2021-11 - Raketter, TØFL - Pressebilde_2,_Raketter
 © Guro Sommer

– Den nye oljen

«Bli Norges beste liveband, og vinne hjerter langs fjord og strand, i det langstrakte land.» – Intet mindre er ambisjonene til TØFL, siddisbandet som beskriver seg som den nye oljen.

Gi oss en elevator pitch på hva og hvem TØFL er?

TØFL er den nye oljen. Fire stødige karer med teft for fengende melodier og gjenkjennbare tekster. 

TØFL består av Mathias Eeg på trommer, Tobias Lidegran på bass, Thomas Campe gitar og Hans Markus Riisdal på vokal/gitar. Alle har vært medlemmer av TONO siden 2017 og 2018.

Når og hvordan begynte dere å lefle med musikk?

Vi spilte alle på gutterommene våre i oppveksten, men det var i 2012 vi møttes og jamma etter skolen. Da gikk vi på Bjergsted VGS i Stavanger og utforska jazz og progrock, før vi i 2016 skjerpa oss og stadfesta at vi er et indieband.

Og når utviklet musikkinteressen seg til et behov for å uttrykke seg gjennom låtskriving?

Hans: Tror egentlig låtskriving er en enda større kunstnerisk drivkraft i meg enn musikkproduksjon. På barneskolen begynte jeg å lage køddelåter med venner som vi sang når vi hang. Husker jeg fikk skikkelig kick av å lage en catchy setning med melodi, og høre andre synge den! Nå handler nok interessen vel så mye om å formidle idéer jeg synes er viktige å løfte frem.

Dere ble ganske umiddelbart lagt merke til da dere slapp første singel Alle Andre Får Lov. Kan dere fortelle litt om låta?

Tobias:
Sannsynligvis lagde vi en sang mange lengtet etter å høre, med et tekstkonsept som merkelig nok ikke var tatt før. Når vi slapp låta hørte alle på indierock på bergensk, bogmål og engelsk og det føltes ut som om få hadde blasta siddismusikk siden Kaizers la opp. Enda er det for få bangers på stavangersk fra vår generasjon! Men vi tror det endrer seg snart. Ungdommen i Stavanger er helt ville. 

Låta er i dag deres mest strømmede på Spotify, med 1,6 millioner streams. Hvor viktige er Spotify og andre strømmetjenester for dere?

Vi bruker Spotify for å holde oss oppdaterte, for inspirasjon, nytenking, og for underholdning. Man kan si mye om hvordan strømmetjenester behandler artister, men det at nesten all musikk er så lett tilgjengelig, tror vi er med på å skape mer variert og bedre musikk. 

Med sitt nostalgiske, melankolske og naivistiske uttrykk (Undertegnedes helt subjektive beskrivelse) har låta blitt stående som et ganske treffende forvarsel om musikken som skulle komme. Hva føler dere selv er deres musikalske visjon?

Vi vil lage de beste poplåtene i landet, i bandformat. Låtene lander fort i et støyende, sprettende gitarlandskap, siden det er kulturen og sounden vi har vokst opp på. Samtidig elsker vi popens energi og umiddelbarhet. Stirre inn i øyelokkå er et godt eksempel på låtene vi prøver å skrive. Et lydbilde som slår deg i trynet, med en tekst og form som råkliner med deg. En låt du forstår med en gang, som du kan synge med på fra første gjennomlytt.

Historiene dere forteller er skrevet på en måte som lytterne forstår: Upretensiøse og ærlige. Hvor viktig er tekstformidlingen i musikken?

Tobias: Essensiell! Hans har mange ganger sagt at han vil at lytteren helst skal forstå 100% av teksten, og han bruker et direkte språk, han skriver som folk snakker. Det er i mente når vi jobber med mixere, for vokalen må være tydelig og teksten fremtredende. Vi spør også ofte folk med andre dialekter om de kan høre hva som synges.

Alle tekstene deres er på kav stavangersk. Er det noen kreative fortrinn ved å skrive på eget dagligspråk? Opplever dere at det er en viktig identitetsmarkør å formidle innholdet på eget språk?

Absolutt! Alle med dialekt-identitet får jo automatisk et spesielt særpreg. Vi synes stolthet over kulturen man kommer fra er viktig, og ønsker mest mulig mangfold i musikk-norge! Gledelig at veldig mange av landets dialekter er representert i populærmusikken for tiden. 

Foto: Guro Sommer

Tekstene er tonesatt av en klassisk bandbesetning med gitar, bass og trommer. Denne også upretensiøs og ærlig. Hvordan tenker dere på sammenhengen mellom tekst og melodi?

Hans: Godt spørsmål! Soundet kommer vel av musikken vi alle har til felles og vår elsk for indie, rock og pop. Tror egentlig tekstene jeg skriver kan kle vidt ulike drakter, og vi skal utforske remixer i mange ulike sjangre fremover – se opp for psy-trance-remixer!

Hvordan går dere fram når dere skriver?

Hans: Da jeg ville skrive skikkelige låter på videregående, syns jeg det var ekstremt vanskelig å finne noe å skrive om – frem til jeg skjønte at jeg bare kunne skrive nøyaktig det jeg tenkte! 

De første låtene kom fra iPhone-notater av tankene mine: noen ganger skrevet som helt ustrukturerte dikt, noen ganger i dagbok-format, eller bare beskrivelser av en betraktning eller idé. De var altså ikke tenkt på som låtidéer. Fremdeles er dette utgangspunktet for de fleste sangene.

Så lager jeg en demo, eller bruker teksten på en demo en av de andre har lagd, og derifra jobber vi alle hardt sammen over (kanskje litt for) lang tid, hehe! Elsker også å involvere mange ulike produsenter og kloke hoder i prosessen mot perfekt produkt.

Dere er alle medlemmer av TONO, og har vært det siden 2017 og 2018. Hvor bevisste er dere på rollene som komponister og sangtekstforfattere, og opphavsretten deres?

Vi er veldig opptatt av rettferdig kreditering, rettighetsfordeling og betaling. Når det kommer til andres bruk av våre åndsverk, ønsker vi å være veldig åpne, men selvfølgelig også å få det vi fortjener – dette er komplisert og noe vi absolutt vil lære mer om og utforske!

Hvilken rolle spiller TONO-medlemskapet i musikkarrieren?

Hans: Det er livsviktig å være TONO-medlem som musiker i Norge. Vi er sykt heldige med en ordning som passer på at vi får rettferdig betalt for åndsverkene våre. Jeg går på LIMPI, med masse utenlandske studenter som bare kan drømme om tilsvarende ordninger i hjemlandet.

Musikk og kunst-økonomi er jo et stort, innviklet vepsebol man gjerne skulle hatt en økonomi-grad for å manøvrere, men midt i kaoset står stødige TONO og sørger for jevnlige utbetalinger, så lenge vi leverer. Takk til TONO!

For en knapp uke siden slapp dere singelen Stirre inn i øyelokkå, til strålende kritikker. Kan dere fortelle litt om låta?

Mathias: For meg er det fort den viktigste låten vi har lagd så langt. Låten handler om at man noen ganger ikke orker annet enn å ligge i sengen og vente på at det går over. For de fleste går det over etter noen timer, dager eller uker. Men, for noen går det ikke over. Kronisk sykdom er fælt… Jeg håper låten kan sette ord på følelser som er vanskelige å forklare, og være trøstende i sin gjenkjennbarhet. Du er ikke alene liksom.

Etter to år med nedstengninger som perler på en snor, hva er planen nå som (bank i bordet) vi endelig er ute på andre siden?

Bli Norges beste liveband, og vinne hjerter langs fjord og strand, i det langstrakte land. Vi skal slippe album, og ikke lenge etter tar vi turen innom de flestes hjemby.

Dere legger ut på en liten turné i mars. Hvor viktige er konserter for dere, både økonomisk og musikalsk?

Økonomisk har konsertene alt å si. Musikalsk er de en stor motivator – noe som gir oss tro på at det vi gjør faktisk er bra nok. Det har vært lett å glemme alle menneskene som bryr seg, i perioder hvor det har vært lite konserter. Samtidig er det utrolig viktig å få tilbakemelding på hvilke sanger som fungerer, og hvilke som trenger mer arbeid.  

Hva vil dere si er karrierehøydepunktet deres så langt?

Hans: Vil si at den perioden vi er inne i akkurat nå er høydepunktet så langt. Ekstremt fornøyd med responsen på de to sangene vi har sluppet, både fra publikum og presse!

Kan dere dele deres største musikkopplevelse – som lytter?

Mathias: Definitivt den over tre timer lange konserten til Paul McCartney på Roskilde i 2015. Tenk å skrive så mange hits, og være så god til å formidle dem. Kommer aldri til å glemme den konserten. MAGI.

Tobias: Å være deprimert og se Slowdive i Göteborg. Anbefales!

Hans: Sondre Lerche på Os i 2016 er høyt oppe! For en vokalist, for en gitarist, for en showmann! St. Vincent på Roskilde var også helt ekstremt.