Er det i dag du skal ta opp konkurransen med Hans Zimmer, John Williams og Ragnar Bjerkreim? Veien inn i markedet for musikk til film og TV kan være mer uhindret enn du forestiller deg.

Tekst: Kai Lofthus, foto: Willy Martinsen

Han får det til å virke så enkelt og likefrem, Ragnar Bjerkreim, en av Norges fremste opphavere innen musikk til film og TV. Når TONO-Nytt møter ham for å få innsikt i dette markedet sier han:

– Noen ganger er det litt tilfeldig.

Det er et poeng at, selv om arbeidet alltid består av mange elementer, må man tro at det kan la seg gjøre. Er for eksempel norske opphavere aktive nok når musikken til flere norske produksjoner er gjort av utenlandske komponister? Skotske Patrick Doyle skrev for eksempel musikken til Håkon Håkonsen, og danske Kristian Eidnes Andersen tonesatte NRK-serien Kampen om tungtvannet.

Det er i hvertfall ikke et problem med mangel på talent, ifølge Bjerkreim. Han nevner blant andre Jan Inge Berentsen Anvik (Kinge), Gaute Storaas, Magnus Beite og Martin Horntveth som eksempler på hvor bra det står til på talentfronten i dag.

– Det er så mange flinke komponister som er kommet til, i tråd med nye filmproduksjoner. Jeg er ikke bekymret for fremtiden der, for de holder høyt internasjonalt nivå. Det å få jobbe med Disney, for eksempel, var helt utenkelig i min tid, sier han.

Gjør det, gjennomfør det

Det er den store drømmen for mange: Å skrive den låta til et album, TV-program, film eller andre store anledninger som gjør at TONO-vederlag og lisensieringshonorarene bare ruller inn. Ragnar Bjerkreim kjenner den følelsen. Han skrev for eksempel musikken til Kamilla og tyven, der Morten Harket fremfører klassikeren Kamilla og Sebastian. Blant andre verk han har på samvittigheten er musikk til Jakten på nyresteinen og BBC-serien the Kon-Tiki Man.

Det var av stor betydning for ham å erkjenne hva han hadde mest genuin interesse og talent for. Han vokste opp i bygda Bjerkreim, mellom Jæren og Ryfylkeheiene/Setesdal og det var ikke noen miljøer for å starte band den gangen. Gnisten ble tent hjemme:

– Det var et uttrykksbehov i en liten gutt på 60-tallet i bygde-Norge, i en familie der det var mange instrumenter i heimen. Min bror Trygve var organist i kirken. Det var ingen musikkskole eller kulturskole der, og ungdomskor var en del av utdanningen. Jeg tok musikkteori på ungdomsskolen, og lærte meg stemmeføring, korsats og sånt. Det var rett og slett gøy. Jeg spilte klassiske stykker, og jeg ble aldri en bandfyr. Jeg hadde det sporet på å skrive og tenkte at det krever et eget fokus. Det er noe jeg har angret litt på; kanskje jeg hadde blitt en bedre komponist hvis jeg hadde utviklet spilleferdighetene mye mer. Men skulle du jobbe med musikk til film måtte du lære deg teknikken i den tiden. Etterhvert kom jeg i kontakt med filmmiljøer i Stavanger og gjorde kortfilmer, forteller han.

RAGNAR6

Stort lerret å tonesette

Kontaktskapingen er naturlig nok der man må starte om en vil inn i dette markedet, og der er man selvfølgelig prisgitt egne evner og innsats, eller samarbeidspartnere som kan åpne dører til produksjonsmiljøene. Når en først har fått en kontakt er det viktig å få på plass en avtale.

Kontrakten bør omfatte økonomi, tidsperspektiv, omfanget av arbeidet og musikkstil. Det er utarbeidet mal for en standardavtale som kan brukes som et utgangspunkt (http://nopa.no/veiledende-satser/originalmusikk-til-dramaproduksjoner/).

– Bør man hyre advokat?

– Det er snakk om tillit, og ingen kontrakt er så solid at den kan ta høyde for alt, sier han og fortsetter: – Man må stole på hverandre, det er teamarbeid og du må levere. Er det utenlandske oppdragsgivere som en ikke kjenner så godt er det med kontrakt enda viktigere, men det er mange som vil ha jobb så det er litt grenser for hvor mye man skal virvle opp av problemstillinger.

Han er påpasselig med å minne om at i filmmusikkbudsjettet må det taes høyde for NCB-vederlag og hva det koster med musikere, lydtekniker, eksternt studio, reiser, opphold, noteutskrivere, medarrangør, artister, komponisthonorar og absolutt alt annet som koster penger.

– Hvis du skal inn med stort orkester renner pengene ut og budsjettet kan fort brukes opp på et par-tre dager, og da kan man ikke si: Sorry, vi fikk det ikke til.

Et annet av tipsene hans er å være så konkret og presis som mulig i presentasjonen av de musikalske visjonene:

– Musikken må kommunisere stemningen godt. Gode skisser kan gi deg oppdrag og dårlige skisser kan gjøre at du mister dem. Det er ikke alltid vedkommende produsent/regissør er utdannet musiker. Folk hører bare det de hører, og musikken må være selvforklarende, for det er ikke alltid plass til en overspent komponist som sitter ved siden av og forklarer.

RAGNAR5

Om å skrive musikken

Hvordan jobber du med de musikalske grunnidéene, spør vi?

– Jeg kan bruke mange dager på å finne tonene, kjernetonene. Det må ofte lages et kort forløp som kan runde av noe eller bygges på. Det kan være et melodisk materiale jeg kan orkestrere, eller noe rytmisk og perkussivt, eller noe mer abstrakt. Et utviklingstrekk er at det er blitt mer og mer aktuelt med låter, til og med i dokumentarer og drama. I Mammon er det låter både i intro og outro. Broen og Forbrytelsen også.

– Det er mange elementer å ta hensyn til, hva slags funksjon musikken skal ha: Introduksjon, avslutning, tempo, geografi, tema som går igjen og om det skal være flere temaer; kjærlighetstema, persontema osv. Musikk skal tilføre en emosjonell understrøm til filmen. I feelgood-filmer kan det være store scener hvor musikken kan dra på slik at popcornet og colaen går ned. Det viktigste er å være en integrert samarbeidspartner, en slags kelner for regissøren: – Jeg vil foreslå dette, eller dette.

Ragnar Bjerkreim er sittende medlem av TONOs kontrollkomite (2015-2017). Han var styreleder i TONO 2006-2008 og 2011-2013, styreleder i NOPA fra 2008 til 2014, og har tidligere vært jurymedlem i EDVARD-prisen.