En uke etter at Norge stengte slapp Kristian Haug sin første singel. – Med den globale pandemien i bakhodet innser man at en ny låt ikke er så viktig. Samtidig tror jeg at kunst og kultur er viktigere enn noensinne i slike perioder.
/ 24/04/2020 / Kristian DugstadHvem er Kristian Haug?
Et meget eksistensielt spørsmål, haha. Jeg er vel strengt tatt en helt vanlig fyr i starten av 20-åra som prøver å finne sin plass her i verden. «Vanlig» er vel egentlig et litt lite beskrivende adjektiv, for hva er vel vanlig? Men ja, proppfull av ambisjoner, samtidig som jeg ofte sliter med usikkerhet rundt egne valg, setter enormt pris på godt selskap, samtidig som jeg kanskje trives litt for godt i eget selskap, i ny og ne, hell og uhell, i kjærlighet, samtidig som jeg er litt for glad i popkorn, og som de fleste har en konkret plan om å være rockestjerne innen jeg er 30.
Fortell om din musikalske bakgrunn?
Begge mine foreldre er musikere, så musikken har alltid vært der. Mamma er klassisk pianist, og pappa ble på 90-tallet kåret til Nordens 2. beste danseband-saksofonist, så det var jo helt naturlig at jeg skulle ende opp som en jazz-studerende country/folk/pop Singer-Songwriter. Jeg har jo fått prøvd litt av hvert, som f.eks. klassisk fiolin da jeg var 6, og spilte også et par år i korps før jeg 12 år gammel oppdaget at gitar, AC/DC og Guns N‘ Roses var mye kulere. Mye av min barndom ble så brukt til å forbanne at jeg ikke hadde lange, svarte krøller som Slash. Etter det ble det en tur innom musikklinja på Gjøvik, jazzlinja på Sund Folkehøgskole, før jeg så endte opp på jazzlinja ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. I hele denne perioden så fikk jeg jo utvidet mine musikalske horisonter, som det så fint kalles, så nå er jeg litt «all over the place» når det kommer til inspirasjonskilder og hva jeg hører på.
Vi kommer ikke utenom koronakrisen: Hvordan du bruker tiden din?
I starten gikk lufta helt ut av meg, så jeg brukte nok i hvert fall to uker eksklusivt i senga med Netflix og grandis. Men jeg fikk etter hvert stablet meg på beina og har nå en ganske strukturert hverdag, heldigvis. Jeg bruker mye tid på å øve og skrive ny musikk. Dessuten kjenner jeg at det nå kanskje er viktigere enn noen gang å holde seg aktiv, både for fysisk og mental helse. Det er også en ypperlig mulighet til å få lest alle bøkene jeg ellers aldri tar meg tid til å lese.
Den 20. mars slapp du din første Once In A While. Fortell om låta!
Det er jo en slags minimalistisk feelgood-låt, med et litt, i hvert fall for meg, alvorlig tema. Teksten kom først og fremst ut fra en litt brå erkjennelse av at jeg der og da levde et litt for selvsentrert liv hvor ambisjoner og jobbejobbejobbe-tankegangen fikk en litt for stor rolle. Jeg er absolutt en tilhenger av at man skal jobbe hardt for det man tror på og for å komme dit man vil, men poenget i låta er vel at man ikke skal glemme de enda viktigere, menneskelige aspektene ved livet, som f.eks. gode og nære relasjoner. Det var også et poeng for meg å gjøre alt selv på min aller første utgivelse (bortsett fra innspilling, miksing og mastring som ble gjort helt nydelig av Christian Engfelt og George Tanderø), så det var absolutt med på å forme lydbildet.
Hvordan var det å sparke i gang artistkarrieren en drøy uke etter at de strenge
smitteverntiltakene ble innført?
Veldig merkelig. Man vil veldig gjerne si «Hei alle sammen, hør her! Her er en låt jeg har mekka! Det er viktig!», men så sitter man samtidig med den globale pandemien i bakhodet og innser at det ikke er så viktig likevel. Samtidig tror jeg at kunst og kultur er viktigere enn noensinne i slike perioder, så jeg blir veldig glad hvis låta kan ha preget en eller to hverdager på en positiv måte. Det var jo selvfølgelig dumt å ikke kunne følge opp utgivelsen på samme måte som man ville gjort dersom korona ikke hadde eksistert, men man må bare gjøre det beste ut av situasjonen.
Har du selv fått planer avlyst som følge av situasjonen?
Jeg hadde et par spillejobber planlagt som jeg måtte avlyse, ellers har det ikke påvirket meg noe veldig drastisk. Planen var også å ta et semester i Los Angeles til høsten, men det spøker det for nå, så vi får se hvordan det blir.
Like etter singelslippet kom du også med musikkvideo. Der gjør du også et poeng av en nydelig båndopptaker. Jeg opplever at dette er veldig i tråd med estetikken i musikken. Er du opptatt av det gode og gamle?
Jeg er absolutt opptatt av det gode og det gamle, men ikke til forkleinelse for det nye. Likevel er det noe spesielt med den varmen i de gamle skivene som ble gjort på teip og med analogt utstyr. The Beatles, Aretha Franklin, Stevie Wonder, Jimi Hendrix, Led Zeppelin, osv. låter spesielt. Black Messiah av D‘angelo er vel det beste eksempelet på gamle teknikker tatt i bruk i moderne tid, og det kan man virkelig høre.
Du spiller også i rockebandet Koala Queen, som nylig slapp debutskiva The Muppet Show. Hvordan har arbeidet med denne vert?
Arbeidet med skiva har vært tipptopp! Høsten 2018 dro vi til Svenska Grammofonstudion i Gøteborg og hamret ut skiva ila. to langhelger sammen med produsent György Barocsai. Låtene ble vel til i noenlunde fellesskap bare et par måneder i forveien, så veien fra ingenting til ferdig skive var relativt kort. Det som tok lang tid var å få den ut i verden, men nå er den endelig ute, noe som er skikkelig gøy!
Hvordan balanserer du de ulike prosjektene du jobber med?
Man vil jo veldig gjerne gjøre så mye man kan i alt man er med i, men dessverre er det bare 24 timer i døgnet. Derfor kom det til et punkt hvor jeg fant ut at jeg måtte definere min rolle i de forskjellige prosjektene tydeligere, og godta at f.eks. her skal jeg bare spille gitar, og ikke være PR og bookingansvarlig i samme slengen. Når rollene ble litt tydeligere var det enklere både tidsmessig og på samvittigheten å balansere de ulike prosjektene.
Hva fikk deg til å begynne å skrive musikk?
Jeg har helt siden jeg begynte å spille gitar hatt en viss skapertrang, selv om det i starten bare var å lage instrumental-låter. Det ble noen få låter med sang på Vgs, men bare på gøy for meg selv uten noen visjon om at det skulle bli noe mer. Jeg har nevnt dette tidligere, men det var en spesiell konsert med Marie Løvås på Pust Kaffebar høsten 2017 som gjorde at jeg bestemte meg for å prøve meg som låtskriver.
Hvor og hvordan skriver du?
På rommet mitt, med gitar og blyant. Når ideen er der tar jeg det gjerne inn i Logic eller Pro Tools for å jobbe med arrangering, form, etc.
Når vi er i ekstraordinære situasjoner, som nå, kan det ha noen positive effekter på kunsten vi skaper? Får du skrevet mer? Skriver du annerledes?
Når dette er over, og vi ser tilbake på denne perioden kommer det helt klart til å være et gjennomgående tema i mye av kunsten som ble produsert. Noe kommer til å stå igjen, og noe kommer til å falle vekk, slik som i alle perioder. Situasjonen i samfunnet har vel alltid vært med på å forme kunsten på en eller annen måte, så uansett om dette er med på å endre uttrykket til kunstnere kommer endringen alltid til å oppleves som positiv for noen, og negativ for andre. Det som helt sikkert kan ansees som positivt er at det forhåpentligvis produseres mer, og at kunstnere har mer tid til å utforske, eksperimentere og skape. Jeg får i hvert fall skrevet mer, og klarer å ha en mer konsekvent prosess enn før. Prosessen er så langt den samme, men nå har jeg tid og ro til å snu den på hodet, vrenge den med innsiden ut, og forhåpentligvis ende opp med ny musikk og lærdom om eget arbeid.
Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
Gitar, noe å skrive på, og en eller annen form for opptaksutstyr, om det så bare er en telefon.
Når kan vi vente oss mer musikk fra deg?
Forhåpentligvis i løpet av 2020.
Har du planer du skal realisere så snart det offentlige kulturlivet igjen er tilbake på bena?
Booke mætta gigs, dra på mætta gigs, ta en pils ute.
Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Å gi ut min første låt under eget navn.
Kan du dele din største musikkopplevelse – som lyttere?
Fieh på Parkteateret 2019.
Til slutt – Kan du gi oss et tips til en norsk artist du hører mye på om dagen?
Vegard & Ivar band. En gjengete gjeng med godtfolk. Sjekk det ut!