Foto over:  © WIPO 2015. Photo: Emmanuel Berrod.

Onlineutviklingen ruller framover med stor hastighet, og påvirker oss på mange ulike nivåer. Vi kjenner alle på fordelene ved å knyttes sammen digitalt: Det er lettere enn noen gang å holde kontakt med familie og venner uansett hvor i verden vi er. Forretningsutvikling, informasjonsutveksling og forskning kan nå med letthet gjøres med mennesker på den andre siden av jordkloden. Det er enkelt  å shoppe alt hva du begjærer når du vil, du kan gjøre virtuelle besøk og søke uante opplevelser. Og bare tenk på den miljøvennlige og kostnadseffektive distribusjonen.

Tekst: Komponist, musiker, professor ved HiA og styreleder i TONO, Bendik Hofseth (Gjengitt i DN, 7. mars 2016)

De kalde og statiske fiberoptiske kablene er nesten blitt til et nytt nervesystem som bærer varme og vennligsinnede impulser mellom oss. Det er ikke bare bits og bytes som blir pakket og prosessert fra en maskin til en annen, men beskjeder fra hjerte til hjerte. Vi føler oss tryggere, trøstet, friere og åpnere etter å ha blitt sammenvevd gjennom internettet.

Teknologi er ikke den eneste forutsetningen for at dette skjer. Vi trenger mykere og mer menneskelige fellesfaktorer for å bli, og forbli, tiltrukket. Internasjonale merkevarer og kjendiser hjelper, de er blitt en del av vår globale mytologi og vårt felles narrativ. Men det mest nyttige er likevel det spesielle språket vi mennesker har utviklet over tusener av år for å sive inn i hverandres sinn, trenge bak forsvarsmekanismene med maks effekt og hastighet: Vi kan bruke kunst.

Rundt 52% av Facebooks annonseinntekter er direkte relatert til kunstnerisk materiale. Likevel betaler de ingenting til kunstnere i kompensasjon.

Et musikkstykke unngår talespråkets begrensning, og fjerner kulturelle barrierer gjennom å trekke oss inn i vår felles fascinasjon for rytme, mønster og klang.  Et bilde kan fortelle mange historier på sin lekne og skjeve vis, og går rett inn i betrakterens hjerte. Litteratur kan beskrive øyeblikk på et så skalerbart sett at det er plass for enhver til å tolke sin egen opplevelse inn i teksten. Kunsten kiler, tirrer, opphisser og pirrer vår nysgjerrighet på hverandre og oss selv. Dette er våre mest effektive virkemidler i kommunikasjon for å etablere tillit, åpne sinn og hjerter og bygge opp en relasjon.

GESAC, de europeiske opphavsrettselskapenes lobbyeringsorgan har nylig gitt ut en rapport om de intermediæres rolle på onlineområdet. Rapporten er høyst troverdig og grundig dokumentert, gjennomført av analysebyrået Roland Berger (link nederst i saken). Her handler det om forholdet mellom opphavsrettsbeskyttet materiale og plattformtjenestene. Plattformtjenestene er typisk søkemotorer, sosiale media eller andre involvert i innholdsaggregering. Facebook, Soundcloud, Twitter, Tune In, Dropbox; ingen av disse tjenestene har i dag lisens fra opphavsrettselskap fordi de er unntatt fra europeisk lovgivning. Spørsmålet er er enkelt: Hvor mye skulle disse tjenestene ha betalt hvis vi sammenligner deres bruk av beskyttet materiale med lovlige lisensierte tjenester?

Spotify og Netflix bruker typisk rundt 70% av sin omsetning på å klarere rettigheter – en naturlig brøk når 100% av verdien de skaper er basert på distribuere andres kreativitet. Hvis vi ser på Facebook, så viser undersøkelser fra Europa at rundt 62% av innholdet på nyhetsrullen er linker til beskyttet materiale, og at rundt 52% av deres annonseinntekter er direkte relatert til kunstnerisk materiale. Likevel betaler de ingenting til kunstnere i kompensasjon.

Rapporten fra Gesac slår fast at den direkte effekten av kulturelt innhold på omsetningen til plattformselskaper i snitt ligger på 23 %. Tar vi med den indirekte effekten av kulturelt innhold regner rapporten seg fram til ca 62%.  23 %  ville normalt betydd ca 48 milliarder NOK eller 5 milliarder € til kunstfeltet i Europa. Søkemotoren Google alene utgjør 3 Milliarder € av dette fordi deres inntekter og markedsposisjon er så enorm. (Merk at dette er 2014 tall, både Google og Facebook hadde en enorm vekst i 2015, Google endte opp med et overskudd på 23.42 milliarder $.)

Vi hører noen ganger at det kreative felleskapet skal være takknemlige for mulighetene et digitalt distribusjonssystem byr på. Men dette er ikke holdbart, og det er ikke bare kunstnere som har en utfordring når det ikke lenger foreligger et økonomisk insentiv til å skape noe nytt. Konkurransevridning for lovlige og lisensierte tjenester som Spotify, Netflix og Tidal er et hinder for utvikling av en sunn og bærekraftig kulturindustri. Det etiske argumentet er innlysende og selvforklarende: Ingen skal kunne putte milliarder av kroner i egne lommer basert på andres verdiskapning.

Kunstnere bidrar, vi har med uerstattelig sosial, moralsk og kulturell verdi til plattformtjenestene. Det er vi som gjør dem sexy og morsomme, det er våre verk som er stjernene i søkemotorene. Det er innsatsen det kreative felleskapet gjennom hundrevis av år som skaper limet  mellom konsumenter og tjenester og som gjør at forretningsutviklingen kan foregå med rimelig forutsigbarhet. Er ikke Facebook like mye et lager for kunstverk med metadata som en rendyrket ”teknisk fasilitør”? Er det bare fordi Google har flinke ingeniører at de har et overskudd på 200 milliarder NOK i fjor?

Hva kan jeg gjøre med dette som låtskriver og komponist? Kan jeg stoppe mine verker fra å være tilgjengelige på Internett? Ikke egentlig, ikke så lenge vi har så ulike systemer og holdninger til kunstnernes moralske rettigheter i ulike land. Dessuten så skriver jeg jo musikk for at den helst skal bli hørt. Kan jeg be Facebook og Google om å dele av sitt overskudd med oss? Det har vi prøvd flere ganger men de har det tydeligvis ikke så travelt med å svare på den henvendelsen. Kan jeg be TONO eller GRAMO om å lisensiere for meg? Svaret fra plattformtjenestene til disse selskapene er at de ikke trenger noen avtale og at de ikke gjør noe ulovlig.

Konkurransevridning for lovlige og lisensierte tjenester som Spotify, Netflix og Tidal er et hinder for utvikling av en sunn og bærekraftig kulturindustri.

Vi har hatt en lang og omdiskutert historie med å bekjempe pirateri i musikkbransjen . Vi har ofte fått unødvendig dårlig presse med tanke på at vi har måttet ta kostnaden med å være første rekke som møter disruptiv digitalisering. Historisk var det jo kaperfart som overtok etter pirateri. En autorisert kaper var en pirat med lisens til å besette og plyndre andre staters skip i krig. Jeg tenker at legalisert pirateri er en grei analogi. I dag er det ikke lenger stater som plyndrer hverandres verdier men det er noen sektorer i økonomien som får lov til å vokse på bekostning av andre.  Den tekniske betegnelsen er ”transfer of value”.

Politikere tillater at plattformtjenestene vokser seg til enorme og nærmest monopolistiske størrelser som respektløst forsyner seg av kunstverk uten tillatelse og utelater å kompensere opphavspersonene.  Dette er et hinder for forretningsmessig innovasjon med lovlige og respektfulle modeller til grunn, det er konkurransevridning. I motsetning til lisensierte tjenester som Tidal og Spotify fortsetter Facebook og Google å tilby ulisensiert materiale og unngår å betale eller underbetaler kunstnerne som de er helt avhengige av og som de lever av å presentere. Dette er den største enkeltstående utfordring til et sunt digitalt kunstmarked: at gratistjenester fortsatt er aktive i markedet. Denne doble standarden er muliggjort gjennom en foreldet klausul i EUs e-commerce direktiv (2001) gjennom å tilby safe harbor provisjon til tekniske intermediære. Ingen kunne forutse den enorme dominansen og den vesentlige rolle infrastrukturen og plattformtjenestene skulle få.

Historisk var skillet mellom pirater og kapere alltid  uklart. Noen ganger var tillatelsen til å drive kaperfart mest en dårlig tilslørt unnskyldning for å rane og plyndre. Både kapere og pirater seilte gjerne under falsk flagg for å forvirre og spre frykt. Kontrakten mellom plattformtjenestene og offentligheten var opprinnelig basert på åpenhet, ytringfrihet og transparens. Det har vist seg at i praksis er det helt andre suksesskriterier som teller for disse selskapene. Det falske flagget de bruker i dag er ett som vi kunstnere opprinnelig hadde tro på men som vi nå ser på som hult og meningsløst. Det falske flagget Facebook og de andre nå seiler under har vist seg å være det mest svikefulle og upålitelige av alle: Internet Freedom.


Bakgrunnsinformasjon:
Denne brosjyren oppsummerer begrepet «Transfer of Value».
Roland Berger-rapporten «Cultural content in the online environment: Analyzing the value transfer in Europe»
EY-rapporten «Creating growth: Measuring cultural and creative markets in the EU»

 

Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn0