Her kan du lese adm.dir i TONO, Cato Strøms, kommentar om TONO-året 2016 fra TONOs årsrapport.

Gjennom medieoppslag blir vi nesten daglig minnet om at norsk musikk er i vinden som aldri før. Ingenting gleder oss mer enn det. Norske komponister, låtskrivere, tekstforfattere og artister dominerer for tiden spillelister og hitlister i mange av verdens territorier. I følge VG siteres Elton John på at norske popartister «formerer seg som kaniner».

Det påligger TONO et stort ansvar å følge opp den globale forvaltningen av det gullet som norske komponister, låtskrivere og tekstforfattere nå skaper.  For å oppfylle og utføre det mandatet norske og utenlandske rettighets- havere har gitt TONO behøver vi et rammeverk som setter oss i stand til dette. Per i dag er rammebetingelsene ikke gode nok, og da siktes det til både det rettslige ramme- verket i den norske åndsverkloven og til innholdet i EUs ulike direktiver på området.

La oss først se på forslaget til ny åndsverklov, Prp 104 L, som ble sendt Stortinget 5. april d.å. Denne proposisjonen er resultatet av Kulturdepartementets høringsnotat som ble sendt ut 17. mars 2016. Da høringsnotatet ble sendt ut skrev statsråden:

«Det er et sentralt prinsipp i åndsverkloven at det skal være balanse mellom rettighetshavernes og forbrukernes interesser. Utredningen om kunstnerøkonomien fra 2015 viste blant annet at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling. Regjeringen ønsker å gjenopprette denne balansen og styrke rettighetene til skapende og utøvende kunstnere, slik at det skal bli lettere å omsette åndsverk og rettigheter. Regjeringen ønsker også å gjøre loven mer moderne. Den skal bli lettere tilgjengelig og mer teknologinøytral. Skapende og utøvende kunstnere stiller ofte svakt når de skal selge det de har skapt. Regjeringen foreslår derfor flere regler som styrker deres stilling:»

Regjeringens intensjoner i høringsnotatet var kanskje gode i sin ordlyd. Dessverre er resultatet i lovproposisjonen et annet. Flere av forslagene som skulle styrke rettighetshavernes stilling er reversert eller sterkt begrenset og har endt opp med et nærings – og brukervennlig lovforslag.

  • Forslag i høringsnotatet: Lovens formål er å sikre rettighetshaverne. Resultat i proposisjonen: Loven skal likestille rettighetshavernes og brukernes interesser.
  • Forslag i høringsnotatet: Bevisbyrderegel om at erververen har bevisbyrde for at rettigheter er overdratt Resultat i proposisjonen: Ingen bevisbyrderegel
  • Forslag i høringsnotatet: Avtaler skal ved tvil tolkes til fordel for opphaveren. (spesialitetsprinsippet) Resultat i proposisjonen: Spesialitetsprinsippet er svekket sammenlignet med forslaget i høringen
  • Forslag i høringsnotatet: Lovfesting av rett til rimelig vederlag ved overdragelse av rettigheter Resultat i proposisjonen: Retten til rimelig vederlag er svekket sammenlignet med forslaget i høringen.
  • Forslag i høringsnotatet: Kodifisering av gjeldende prinsipp om at alle åndsverk skapt i arbeidsforhold tilfaller arbeidsgiver. Resultat i proposisjonen: Åndsverk skapt i oppdrags- forhold (ikke bare i arbeidsforhold) tilfaller oppdragsgiver, og bestemmelsen gir også rett til endring og videre- overdragelse.

Denne bestemmelsen kan ha dramatiske konsekvenser, og det er forunderlig at departementet foreslår en slik bestemmelse for Stortinget uten at bestemmelsen i sin nåværende form i realiteten har vært på høring.

Blant opphaverorganisasjonene, utøverorganisasjonene og andre rettighetshaverorganisasjoner er derfor skuffelsen stor etter at proposisjonen ble sendt Stortinget. Regjeringen har tidligere slått fast at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling, og at de ønsker å ønsker å gjenopprette denne balansen og styrke rettighetene til skapende og utøvende kunstnere, slik at det skal bli lettere å omsette åndsverk og rettigheter. Dette har de med andre ord ikke evnet å sette ut i livet.

Stortinget vil åpenbart frem til 12. juni bli en arena der opphavere og artister må kjenne sin besøkelsestid, slik at åndsverkloven kan få den rebalansering som regjeringen lovet.

Også i EUs regelverk er det åpenbare svakheter som  svekker rettighetshavernes stilling i en tid med teknologiske endringer. Det er særlig fokus på det vi benevner som «the value gap» eller «transfer of value». Kort fortalt at noen tjener på å formidle rettighetshaveres verk uten at det betales for det. Det typiske eksemplet er Facebook.  Rundt 52% av Facebooks annonseinntekter er direkte relatert til kunstnerisk materiale. Likevel betaler de ingenting til kunstnere i kompensasjon. (”Cultural content in the online environment: Analyzing the value transfer in Europe” (Rapport utarbeidet av konsulentselskapet Roland Berger, 2015))

EU-kommisjonen la høsten 2016 frem en såkalt «copyright package» der problemet ble løftet frem, men uten at konkrete løsninger kan utledes av det. Forhandlingene i EU-kommisjonen og i EU-parlamentet vil fortsette, og gjennom våre lobbyorganisasjoner vil arbeidet med ansvarliggjøring av sosiale medier fortsette med stor styrke.

Til tross for et utilfredsstillende rettslig rammeverk kan TONO vise til gode resultater i 2016. Antall medlemmer er sterkt voksende, og vi kan vise til god vekst på de fleste områder. Konsertområdet viser også i 2016 en særdeles god vekst på 17,5%, og er et viktig område for norske rettighetshavere. Det digitale området vokser fortsatt, selv om vi i resultatmessig viser en nedgang på grunn av regnskapstekniske årsaker.

Inntekter fra utlandet viser også at norsk musikk brukes som aldri før, og den mindre nedgangen fra rekordåret 2015 skyldes at skattemyndighetene i enkelte land stiller særdeles omfattende dokumentasjonskrav før penger frigis.

TONO ønsker alle medlemmene en god sommer.

Cato Strøm,
Adm.dir i TONO

 

Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn0