Foto: Jon Marius Aareskjold

I ukene frem mot Spellemann 30. Januar presenterer vi de nominerte i ”TONOs komponistpris”. Først ut er Anneli Drecker.

Anneli Drecker er nominert i hele tre kategorier i år: Popsolist, årets produsent og ikke minst i ”TONOs komponistpris”. Nominasjonene for hun for albumet ”Rocks & Straws”. Vi spurt Anneli, TONO-medlem siden 1990, om hva hun tenker om nominasjonen i komponistprisen. 

– en utrolig stor ære!

– Det er en utrolig stor ære for meg at “Rocks&Straws” er nominert til komponistprisen fordi jeg ser på meg selv først og fremst som en komponist, dernest som artist, eller vokalist om du vil. Jeg hadde aldri sunget, hadde det ikke vært for trangen etter å komponere. Årsak og virkning kan man si. Fra jeg var liten og klimpra på piano, hørte jeg alltid for meg et svært strykeorkester i hodet. Nå, over 30 år senere, føler jeg at jeg endelig har fått til å lage akkurat den plata jeg hørte i hodet da, forteller hun, men vil gjerne også skryte litt av sitt knippe gode hjelpere:

– Jeg har hatt god hjelp fra Sindre Hotvedt som har arrangert stryk og resten av det fantastiske bandet, som på platen hovedsakelig består av Eivind Aarset, Rune Arnesen og Ole Vegard Skauge. De har vært med meg og spilt i over 15 år, og det var viktig for meg å jobbe i studio med folk jeg kjenner godt og føler meg trygg på.

Alt ble laget ved pianoet

– Vil du fortelle litt om musikken du har komponert, og som du nå er nominert til komponistprisen for?

– Da jeg komponerte til diktene til Arvid Hanssen, lagde jeg alt ved pianoet. Det hadde jeg ikke gjort siden tida før jeg begynte i Bel Canto. Jeg gjorde dette valget fordi jeg ønsket et rammeverk rundt selve komponeringa. Et piano kan ikke lyge slik en fet synthlyd kan. En akkord er en akkord. Og jeg hadde hele tiden en sterk idé om at melodien aldri måtte overskygge teksten, men at teksten alltid måtte stå i fokus. Jeg forkastet noen gode melodier fordi det rett og slett ble for mye ”meg”, og for lite Arvid Hanssen, forteller hun.

– Det var også til stor hjelp for meg at Roy Frode Løvland hadde gjendiktet  disse diktene så flott til engelsk. Det gjorde at jeg fikk den distansen jeg trengte fra den velkjente nord-norske visesjangeren som assosieres med Hanssen og derfor kunne tenke helt nytt hva angår stil og sjanger. Jeg oppdaget også at den engelske utgaven gjorde diktene mer universelle og ikke så lokale. Ikke minst oppdaget jeg at diktene, som mange er fra 70-tallet, hadde aktuelle temaer som berører meg. «That oar wasn’t meant for rowing that only gives a landing ashore where no one lives» fra sangen Alone, som i dag kan handle om den totale ensomheten flyktninger må føle når de kommer i land et sted der ingen venter på dem…»

… Eller i sangen «Fisherman’s Blues».  Om fiskeren og hans virke, en nå nesten utdødd kystkultur som bare svinner mere og mere hen foran øynene våre for hver dag som går, på grunn av grådige kapitalister og kyniske politikere … uten at vi makter å gjøre noe med det! Vi vil så gjerne redde elefantene i Afrika, men hva med våre egne lokale fiskebåter, vårt opphav? Jeg bor i Tromsø og føler en veldig sterk nærhet til temaene i diktene til Arvid Hanssen. Mennesket i naturen og mennesket og naturen. Så da jeg komponerte, var det viktig for meg at det var kontraster i arrangementene, slik det er kontraster her oppe i nord: i årstidene, i naturen. Fra det helt nære og enkle til det storslåtte og panoramiske.

Sterk konkurranse

– De er sterke disse andre du konkurrerer med. Noen tanker om dem?

– Det er veldig gøy at Morten Qvenild er nominert til komponist prisen også. Han er, i likhet med meg, kunststipendiat og begge våre nominerte plater er en del av kunststipendiatprosjektene våre, altså en del av forskninga vår.  Hvis vi ser utenfor komponistkategorien, så er Stian Andersen sin Röyskopp-video «Skulls» hinsides bra, og det er utrolig gøy at en stillsfotograf klarte overgangen til live bilder så fenomenalt bra! Jeg unner han veldig den prisen! Videoen har jo fått enorm oppmerksomhet utenlands.

Og det oser jo av kjentfolk i alle kategorier, og det er så mye bra som har kommet ut i år: Susanne Sundfør, Ane Brun, Band of Gold, Fay Wildhagen, Jaga Jazzist m.m. Og særs gøy er det også at Sondre Justad har fått så mange nominasjoner. Heia Nord Norge må jeg bare si da, ler hun. – Men jeg savner bant annet Eivind Aarset sin utgivelse IE på pallen i Åpen Klasse. Det er slltid noen som burde være nominert som ikke er det.

Les «Her er årets nominerte til Spellemann» (tono.no) for en full oversikt over alle nominerte i alle kategorier.

Du finner Anneli Dreckers nettsider her.
Facebooksidene må du klikke her for å komme til. Du finner albumet «Rocks & Straws» i din favorittstreamingtjeneste.