Mye av musikkbransjen er bygd på å kopiere og etterligne andre: Coverversjoner, sound og image basert på etablerte hits og suksessfulle låtskrivere og artister kan ideelt sett utgjøre en mindre risikabel vei inn på lister og i media. Samtidig er det andre, som vår alles Trond-Viggo Torgersen, som kommer lenger med å ”tenke sjæl” når de skaper musikk. – Jeg er meg selv inni meg selv fortsatt, sier han i et intervju med TONO-Nytt på Marienlyst der han startet låtskrivingen for rundt 40 år siden.

Tekst: Kai Lofthus, foto og video: Willy Martinsen

Uansett hva Trond-Viggo Torgersen har gjort i løpet av sine år som programleder og komiker i NRK, låtskriver, artist, lege og barneombud har han alltid vært Trond-Viggo. Han har riktignok blitt inspirert av og covret andre han også; ”Tramp på en smurf”, basert på Sandford & Sakers ”Stamp On A Skurff Today” (forlag: Cherry Music, subforlag: Frost Music, utgiver: EMI, 1978), men han gjorde den i stor grad til sin egen.

40 år siden ”Kua med fletter og juret på tvers”

Neste år er det 40 år siden debutalbumet ”Kua med fletter og juret på tvers” ble utgitt, og alt han har laget siden den gang appellerer like mye til voksne som for barna og ungdommene den ble skrevet for. I en tid da barnemusikk i stor grad ble lagd av mer tradisjonelle legender som Margrethe Munthe og Thorbjørn Egner preget han låtene sine med en språklig schwung og unik fortellerstil som til og med rappere burde være misunnelige på. Så har han også dreid innom hip hop noen ganger, som i ”Hvorfor det”, ”Drømmer om et sted” (med MGP Jr-duoen To Små Karer), ”Rappe Pølser” (med Trond Kirkvaag) og ”Body Roll”. Erik & Kriss har til og med navnedroppet ham i låta ”Hvis du vil ha meg”, med en video inspirert av Trond-Viggos TV-serie ”Kroppen”.

Tekstforfatter av rang

Hva er en god tekst, spør TONO-Nytt:

– Det er når noe går opp i en større enhet. Ingen vet helt når de lager en slager. Han som skrev mye for Carola, Lasse Holm, var veldig bra, svarer han.

Mange av tekstene har moralske, humoristiske og musikalske dimensjoner som få andre har klart å etterligne. Gustav Lorentzen i Knutsen & Ludvigsen skal visstnok ha sagt at han nesten var litt irritert for at han selv ikke hadde skrevet teksten til ”Hjalmar”.

– Den store inspirasjonen min var André Bjerke, avslører Trond-Viggo, som sier han lærte mye om eventyrdramaturgi av ham. Humor var også naturligvis sentralt for ham, spesielt den absurde formen han fikk impulser fra via Wesensteen og spesielt Harald Heide-Steen Jr., som han hadde et nært vennskap med gjennom NRK og en felles bekjent sykepleier som Heide-Steen var sammen med. Barn har også alltid vært sentrale i musikken.

– Jeg er opptatt av at barn skal få litt mer oppmerksomhet og litt mer rett enn feil, noe jeg også har vært ærlig med i det kunstneriske, sier han.

Trond-Viggo2

Startet karrieren i NRK

1975 hadde den gang 22-årige Trond-Viggo frilanset som – med sine egne ord – ”hallodame” i NRK ett års tid mens han gjorde ferdig legestudier. Da hadde han også så smått begynt å sysle med musikk som skulle ende opp på debutalbumet som kom et år senere. Han ble medlem i TONO i 1976.

Selv om han var selverklært ”ordblind på noter” og ”ikke trodde (han) kunne skrive tekster” kunne han spille piano og oppdaget at han hadde et talent for å leke ut melodier og synge dem for medhjelpere som kunne arrangere, komponere og produsere. Den første musikalske samarbeidspartneren var Kåre Grøttum, som også jobbet i NRK og bistod på debuten og oppfølgeren ”Harunosågirebort” (1977).

– Kåre Grøttum var den som oppdaget at jeg hadde sans for dette, sier Trond-Viggo og forteller at Grøttum, foruten å komponere melodi til endel av tekstene, hjalp med å arrangere de musikalske idéene som han kom med.

George Keller

Etterhvert kom Trond-Viggo i kontakt med den mer etablerte musikeren George Keller, som skulle vise seg å bli en kjemisk mye mer boblende samarbeidspartner.

– Han hadde kjempetalent for å høre det jeg ville si. Vi var et ordentlig låtskriverteam hvor vi påvirket hverandre begge veier. George kunne ikke gjøre noe før han fikk noe fra meg, og jeg kunne ikke fullføre uten ham, sier han.

“Det by´ner nå!” (1981), som ble lagd med Keller, og hadde låter som ”Tenke sjæl”, ”Stilig”, ”Far” og ”En kugutt fra Strømmen”, fikk Spellemannprisen i klassen barneplate. Tre år tidligere hadde de hits med låter som ”Hjalmar” og ”Slapp reggae”.
– Hvilke sanger er han mest stolte av?

– Det kommer an på stemningen, men jeg er veldig stolt av ”Hjalmar” og ”Tenke sjæl”. Også ”Far”, som er en sterk historie om å få barn og å være sårbar. Jeg er også glad i tulletekster, som ”Det var en gang???!!…og en??”)”.

George Keller om samarbeidet

På telefon fra København, hvor George Keller har hatt sitt virke i mange år, fremhever også han hvor samkjørte de var.
– Jeg tror det startet med at jeg gjorde musikk til noen av TV-programmene han jobbet med, som ”Kroppen”, og så utviklet det seg. Vi ble riktig gode venner, sier han. – Vi jobbet veldig lett sammen og stod aldri fast på noe. Det kom masse idéer hele tiden. Vi lekte alltid frem låtene. Da vi for noen år siden skrev sammen igjen i København opplevde vi det samme på nytt: Etter to akkorder sang vi sammen og 30-40 år var visket ut.

Arbeidet skjedde som regel hjemme hos dem selv, og også i studio, men alt var som regel alltid klart – med noter – før de spilte inn låtene med musikerne.

– Hele tiden med Trond-Viggo står for meg som en av de beste tider i min karriere. Selv om jeg i dag skriver filmmusikk for hele verden og kanskje har mer suksess sånn sett var det mer tilfredsstillende det vi gjorde, forteller Keller, og utdyper: – Selv om mye var lek var vi hamrende seriøse. Det hele var basert på glede og den gode kjemien. Vi var veldig gode til å inspirere hverandre, og hadde også mange dyktige musikere rundt oss. Vi var en gjeng som jobbet mye sammen og kjente hverandre.

Om musikkens betydning og effekt på mennesker

George Keller fremhever også viktigheten av originalitet og autensitet:

– I sin streben etter å lykkes er det mange som ser på alle andre enn seg selv. Derfor er det så mange kopister og one-shots, og så er de vekk etterpå. Vær en foregangsfigur og gjør ditt! Essensen må være gleden i det du holder på med, og at det skjer av de rette årsakene. Uten å dra alle over en kam er det mange av de nye i bransjen i dag som har andre, forskjellige grunner for å bli kjent, popstjerne eller rockestjerne, og det bidrar til at det er så mange forferdelige skjebner, sier han.

Trond-Viggo speiler hvor sentralt gleden er:

– Musikk er akkurat som å le og å ha sex. Det er en total gledesopplevelse! Vi vet etterhvert masse om musikkens effekt på oss som mennesker. Det er så mye som stimuleres i hjernen. Når du synger og spiller noe du har laget selv blir hjernen overtent. Og med publikum tilstede i tillegg! Det blåser alle sikringsleddene!

 


Vi spurte Trond-Viggo om hva han mener er en god sangtekst. Her er hva han svarte:

Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn0