KaiRobøle_2000px-Crop
 © Willy Martinsen

Dette er – og gjør – TONOs Fordelingsutvalg

TONO skal til enhver tid sørge for at veien fra inntekter til avregning er så kort og god som mulig. Derfor er også TONOs fordelingsutvalg så viktig.

TONO gir tillatelse til bruk av den musikken vi forvalter, mot betaling. Kringkastere, konsertarrangører, film- og musikkstrømmetjenester, kinoer og så videre må betale TONO for muligheten til å bruke vårt repertoar. Etter lovpålagt trekk til Det norske komponistfond og kostnadene for å drive TONO, går resultat til fordeling videre til rettighetshavere. 

Kringkastere, konsertarrangører, film- og musikkstrømmetjenester, kinoer og andre bedrifter som bruker musikk må ha TONOs tillatelse til å benytte vårt repertoar. TONOs medlemmer, og rettighetshavere i andre land, får avregning fra TONO når vi har dokumentasjon på faktiske fremføringer.

Fordelingsplan og avregningsmodell

Kai Robøle er ikke bare daglig leder i musikkforlaget Waterfall Music, kreativ leder i Arctic Rights Management og styreleder i organisasjonen Musikkforleggerne. Han er også styremedlem i TONO og leder av TONOs fordelingsutvalg.

– Det er viktig at en organisasjon som TONO alltid har oppdaterte og gode modeller for hvordan penger skal fordeles og avregnes. TONO er en del av et komplekst internasjonalt økosystem av musikkrettigheter. Opphavsrettsinntektene er veldig viktige for de fleste opphavere og musikkforlag, og både TONO-medlemmer og rettighetshavere over hele verden stoler på at TONO fordeler penger på en korrekt og rettferdig måte. For å oppnå dette må TONO hele tiden sørge for at fordelingsplanen, avregningsmodellen og praktiseringen av disse er oppdatert og best mulig, sier han.

Må justeres i takt med endringer i verden rundt TONO

Det stilles strenge krav til TONO gjennom nasjonalt og internasjonalt lovverk, og av samarbeidspartnere og konkurrenter. Musikkmarkedet og -konsumet endrer seg, og ny teknologi gir TONO nye muligheter.

Fordelingsutvalget har som oppgave å utrede og diskutere hvordan TONO til enhver tid kan ha best mulige modeller og politikk for fordeling. De seks medlemmene oppnevnes av TONOs styre for ett år av gangen.

– Fordelingsutvalget bestemmer strengt tatt ingenting. Vi gjør utredende arbeid på bestilling av styret og administrasjonen, og kan så innstille overfor styret at det skal gjøres endringer, men det er styret som avgjør, sier Robøle. Fordelingsutvalget jobber derfor tett med nøkkelpersoner i TONOs administrasjon.

Bedre rapporter gir mer presise avregninger

Digitaliseringen har skapt en enorm endring i mange av TONOs forretningsområder.

– Det har vært store endringer på blant annet kringkastingsområdet. Lytter- og seermønstre endrer seg, og i 2021 måtte for eksempel fordelingen for musikkfremføringer på NRK endres, noe som ble tvunget frem av ny tilgang på data og krav vi møter. Dette var riktignok bare en midlertidig endring., for Vi jobber med en større nødvendig omlegging som er et omfattende arbeid som det vil ta en god stund før vi er ferdige med. Hensikten er som alltid å sørge for å ha modeller som er fornuftige og enkle å forklare og forstå, og dynamiske så de fungerer over tid, sier Robøle.

Ny teknologi gjør det mulig for TONO å få bedre informasjon om hva slags musikk som brukes på ulike fremføringsområder, og gir dermed også mulighet til å avregne enda mer presist. Det kommer også nye krav utenfra, i form av nye EU-direktiver og nye lover.

Loven om kollektiv forvaltning stiller strenge krav til at det skal ligge mest mulig objektive, nøytrale og etterprøvbare modeller til grunn for organisasjonenes fordelingspolicyer.

Samtidig stiller også «TONO-selskapene» krav til hverandre. Man er opptatt av mest mulig presise rapporter og at datakvaliteten er best mulig, slik at utbetalingene henger sammen med den faktiske bruken.

Endringer i markedet påvirker også inntektssiden i TONO

Når markedene og rammebetingelsene endrer seg, får det ikke bare følger for hvordan vi avregner penger. Det får typisk også følger for inntektssiden – det kundene betaler. TONO går derfor i stadig nye forhandlinger med kundene, slik at også inntektssiden i TONO er optimal med tanke på hvor og hvordan musikk brukes av TONOs kunder.

– Her har det vært gjort endringer før, og de vil komme igjen. Fordelingsutvalget, TONOs styre og administrasjonen jobber med slike spørsmål også nå; dette er hverdagen for en organisasjon som TONO, sier Robøle.

Transparent og tydelig

Det er et mål at TONOs avregningsmodeller skal være forståelige, tydelige og transparente. Det blir stadig større sammenheng mellom inntektssiden og avregningene TONO utbetaler.

Christian Onshus, som er medlemsdirektør i TONO og ansvarlig for TONOs avregningsområde, bekrefter at det blir stadig bedre samsvar mellom bruk av musikk og avregning:

– TONO får inn rapporter på de fleste områder, men det meste av pengene fra bakgrunnsmusikkområdet – det vil si frisører, restauranter og så videre – kommer naturlig nok uten rapportering av hvilken musikk som er spilt, for eksempel ved å ha på en radio, sier Onshus. Disse pengene avregner TONO basert på rapportert musikkbruk på områder som konserter og kringkasting.

– Men, vi har de siste par årene avregnet en økende andel av disse på bakgrunn av rapporter fra strømmetjenester som kun brukes av bedrifter, og dermed får vi en høyere grad av presisjon her. Vi følger også nøye med på ny teknologi som kan hjelpe oss på området, forteller han.