Tekst: Kai Lofthus, foto/video: TONO

Etter studiene ved Norges musikkhøgskole har saksofonisten og utgiveren Vegard Landaas produsert svært mange klassiske innspillinger. I fjor tok han på seg det som trolig er hans aller mest ambisiøse produksjonsoppdrag så langt: å skape en vaskeekte platebutikk. Det gjør at NCB-vederlag og eksponeringen av både klassikere og nyskapende kunstmusikk fortsatt har en viktig livlinje i hovedstaden.

Det sies at den beste måten å bli millionær på i musikkbransjen er å starte som milliardær, men det går fint an å velge en disruptiv tilnærming til måten å drive en virksomhet på. Selv om Vegard Landaas og partnerne hans i plateselskapet Lawo har møtt på noe hoderysting har de ikke startet butikkavdelingen med hverken naivitet eller manglende forretningserfaring. Selskapet har vokst fra å ha utgitt to plater i 2008 til 26 utgivelser i fjor. Idéen om å starte butikk ble utviklet for tre år siden, da Norsk Musikforlag måtte kaste inn håndkleet.

Vi hadde møte med staben der om å få til noe sammen, men det gikk ikke på grunn av manglende finansiering. Så har det skjedd ting i mellomtiden, forklarer Landaas.

Lawo vindu

En av mange oppskrifter på lønnsomhet

I et møte med Oslo-Filharmonien ble Lawo tilbudt å leie en del av lokalene deres i Haakon VIIs gate 2, godt plassert nær potensielle, velbemidlede kunder på Aker Brygge og omegn. De takket ja, og fikk dermed også fordelen av å ligge i synsvinkelen til publikummere på vei til arrangementer i Oslo konserthus. En annen fordel er at de styrer lønnsomheten ved å ikke ha åpent døgnet rundt, samtidig som de har en nettbutikk. Så langt alt vel.

– Vi blir ikke rike av det, men det går rundt, sier Landaas.
Lokalet er plasseffektivt, uten spor av restlager, overleveranser og andre ivrige påfunn fra gamle dager for å skape “trøkk i butikken”. Et piano står dekorativt i et hjørne, og brukes når utøvere og komponister vil skape blest om sine utgivelser. Pianisten og professoren Liv Glaser var nylig blant dem. Det aller beste, som utgiverne bare kunne drømme om før, er at samtlige norske, klassiske plateselskapers utgivelser – nye som gamle – er representert i hyllene med minst ett eksemplar. Profilen er bevisst tung på norske komponister og utøvere, godt hjulpet av lokale aktører som Simax, Aurora og 2L. De har valgt å ikke føre noter. Butikken har noe vinyl, men det er ikke noe Landaas vil utvide noe med, på grunn av lydkvalitetshensyn.

– Det finnes nesten ingen gode plateskjærere igjen, og SACD gir uansett høyere kvalitet enn hva en LP noensinne vil gi, sier han.

CD-hylle

Kuratering uten grenser

Butikken er som skapt for å gi økonomisk liv til nyskapning innen musikk, spesifikt gjennom bevisst bruk av eksponeringsmetoder og salgsfremmende kritikker.

– Vi selger overraskende mye ny musikk med levende komponister, forklarer han, og legger til: – Utstillingsveggen du ser når du kommer inn i butikken er stort sett bare norske utgivelser, og vi har stilt Crane ved siden av Beethoven, og Trond Kverno side om side med Grieg, Sibelius og Haydn.
Strømmetjenester som Spotify og Tidal derimot vurderer han som noe som ikke gagner den klassiske musikken:

– Tjenestene og søkemotorene er bygd opp for et helt annet publikum. Hvis jeg hører på en Mahler-symfoni går den ikke på repeat senere. Når jeg har hørt den er det kanskje den eneste gangen den uka eller måneden. Systemet er helt feil og det blir ikke noe økonomi ut av det.

Lawo foran butikk3

Fortsatt intensitet i plateselskapet

Driften i plateselskapet går fortsatt videre parallelt med butikkdriften. De jobber i skrivende stund med Kjell Habbestad for å spille inn alle korverkene hans. Det blir Lawos andre plate med Habbestad som eneste komponist. På det prosjektet jobber de tett og integrert med ham – om alt fra finansiering til kunstneriske valg og innspilling, men formelt uten å være et musikkforlag for ham eller andre komponister. Et annet prosjekt er innspillinger av alle kammermusikalske verkene til Ketil Hvoslef, som til slutt skal utgjøre ni CDer. Også der vil komponisten være tett involvert i innspillingene.
– Vi har veldig stor respekt for komponistene og prøver å følge dem til punkt og prikke, sier Landaas.

I driften av plateselskapet og distribusjonen innenriks og utenriks har de hatt svært god hjelp av veteranen Reidar Mikalsen, kjent fra Mudi og Naxos. Det annonseres jevnlig i tidsskrifter som Gramophone og BBC Music Magazine, og distribuerer til markeder som Japan, USA, England og Tyskland gjennom nederlandske New Arts International. I fjor fikk de 26 utgivelsene deres hele 220 kritikker i pressen, og en av utgivelsene deres – en CD med organisten Magne Draagen – solgte rundt 600 eksemplarer i Nederland alene.

 

Her kan du se Vegard Landaas forklare med egne ord hvorfor han satser klassisk fysisk i 2016: