03 André Løyning
 © André Løyning

– Mer Øystein Sunde enn 50 Cent

I rånecaps og kjeledress fra felleskjøpet har André Jensen og Olav Tokerud brukt pandemitid til å sette køntri-ræppen på kartet. Men hvem er de, og hva er hemmeligheten bak Hagle?

En høstdag i 2020 rulla det inn en traktor i feeden til det norske folk. Gromme banjoriff, hiphoptrommer og østfoldsk bygderapp om rånebiler, hjemmebrent og kroppsarbeid er suksessoppskriften bak duoen Hagle.

Foto: André Løyning

Ett år etter debutsingelen Traktor har opparbeidet seg over 400 000 månedlige lyttere på Spotify. På topp troner Ærmen i kærmen med over ti millioner strømminger.

Det er André Jensen og Olav Tokerud, som, i rånecaps og kjeledress fra felleskjøpet, har brukt pandemitid til å sette køntri-ræppen på kartet. Men hvem er gutta, og hva er hemmeligheten bak Hagle?

André og Olav, dere har kjent hverandre, og rappet sammen i en årrekke. Fortell litt om vennskapet deres, og hva det var som fikk dere til å danne Hagle for et drøyt år siden?

Vi har kjent hverandre siden vi gikk på ungdomsskolen i Mysen der vi begynte å lage det vi selv betegnet som «Mysen-rap» for gøy. André var nok den eneste som virkelig var interessert i rap på den tida. De siste årene har han jobbet som musikkprodusent og låtskriver, og har vært med å lage flere #1 hits i Norge. (Olav)

Olav kjører Kadett C og er oppvokst i vakre omgivelser på familiegården like ved. I tillegg til musikk jobber han med oversetting av kunstbøker og tegning. Gjerne av gamle hus og miljøer tegnet utendørs «on location». Så man kan si vi var to kreative sjeler som fant hverandre. (André)

Hva er den musikalske bakgrunnen deres?

Jeg er oppvokst i en veldig musikalsk familie. Faren min spiller i et country-band, og han fikk meg interessert i å spille piano som barn. Da puberteten inntraff så snudde interessen seg over i rap, og jeg ble fullstendig opphengt i å skrive tekster. Siden jeg ikke hadde noen å rappe sammen med, så fikk jeg overtalt Olav til å bli med å lage låter med meg. (André)

Vi rappet sammen sporadisk, og har hatt en og annen konsert her og der i lokalmiljøet, men det er først med Hagle at vi ville prøve å gjøre dette skikkelig. (Olav)

Som Olav nevnte så har jeg også skrivi og produsert musikk for mange andre artister. Jeg har blant annet jobba med Staysman, Katastrofe, Vidar Villa, Morgan Sulele, ZadeKing og mange flere før vi starta Hagle. i 2018 var jeg også med å lagde Sommerkroppen av Mads Hansen som dro i land en Spellemann! (André)

Da dere slapp Traktor i september 2020, visste dere at dere hadde begynnelsen på noe stort? Eller snubla dere over gullegget ved en tilfeldighet?

Vi visste at konseptet skulle være tydelig og ha tematisk forankring i miljøet vi er oppvokst med lokale referanser fra Østfold, gamle biler og bygdeliv. Vi vet jo at dette er noe mange kan kjenne seg igjen i, flere steder enn på Mysen, men at det skulle slå så til de grader godt an, det var vi ikke forberedt på. (Olav)

Vi har jo laga veldig lignende musikk lenge før vi starta Hagle, og noe av det fikk litt lokal oppmerksomhet. Blant annet låta 240 fra 2016. Så vi visste at en del folk kom til å like det, men 4 låter på topp 50 på likt hadde vi aldri drømt om! (André)

Kan dere fortelle om låtskriveprosessen bak Traktor? Hvem kom med ideen? Hvem fant banjo-licket? Hvordan ble det hele til?

Tanken bak “Traktor” var at den skulle introdusere Hagle på en mest mulig tydelig måte. Vi ville vektlegge kombinasjonen av country og rap, fremfor å finne opp hjulet innen en av sjangrene. Banjo licket er skrevet og spilt av kjempeflinke Kay-Arne Sulutvedt fra bluegrass bandet “Ila Auto”. Vi testa en del forskjellige melodier, men landa på å holde det så enkelt som mulig. (André)

Dere har klart å kombinere ulike musikalske uttrykk som representerer ulike deler av bygdekulturen på en slående måte. Country-banjo og -fele på den ene siden, rånebilens bass på den andre. Hva skal til for at en Hagle-låt er en Hagle-låt?

Fra min side er egentlig musikken laga med en typisk hiphop-tankegang. Vi produserer 808-trommer og bass, og skriver nerdete rap-vers med mye lokale referanser og humor. Men der hvor de fleste rappere heller sampler mye forskjellige sjangre og blander det med synther, så holder vi oss mer til akustiske instrumenter fra country, bluegrass og folkemusikk. Det har nok gitt oss et gjenkjennelig sound. (André)

Dere har samarbeidet med en rekke låtskrivere og artister. Kan dere fortelle litt om den kreative prosessen?

Vi er veldig opptatt av at produktet skal bli så bra som mulig, så vi pleier å invitere masse forskjellige musikere, låtskrivere og produsenter med i studio som alle kan bidra med sin egen ekspertise. For meg har det vært noe av det aller kuleste med Hagle. Å få spille inn alt fra trekkspill til hardingfele med så mye dyktige folk. (André)

Hva kommer først, tekst eller melodi? Spiller dere inn de akustiske instrumentene selv? Hvilke synther bruker dere? Hvordan skal balansen mellom det elektroniske og det «ekte» være?

Låtene starter nesten alltid med en tekst-idé som vi prøver å formulere i en distinkt melodi. Deretter jobber vi ut melodier og akkorder, før vi til slutt skriver resten av teksta på en måte som er tilpassa det melodiske. (Olav)

Vi bruker praktisk talt aldri synther. Vanligvis er alt unntatt trommer og bass spilt inn med ekte instrumenter. På “Bøgda” er også kontrabassen spilt inn akustisk av Hallvard Gaardløs. Men vi har på ingen måte noen regel i mot synther, så hvis det passer blir det brukt. (André)

Mens mange rappere først og fremst er opptatt av chains, synger dere om arbeidsfolk og sier dere at å «det årnær seg» selv om det går litt på tverke. Har det vært viktig for dere at vanlige folk skal kunne relatere seg til tekstene deres?

Tekstuniverset vårt er nok mer inspirert av Øystein Sunde enn 50 Cent for å si det sånn. Det at man nærmest konstant befinner seg i en eller annen kreativ prosess enten det er hvordan banjoen skal mikses på neste låt eller hva vi skal skrive låter om gjør at man hele tiden noterer ideer i et stort dokument. Når vi setter oss ned for å jobbe har vi gjerne mange ord eller uttrykk vi vil jobbe ut fra. Faktisk startet både «Ærmen i kærmen», «Ærbeskær» og «Det årnær sæ» med uttrykkene i seg selv. Mens «Bøgda» var mer en konseptuell ide der vi ville skrive en låt om så mange steder som mulig. Da laget vi en liste med steder og en liste med bilmodeller og begynte og sette sammen hva som passet sammen. Det var en veldig gøy måte å jobbe på. (Olav)

Hva er det egentlig med bygda? Hva gjør at dere elsker den?

På bøgda vet de fleste vet hvem hverandre er, selv om man kanskje ikke er omgangsvenner. Stort sett støtter og hjelper folk hverandre og er stolte av plassen de kommer fra. Kjører du i grøfta på vinteren trenger du som regel ikke vente altfor lenge før en nabo eller grei bonde tar ut traktoren og drar deg opp. Det er også veldig gøy og kjøre tur i sola en fin sommerdag og legge merke til alle finbilene man møter. (Olav)

Foto Øivind Tokerud

Jeg vet det er flere enn meg, som bor i en storby og liker sentrumslivet, men som allikevel får fot når musikken deres kommer på radioen eller spilles på fest. Hvordan føles det å slå an blant de dere distanserer dere fra?

Alle er velkomne til å høre på Hagle, og musikken er ikke laget for å distansere seg fra noen. Låta «Ærbeskær» kan f.eks like gjerne handle om en fra byen selv om de aller fleste låtene er skrevet med utgangspunkt i stedet vi er vokst opp. Veldig mange som bor i storbyen er innflyttere fra mindre steder og har en link til en bygd eller en gård et annet sted i landet, enten det er de selv eller besteforeldrene som vokste opp der. Kanskje er det ekstra hyggelig for dem og høre på noe som minner om oppveksten? Jeg har fått snap av folk som har hengt opp Hagle-Baum i Teslaen sin og det er jo gøy! (Olav)

Jeg tror det er nettopp kombinasjonen av by- og bygde-kultur som har gjort at Hagle funker så bra. Rap er kanskje den mest urbane musikk-kulturen, men vi har valgt å lage den på en måte som er mere relaterbar ettersom tekstene og musikken reflekterer noe lokalt som vi har mye mere kjennskap til enn livet i hooden. (André)

Gjennom hele Hagles til nå kortvarige liv har det vært vanskelig å holde konserter. Hvordan har det påvirket dere?

 Vi har egentlig ikke hatt nok låter til å spille konserter før nå uansett, så det er nok mange andre som har hatt det tyngre enn oss (André)

Med fare for å stille et ledende spørsmål, har nedstengningen betydd at låtskriverinntektene har blitt desto viktigere for dere?

Både inntekter fra Tono og streaming har vært veldig viktig! Hagle har vært en fulltidsjobb det siste året og når man ikke har plateselskap, så blir det ganske store investeringer rett fra egen lomme. Så vi er utrolig takknemlige for jobben Tono gjør for både oss og alle andre låtskrivere i Norge! (André)

Foto: Fredrik Heggelihaugen