Opphavsrett glemt i AI-euforien:

– Skrikende behov for regulering av AI

– Rettighetshaverne har ikke blitt invitert med på AI-festen. Det er et skrikende behov for å sikre musikkskapere og andre kunstneres rettigheter i den AI-drevne teknologiske revolusjonen vi står midt oppe i, sier adm.direktør i TONO, Karl Vestli.

 / 29/08/2023 /

13 internasjonale paraplyorganisasjoner for artister, musikkskapere, forfattere, fotografer m.m. krever nå i et samlet utspill til politiske beslutningstakere verden over at de hurtig etablerer tydelige rammeverk for å beskytte menneskelig kreativitet og kunstneres rettigheter i møte med utviklingen og bruken av kunstig intelligens. Organisasjonene har lansert 7 prinsipper for regulering av kunstig intelligens (se under).

– Musikkskapere og andre kunstnere har alltid vært innovatører. De er alltid blant de første til å ta i bruk ny teknologi, og er på ingen måte motstandere av innovasjon. Per i dag er likevel skaperne og opphavsretten tapere i AI-euforien. Tech-selskapene bygger sin teknologi og sine tjenester på opphavsrettslig beskyttet innhold. Kunstnerne har ikke blitt spurt om lov, de får ikke betalt og de har i praksis få muligheter til å reservere seg mot trening av kunstig intelligens. Tjenestene er bygget på massive opphavsrettslige brudd, sier Vestli.    

Kunstnerne må delta i utvikling av AI-regler

EU arbeider med “The AI Act”, et direktiv for kunstig intelligens. Dette vil ikke være klart før tidligst 2025. Nasjonale myndigheter verden over, inkludert i Norge, arbeider også med problemstillinger knyttet til kunstig intelligens. Med det åpne brevet fra en hel verden av kunstnere krever organisasjonene, deriblant TONO, at dette arbeidet prioriteres. De krever ikke minst at opphavsrett blir helt sentralt i arbeidet og at kunstnerne blir involvert.

– Den kulturelle og kreative sektoren, deriblant musikkskaperne som TONO representerer, må sitte ved bordet når nye rammeverk etableres. TONO ønsker ikke å stanse utviklingen av kunstig intelligens. Vi ønsker å gjenopprette en ubalanse som truer musikkskaperne, og som også kan hindre menneskelig kreativitet og som sådan hindre en best mulig utnyttelse av kunstig intelligens som verktøy. Vi inviterer norske politikere til å involvere oss, som en samlet representant for 40 000 norske musikkskapere og flere millioner fra andre land. Vi ønsker å bidra med vår kompetanse og innsikt slik at dette området blir regulert best mulig, sier Vestli.

Syv prinsipper for utvikling av ny AI-politikk

Det åpne brevet fra kunstnerparaplyorganisasjonene oppfordrer myndigheter og politiske beslutningstakere verden over til å forplikte seg til å utvikle og vedta politikk og lovgivning i tråd med syv prinsipper.

  1. Tillatelsesprinsippet
    AI-selskaper må etter ordinære opphavsrettslige prinsipper be om tillatelse til bruk av musikkverk og andre kunstneriske verk før verk utnyttes. Opphaverne må kunne tillate, begrense eller forby bruk. De må også bli kompensert når verk utnyttes.
  2. Lisensieringsprinsippet  
    Alle AI-systemer vil måtte benytte lisensieringsløsninger for all bruk av opphavsrettslig beskyttede verk, fremføringer og data. Dette vil legge til rette for åpen utveksling mellom selskapene som trenger innhold, og de skapere og utøvere som ønsker å forstå hvordan og i hvilken grad deres verk vil bli brukt.
  1. Unntaksprinsippet
    Opphavsrettslige unntak som tillater AI-systemer å ta i bruk opphavsrettslig beskyttet innhold må unngås. Dette inkluderer Tekst- og Datautvinning. Noen eksisterende unntak bør klargjøres for å gi rettslig klarhet for skapere og utøvere, samt for AI-systemer som ønsker å dra nytte av slike data.
  1. Krediteringsprinsippet
    Skapere og utøvere skal bli anerkjent og kreditert når deres verk og fremføringer blir utnyttet av AI-systemer.
  1. Åpenhetsprinsippet
    Det må etableres rettslige krav til offentliggjøring av informasjon om bruk av kreative verk/fremføringer på en måte som tillater sporbarhet og lisensiering, samt identifisering av verk og fremføringer generert av AI-systemer. Dette vil sikre en rettferdig forvaltning overfor skapere, utøvere og brukere av kreativt innhold.
  1. Ansvarsprinsippet
    Det må etableres lovmessige krav til AI-selskaper om å oppbevare relevant dokumentasjon, og de må bli holdt ansvarliggjort for aktiviteter og resultater som krenker rettighetene til skapere, utøvere og rettighetshavere.
  1. AI som verktøy-prinsippet
    Det er viktig at AI-modeller defineres som, og betraktes som, et verktøy som skal tjene menneskelig kreativitet. Fullstendig autonome AI-genererte verk kan ikke ha samme grad av beskyttelse som verk som er skapt av mennesker.

Organisasjonene bak det åpne brevet til verdens politiske beslutningstakere:
AEPO-ARTIS, ALCAM, AMA, APMA, BIEM, CIAGP, CIAM, CISAC, ECSA, EVA, IMPF, MCNA og SCAPR. Organisasjonene representerer til sammen 6 millioner skapere innen ulike områder: Komponister, sangtekstforfattere, låtskrivere, musikkforlag, musikere, fotografer, visuelle kunstnere, dramatikere og kunstneriske utøvere. 

Om TONO

TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, og som forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i deres musikkverk. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk på radio, TV, internett, konsert, kino m.m. mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat til rettighetshavere i musikk som har blitt fremført offentlig. TONO har mer enn 40 000 medlemmer, men arbeider også for millioner av opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig. TONO gir musikkskapere et økonomisk grunnlag til å kunne skape ny musikk, og samler og forenkler lisensiering av beskyttet musikk overfor musikkbrukere. TONO omsatte i 2022 for 864,6 millioner kroner.

For mer informasjon:

Karl Vestli, adm.direktør i TONO, mob 932 56 020, karl.vestli (a) tono.no
Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO, mob. 909 65 254, willy.martinsen (a) tono.no