Kategori: Nytt

Nesten alle norske innbyggere i alderen 12-65 år streamer nå musikk, men bare halvparten betaler for et abonnement. 38 prosent velger heller å streame gratis via tjenester som YouTube, gratisversjonen til Spotify eller Facebook. Samtidig øker betalingsviljen hos de aller yngste musikklytterne år for år. 

 Dette fremkommer i Polaris Nordic – Digital Music in the Nordics 2018, en årlig nordisk undersøkelse om digital musikkbruk utført av YouGov for de tre nordiske rettighetsorganisasjonene TONO (N), Koda (DK) og Teosto (FIN).

– Streaming er blitt normalen, og den digitale musikkøkonomien vokser. Halvparten av befolkningen betaler nå for musikkbruken sin hos en av streamingtjenestene, en økning på 2 prosentpoeng fra i fjor. Det er en positiv utvikling, sier administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.

 Imidlertid er det bekymringsfullt at andelen som streamer gratis også øker – fra 33 prosent til 38 prosent.

– Streaming-økonomien generelt er fortsatt for dårlig for musikkskaperne, med noen få vinnere og en stor majoritet som får lite igjen. Gratistjenestene og gratisversjonene forsterker dette, og gjør det vanskelig for låtskrivere og komponister generelt å skape seg et anstendig levebrød, sier Strøm. 

Økende betalingsvilje hos de unge

En svært positiv trend i årets undersøkelse er den økende betalingsviljen hos de unge musikklytterne. Blant 12-17-åringene er det nå 70 prosent som oppgir at de har et betalt premiumabonnement. Dette er en økning på hele 4 prosentpoeng siden 2017.  Tilsvarende sier 71 prosent av 18-29-åringene at de benytter seg av en betalingstjeneste.

– Det betyr at det nå vokser opp unge generasjoner nordmenn som er vante med at musikk er noe man betaler for. Det gir håp for fremtiden, sier Strøm. 

YouTube og Facebook på gratistoppen – Spotify mest populære betalingstjeneste

Nesten 7 av 10 nordmenn streamer musikk eller musikkvideoer på YouTube. 58 prosent av nordmenn bruker Spotify, hvorav 71 prosent betaler for et abonnement og 31 prosent benytter gratisversjonen. 25 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på Facebook.

– Streaming gjør musikk mer tilgjengelig enn før. Men muligheten for gratis musikklytting legger en demper på den generelle betalingsviljen for musikklytting. Og når så mange som 1 av 4 sier at de konsumerer musikk via Facebook er det på tide at Facebook begynner å dele en rimelig andel av inntektene med rettighetshaverne når musikk skaper inntekter for dem, sier Strøm.

I undersøkelsen sier 40 prosent av nordmenn at de synes det er rett og rimelig hvis Facebook også betaler samme beløp for musikkbruk til låtskrivere og artister som andre streamingtjenester gjør. Kun 12 prosent mener dette ikke er rimelig.

Dette er den norske musikklytteren 2018

• 88 prosent av nordmenn streamer musikk (både gratistjenester og betalte tjenester).
• Betalingsviljen øker noe og 50 prosent av nordmenn betaler nå for et abonnement hos en av streamingtjenestene. Dette er sammen med Sverige (51 prosent) den høyeste andelen i Norden.
• Flest nordmenn bosatt i Oslo/Akershus og Sørlandet (begge 55 %) betaler for å streame musikk.
• Studenter og nordmenn med inntekt over 700.000 kr betaler hyppigst for musikk.
• Spotify er den desidert mest populære streamingtjenesten (58 prosent) i Norge. Det er hele 7 prosentpoeng flere enn i 2017
• 71 prosent av Spotify-brukerne betaler for et abonnement. Blant 12-17-åringer betaler 83 prosent for Spotify.
• YouTube er den mest populære tjenesten for musikkstreaming. 69 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på YouTube. Blant 12-17-åringene gjør 89 prosent dette.
• 25 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på Facebook og 15 prosent deler låter, spillelister eller musikkvideoer på sosiale medier.
• Stadig færre kjøper musikk i form av nedlastinger digitalt og på CD eller vinyl. Men andelen som gjør dette er høyere i Norge enn i våre nordiske naboland.
• Musikkelskende nordmenn som et streamingabonnement streamer også mer på musikk enn de som ikke betaler – i gjennomsnitt 18,34 timer i uken mot 11,44 timer hos de som kun benytter seg av gratistjenester.
• Radio er fortsatt den viktigste kilden til å oppdage ny musikk blant de over 30 år. Hos de aller yngste (12-17 år) så oppdages ny musikk mest gjennom venner, en streamingtjeneste eller YouTube.

Les undersøkelsen her

Om undersøkelsen
Digital Music Services in the Nordics 2018 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 32 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO | mob. 909 65 254, | [email protected]

Det er i år 20 år siden EDVARD-prisen ble delt ut første gang. Her er årets nominerte.

TONO, et samvirke som eies og styres av norske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og musikforlag og som forvalter fremføringsrettigheter i musikkverk, har delt ut EDVARD-prisen til komponister og tekstforfattere årlig (unntatt i 2009) siden 1998. Prisen består av et trofe, et diplom samt kr 50 000. Med EDVARD-prisen ønsker TONO å skape økt oppmerksomhet om komponister og tekstforfattere og den nye musikken som skapes.

94 priser siden 1998

Siden den første utdelingen for året 1998 har det blitt delt ut totalt 94 priser i ulike kategorier. Gjennom årene har EDVARD-prisen gått til blant andre Odd Børretzen, Kjetil Bjerkestrand/Magne Furuholmen, Maja Ratkje, Egil Monn-Iversen, Øystein Sunde, Nils Henrik Asheim, Erik Bye, Kari Bremnes, Susanne Sundfør, Ørjan Matre, Thea Hjelmeland, Lars Vaular, Marit Larsen og Susanna Wallumrød.

Her er de nominerte til EDVARD-prisen 2018

Listen er i tilfeldig rekkefølge. Vinnerne kåres 27. november.

Populær
Broen – I <3 art
Sigrid Raabe og Martin Sjølie – Don’t kill my vibe
Kristoffer Cezinando Karlsen & Ole Torjus Hofvind – Noen ganger og andre

Samtid
Kristine Tjøgersen – Mistérios do Corpo
Håkon Berge – Bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet
Jonas Skaarud – (forthwith a change came over the waters) and the serenity became less brilliant but more profound

Åpen klasse
Ola Kvernberg – Steamdome
Marius Neset – Circle of chimes
Sigrid Moldestad – Vere her

Utfordrer:
Espen Reinertsen – Nattsyntese
Ivan Ave – Every Eye
Fieh – Glu

Tekst:
Arif – Meg og deg mot alle
Marthe Wang – Ut å se noe annet
Levi Henriksen – Verden av i går

Juryen for EDVARD-prisen 2018 består av Arvid Wam Solvang (juryleder), Hilde Wahl, Stine Lieng, Jan Stefan Bengtsson, Klaus Sandvik, Therese Birkelund Ulvo, Rita Engedalen og Ole Børud.

Om EDVARD-prisen
EDVARD-prisen er oppkalt etter Edvard Grieg, og er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998. Prisen tildeles opphavere som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. TONO ønsker med prisen å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for, og kjennskap til, nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år, men det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon. Prisen består av kr 50 000,-, samt et trofe og en diplom.

EDVARD-prisen deles i år ut i en lukket markering av TONOs 90-årsjubileum den 27. november.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag ca. 32 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO rettighetene til mer enn 2,5 millioner opphavere i det norske territoriet.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i  fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som opphaverne gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer informasjon, besøk www.tono.no.

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, [email protected], mob. 909 65 254

Vi opplever for tiden noen IT-tekniske utfordringer med medlemstjenesten Mitt TONO. Utfordringene betyr dessverre at det ikke er mulig å registrere nye verk inntil videre.

Vi arbeider naturligvis på spreng med å få orden på dette, og melder fra her på nettsiden straks alt er oppe og går igjen. Vi beklager det bryderi dette måtte medføre.

Anja Garbarek kom tidligere i høst ut med ny musikk for første gang på 13 år. Kritikerrost sådan. Torgny Amdam har hatt Garbarek på besøk i studio for en dybdesamtale om hva som driver henne, hvordan det har vært å ikke utgi musikk på 13 år – og veldig mye annet.

Du finner podkasten på iTunes/Apples podkastapp ved å søke opp «Lage musikk». Eller ved å klikke her:

https://itunes.apple.com/no/podcast/episode-15-anja-garbarek/id1339098348?i=1000422317239&l=nb&mt=2

Om Spotify skulle være din foretrukne podkastkanal så finner du den der også:

TONO ble i dag tildelt Samvirkeprisen 2018. – Den kollektive tankegangen har alltid stått sterkt i TONO. Vi er stolte og takknemlige over at vi i dag er blitt tildelt Samvirkeprisen, sier adm. direktør i TONO, Cato Strøm.

Foto: Svein Korshamn/TONO

– Gjennom sin egen organisasjon, TONO, gjøres det som enkeltmedlemmer ganske sannsynlig ikke ville hatt mulighet til å klare selv. TONO viser derfor Samvirkets medlemsnytte på sitt aller beste, sa jurymedlem i Samvirkeprisen Arne Lindelien da han i dag delte ut Samvirkeprisen til adm. direktør i TONO, Cato Strøm og TONOs styreleder Ingrid Kindem. Overrekkelsen fant sted under Samvirkefrokosten på Grand Hotel tirsdag morgen.

– Samvirkeformen er godt egnet for en virksomhet som vår

Det er Samvirkesenteret som står bak prisen, som i år deles ut for 11. gang. Prisen kan tildeles enkeltpersoner og alle typer samvirkeforetak som på en eller annen måte har bidratt til å synliggjøre samvirke som selskapsform. Målet med prisen er å vise samvirke som en moderne og framtidsrettet selskapsform, som ivaretar eiernes nytte av virksomheten som drives, og som gir verdi til samfunnet. Prisen består av et kunstverk til en verdi av kr. 15 000, samt et diplom.

– Vi er takknemlige og stolte over at TONO er tildelt Samvirkeprisen 2018. TONO begynte tilpasninger til samvirkeformen i 2009, og har formelt vært et samvirke siden 2013.  Vi har hatt utelukkende positive erfaringer med det. Samvirkeformen er godt egnet for en virksomhet som vår, hvor selvstendig næringsdrivende innenfor samme felt går sammen i et kollektiv, og tilbyr repertoaret til markedet. Når man står sammen skaper man langt større verdier enn om man stod hver for seg, sier Cato Strøm, adm. direktør i TONO.

TONO eies og styres av medlemmer

TONO ble stiftet i 1928, og forvalter opphavsrettslige rettigheter på vegne av nesten 32 000 medlemmer – komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, samt mer enn 2,5 millioner utenlandske rettighetshavere i det norske territoriet.  TONO oppkrever vederlag for all type offentlig overføring av musikkverk og utbetaler alt overskudd til rettighetshaverne i fremførte verk i inn og utland. I 2017 var TONOs resultat til fordeling 564,9 millioner kroner.  TONO er i sterk utvikling, og i 2017 fikk TONO 1 645 nye medlemmer, og over 30 000 nye registrerte verk til forvaltning. TONO eies og styres av sine medlemmer. Samvirkeformen bygger på de kooperative prinsipper, og den kollektive tankegangen har derfor alltid stått sterkt i TONO.

– I TONO er vi glade for at samvirkeloven legger til rette for at vi i hovedsak kunne videreføre den praksisen som var utviklet fra 1928 og frem til i dag. Samvirkelovens prinsipper bygger på rettferdighet og demokrati, og ikke minst en lovfestet kjønnsbalanse som har ledet til at styrende organer sikrer minst 40% menn og kvinner, sier Strøm. 

Juryens begrunnelse

«TONO, som rettighetsforvalter på vegne av medlemmene, viser at samvirke som organisasjonsform fortsatt er godt egnet også i en tid der komponister, tekstforfattere og artister står overfor helt nye utfordringer ved digitalisering og distribusjon via nye plattformer. TONO er 90 år, og er en pioner i bruk av samvirkeformen innen kunstneriske/kreative næringer, et område der vi i dag ser at det etableres stadig flere samvirkeforetak.»

Tre TONO-medlemmer om samvirket TONO:

– Hver for oss kan vi skape musikk ingen før har hørt maken til, men det hadde vært umulig uten et fellesskap som jobber for oss. Uten samvirket TONO hadde vi ikke fått betalt for bruken av vår musikk. Det blir ingen nye verk om vi ikke virker sammen
Komponist Glenn Erik Haugland

– At opphavere og musikkforlag står sammen i samvirket TONO gjør oss alle mye sterkere og sikrere på å få inn de fremføringsvederlagene vi skal ha når vår musikk brukes offentlig.
Frithjof Hungnes, musikkforlegger (Propeller)

– Jeg føler meg utrolig heldig som har en så vanvittig kompetent og bunnsolid organisasjon som passer på rettighetene mine som opphavskvinne, og som alltid jobber for at jeg skal få enda bedre vilkår.
Musiker og komponist Hanna Paulsberg

Juryen for Samvirkeprisen 2018 har bestått av direktør i Innovasjon Norge Inger Solberg, kommunikasjonsdirektør i Obos Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektør i Felleskjøpet Agri Gro Tvedt Andersen, samt Arne Lindelien fra Bilkollektivet (fjorårets vinner).

Kontaktpersoner:
Samvirkesenteret, daglig leder May Woldsnes, tel. 900 56 732, e-post [email protected]
Cato Strøm, adm.dir TONO, [email protected], mob 922 16 319
Willy Martinsen, [email protected], mob. 909 65 254

Nå kan du høre en ny episode i TONOs podkastserie «Lage Musikk». Som alltid er det Torgny Amdam som snakker med andre TONO-medlemmer om låtskriving og livet med musikken. I denne episoden treffer du Sondre Lerche.

Målet med podkastserien er å inspirere, bidra med ny kunnskap, skape økt forståelse for både opphavernes og TONOs arbeid. Forhåpentligvis blir du også underholdt. Du kan høre Sondre Lerche-episoden ved å søke opp «Lage Musikk» i iTunes eller på Spotify. Her er to snarveier:

https://itunes.apple.com/no/podcast/episode-14-sondre-lerche/id1339098348?i=1000421837000&l=nb&mt=2

Nye regler og rutiner knyttet til fakturering av storkunder på online-området, for eksempel Spotify og YouTube, krever at musikkverket er bekreftet når TONO fakturerer selskapene. Det betyr at du som TONO-medlem må registrere verket så snart det er tilgjengeliggjort. Gjør du ikke det er det en risiko for at vederlaget for bruken ikke blir betalt til rett instans –  eller til og med kan gå tapt.

At nye musikkverk skal anmeldes til TONO fortløpende og så raskt som mulig etter at verket er skrevet er ikke noe nytt. I TONOs Fordelingsplan (§ 4 (1)) står det:

«Dersom anmeldelse ikke er skjedd senest i forbindelse med at musikkverket gjøres tilgjengelig for allmennheten, eller innen den frist styret fastsetter, bortfaller retten til avregning for vedkommende år.»

Til tross for dette strenge kravet i TONOs fordelingsplan har mange medlemmer likevel opplevd å motta avregning for fremføring av deres musikk som har funnet sted før medlemmet har registrert verket i TONO. Det skyldes at TONO oppretter «provisoriske» verksregistreringer i forbindelse med behandling av musikkrapporter vi mottar fra våre kunder, eksempelvis konsertarrangører, når vi kan identifisere rettighetshaveren.

Med andre ord: Har vi fått informasjon fra kunden om at akkurat du har skrevet en låt som er fremført, for eksempel på konsert eller i en streamingtjeneste, før du har registrert den hos oss, oppretter vi et «ukjent verk» på deg og fakturerer kunden på bakgrunn av dette. Når du etter hvert har registrert verket i TONO har vi koblet det ukjent verket sammen med tittel, og avregnet vederlag.

Ny internasjonal praksis på onlineområdet

En praksis som dette, hvor vi oppretter ukjente verk og fakturerer kunder for det, vil ikke nødvendigvis kunne brukes på onlineområdet fremover.

Det har sin bakgrunn i fenomenet «direktelisensiering», hvor store, internasjonale musikkforlag eller enkelte av TONOs søsterselskaper lisensierer sine repertoarer direkte til for eksempel streamingtjenester fremfor å la nasjonale «TONO-selskaper» lisensiere og fakturere på deres vegne.

Denne fragmenteringen av det digitale musikkmarkedet får nå den konsekvens at forvaltningsselskaper, både TONO og våre søsterselskaper i andre land, ikke lenger har anledning til å lisensiere for udokumenterte musikkverk i våre spesifikke territorier – til tross for at det kan dreie seg om TONO-medlemmers musikk som de ennå ikke har registrert hos TONO.

Når musikkverk som ennå ikke er registrert hos TONO eller andre «TONO-selskaper» nå blir avspilt hos streamingtjenester vil selskapene legge midler for disse avspillingene i en pott som distribueres mellom forvaltningsselskaper og musikkforlag basert på deres markedsandel. Markedsandelen regnes ut på bakgrunn av selskapenes allerede dokumenterte repertoar.

Omfatter ikke andre områder

Det understrekes at dette kun gjelder online-området. På områder med «blanket licencing», kringkasting, konsert, kino og så videre, representerer TONO fortsatt verdensrepertoaret gjennom avtalene vi har med utenlandske forvaltningsselskaper.

Med andre ord: Det har alltid vært viktig å registrere dine nyskrevne verk og låter hos TONO raskt. Nå er det viktigere enn noen sinne. Jo raskere du registrerer, jo mer setter du oss i stand til å levere deg korrekt avregning til rett tid for streaming og nedlasting.

Dersom du har spørsmål til dette, ta kontakt med TONOs medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller send en epost til [email protected]

Foto: istock.com/wachiwit

TONO avregner nå, i årets tredje ordinære kvartalsavregning, kr 170,3 millioner.  Det gjør denne kvartalsavregningen til den største i TONOs historie. Kr 108,3 millioner av totalsummen går til TONOs medlemmer.

Årets tredje ordinære TONO-avregning er normalt den største, ettersom det i denne avregnes vederlag for konserter. Årets avregning er likevel større enn normalt, 40 millioner kroner mer enn høstavregningen i 2016, da TONO kunngjorde den forrige rekordstore avregningen.

– Den musikken våre medlemmer og deres utenlandske kolleger skriver er en ettertraktet vare for kringkastere, konsertarrangører, streamingtjenester og andre musikkbrukere. Samtidig arbeider TONOs ansatte hardt for å sørge for at de som skriver musikken skal ha best mulige inntekter fra sin musikk. Vi er fornøyde med å kunne avregne et så hyggelig beløp som vi gjør i dag, sier adm.dir Cato Strøm.

108,3 millioner til TONOs medlemmer

For områdene i listen nedenfor avregnes totalt kr 159,6 millioner kroner. Av dette går kr 97,6 millioner til medlemmer av TONO og kr 58,7 millioner til rettighetshavere i utlandet, mens kr 3,3 millioner kroner er reservert for uidentifiserte rettighetshavere/musikkverk, uanmeldte musikkverk, ikke-medlemmer samt omtvistede rettigheter.

• Konserter i 2017
• Fremføringer på norsk radio og TV i 1. kvartal 2018 (inkl. TV-reklame)
• Netflix for 4. kvartal 2017
• Google Play VoD for 1. kvartal 2018
• Altibox for 1. halvår 2017
• FEM, MAX og VOX for 2017
• Fremføringer av TONO-repertoar i utlandet (radio, tv, konserter, streamingtjenester utenfor Norden etc)
• Urfremføring i 2017 for musikk i kinofilm
• Diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer

I tillegg er det avregnet kr 10,7 millioner til TONOs medlemmer fra nordisk avregning på online-området. Denne avregningen inkluderer følgende områder:

• Spotify for 1. kvartal 2018
• YouTube for 1. kvartal 2018
• Apple Music for 3. kvartal 2015 – 3. kvartal 2017
• Tidal for september 2017 – mai 2018
• Beat.no for 3. kvartal 2017 – 1. kvartal 2018

Utenlandsavregningen

Det er verdt å merke seg at TONOs utenlandsinntektene fortsetter å stige gjennom dette året. Vi kan denne gangen avregne kr 23,1 millioner til TONOs medlemmer fra bruk av musikken deres i andre land. Her er de største markedene for TONOs medlemmer:

• Sverige: kr 4,9 millioner
• Tyskland: kr 4 millioner
• Frankrike: kr 3 millioner
• Finland: kr 2,1 millioner
• Danmark: kr 1,8 millioner

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag. TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 31 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]
Cato Strøm, adm. dir i TONO, mob. 922 16 319, e-post: [email protected]

Foto øverst: istockphoto.com/bernadobo

Årets septemberavregning er den første etter at TONO har gjennomført endringer for radio og subsidiert pulje i avregningsmodellen.

TONOs administrasjon, styre og fordelingsutvalg har over lengre tid arbeidet med å fornye TONOs avregningsmodell for radioområdet. Dette har sin bakgrunn i at tidligere modell tok utgangspunkt i FM-teknologi hvor avregningsmodellen definerte kriterier blant annet på bakgrunn av potensielle lyttere og geografisk nedslagsfelt. Med overgangen til DAB har tidligere kriterier ikke lenger tilstrekkelig relevans for avregningen av radioområdet. Med bakgrunn i styrevedtak tidligere i sommer har avregningen for radioområdet i septemberavregningen blitt gjort i tråd med TONOs nye avregningsmodell. Den nye modellen innebærer at det er gjort en endring i vektingen mellom de ulike NRK-radiokanalene, samt at kommersielle radiokanaler avregnes på bakgrunn av markedsandel.

Etter den nye modellen avregnes nå NRKs radiokanaler ut fra en fordelingsprosent som blant annet også tar hensyn til de ulike kanalenes lyttertall i tillegg til antallet fremført musikkminutter per kanal per år, samt andelen egenproduksjoner per kanal per år. Dette betyr at det nå fordeles mer til P1, P1s distriktssendinger og samt P1+. Det fordeles en mindre andel til P2. P3 fortsetter på noenlunde samme nivå som tidligere.

Avregninger på bakgrunn av musikk fremført i de kommersielle kanalene fordeles nå på bakgrunn av utelukkende markedsandeler. Dette innebærer at minuttverdiene for disse kanalene vil variere noe fra kvartal til kvartal.

Også endringer i subsidiert pulje
Konserter som faller inn under de retningslinjer som er satt for subsidiert pulje avregnes etter en annen modell enn konsertene i vederlagsbestemt pulje. Etter at utdanningsinstitusjonene ble tatt ut av subsidiert pulje og lagt inn i vederlagsbestemt pulje i 2017 har antallet konserter som faller inn under subsidiert pulje falt betydelig. For å sikre at det ikke blir stor differanse mellom innbetalt og utbetalt vederlag har vedtatt at det innføres flytende konsertpoeng for subsidiert pulje på samme måte som i vederlagsbestemt pulje. Dette innebærer at antallet konsertpoeng settes i henhold til vederlagets størrelse i størrelsesorden 1000, som minimum, opp til 10 000, med intervaller på 100. Endringen er gjort gjeldende fra og med fremføringsåret 2017.

Du kan se TONOs avregningsmodell ved å klikke her (pdf-dokument)

Foto øverst: istockphoto.com/suradech14