Må opphavsretten moderniseres?

Fra TONO-Nytt, nr. 2 – 2013

Ordet «opphavsrett» kan frembringe alt fra gjesping til flakkende blikk til raseri, avhengig av hvem man snakker med. For deg som på et eller annet nivå livnærer deg av å skrive musikk, er det en helt grunnleggende rettighet som gir deg både kontroll og en inntekt.

– Jeg kan ikke være avhengig av kulturministre. Jeg må ha opphavsretten, sa musiker og låtskriver Ine Hoem under paneldebatten på medlemsseminaret TONO og gruppeforeningene arrangerte på Ullevål 8. oktober. Ikke overraskende er TONOs adm. dir Cato Strøm enig:

– Opphavsretten er helt grunnleggende. Uten den er det liten grunn til å investere tid, penger og krefter i en skaperprosess. Den gir opphavsmannen eneretten til åndsverket og rett til vederlag når det brukes. Opphavsretten har to sider: Den økonomiske, som TONO forvalter for rettighetshaverne, og den ideelle, som man ikke kan skrive fra seg. Sistnevnte gir rett til å stoppe bruken av ens musikkverk i sammenhenger man ikke samtykker i, typisk i politikk og religion, forteller Strøm.

Balansen må gjenopprettes
Opphavsretten har vært debattert de senere årene. Internettrevolusjonen gjorde at temaet med ett var på «alles» lepper. Digitutvalgets rapport i januar 2013 hevdet at opphavsretten var moden for en oppmyking slik at det skulle bli enklere å etablere nye musikktjenester.

– Vi skal ikke bli beskyldt for å være til hinder for at det etableres nye pan-europeiske tjenester, det er noe vi heier på. Vi har i 10 år lisensiert tjenestetilbydere på nett i et pan-nordisk samarbeid med søsterselskapene i Norden inklusive Baltikum, gjennom NCB i Danmark, og var først i Europa med slik grenseoverskridende lisensiering. Vi opplever ikke at musikktjenester har problemer med opphavsretten. Tvert i mot dreier forhandlinger seg som regel kun om pris. Digit-utvalgets mer eller mindre uttalte påstand om at opphavsretten er til hinder for verdiskaping, er fra mange hold grundig tilbakevist.

Men at en ellers robust og teknologinøytral opphavsrettslovgivning har blitt utfordret av den teknologiske utviklingen er det ingen tvil om:

– Nettbasert musikkdistribusjon er en fantastisk mulighet til å få spredd musikken, men lovgivningen har ikke hengt helt med. Samfunnet og forbrukerne har de siste 15 årene fått en slags tilfeldig fordel på bekostning av rettighetshavernes interesser. Det er en lovgiveroppgave å finne tilbake til den korrekte balansen mellom samfunnet og rettighetshavernes interesser.

– Vil det skje med revisjonen av åndsverksloven nå i 2013?

– Revideringen vil ikke medføre noen revolusjon, men vi forventer at den vil bidra til å skape bedre balanse mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. Avtalelisensordningene må styrkes i alle parters interesse.

Modernisering er nødvendig
Strøm mener det må innføres nye ordninger for tvisteløsninger, og peker på ulempen ved at tvister i dag må løses i domstolene. Saker kan ta flere år. Det gagner ingen, mener Strøm:

– Domstoler kan dessuten kun dømme bakover i tid på erstatningsmessig grunnlag, og kan ikke med bindende virkning dømme slik at senere vederlagstvister kan unngås. Dette bør lovgiver adressere ved kommende lovrevisjon, sier Strøm, og mener også at internasjonal lovgivning på området henger etter på noen områder:

– Internettleverandørene, de store teleselskapene og ikke minst Google/Youtube utfordrer opphavsretten, og lever i dag under en for sterk ansvarsbeskyttelse gjennom internasjonal e-commerce lovgivning. De er økonomiske giganter, men overfor rettighetshavergrupperingene lever de en beskyttet tilværelse. Å gjøre disse ansvarlige for opphavsrettslige handlinger er et langt lerret å bleke, men det kan tvinge seg fram, sier Strøm.

Direktiv på trappene
Det skjer likevel ting i EU. Et nytt direktiv på trappene, og det er forvaltningsorganisasjonene som nå skal reguleres. TONO tok selv i 2009, sammen med seks andre europeiske søsterselskaper, initiativ overfor EU-kommisjonen om å utarbeide et slikt direktiv.

– Direktivet stiller krav til forvaltningsselskapenes forvaltningspraksis og regelverk.  Vi mener det vil være nyttig for selskapenes omdømme, og for vår legitimitet overfor samfunnet, våre kunder, nasjonale og internasjonale myndigheter. Skal opphavsretten fungere optimalt må det også stilles krav til organisasjonene som forvalter den. Vi er glade for at direktivet nå er ferdig forhandlet i EUs organer.