Juryens begrunnelse Ketil Hvoslef er den underfundigste blant komponister, og i dette forholdsvis korte, konsentrerte verket fornekter han seg ikke. Én cello kan lage mer lyd enn de fleste andre strykere, og når – som her – 8 cellister legger bredden til for å formidle en familiehistorie, avstedkommer det en energi, dramatikk og humor som […]
/ 31/03/2014 / kodeksKetil Hvoslef er den underfundigste blant komponister, og i dette forholdsvis korte, konsentrerte verket fornekter han seg ikke. Én cello kan lage mer lyd enn de fleste andre strykere, og når – som her – 8 cellister legger bredden til for å formidle en familiehistorie, avstedkommer det en energi, dramatikk og humor som langt fra er selvsagt i dagens konsertsaler. Verket er fullt av overraskelser. Best som du tror du har fattet poenget og formen, skjer det noe nytt, noe uforutsigbart. Komponisten tar i bruk hele det finstemte uttrykksregistret som en samlet cellogruppe kan oppvise, fra den lille, knapt hørbare detaljen, opp mot det store, samstemte lerretet.
Octopus Rex er med sin knappe, konsentrerte form en usedvanlig vellykket tilvekst til et aktuelt repertoar.