«Sweet Pieces» er konstruert som uhørt sammenblanding av to arketyper – et tonalt smektende orkester og en monofonisk analog synthesizer. Verket har begeistret både publikum og presse, og kommuniserer godt langt utenfor det innvidde selskap. Verket har tidvis et tilnærmet romantisk uttrykk, men samtidig har man aldri hørt noe lignende. Dette er et stykke musikk […]
/ 22/12/2017 / kodeks«Sweet Pieces» er konstruert som uhørt sammenblanding av to arketyper – et tonalt smektende orkester og en monofonisk analog synthesizer. Verket har begeistret både publikum og presse, og kommuniserer godt langt utenfor det innvidde selskap. Verket har tidvis et tilnærmet romantisk uttrykk, men samtidig har man aldri hørt noe lignende. Dette er et stykke musikk som fascinerer og overrasker.
Torvund byr på svulstige strykeakkorder, og er virtuos i sin bruk av forventningsbrudd. Komponisten fråtser i orkesterets verktøykasse uten å miste det stramme grepet. Synthsolisten tilfører et ekstra fargelag til orkesterpaletten, og kombinasjonen av Moog-solo som danser på toppen av orkesterets brus er svært elegant utformet. Verket er både humoristisk og forførende i sin frodige orkestrering.
«Sweet Pieces» er repeterende og episodisk, og i sin formmessige oppbygning har ikke verket en intensjon om å komme noen vei. Sagt med andre ord: Å starte ett sted og bevege seg mot et annet. Dette verket skal bare være, og dette helt bevisste kompositoriske valget gjør at opplevelsen av verket dreies vekk fra det man faktisk hører. I stedet begynner man å tenke: «Hva er det dette verket vil vise meg?» Vi trenger ikke vite det – undringen er gjerne hele målet. Vi gratulerer Øyvind Torvund med en velfortjent EDVARD-pris!