Adm.dir om 2015

Her kan du lese adm.dir i TONO, Cato Strøms, kommentar til TONO-året 2015, i forbindelse med at TONOs årsrapport nå er offentliggjort.

Skrevet av: Cato Strøm

Til stadighet hører vi at musikkbransjen er inne i en periode med store endringer. Det er gammelt nytt. TONO har vært i denne endringsprosessen i tjue år nå, helt fra TONOs oppstart med å lisensiere digital musikkdistribusjon på nett, og TONOs medlemmer la ut sin egen musikk på nett for distribusjon til sine fans og støttespillere. Som kuriosa: Først ute var deLillos.

De strukturelle endringene kjennes ikke like stort i alle territorier. Her i Norden får vi dem gjerne først. Vi lever langt på vei i et gjennomdigitalisert samfunn, i alle fall sammenlignet med mange andre land i verden.

Den rivende teknologiske utviklingen på vårt område, sammenholdt med sosiale og kulturelle ulikheter, er hovedårsaken til at de største endringene først kjennes her oppe i nord. Hvis vi ser på salg av innspilt musikk på fysiske medier, så ligger fortsatt betydelige markeder som Tyskland og andre store land på kontinentet langt fremme. Det samme kan vi se i andre deler av verden der den teknologiske revolusjon ikke har kommet så langt som i nord-Europa.

Den teknologiske revolusjonen har løpt ifra opphavsrettens beskyttende funksjon. Det har vi i grunnen ikke opplevd etter at vi fikk en moderne åndsverklov på 1960-tallet. Rettsutviklingen på vårt område har ikke vært imponerende de siste femten årene. EUs mange direktiver og Rekommandasjonen fra 2005 har ikke gitt løsningen på opphavsrettens utfordringer de siste femten år.

Her hjemme har Kulturdepartementet nettopp lagt frem utkast til ny åndsverklov, og det hevdes fra den siden at denne loven vil styrke rettighetshavernes stilling og bringe tilbake lovens balanse mellom rettighetshavernes interesser og de store aktørenes interesser.

Det er på det rene at dette lovutkastet ikke tar for seg de aller største aktørenes forhold til opphavsretten, jeg tenker for eksempel på Facebook og YouTube. Per i dag kan disse aktørene gjemme seg bak direktiv- bestemmelser (e-handelsdirektivet) og bestemmelser i nasjonal lovgivning (e-handelsloven), som stiller dem i en ansvarsfrihetsposisjon i forhold til opphavsrettens enerettsbestemmelser. Den nasjonale lovgiver vil vel si at endringer i de rettslige regimene på dette området ligger på EU-direktivnivå. En ansvarliggjøring av tjenester som blant annet YouTube og Facebook må finne sted i Brüssel og eventuelt i USA ved direktivendringer eller endringer i direktivfortolkingene.

Vårt inntrykk er at politikere i Brüssel og andre steder har fått øynene opp for at den gigantiske økonomiske veksten som disse tjenestene står for, må deles med de som leverer innholdet. Vi snakker først og fremst om musikk, men også film og annet opphavsrettslig beskyttet innhold. Kulturdepartementets utkast til ny åndsverklov betyr presentasjon av en helt ny lov. De helt store endringene på vårt område er det ikke lett å få øye på. Vi noterer at begrepet «opphavsmann» foreslås erstattet med det mer nøytrale begrepet «opphaver». Dette går naturligvis igjennom i Stortinget.

Videre vil departementet innføre bestemmelser om å forby strømming fra ulovlig kilde når dette åpenbart er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett, når dette er egnet til å skade opphavsmannens økonomiske interesser i vesentlig grad. Her sikter departementet åpenbart mot ulovlige filmtjenester.

TONO er skuffet over at departementet ikke har funnet plass til å innføre et tvisteløsningsregime som kunne spart både rettighetshavere, musikktilbydere og rettsapparatet for unødig tids– og pengebruk. I dag er rettighetshaverne tvunget til å gå til de alminnelige domstoler for å få avgjort vederlagsspørsmål. Dette er tidkrevende, økonomisk belastende og domstolen vil kun dømme bakover i tid. Dette kunne enkelt vært løst gjennom et tvisteløsningsorgan slik vi kjenner det fra andre lands opphavsrettslovgivninger.

De beste nyhetene er spart til slutt, og det er svært hyggelig å kunne fortelle at 2015 ble et rekordår for TONO idet vi omsatte for nesten 600 millioner kroner, en økning på nesten 20 prosent i forhold til 2014.

En vesentlig årsak er et forliksoppgjør på medieområdet, samt at vi fortsatt ser en økning på mer enn 9 prosent på onlineområdet. Også konsertområdet viser sterk økning. Inntektene fra utlandet økte med 25 prosent, noe som har ere forklaringer. Kombinasjonen med mange store norske hits utenlands, bedre verkdokumentasjon i andre territorier, samt en lav kronekurs. Vi tror 2016 kan bli et minst like godt år for norsk musikk utenlands som 2015 var.

Teksten over er hentet fra TONOs årsrapport, som du kan lese ved å klikke her.