På førstkommende lørdag, den 30. januar, er det tid for Spellemann igjen. Morten Qvenild er nominert i to kategorier: Åpen klasse og TONOs komponistpris.
/ 25/01/2016 / kodeksMorten Qvenild er nominert til de to prisene for albumet ”Personal Piano”, utgitt på plateselskapet Grappa. Men hvordan opplever han å være nominert i TONOs komponistpris?
– Det er veldig stas og en stor ære. Spesielt på denne plata, siden jeg har gjort alt sjæl, er det stas. Jeg har komponert, bygget instrument, produsert, tatt opp, spilt, klippet og limt. Hele prosessen med ”Personal Piano” har vært en vev av forskjellige roller, der ingen rolle er det den er uten den andre. Hvis jeg ikke hadde jobbet med instrumentoppsett, programmering og konstruksjon ville jeg heller ikke kunnet komponert som jeg har gjort. Denne utvidelsen av komponistrollen er veldig interessant synes jeg, og det er gøy at dette arbeidet blir lagt merke til.
– Du har fått fått gode kritikker i media for ”Personal Piano”, deriblant i Dagens Næringsliv og terningkast 5 i VG. Vil du fortelle oss litt om komposisjonene på albumet?
– Jeg har de siste årene jobbet med å utvikle ”The HyPer(sonal) Piano”. Jeg har jobbet med å integrere ulike typer elektronikk i flygelet, og å utvide den soniske paletten til instrumentet. Låtene og improvisasjonene på ”Personal Piano”, som er min solodebut, er tenkt å danne en scene der en tungt prosessert lydverden og musikalsk uttrykk får utspille seg. Musikken er for det mest instrumental, men jeg synger også på flere spor, forteller han.
– Albumet er en sum av mine personlige interesser og en lang rekke inspirasjonskilder: den fengende melodien, bjørk, støy, rastløshet, snø, James Blake, ord, tre, Radiohead, plastikk, å løpe, det abrupte, barnet, furua, melankolien, Frode Grytten, å reise, å reise for mye, å ikke reise, å reise til feil sted, hytta, aske, Olivier Messiaen, Hans Børli, å ikke vite, metall, elektroner, eufori, grubling, ski, undergrunn, Murakami, kajakk, country, på landet, in the country, de mørke akkordene og det skimrende lyset, oppsummerer han.
– Hva tenker du om de du konkurrerer med i TONOs komponistpris på Spellemann?
– Jeg tenker at alle har sin egen stemme og er veldig dyktige. Vanvittig høyt nivå som man ville sagt på ”Idol”, og på ”Hver gang vi møtes” ville man kanskje grått litt.