet med nytt EU-opphavsrettsdirektiv

EU har siden 2016 arbeidet med et nytt opphavsrettsdirektiv for det digitale området. Det er på høy tid. Med bakgrunn i e-handelsdirektivet fra 2001 har brukergenererte tjenester hevdet at de ikke trenger å klarere med rettighetshavere at det lastes opp og konsumeres enorme mengder musikk på deres tjenester. Milliarder av kroner havner dermed i feil lommer. Inntekter som, etter vårt syn, skulle tilfalle opphavere og artister bokføres i regnskapene til Facebook, YouTube og så videre. Avstemmingen over ny direktivtekst som ville pålegge tjenestene det nødvendige ansvaret i EU-parlamentet den 12. september gikk i rettighetshavernes favør, men siste ord er allikevel ikke sagt.

Direktivtekstene er sendt videre til trialogforhandlinger frem mot en ny og endelig avstemming i EU-parlamentet, foreløpig fastsatt til 17. januar 2019. De siste rapportene fra våre folk i Brüssel er dessverre ikke entydig positive. Kampen er langt ifra vunnet på dette området. Vi går inn i nervepirrende tider.

Nordisk samarbeid

TONO har gjennom 2019 i stor grad vært preget av vårt samarbeid med våre søsterselskaper Teosto (FI) og KODA (DK). De tre selskapene arbeider i felles rapporterings- og distribusjonssystemer, og arbeider også i fellesskap sammen for å utvikle nye, digitale løsninger for fremtiden. Sammen kan vi redusere kostnadene gjennom innovasjon og effektiviseringer.

Vi gleder oss til i 2019 å kunne fortelle omverden om noen spennende nyheter vi har på trappene. Vi undersøker også årlig musikkvanene til den nordiske befolkningen i Polaris Digital Music-undersøkelsen, som jeg oppfordrer deg til å lese mer om her.

Store inntekter og mye å fordele

TONOs medarbeidere har gjennom 2018 gjort en kjempeinnsats. TONO har mange tusen kunder blant norske bedrifter og organisasjoner, store og små, og inntektene kommer ikke av seg selv. Bak ligger det tidkrevende forhandlinger og daglig kontakt med kunder.

Vi har i 2019 kjørt fire ordinære kvartalsavregninger, deriblant den største i TONOs historie i september – med hele 170,3 millioner kroner. Det er særlig utenlandsinntektene som skiller seg ut som særlig interessante. Her har vi de siste årene sett enorm vekst. Norsk musikk har en posisjon vi bare kunne drømme om for noen få år tilbake.

Vi delte ut 12,1 millioner i stipender i 2018, noe som gjør TONOs stipendordning til en av landets aller største for opphavere. Vi vet at stipendene bidrar til at ny musikk skapes. Vi delte også ut fem EDVARD-priser og TONOs formidlerpris på tampen av året. Prisen skaper oppmerksomhet om komponister og tekstforfatteres viktige arbeid. Med nytt trofe av året, utformet av TONO-medlemmenes komponistkollega Magne Furuholmen, har vi også et flott trofé for de neste årene fremover.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vant samvirkeprisen

Vi er stolte av at TONO, i sitt 90. år, ble tildelt Samvirkeprisen. Det er for oss en oppmuntring og en bekreftelse på at samvirkeformen er som skapt for kollektiv forvaltning. Når enkeltstående opphavere går sammen i et fellesskap, og sammen tilbyr alles individuelle repertoarer til musikkbrukere, som omfatter alt fra store kringkastere og streamingtjenester til kinoer, konsertarrangører og frisører – da står opphaverne langt sterkere. En fragmentering på dette området innebærer å stå svakere. Derfor er det hyggelig å se at TONO vokser som aldri før. Også i 2018 fikk vi rundt 1600 nye medlemmer, slik at TONO i løpet av året rundet 32 000 medlemmer.

Samvirkeformen innebærer også at det er medlemmene som eier og styrer TONO. Og jeg vil derfor minne om at det sitter aktive TONO-medlemmer i TONOs styre, komiteer og andre utvalg. Med årsmøteoppnevnte medlemmer i slike sentrale verv, sikrer vi at TONO er blant verdens mest demokratiske og mangfoldige forvaltningsorganisasjoner ikke minst når det gjelder kjønnsbalanse. Vi er det eneste selskapet i verden som har vedtektsfestet en regel om at styrets sammensetning skal bestå av minst 40% av hvert kjønn.

Takk til TONOs kunder for at dere bruker musikk og takk til medlemmene for at dere skaper. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul.

Cato Strøm
Adm. direktør
21. desember 2018

Interessen for podkast har kommet sterkt tilbake de siste årene, og nye programmer dukker stadig opp. Med dagens teknologi er det utrolig lett å sette i gang en produksjon fra soverommet. Radio og musikk har alltid vært tett knyttet sammen, men skal man bruke musikk i podkast er det noen ting man må huske på.

Tekst og foto: Kristian Dugstad

Det er rettigheter på to områder som må avklares for å kunne bruke musikk i podkast. Rettighetene til de som har skrevet musikken, og rettighetene til selve innspillingen.

– TONO har ansvar for å ta betalt på vegne av de som har skrevet og komponert et musikkverk. Det kan være snakk om en innspilling eller en live-fremføring. TONO formidler penger til låtskriverne og tekstforfatterne, forteller Stig Sætre i TONO.

Se video lengre ned i artikkelen.

– TONO sier aldri nei

Alle som ønsker det får en TONO-linsens for musikk i podkast, og det er svært enkelt. Hva man skal betale kommer an på hvor mye man tjener på podkasten sin. TONOs modell beregner pris utfra omsetning.

– Det er imidlertid ganske vanlig å ikke tjene noe overhodet på å drive med podkast. Ofte er podkasting en hobby, og handler ikke om penger. I disse tilfellene skal man betale et minimumsbeløp for musikken man bruker, forteller Stig Sætre.

Prisen avhenger av hvor mange som strømmer og laster ned podkasten, og hvor mye musikk man bruker. Er det få som laster ned og strømmer podkasten, blir prisen lav.

– Én gang i året må TONO få informasjon om musikkbruk i podkasten. Større og mer kommersielt orienterte tjenester rapporterer oftere. Hvilke låter og artister som er brukt, og hvor mange minutter av hver. Vi må også vite hvor mange nedlastninger og strømminger podkasten har hatt. Da får man en faktura i posten, og vanskeligere er det ikke.

Noen eier innspillingene

Med en TONO-lisens for podkast har man opphavernes tillatelse til å bruke musikken de har skrevet.

– Hvis man vil fremføre live musikk av egne eller andres låter i podkasten sin, er det fritt fram så lenge man har en TONO-avtale. Skal man bruke innspilte versjoner av låter, er det imidlertid noen som eier disse. Som regel et plateselskap, forteller Stig Sætre i TONO

Plateselskapenes interesseorganisasjoner, FONO og IFPI, gjør kun i visse sammenhenger avtaler på vegne av sine medlemmer. Store mediebedrifter har forhandlet frem rammeavtaler for bruk av musikk i sin produksjon. De som lager podkast privat eller i liten skala må avtale musikkbruk direkte, med det enkelte plateselskap.

– FONO har en rammeavtale for NRK, som gir dem tillatelse til å bruke innspilt musikk som eies av våre medlemmer. For andre aktører som ønsker å bruke samme musikk foreligger det ikke noen slik avtale, og vedkommende må ta kontakt med det enkelte plateselskap, forteller Erling Andersen, daglig leder i FONO.

Marte Thorsby, direktør i IFPI Norge, forteller at også de har en rammeavtale med NRK. Denne innebærer at NRK har rett til å benytte innspilt musikk i sine podkaster. Alle andre som tilbyr podkast må klarere eventuell musikkbruk direkte med det enkelte plateselskap.

Fritt materiale

Det finnes selvsagt ingen regler uten unntak. Noe musikk er så gammel at det ikke lenger knytter seg økonomiske rettigheter til den. Musikkinnspillinger utgitt før 1948, komponert og skrevet av en opphaver som har vært død i mer enn 70 år, kan man fritt bruke, uten TONO-lisens eller avtaler med plateselskaper.

– Ønsker man å løfte eldre materiale frem i lyset, er det fritt fram. Da er det bare å lete, forteller Sætre.

Fire huskeregler for musikk i podkast

1. TONO sier aldri nei

TONO sier faktisk aldri nei til deg som vil ha en avtale om musikk i podkast. Alt du trenger å gjøre er å ta kontakt. Denne avtalen trenger du enten du skal bruke innspilte låter eller ha et kor som synger live i studio – Så lenge du bruker rettighetsbelagt musikk. Skal du kun ha livemusikk i podkasten din, er en TONO-avtale nok.

Én gang i året må du rapportere hva slags og hvor mye musikk du har brukt, og hvor mange nedlastninger og strømminger du har hatt – så sender vi deg en faktura.

2. Noen eier innspillingen

Skal du bruke innspilt musikk, må du ha tillatelse fra den som eier selve innspillingen. Det er som regel et plateselskap som eier innspillingene til store, kjente, artister, mens mindre kjente utøvere kan sitte på sine egne masterrettigheter. Det finnes ingen faste rammeavtaler for bruk av innspilt musikk i podkast, og den som eier en innspilling kan selv bestemme prisen, eller nekte deg bruk.

Vil du bruke innspillinger som ble utgitt første gang for mer enn 70 år siden, trenger du ikke avklare dette.

3. Redigering krever godkjenning

Du bør være forsiktig med å redigere eller forandre på musikken du bruker, til for eksempel kjenningsmelodier og jingler. All bearbeiding av rettighetsbelagt musikk skal godkjennes av opphaverne. Ta kontakt med den eller de som har komponert og skrevet verket, eller vedkommendes musikkforlag.

4. Tillatelse heller enn tilgivelse

Når du bruker innspilt musikk skal du alltid ha tillatelse. Sagt på en annen måte: be om tillatelse, ikke tilgivelse. Bruker du en innspilt låt uten å ha gjort en avtale med eier av innspillingen på forhånd, mister du muligheten til å forhandle. Da har den eller de som eier innspillingen rett til å kreve det de mener er en rimelig pris for ditt bruk.

Ønsker du en TONO-lisens for podkast? Kontakt Stig Sætre på [email protected] eller telefon 22 05 72 40.

Bandet Gurls har tatt Norge med storm. Trioens debut-plate Run boy, run har blitt beskrevet som «Jazz til folket» av både DN og NRK. – Folk tror at viljen til pop er noe nytt, men sånn har det alltid vært, sier Ellen Andrea Wang.

– Hva er det med nye jazzfolks vilje til pop, spør Torgny Amdam, programleder for TONO-podkasten Lage Musikk.

Den unge, oppadstormende trioen Gurls gjester desember-utgaven av podkasten, som slippes i dag, torsdag. De tre utdannede jazzmusikerne har på kort tid funnet veien fra små klubbscener til Oslo Spektrum, der de varmet opp for A-ha i februar. Jazz og pop må med andre ord kunne sies å gå hånd i hånd i denne suksessen. Men «viljen til pop» er ikke en ny trend.

– Man tror liksom at det er noe nytt, men sånn har det jo alltid vært. De har ikke nødvendigvis flagget det, men nesten alle lærerne på musikkhøgskolen har vært med på Grand Prix en gang i tiden, forteller bassist Ellen Andrea Wang.

Musikken som bor i deg

Jazzstudenter blir hyppig oppfordret til å komponere og skrive sin egen musikk, forteller Wang. Det er først når man begynner å skrive at man oppdager hvilken musikalsk retning man ønsker å ta.

– Selv om du har lært en amerikansk jazz standard-tradisjon, så er det ikke sikkert det er den musikken som bor inni deg.

Hør hele episoden av Lage musikk med Gurls på iTunes og Spotify.

Du kan også laste ned episoden som lydfil her.